-
Vi gikk en tur på stien
Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).
Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.
Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.
På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.
Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.
Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne:
Men vakker er den jo!
På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!
Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå 🙂
{minsignatur}
-
Geocaching i Karlstad
Geocaching i Karlstad ble en selsom opplevelse med både totale nedturer og strålende oppturer. Men vi begynner på begynnelsen, det pleier å være et greit sted å starte 🙂
I øs pøs regnvær dro vi hjemme fra klokka 0845 i går. Den første cachen skulle ikke plukkes før i nærheten av Åmål, så det ble ren transport til vi kom dit. GC2BE00 Tollebols kvarn v2 var første stopp, og mens E ble sittende i bilen, dro jeg på meg regntøy og logget cachen kl. 1010. En ordentlig nydelig plass, og det var veldig trist at regnet stoppet meg fra å få sett mer.
Nanoer har aldri vært vår favoritt, men denne, GC2A0NH Rastplats Åmål var enkel og grei. Her stoppet vi også en stund for å lage te og kaffe, klokka var nå blitt 1030.
GC2BQ8D Tveta Kyrka var neste stopp. En ordentlig nydelig kirke som jeg dessverre ikke fikk tatt noen bilder av på grunn av det elendige regnværet. Cachen ble uansett kjapt funnet og logget kl. 1055.
Selv om vi egentlig fremdeles var på transportetappe frem til Karlstad, lå cachene jevnt og trutt etter hverandre. GC2079C Welcome to Säffle var neste, og den ble logget kl. 1110. GC26YQ2 Grön Ko ble logget kl. 1125, og her skulle jeg gjerne ha tittet innom butikken en tur, men vi tok oss ikke tid til det. GC30NCK Edsholms borgruin ble logget kl. 1150, og her skulle jeg ikke tatt meg tid til å ta på meg regndressen for n’te gang, for denne var enkel og kjapp.
Midt i ingenmannsland fant vi GC2TC26 Norsälven #9 kl. 1210, og på GC1RRFZ Sandtaget fikk vi endelig tatt Nairo ut av bilen så han fikk rørt litt på seg også. En kjapp liten gåtur fra bilen og inn i skogen, og cachen ble logget kl. 1235.
GC1THDZ Kajsersmossen ga oss også en fin liten gåtur i skogen, og etter å ha funnet hjelpemiddelet, ble cachen logget kl. 1310. GC194CH Skutberget var en enkel en kl. 1335.
Nok en nano ble funnet på GC1B3C6 Välkommen till Karlstad #4, loggen ble undertegnet kl. 1355. Ikke langt unna fant vi også GC1B3ZC Skutberget-Vindsurfing kl. 1410, før vi så dro videre til GC1Y2ZM Coop Bygg og logget kl. 1425.
På dette tidspunktet begynte vi å diskutere muligheten for å bli i Karlstad til midt på kvelden og så dra hjem, for det fristet ikke å finne en teltplass i dette elendige regnværet. Jeg skulle jo gjerne ha testet ut teltet, men ikke for enhver pris. Så mens den tanken ble lagt til vurdering i hver vår hjerne, dro vi videre.
Det er et stort shoppingområde like før Karlstad sentrum, og der var blant annet Ikea. Her ble GC1AD8J IKEA funnet klokka 1440 etter litt leting, før min kjære satt i gang med kalibrering av GPS’en. Han ville være på et så folketomt område som mulig når det skulle gjøres, så det kan jo diskuteres hvor smart det var å velge området til Ikea for det, men det skal sies at vi sto på en parkeringsplass på bortsiden for Ikea, så jeg tror ikke det var så mange som så han 🙂
Herifra dro vi videre til GC2T5VZ SVEC-29 og logget den kl. 1450, før turens første DNF kom på GC2V3JZ SVEC-89. Hintet på denne var det latinske fellesnavnet på noe man finner i skogområder, men vi hadde jo selvsagt ikke tenkt på å slå opp navnet før vi dro, så derfor ble det en DNF.
DNF’en var en del av en runde rundt Bergviksudden, og på dette tidspunktet hadde vi nogenlunde opphold, så vi fikk oss en koselig gåtur. Neste på den runden ble funn nr. 16 for dagen, nemlig GC2V3JT SVEC-88, som ble funnet lett kl. 1535. Så var det GC19HYD Bergviksudden 2 kl. 1555, og selv om vi fant cachen, aner vi ikke hva hintet skulle være godt for.
