• Sesongens første snø 2021

    Da jeg våknet i morges, altfor tidlig til å være en fridag, som vanlig, og åpnet gardinene, var det dette som møtte meg:

    Noen mener det er frost eller rim, jeg er 100 % sikker på at det er snø. Derfor sier jeg at sesongens første snø har kommet, og her er den tradisjonelle statistikken:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.
    2021: 27. november

    Litt senere enn gjennomsnittet på min ørlille statistikk ser det ut som, men allikevel helt innafor. Nå ønsker jeg meg null snø frem til lille julaften 😉

  • Hvert eneste år

    Hvert eneste år (nesten ihvertfall) blir det meldt snø i mars. Og hver eneste gang det skjer, blir vi her nede så totalt overrasket og ikke minst en aldri så liten smule irriterte, for vi er SÅ klare for vår og vil ikke ha mer snø. Men det er vanskelig å styre, så vi må ta det vi får. I natt var det meldt snø, og snø ble det:

    Moro for barna, så klart, men jeg skal ikke påstå at jeg synes det var det minste moro. Og det må da være innafor med paraply, selv om det som kommer ned er snø og ikke regn?

    Utover dagen og ettermiddagen gikk nedbøren mer og mer over til sludd og regn, så jeg forventer ikke at dette blir liggende særlig lenge, heldigvis. Da burde jeg slippe å måke snø av hyttetaket, og det burde bli enklere å kjøre til jobb i morgen og til byen til lørdag.

    Og PS! Jeg har bestilt legetime i midten av april for å få sjekket leggen.

  • Lang uke

    Denne uka i karantene har vært lang… Det føles som om det er minst et par uker siden jeg var på jobb, men jeg var jo der på morgenen om tirsdag. Etter det har det vært hjemmekontor, og bortsett fra turene med Nairo (som bare har gått her i nærområdet) har jeg ikke vært hjemmefra i det hele tatt. Vi trengte ingenting i butikken de dagene Eileif var i avklaringskarantene, og jeg er glad vi bor på landet hvor det faktisk er mulig å bevege seg rundt uten å treffe folk. Men, skulle jeg ha vært smittet, hadde jeg ikke engang gått de 100 meterne til postkassa, da hadde jeg holdt meg på vår egen tomt. Nå gleder jeg meg til å komme meg på jobb i morgen og få nøstet sammen trådene på de tingene det ikke har vært mulig å gjøre noe med hjemmefra.

    Nairo og jeg tok en liten tur bort i det vi her i huset kaller akebakken i dag. Det har aldri vært mulig å ake i den bakken, det har vært for mye buskas og småtrær i den, men Eileif og sønnen hans skulle forsøke å ake der en gang for mange år siden, derfor kaller vi den det. Jeg visste at vi ikke kom til å komme oss opp i dag, hele bakken er full i is og under der er det gjørme som nå har begynt å tine:

    Nairo ville mer enn gjerne opp, og vi hadde kanskje klart å balansere oss opp helt ute på en av sidene, men det fristet ikke:

    Ikke bare fordi det er is og gjørme der, men fordi bakken er fryktelig lang og fryktelig bratt…

    Nå venter som sagt noen dager på jobb før jeg tar meg bittelitt vinterferie. Ikke at jeg sånn egentlig trenger det etter å ha vært hjemme 3 1/2 arbeidsdag, men det er én ting å ha hjemmekontor, og så er det noe helt annet å være hjemme og ha ferie 😉

  • Småturer i sola i Sarpsborg

    Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉

    Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:

    Og så var det massevis av nydelige isroser:

    Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:

    Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂

    Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:

    Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉

    Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!

    Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!

    Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.

    Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!

  • Kaldt

    Vi pleier ikke akkurat ofte å få kulde i mer enn et par dager i strekk her nede, men nå har det vært -10 og lavere i ihvertfall en ukes tid (eller er det to uker nå?), og det har ikke tenkt å gi seg ifølge værmeldinga. Så det gjelder å kle på seg, og helt ærlig så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut når jeg må bevege meg ute, hovedsaken er å holde meg varm.

