39 år uten

Jeg vet jeg gjentar meg selv, men disse merkedagene blir verre og verre for hvert år. I dag er det 39 år siden pappa døde, og jeg savner han så det gjør vondt i hjertet.

De triste følelsene har blitt skrudd opp i dag, da jeg i dag var i bisettelsen til mammas kusine. Men det var en veldig fin bisettelse, og det var godt å få kondolert familien.

Dagen i dag er også fylt av kontraster, da det er ei snuppe jeg er veldig glad i som fyller 14 i dag, og ei jente jeg også er veldig glad i som fyller 54 i dag. Så imellom tårer og knust hjerte, klarer jeg også smile på deres vegne. Og det er godt. Godt å kjenne på både sorg og glede, og vite at begge deler bunner i kjærlighet.

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.