Odden dere ser helt til venstre i bildet er den vi gikk rundt.
GC19HYC Bergviksudden 1 ble logget lett kl. 1605, før vi avsluttet runden med en DNF på GC2V3FZ SVEC-87. Irriterende!
Vi hadde nå bestemt oss for å dra hjem på kvelden, men mat måtte vi uansett ha i oss, og siden det fremdeles var et problem å finne et tørt sted å sette opp stormkjøkkenet, bestemte vi oss for å koste på oss litt gatekjøkkenmat. Det var en nytelse å sette seg ned på et tørt sted og slappe av en stund!
En enkel drive-in fant vi kl. 1740 på GC2TYM2 SVEC-82, og på GC2TYM0 SVEC-81 ble vi iakttatt av 4 hester mens vi logget kl. 1755. Ja, det står 4 hester der, de står bare litt bak hverandre 🙂
GC2TYKR SVEC-79 ble logget kl. 1800, og GC2TYKK SVEC-78 kl. 1805. Nå gikk det virkelig unna! GC1H9HZ Hensta GSM-mast ble logget kl. 1810, og vi var virkelig glade for at vi slapp å klatre opp i masten!
Så stoppet vi ved GC2TGB2 SVEC-12, og her kom det første virkelige irritasjonsmomentet. Cachen har en terreng på 4,5, og hvis ikke jeg tar helt feil, betyr det at den er vanskelig, men at man ikke skal trenge hjelpemiddel. Trenger man hjelpemiddel, skal cachen ha terreng 5 (korriger meg om jeg tar feil!). Men når cachen altså befinner seg 4 meter opp i luften, festet til en lyktestolpe og det ikke ligger noe i nærheten som kan brukes hverken til å få den ned eller opp, hvordan i svarte huleste skal man da få tak i den? Og det er få ting jeg synes er like ille som å stå og se på en cache og ikke få logget den. Grrr! Det var en cache til av samme kaliber som vi også sto og så på, men bare måtte gi opp…
Vi dro uansett videre til GC23XFK Hultsberg V og logget den lett kl. 1830. Kl. 1855 fant vi GC2T4TX SVEC-25, og hadde det ikke vært for at vi har sett tilsvarende installsjon tidligere, hadde vi antagelig aldri funnet den. Artig! Den neste vi tittet etter måtte vi logge DNF på. Dette var en mystery, og jeg tror jeg hadde funnet riktige koordinater, men GPSn nullet midt i veien på GC26CZH Norra porten, og det var altfor mange mulige gjemmesteder i radiusen rundt nullpunktet at vi rett og slett ga opp.
Så ble GC2VEKK SVEC-104 tatt kl. 2040 og GC2VEEY SVEC-100 kl. 2045, to lette like etter hverandre.
Den siste for kvelden var årsaken til at vi ville bli igjen i Karlstad til det begynte å bli mørkt, nemlig GC2T703 Nattfiske. En nattcache hvor koordinatene ledet oss til begynnelsen av en sti, og vi måtte så ved hjelp av lommelykt finne små reflekser festet til trærne som så skulle lede oss til cachen. Det var et par ganger underveis som vi trodde vi ikke kom til å finne neste refleks, men etter en god gåtur innover i skogen, både på og utenfor stien, kom vi til slutt frem til cachen. Og installasjonen der var like genial og morsom som turen inn var, og vi angrer ikke et sekund på at vi ventet til skumringen med å dra, slik at vi fikk tatt med oss denne. Anbefales på det sterkeste til alle som skal til Karlstad, og den fikk et favorittpoeng av oss. Og hodene våre har vel allerede begynt å planlegge en nattcache her i by’n, for dette var moro! På toppen av dette ble denne cachen vårt funn nummer 300, og det var en virkelig verdig milepæl!
Beklageligvis ble det ikke mange bilder fra turen på grunn av regnværet. Men oppsummeringsmessig vil vi si følgende:
– Legg ikke ut over 100 cacher og kall de det samme med bare et nummer bak. Det er greit for en powertrail eller for et område hvor det ikke er noe interessant, men ikke for severdige steder man gjerne skulle huske i etterkant. Selv om vi tok få i SVEC-serien, husker jeg egentlig ikke en eneste en av de.