    Det samme gjelder innendørs. Det skulle vært byttet panel på huset og det skulle vært etterisolert, men det får bli når vi blir rike (eller har råd til å utvide huslånet). Derfor må vi leve med lave innetemperaturer, og derfor blir det også til at jeg kler på meg litt ekstra. Pysj under kosebukser og hettegenser, for eksempel 😉

    Om fredag startet vi å fyre i vedovnen ved 15-tiden, vi kom nesten opp i 17 grader inne før jeg gikk og la meg ved 2230-tiden. Nei, jeg ville ikke vite hvor få grader det var inne da vi kom hjem fra jobb.

    I går morges gadd jeg ikke fyre opp før jeg dro til byen. Hovedmålet i går var en blomsterbutikk og så kirkegården, pappaen min skulle fylt 88 år i dag:

    Det er ikke sånn at jeg går og kjenner på en intens sorg hver dag, men jeg kjenner at jeg savner han mer og mer for hver dag og hvert år som går. Så det ble noen tårer på kirkegården i går, for det gjør fryktelig vondt å ikke ha han her.

    Nairo var med meg til byen, så vi parkerte ved den ene jobben min og gikk en runde på rundt halvannen kilometer med masse helt nye aviser for Nairo å lese. Jeg hadde tatt på han dekkenet da det blåste surt i går:

    Og etter å ha fått brukt det skikkelig, ser jeg at jeg absolutt skulle kjøpt en størrelse større for at det skulle få dekket hoftene og bakparten hans bedre. Men, som jeg sa i det forrige innlegget om dette, så er det ikke ofte han kommer til å ha det på seg, og han var god og varm da vi kom tilbake til bilen.

    En selfie måtte vi ta:

    Eller, som dere ser, så var vel jeg den som var mest opptatt av å ta en selfie 😉

    Selv med den iskalde vinden, så var det nydelig i går. Og det er alltid morsomt å se festningen fra litt nye vinkler:

    Midt i bildet er kommandantboligen, og nesten til venstre i bildet er det en hvit firkant, det er klokketårnet, det høyeste punktet på festningen.

    Begynte å fyre i ovnen ved 1230-tiden, og da jeg gikk og la meg rundt kl. 2245 var vi nesten oppe i 19 grader inne. Ja, det er huskaldt her!

    I dag har det vært litt mildere ute, litt mer skyet og faktisk bittelitt snø, og dermed er det litt enklere å komme opp i temperatur inne også. Vi har rundet 20 grader for første gang denne helgen! Hurra 😀

  • Lyst ute, mørkt på do

    Etter lørdag gikk temperaturen betraktelig oppover, og vi har stort sett hatt nullføre etter det. I dag toppet det seg utover ettermiddagen med et sabla snøvær, som resulterte i flere utforkjøringer og ulykker, og biler og lastebiler som satt seg fast rundt i kommunen. Jeg brukte 3 kvarter hjem, de siste 6 km var jeg knapt over 40 km/t. Men! Snøen fører en liten positiv ting med seg; det blir lyst ute!

    Det har sluttet å snø her hjemme nå i kveld, og jeg leste for en liten stund siden at det var gått over til regn i byen, så jeg tror jeg skal beregne sabla god tid i morgen.

    Ett sted det ikke er lyst, er på vår do. Vi har med ujevne mellomrom problemer med lysstoffrøret der, men stort sett har det fikset seg ved at Eileif har vridd litt på røret. I går kveld fikset det seg ikke, da røk fester og alt som var:

    Å bytte dette selv er ikke lov, så i dag tok jeg turen til en av byens elektrikere, og de kommer fredag i neste uke. Så da får vi leve med en ekstremt provisorisk løsning frem til det, nemlig ei lommelykt hengende på stativet til feiekosten:

    Funker det også, og det er bedre enn ei kjempesterk arbeidslampe 😉

  • To små turer

    Vi fikk plutselig ordentlig vinter her nede, først med en god del snø (i forhold til hva vi er vant med), og så noen ordentlig kalde dager. Det var veldig uvant, spesielt med tanke på at vi har hatt opp mot 10 plussgrader og regn mer eller mindre helt siden i høst. Men sånn helt ærlig talt, så tar jeg heller -10 og strålende sol enn +5 og konstant regn!

    Sånn som i går. Det var -12 grader og helt fantastisk nydelig. Så Nairo og jeg kjørte opp til grusveien som går til Trestikkehuken. Turte ikke kjøre inn der, men parkerte ute ved hovedveien. Jeg hadde kledd meg etter alle kunstens regler, og vil ikke påstå at jeg frøs i det hele tatt:

    I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gå langs veien, men da jeg oppdaget en skogsvei som var mulig å gå på, trasket vi inn der. Og Nairo var nysgjerrig:

    Men vi så ikke noe spennende, og like etterpå ble vi hindret av et liggende tre, så da snudde vi.

