Vi ombestemte oss

Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.

Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.

Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:

Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.

På vei opp så vi årets første hestehov:

Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:

Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:

På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:

Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?

Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.

Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂

Bildene kan dere også se i denne mappen.

{minsignatur}