– Skriv i cachebeskrivelsen at det trengs hjelpemidler når man faktisk gjør det. Har du lagt ut et hjelpemiddel i nærheten, skriv at det ligger der.
– Sjekk og dobbeltsjekk koordinatene før du publiserer en cache. Vi vet at vår første cache hadde dårlige koordinater til å begynne med, men vi har rettet det opp. Det var så mange av cachene vi fant i går hvor GPSn nullet langt fra der det var mulig at cachen kunne være utifra hintet.Alt i alt hadde vi uansett en grei tur. Kjedelig med alt regnet og at vi derfor bare tok én dag istedenfor overnatting, men den siste cachen veide opp for alt. Hjemme et par minutter før midnatt, og tok oss ikke engang tid til å pakke ut av bilen 🙂 Nå gjenstår det bare å finne 100 cacher til før nyttårsaften hvis vi skal holde målet hodet mitt har satt for seg. Skal vel godt la seg gjøre å få til det, men vi prøver sikkert 🙂
{minsignatur}
-
Telttesting
Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.
Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.
Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.
Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!
Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂
Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:
Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:
Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂
Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!
{minsignatur}
-
Bak skjema
I fjor, vårt første år med geocaching, fant vi 200 cacher. Det var også målet, og den siste turen vi dro ut, var nettopp for å finne nr. 200. Dessverre får jeg veldig ofte fikse ideer, og når jeg først har fått en idé i hodet mitt, skal det mye til for å overse den. Så jeg har fått for meg at vi skal finne minst 200 cacher hvert år, og da ligger vi veldig bak skjema så langt i år, siden vi bare har 64 funn så langt og mer enn halve året ligger bak oss. Så i dag, så sant ikke været endrer seg fra blå himmel til skybrudd i løpet av de neste 45 minuttene, drar vi for å prøve å komme nærmere målet.
Det er en del cacher i Strömstad som vi enten ikke har funnet eller ikke tittet etter ennå. Jeg har hverken tid eller lyst til å bruke hele dagen, så vi har funnet frem til noen som skal være lette og noen som er litt ute i naturen siden vi har Nairo med oss, og så får vi håpe at vi unngår sånne ekle DNF’er.
Jeg skal jo ha en ferieuke til i august, og vi begynte å snakke i går om å ta en dagstur for å finne cacher da. Men så kom jeg akkurat på at vi fikk jo telt til bryllupet, så kanskje vi tar en todagerstur? Vi får se, det kommer jo veldig an på været 🙂
Har dere forresten lagt merke til det nye banneret mitt? 🙂
God søndag, alle sammen!
{minsignatur}
-
Bryllupsreise – dag 3 og 4
Onsdagen startet også tidlig, men vi tok oss tid til en rolig morgen med frokost og noe varmt i koppen. Dagens første mål var å få logget en cache i Aust-Agder, det er liksom ikke så ofte vi er på sørlandet, så vi ville ha med oss det fylket også. Første stopp ble derfor GC2ABF9:
Men selv om vi begge holdt på å ramle i vannet flere ganger, fant vi ikke noen cache. Dårlig start på dagen.
Cache GC2QJVX befinner seg også i Aust-Agder, og den fant vi! Og påfølgende cacher GC1N785 og CD2DQHQ ble også funnet, så humøret løftet seg betraktelig da 🙂
På det tidspunktet befant vi oss i Sannidal, og der hadde de et lite kjøpesenter ved navn Volumsenteret. Jeg tok en tur på Cubus og fant meg en gul collegejakke, og så kjøpte jeg med en is til oss før vi fortsatte. GC2CTBV, GC2X9TJ, GC29A8G, GC2XAQZ, GC2CT9C og GC2BTH9 var nogenlunde greie cacher, og vi beveget oss nå i retning Kragerø igjen for å få oss litt middag. Stoppet underveis for å ta GCY6KZ, og her nullet GPS’en midt ute i vannet, så vi slet litt. Plutselig er det en mann som roper til oss at vi er veldig nært! Alltid moro å møte andre cachere, og etter å ha funnet cachen, sto vi lenge og pratet med HenryAndGaia. Nairo var veldig glad for å få hundeselskap, og han var gentleman nok til å trekke seg tilbake når Gaia klart og tydelig sa ifra at hun ikke ville at han skulle lukte henne der bak 😉
Etter middagspause dro vi ut igjen, og startet med en DNF på GC2WH4T. GC2DGWW ble et lett funn på gode koordinater, og GC1Q9B3 var en klurig sak som gjorde det ekstra moro å finne den. Så ble GC2X8Q0 funnet, før en ny DNF på GC2DGWP. Cache GC1WEC7 tok oss til en koselig liten park, før vi stoppet hos Værhøna Svanhild.