    Se dette fantastiske været:

    Jeg ville ikke være lenge ute i denne kulda, må passe på at Nairo ikke får vondt (og som et PS, så har han ikke vist tegn på vondt resten av helgen). Men vi tuslet stille og rolig, og imens han fikk lest nye aviser, nøt jeg å titte på den herlige sola gjennom trærne:

    Vi fant en liten skogsvei til og ruslet inn på den også. Prøvde å ta bilde av lyset i snøen:

    Men der ville ikke Nairo være, så da gikk vi tilbake til bilen og kjørte så hjem. Nairo hadde snøkrystaller i “skjegget”, og jeg tror han koste seg veldig den lille stunden vi var ute.

    I dag har kulda forlatt oss, og værvarselet sier at den ikke kommer tilbake før om en ukes tid. Så jeg kledde meg litt lettere i dag, og tok med Nairo på tur over jordet. Ikke den mest festlige veien å gå, men han koser seg så veldig når han får gå litt mer fritt i langlina, og da er det verdt det. Og så er det jo ganske fint rundt oss, da:

    Min utsikt på denne turen er stort sett dette:

    Slettes ingen dum utsikt, det heller <3

  • En stille søndag

    Denne helgen har det ikke blitt gjort så veldig mye fornuftig. Eileif har jobbet noen netter denne uka, så i går tok jeg med meg Nairo til byen for at vi ikke skulle vekke Eileif. Nå er det ganske mye som skal til for at Eileif våkner, men jeg måtte uansett en tur til byen, og da var det like greit å ta med Nairo. Det ble sluppet en ny cache på Sauøya i går morges, men den var allerede FTF’et før jeg i det hele tatt tenkte på å sette meg i bilen, og dessuten har det blitt et så populært turmål at jeg ikke vil ta med Nairo dit. Så etter at jeg fikk gjort mine ærender, stoppet vi på festningen. Hadde tenkt meg ut en runde å gå, men før vi gikk fra parkeringsplassen så jeg at det var en løs hund i den retningen vi skulle gå, derfor gikk jeg en helt annen vei. Og dermed fikk vi sett både rådyr (3 stk) og harer (2 stk). Nairo fikk lest masse aviser, og ikke vekket vi Eileif 🙂

    Etter å ha jobbet natt til i dag skulle Eileif rett på ettermiddagsskift, så igjen gjaldt det å være så stille som mulig. Nairo og jeg fikk tatt oss en liten tur langs veien. Det ble ikke lange turen, han får bestemme litt selv nå på sine eldre dager, og han ville snu. Men selv om det var kaldt, så var det deilig, spesielt med snøen som har kommet i natt. Var rett på utsiden av døra med han akkurat idet sola gikk ned, og da kom kuldetåka rullende:

    Nå er det meldt mye regn og sludd i morgen, før det fra tirsdag og en ukes tid fremover skal bli ordentlig kaldt, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Mistenker føreforholdene på veiene blir bittelitt utfordrende. Én positiv ting med kulda som kommer, er at det blir frost i den ekstremt bløte bakken.

    I sommer kjøpte jeg solcellelys til verandaen. Nå har det vært overskyet i et par måneder i strekk (føles det som), så det var godt å se litt lys i de i ettermiddag:

    Og Nairo storkoste seg med å lukte og grave i snøen:

    Ja, bildet er uklart.

    Jula er nesten ute av huset, det som gjenstår er glassbjellene i kjøkkenvinduet og juletreet, men de to tingene får Eileif og jeg ta sammen til uka. Julegardinene på kjøkkenet får alltid henge oppe til påske 🙂

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Sesongens første snø 2020

    Jeg vet det har snødd i Halden tidligere i høst, men ikke som jeg har sett. Og det er knapt så jeg så det nå når jeg var ute med Nairo for 20 minutter siden, for det var fnugg på størrelse med knappenålshoder. Men, det som kom ned fra himmelen var for lett til å være regn og ikke hardt nok til å være hagl, så da var det snø:

    Statistikken min ser sånn ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.

    Relativt sent i år, men andre ord.

    Comments Off on Sesongens første snø 2020