Vinterminner

I dag er virkelig en strålende vinterdag! Sol fra skyfri himmel, noen minusgrader og ikke noe vind. Hadde det bare vært litt mer snø på bakken, hadde dette vært akkurat som de helgedagene jeg minnes fra min barndom.

Min mor har aldri vært spesielt glad i idrett eller utstrakt form for friluftsliv. Men pappa drev med masser av idretter på amatørnivå, og han var glad i å komme seg ut i skog og mark. Og jeg ble med. Timer på skøytebanen like ved der vi bodde, med iskalde tær og fingre og frost på nesa. Utslitt i anklene, men allikevel lykkelig. Og så hjem til tørre klær og en kopp kakao laget av mamma.

Timer i lysløypa en kort kjøretur hjemmefra. Med fiskebein oppover og bare en unges mot i nedoverbakkene. Med kladding under skiene (som pappa forutså) og irritert hyling fra meg. Med kakao på termos på Liastua (se her og her), sola som varmet opp ansiktet og adrenalinet som forsvant. Med trasking tilbake til bilen, og hjem til mer kakao laget av mamma.

Timer i Nordmarka. Lange, seige stavtak før skøyteteknikken ble oppfunnet. Masser av hyggelige mennesker i løypa, et mylder av skilt med morsomme stedsnavn (blant annet ett som sa Smedstua, men ikke den Smedstua vi bodde på), og kakao på termos på en passende stubbe eller en stor trerot. Pappa som stoppet meg nøyaktig på meteren når skimerket ble tatt. Og hjem til mer kakao laget av mamma.

Timer i solveggen på hytta med laging av snømann, som mamma døpte for snøvarianten av henne. Med bløte sokker og bløte votter, og alt og alle ble tørket foran kaminen i stua. Varmen fikk man i seg ved hjelp av kakao laget av mamma.

Vinterminner som bringer glede, som gir meg en følelse av trygg og god barndom, og som jeg aldri ville vært foruten. Ikke ti ville hester får meg ut på ski igjen, for det skal oppleves sammen med pappa. Og kakao laget av mamma.

{minsignatur}