Eieren av høna er ikke eieren av cachen, men vi fikk en prat med henne, hun visste om cachen, og hun hentet til og med Svanhilds visittkort til oss! Cachen, GC2T5HN, var ca 1 meter unna høna, og ble funnet etter litt leting. Nanoer er ikke akkurat våre favoritter.
Siden det nå var kveld, dro vi tilbake til bade- og solingsområdet som vi ga opp dagen før, og nå ble cachen funnet relativt lett, GCR5VW.
Neste stopp var GCX88R, og det første som fikk min oppmerksomhet her var den utrolig sjarmerende politistasjonen:
Det må jo være koselig å komme til politiet når det ser slik ut, eller? 🙂 Cachen ble funnet, og på vei tilbake til bilen oppdager jeg en rosebue:
Sånn vil jeg ha også! 🙂
Den siste for kvelden ble GC1PCXC. Den tittet vi etter dagen før også, men etter å ha fått bekreftet av cacheren vi møtte tidligere i dag at den ligger der vi trodde, dro vi tilbake og fant den. Vel hjemme ble vi møtt av at en haug med unger satt på utsiden av vårt leilighetsbygg og spiste pizza. Overhørte at dette var (deler av?) et korps som var på seminar, og ungene var ikke akkurat stille. Men vi kom oss til sengs, og talte oss frem til at dagens statistikk sa 18 funn og 3 DNF, et resultat vi absolutt kan leve med.
Torsdag morgen ble det frokost, pakking og bæring ut i bilen. Kragerø skulle nå forlates, men selvsagt skulle vi prøve å finne noen cacher på vei hjem også. Første stopp ble derfor GC1NWC9, og hadde ikke min kjære vært villig til å leke apekatt, hadde denne ikke blitt logget:
Dere ser han inni der eller? Høyt var det også:
Men han kom seg hel både opp og ned, og cachen ble logget som den skulle 🙂
GC1Q3HN og GC2R0HM ble to relativt raske funn, før vi stoppet ved GCXDT9, Bamble kirke og Olavskirken. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en forkjærlighet for kirker, og disse to krøp inn i hjertet mitt. Bamble kirke var vakker!
Se smijernsarbeidet på dørene!
Ruinene etter Olavskirken lå midt i kirkegården, og det var så dit GPS’en tok oss.
Ikke noe tak lenger, og stort sett alle dører førte oss kun til andre siden av muren, men dørene var jo vakre i seg selv:
Cachen ble funnet og logget, og vi fortsatte å titte litt rundt i ruinene. Aner ikke hvor denne døren fører, men liten var den ihvertfall:
I det samme “rommet” sto det et gammelt steinalter, og over alteret var dette vinduet, som skapte en magisk stemning:
Vi dro videre, og cachene GCRRAB, GC2AVBP, GCQNZA, GC2GX7J og GC10FB0 ble logget før vi kom til Oslofjordtunnellen. Da var dagens fangst oppe i 9 funn og ingen DNF, og vi kjørte strake veien hjem, stoppet kun for å handle med oss litt mat. Vel hjemme oppdaget vi at det hadde brutt ut brann i Oslofjordtunnellen like etter at vi hadde kjørt gjennom den, utrolig takknemlig for at vi slapp å oppleve det!
Totalt sett kom vi opp i 51 funn og 7 DNF på turen, og det skal vi si oss stort sett fornøyde med. Ikke så mange minneverdige cacher, og Kragerø er ikke akkurat en cachevennlig by med tanke på at så mange av de omtrent ligger i hagene til folk, og siden alle gater i sentrum er så trange at man helst burde komme seg frem til fots eller på moped, men absolutt ikke i bil. En idé er å cache i Kragerø på nattestid om vinteren, da er det nok enklere tror jeg 🙂 Men været skal vi ikke klage på. Torden og litt regn på mandagskvelden, ellers var det sol resten av vårt opphold der. Og selv om vi ikke har hatt det jeg vil kalle en tradisjonell bryllupsreise, så har vi hatt en fin tur.
