Ett døgn på hytta

Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.

Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:

Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.

Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉

Se på den tunga! 🤣😂

Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:

(det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤

Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:

Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?

Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.

Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:

Eileif banket meg skikkelig der 😒😂

Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:

Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:

Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:

Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:

Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.

Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣

Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:

Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!

Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:

Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤

Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:

Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.

Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.