8 år siden henting
Jeg skal være så ærlig og si at det har vært noen ganger den siste uka hvor jeg har vært redd for at jeg ikke skulle få skrive dette innlegget, men takk og pris så kan jeg gjøre det! Nairo har det bedre, mer om det til sist.
I dag er det 8 år siden Eileif og jeg satt oss i bilen tidlig om morgenen og kjørte mot Malung i Sverige for å hente den lille pelsdotten vi bare hadde sett på bilder. Den lille vakre som hadde sjarmert meg i senk, og som jeg gledet meg så vanvittig til å hilse på!
Hentingen gikk fint, turen hjem gikk helt greit med noen stopp for å tørke oppkast og en feilnavigering. Men hjem kom vi, og da jeg ringte mamma for å fortelle om nurket, bestemte nurket seg for at dette var det tryggeste stedet:
Dagen etter var det trygt å sove i mammas fang:
Her et bilde fra tre uker etterpå, hvor han utforsker hagen:
Og her er han 3 1/2 måned gammel, og synes det er veldig moro å springe når vi er på tur:
Det har vært 8 innholdsrike år med Nairo. Siden han er en engstelig liten gutt, har det vært mange vanskelige situasjoner, men jeg synes vi har en hund som fungerer godt for oss, og jeg tror også at han har et godt liv. Det er garantert mye vi kunne gjort annerledes, men sånn er det vel alltid? Ingen gjør alt perfekt med hundene sine, vel?
At han har blitt en vakker, voksen gutt, er det ingen tvil om. Men han er ikke spesielt pen når han sier ifra at “ballen min får du aldri!” 😉
Joda, han har sine pene sider også 😉
Jeg vet jeg ikke kan håpe på 8 år til med denne vakre, slitsomme, morsomme, høylydte, tullete og hårete hunden, men jeg håper at de årene vi har igjen med han skal bli gode og innholdsrike og friske.
Hva har skjedd siden søndag?
Jeg dro på jobb i går med klumpen i halsen, og slet virkelig med å la han være alene hjemme hele dagen. Da jeg kom hjem var Eileif ute med han, og å se det glade fjeset være så lykkelig over snøen som har kommet, gjorde at jeg knakk totalt. En så stor lettelse å se han være i så mye bedre form, selv om han ikke hadde fått smertestillende på nesten et døgn.
Jeg hadde bestemt meg for å kjenne på brystbeinet hans og se hvordan han reagerte, så vi fikk lagt han ned på siden, og da jeg trykket der det gjør vondt, kom han med en liten reaksjon som på langt nær var så ille som i forrige uke. Hurra, bedring! Samtidig klemte jeg på magen hans, den kjentes spent/stram ut og han skrek til, så jeg ringte veterinæren og fikk komme ned med en gang.
Veterinæren var enig med meg når det gjaldt brystbeinet, men han fikk ingen reaksjon fra Nairo da han klemte på magen hans, og han kjente ikke noen stram mage heller. Jeg kjente også etter, og kjente ikke det samme som jeg kjente hjemme. Så ikke vet jeg hva det var akkurat der og da hjemme, men borte var det.
Vi ble enige om fortsatt smertelindring, men i mindre dose. Nairo er fremdeles sløv og sover mye, men er helt klart mer “våken” enn i forrige uke. Så totalt sett er han i bedre form, selv om alt ikke er helt på stell ennå. Så det går fremover, og jeg puster litt lettere, selv om jeg ikke helt slapper av ennå.
12 Comments
boerboelheidi
Tiden går så fort, når man ser tilbake. Åtte år er egentlig veldig lenge..
Bra at Nairo er over det verste, det er så vanskelig og vondt når det er noe med dyrene, spesielt når man ikke vet helt sikkert hva det er. Men som oftest er det som med oss, det går over med litt (medisin) tid og omsorg ?
Jen sender god bedring nusser til Nairo ?
Kjersti
Heidi: Det er det samme som det alltid er når man ser tilbake; det føles som om det var i går, men samtidig har han jo alltid vært her. 8 år er veldig lenge! Da var jeg ikke fylt 40 engang!
Jeg håper ihvertfall at han er over det verste. Men jeg skulle ønske det var like lett å stille en diagnose på hundene som det er med oss, for jeg skulle likt å vite hva det er, annet enn “en smell” eller “en strekk”. Men, hovedsaken er uansett at han blir bra!
Nairo sender masse takk-nusser tilbake <3
Kari Viken Olsen
Åh han er så pen han Nairo! Også når du ikke får lekeballen hans :-D. Så godt å høre at det går bedre. Så synd vi bor så langt fra hverandre for det hadde vært så kos om han og Kimmimela møttes. Fortsatt god bedring til Nairo.
Kjersti
Kari: Han er veldig pen! *ler* Tja, pen og pen, morsom er han ihvertfall på det bildet 😉
Veldig deilig for mammahjertet at det går bedre <3
Nairo har hatt veldig mange uheldige opplevelser med andre hunder, så han har blitt ganske så sær. Så det er dessverre sjelden jeg lar han hilse på andre hunder, det er kun i veldig spesielle tilfeller hvor det er veldig kontrollert. Men jeg synes uansett at det er synd at vi bor så langt fra hverandre! <3
Takk!
Kari Viken Olsen
Det er ikke bare bare å hilse på andre hunder. Og ikke er det noe man trenger å tvinge frem heller :-). Det viktigste er at de har det bra. Kimmimela er ikke den aller enkleste å møte heller lenger. Hun har blitt ganske .. kremt… overtydelig hvis hun synes noen ypper etter noen uheldige episoder. Mens hun er mega-pysete i forhold til andre igjen. Det hadde sikkert vært lettere med bare-menneske-møte da ja :-D.
Kjersti
Kari: Selvsagt skulle jeg gjerne sett at Nairo var en omgjengelig hund med et veldig tydelig språk ovenfor andre hunder, men disse uheldige opplevelsene han har hatt, har gjort at ting ikke er så rosenrødt. Og jeg tror mange hundeeiere har noen sånne problemer, selv om kanskje ikke alle hundeeiere ser på det som problemer. Og ikke vil innse at det er problemer.
Jeg har ingen tendenser til å hverken flekke tenner eller knurre, så jeg tror jeg er ganske god på menneske-møter :p
Kari Viken Olsen
😀
Kjersti
Kari: 😀
Tove
Vakre gutten 🙂 Ja, disse årene går fort. Barfi har blitt hele 10 år. Så godt å høre at han er bedre 🙂
Kjersti
Tove: Det går fryktelig fort! 10 år og ei vakker dame <3
Jeg synes fremdeles dette er ekkelt og vondt, men for hver dag som går, hvor jeg ser at det går fremover, blir jeg mer og mer letta 🙂
Siv Anita Skoglund
Jeg husker hvor mye dere vurderte for og imot ny hund, hvor vanskelig det var å ta avgjørelsen på det tidspunktet. Den stramme økonomien, bryllup og alt det andre som foregikk rundt dere. Dere har garantert mange fine år forran dere. Kos dere med den tiden.
Godt å høre at gutten er bedre 🙂
Kjersti
Siv Anita: Der ser du hvor lenge vi har kjent hverandre! Det var ikke lett, og egentlig burde vel økonomien sagt at vi ikke skulle, men nå ble det som det ble, og det angrer jeg ikke på.
Veldig godt å se (og høre! 😉 ) at han blir mer og mer seg selv 🙂