Dere kan klikke på alle bildene for å se større varianter av de. Hvis mange nok hyler om det, så legger jeg de ut i galleriet.
{minsignatur}
-
Bryllupsreise – dag 1 og 2
Vi kom oss avgårde like før klokka halv ni om mandag, og første stopp var kirkegården. Ikke for å logge cacher, men for å legge en av blomsterdekorasjonene fra bryllupet på graven til pappa.
Besøket på graven ble mye for meg denne gangen. Selvsagt skulle jeg ønske at pappa hadde vært hos meg på den store dagen vår om lørdag, og han skulle jo også ført meg opp til alteret. Og selv etter så mange år uten pappa, så savner jeg han sårt.
Men vi kom oss videre, og etter en stopp på Mosseporten for å spise frokost, kunne vi logge vår første cache for turen, GC2X8DP. Stopp nr. 2 og 3 resulterte i funn av GC2GX7D og GC2AVB9, før vi kom til GC24Q1K. En ordentlig fin rasteplass, og vi hadde tenkt å gå en liten tur langs stiene der, men masse søppel stoppet oss.
Cache GCYWB0 og GC1ZNZM ble så logget, før vi kom oss inn mot Kragerø. Jeg hadde på forhånd mailet med Visit Kragerø og også fått tips via kjente at Kragerø Sportell tillot hund på rommet, og siden vi hadde noen kroner til rådighet for turen, bestemte vi oss for at hvis det ikke ble altfor dyrt, skulle vi heller leie rom/hytte/leilighet fremfor å ligge i telt. Og prisen vi fikk var overkommelig, spesielt siden vi fikk litt avslag siden vi skulle være der i 3 netter.
Min kjære og Nairo installerte seg raskt:
Og her et oversiktsbilde over leiligheten:
Døra, med store vinduer, er bak meg. Sofa til høyre, spiseplass til venstre og kjøkkenet bak til venstre. Døra til høyre er badet, døra i midten er soverom med dobbeltseng og døra til venstre er soverom med køyeseng. Intet dumt valg av bosted. Fikk handlet litt og spist middag, før vi satt oss i bilen for å finne fler cacher.
Turens første DNF kom på GC1PEBH, men så fant vi GC2DTDB, GC1KNG2 og GC1N4T9 i rask rekkefølge. Skulle så lete etter GC1Y512, men det var fullt av folk der, så det ble litt knipsing av bilder istedenfor. Såvidt meg bekjent var det 20. juni om mandag, så dette skiltet overrasket oss litt:
Og bare for å understreke poenget mitt ennå litt mer: her et bilde av mannen min i strålende sommersol. Ikke et snøfnugg i sikte:
Et annet skilt som forvirret meg litt var dette:
Nå er jo ikke jeg spesielt vant med å ta ferger, men skal det være så vanskelig å finne riktig ferge da?
GC1NWC4 og GC2BE46 fikk vi heller ikke tittet etter, folk over alt. Men vi fikk inn et funn på GC2BE4A, en idyllisk liten plass med trange gater og hvite sørlandshus, før vi så dro tilbake til leiligheten. Vi hadde sjøen omtrent rett på utsiden av døra, og der hadde et svanepar bosatt seg. Den ene kom meg i møte for å sjekke om jeg hadde noe mat:
Sportellet besto av en hovedbygning med rom, og to bygninger med leiligheter. Her er “vår” bygning:
Vårt rom var i 1. etg, nr 2 fra venstre, bak trappa, og der ble vi så resten av kvelden. Avslapping med tv og tidlig kveld, var sliten etter mange timers kjøring på ukjente steder. Første dag endte altså opp med 10 funn og 1 DNF.
Tirsdagen våknet jeg som vanlig tidlig, og jaggu sto mannen min opp sammen med meg. Etter en kjapp frokost dro vi ut på jakt, og første cache var GC2W00H. Denne heter En mark etter penger, og vi møtte jaggu to “mark”. Først denne lille karen:
Og så fant vi storebroren hans:
En utrolig søt liten cache!
