Spydeberg varde

I dag var det tid for tur med Raymond igjen! Veldig lenge siden sist, veldig hyggelig å være på tur sammen igjen. Turen skulle gå til Spydeberg varde, og jeg rakk å ta to andre cacher før jeg parkerte på anvist parkeringsplass et kvarter før avtalt tid, og jeg rakk ikke engang å gå ut av bilen før Raymond var på plass.

Hele turen gikk vi på behørig avstand:

Den første delen av trailen går langs grusvei. Ikke det mest spennende, men koselig med litt hvitveis underveis:

Og også noen søte, små bekker:

Og så kom vi over på stier. Først brede stier, så vanlige skogsstier:

Mye mer behagelig å gå på.

Mot toppen måtte vi virkelig oppover, det var så bratt at det var lagt ut tau som hjelp for å dra seg opp:

Jeg er kraftløs i beina for tiden, så dette var virkelig et slit! Men vi kom oss opp, og på toppen ventet denne bygningen:

Vi tok oss en god pause her, dessverre ikke noe utsikt men koselig med bålplass.

Så var vi ferdige med trailen (den på toppen tilhører ikke trailen), og vi skulle videre til nabotoppen for å ta en cache der også. Vi fant først en sti som gikk ned like bratt som vi hadde kommet opp:

Og så fulgte vi sti/tråkk videre til den andre toppen. Litt bushing ble det også, og vi gikk forbi et tre som nesten ikke var stående lenger:

Vel fremme fant Raymond cachen kjapt, og jeg kan skryte av at jeg har vært i et utkikkstårn i dag:

Jupp, tårnet er liggende, men jeg var allikevel i det :p

På vei til den siste cachen i trailen (en bonus-mystery) fikk vi dagens beste og lengste utsikt:

Den cachen ble også funnet, og så kjørte vi hver for oss. Jeg stoppet ved 3 cacher på vei hjem, de to første var enkle og greie, men den siste ble det en DNF på (forrige besøkende hadde heller ikke funnet den). Dermed ble det 20 nye smilefjes i dag 🙂