Mange på én gang
Jeg har jo tre mål gående når det gjelder geocaching: å fylle datomatrisen i løpet av det neste halvannet året, å logge funn nummer 3000 før nyttår og å finne minst 1000 cacher totalt i år. Datoene går jo sin gang, de får jeg ikke gjort noe med når det ikke er en tom dato. Men å komme seg opp til henholdsvis 3000 og 1000 må jeg jo aktivt gå inn for, og derfor ville jeg ut og ta en kjøretrail i går. Det er i utgangspunktet den enkleste måten å finne mange på.
Det var meningen at Lisa skulle være med, men hun meldte avbud. Raymond kunne ikke, derfor måtte jeg krype til korset og spørre Eileif. Han er ikke noe glad i sånt, men jeg ser på det som bare slitsomt å ta en kjøretrail alene, så jeg ble veldig glad da han sa ja. Snille mannen min <3
Vi tok med oss Nairo, og første stopp var et gravfelt:
Så kjørte vi en liten omvei for å få tatt en kirkecache. Her var det det frittstående klokketårnet som vekte min interesse, veldig fint!
Kirken var fin den også, altså, de fleste kirker er vakre:
I tillegg hadde de en askelund her, og det tror jeg ikke jeg har sett før.
Siste stopp før selve trailen var en fin liten rasteplass med vakker utsikt:
Selve trailen bød ikke på noen naturperler. Det var grusvei, et par små vann, et par-tre hus og stort sett ingenting mer. Noen av boksene var litt for godt gjemt, så vi måtte bruke lang tid på å finne de. Det var også brukt en del uvanlige bokser, ihvertfall i mine øyne, og det var vanskelig å få ut loggen av de. Ikke på en sånn måte at de skal betraktes som field puzzles.
På ett sted i løypa kjørte Eileif og Nairo et stykke fremover og så gikk de tilbake for å møte meg. Dermed fikk Nairo beveget seg litt også. Og det var også en cache som lå et lite stykke fra veien, så Nairo ble med dit i tillegg.
Det ble en cache til etter trailen, så totalt antall funn for dagen var 32. Veldig fornøyd!
Nå mangler jeg 86 cacher til nummer 3000 og 93 til den tusende i år. Skal ikke si at det kommer til å gå lekende lett, men jeg har fortsatt troen på at jeg skal klare det 🙂