Tittet en stund etter GCQBTG, men fant til slutt, og fikk oss så en delvis fin og delvis strabasiøs tur (fordi vi alltid velger feil vei) til GC1J6F2. Begge disse to var del av Berg museum, og selvsagt måtte det være både anker og kjetting der, vi befant oss tross alt ved kysten:
Legg merke til barnålene, da forstår dere dimensjonen på kjettingen!
Et vakkert gammelt hus sto også der:
Se nå for guds skyld bort ifra at jeg ikke tok sola med i betraktning når jeg tok bildet…havet i bakgrunnen der har jo blitt totalt utvasket og egentlig ødelagt et godt motiv. Men men… På vei tilbake til bilen passerte vi Sockerdrycksträdet til Pippi:
Får håpe det får stå riktig lenge!
Turens DNF nr. 2 kom på GC14NX2, men så kjørte vi ned i de trangeste smugene som finnes på denne jord (tror jeg), og gikk så opp til GCX87Z. Utsikten var upåklagelig, men det er den gjerne på sørlandet 🙂
Nairo var på dette tidspunktet lei det meste og synes også det var varmt, så han fant seg en busk å legge seg inn i:
GCR5VW viste seg å være et populært sted for soling og bading, så vi måtte stå over å lete etter denne så tidlig på dagen. Men at det var fint der var det ingen tvil om!
Eget basseng og skikkelig fint sanitæranlegg!
Så ble det noen kjappe funn igjen: GC1KNGR, GC1VNCA, GC1Z6C7 og GC29RFF, før vi tuslet ned mot en innsjø. Og på vei mot cachen møtte dette oss:
Nairo i langline i skogen pleier å resultere i én ting: kaos!
E fikk overta Nairo og de ble stående ved en liten brygge mens jeg bante meg vei gjennom skogen for å finne og logge cachen. Plutselig hører jeg E begynner å le noe voldsomt, og da viste det seg at Nairo ikke hadde fått med seg at grunna ut fra land ved brygga ikke var så lang, så han hadde fått sin aller første svømmetur:
Våt hund! 🙂 Synd jeg ikke fikk sett det, men da vet vi ihvertfall at han kan svømme! 🙂
En tur innom Rema og hjem for å kose oss med reker til middag:
Så bar det ut på kveldstur. GC1XRC5 ble funnet greit, men nok en DNF kom på GC1XRCB. GC1Woo6, GC1AX5A, GC1NEQM og GC1E0BB ble funnet etter varierende grad av leting, og så avsluttet vi dagen med en DNF på GC1PCXC. Slitne kunne vi konstantere at dagens resultat var 14 funn og 3 DNF’er. Ikke kjempefornøyde med de to første dagene, men det er vanskelig å plukke cacher når veldig mange av de omtrent ligger inne i hagene til folk.
Husk at dere kan trykke på bildene for større versjon, dag 3 og 4 kommer i morgen 🙂
{minsignatur}
-
Nå drar vi!
Jeg håper dere har forståelse for at det er litt stille fra meg her for tiden. Bryllupsbloggen har blitt oppdatert litt oftere, av veldig logiske årsaker 😉 Og den vil også bli oppdatert fremover, men jeg kan jo ikke la være å legge ut noen få bilder her også.
Har fått bilder fra ett vennepar så langt, pluss at alt av filming er behørig lagret på tre harddisker og også brent ut på dvd’er. Tar ingen sjanser her i gården! 😉 Filmingen må redigeres, så det tar tid før dere får se. Men som sagt, her er ihvertfall tre bilder fra den store dagen.
Våre første skritt sammen som ektepar. I bakgrunnen ser dere våre kjære mødre, våre kjære forlovere og vår fantastiske prest:
Om min kjære ektemann her har skjønt hva han nettopp har gjort, om han bare er konsentrert, eller om han har “ramlet ut litt” er jeg usikker på, men jeg kan forsikre dere om at han smilte mesteparten av dagen. Sånn bortsett fra at han gjespet når vi skulle danse bryllupsdansen 😉
Ett eller annet var veldig moro på kirketrappen:
Vi dro avgårde til fotografering ved Elgåfossen, og hadde et par herlige timer der. Det som ikke var like moro, var at det var en haug med mygg der, og myggen er fryktelig glad i meg. Hvis dere på neste bilde legger merke til min høyre overarm, ser dere resultatet:
Dere kan trykke på bildet for å se en større versjon.
Nei, det er kanskje ikke pent med en røykende brud, men jeg sluttet ikke å røyke bare fordi jeg skulle gifte meg 😉
Nå på morgenkvisten gjør vi oss klare til å dra på “bryllupsreise”, så det blir stille herfra i noen dager igjen. Ha en riktig god uke, alle sammen!
{minsignatur}
-
Knurring og smiling
Joda, jeg er her. Synes jeg veldig ofte starter innlegg med å si at jeg er her, og enten gjør jeg det fordi jeg ikke har blogget på noen dager, eller så gjør jeg det fordi jeg har vært uten nett.
Den første knurringen startet egentlig på fredag. Husker dere jeg snakket om vannregningen fra kommunen angående vannlekkasjen på hytta i fjor, der det er en risiko for at jeg går på et tap på kr. 20.000,-? Vel, jeg fikk svar fra forsikringsselskapet på fredag, og det var jo egentlig gode nyheter. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, så dekker ikke forsikringsselskapet vann ut (det vil si det som egentlig skulle være kloakk, men som istedenfor har gått gjennom hyttegulvet og ut i Guds frie natur). Og det igjen betyr at jeg faktisk går med ca. kr. 24.000,- i tap. Så bare jeg kan få roen over meg, skal jeg få sendt en mail til kommunen og se om det er noen som helst mulighet for å få senket kostnaden på vann ut.
Gårsdagen var egentlig en totalt sløv dag. Men jeg trengte det. PC-tid og Grey’s Anatomy-reprise-maraton fra midt på ettermiddagen til tidlig kveld. Så dro jeg opp til C for å være barnevakt for A og L. De var i full gang på trampolina når jeg kom, så jeg tok meg en prat med R først, før vi sendte jentene opp på badet. Fikk tatt kveldsvasken og så lest for de, før jeg nusset de i seng. Smilet i mitt fjes er aldri langt unna når jeg er rundt jentene, det er godt med to par trøtte barnearmer rundt halsen! Var hjemme like før kl. 01 i natt, og da gikk smilene over til knurr når E våknet og fortalte at vi var uten nett. Men jeg skulle jo uansett sove, så det gjorde ikke så mye.
Men i morges var vi fremdeles uten nett, og knurringen min ble høyere. Det er vanvittig mye dårlige tv-program på søndags morgener, men hva skal man ellers gjøre? Jeg la ihvertfall igjen knurringen hjemme og dro på familiegudstjeneste i “vår” kirke for å overvære at A fikk 6-årsboken. Jeg liker familiegudstjenester da de er mye mer “down to earth” og muntre enn de vanlige gudstjenestene (ikke at jeg er på de så ofte altså!). A og de andre barna sang og danset for oss, og stoltheten lyste ut av både barn og foreldre.
Hjem til mer knurring over manglende nettilgang, men fant ut at jeg skulle skrive ut bordplasseringene til bryllupsheftene, slik at jeg kan brette de ferdig. Fikk brettet 6 stykker, og oppdaget så at vi er i ferd med å gå tom for toner, så utskriftene var ikke bra. Høylydt knurring fra denne jenta ja!
Men jeg har så langt avsluttet dagen med å smile. E skulle kjøre hjem D i ste, og da satt jeg på opp til avkjørselen inn til C (2 km kjøring herfra). Så gikk Nairo og jeg hjem igjen gjennom skogen, og man må jo bare være glad når man ser en lykkelig valp springe frem og tilbake i langlina mens han smaker og lukter på skogen! Og når nettet da hadde kommet tilbake når vi kom hjem, ja da ble jeg litt mer fornøyd.
Dett var dett fra meg for i dag. Har en hektisk uke foran oss som topper seg med bryllup på lørdag. Og om jeg om mandag synes det var rart å kunne si at vi gifter oss neste uke, blir det helsprøtt å i morgen kunne si at vi gifter oss denne uka!
{minsignatur}
-
Feiring i skogen
Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.
Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:
Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.
Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:
I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:
Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:
Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:
Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:
Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.
Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}