• To do sommeren 2022

    Jeg vet at sommeren 2022 ikke er over, men min ferie er over, og dermed vet jeg også at det ikke vil bli gjort mer på to do-lista mi. Så da er det på tide å ta en titt på den og se hva som har blitt gjort og hva som ikke har blitt gjort.

    Male hytta:
    Dette har vel stått på to do-lista i 5 år, ble ikke gjort i år heller. Kanskje betale noen for å gjøre det neste år?

    Tømme garasjen:
    Å så flinke vi var!

    Fjerne lupiner:
    Vi fjernet en søplesekk av de tidlig i sommer, det var på ingen måte nok. Kan vi håpe at vi er mer disiplinerte på dette neste år?

    Fjerne brennesle:
    Vi har tatt halvparten, det vil si det som var foran den delen av garasjen som ikke blir brukt. Resten er langs siden av garasjen, og vi har rett og slett ikke gidda.

    Begynne på å reparere gressplen:
    På ett eller annet tidspunkt, for et ukjent antall år siden, sluttet vi å klippe plenen. Nå er plenen ikke en plen lenger, men et villniss bestående av ugress, engblomster og annet ræl. Eileif startet såvidt tidlig i sommer med å klippe en bitteliten del av det som en gang skal bli en gressplen igjen, men så gadd vi ikke mer.

    Fjerne klatreplante fra verandaen:
    Der var vi også veldig flinke!

    Og det var egentlig ikke en veldig krevende jobb, så det gjelder bare å holde den nede de kommende årene.

    Dra på dagsturer:
    Det ble ikke noen flere dagsturer enn den ene dagen til Ed:

    Allikevel har det ikke vært et stort savn, så da var det antagelig ikke så farlig.

    Minst en natt i telt:
    En stund før ferien spurte jeg Eileif om det var noe han hadde lyst til å gjøre i ferien. Han nevnte en natt i telt, derfor ble det punktet skrevet på to do-lista. Et stykke ute i ferien spurte jeg han om det fortsatt var aktuelt, men da foreslo han en natt på hytta. Og en natt på hytta ble det:

    Koselig var det også!

    Cache mange dager:
    Av 30 dager ferie (minus de 3 dagene jeg var på jobb), ble det cachet på 6 av de:

    2. juli var jeg i Son:

    Den dagen ble det 17 funn.

    4. juli var vi i Ed:

    Da ble det 8 funn.

    5. juli dro jeg til Begby:

    9 funn den dagen.

    10. juli var det event i Hafslundparken:

    7 funn den dagen.

    16. juli var jeg først på Kjøkøy:

    Og så ble det en FTF i mitt eget nabolag:

    Totalt 20 funn den dagen.

    Og til sist, 28. juli var det Trømborgfjella:

    27 funn den dagen.

    Totalt ble det 88 funn i løpet av ferien. Slettes ikke noe dårlig tall, mye mer enn jeg har funnet noen av de andre månedene i år, men jeg skulle gjerne ha funnet flere. Får liksom ikke nok 😉

    Få ordnet pipa i 2. etasje:
    Må få en murer til å titte på litt murpuss som har sprukket opp. Det bør egentlig gjøres før fyringssesongen setter igang, selv om ferien er over.

    Spise mange kuleis:
    Jeg har spist 3 kuler fordelt på 2 ganger, så jeg kan ikke kalle det mange og dermed stryke punktet som gjennomført. Men det ble først salt karamell og mangosorbet (sistnevnte var helt nydelig):

    Og så ble det bringebærsorbet:

    Fjerne døde plommetrær:
    Nope, de står der de alltid har stått, og de står heldigvis ikke i veien.

    Vedlikehold på cacher:
    Jeg hadde 3 cacher som trengte vedlikehold, fikk tatt en av de:

    Må jo bare pelle meg ut og ta de to andre også, men jeg vet at de fortsatt er mulig å signere på. I tillegg fikk jeg her om dagen beskjed om en som var borte, men den ligger helt inntil veien, så den er enkel å fikse.

    Vaske vedovnglass:
    Et tiltak gjennom hele vinteren, siden det blir fullt av sot i løpet av et par fyringer, men det var greit å få gjort det tidlig i sommer, så ovnen har sett pen ut gjennom sommeren ihvertfall.

    Escaperoom med Eileif:
    Vi startet jo på Den hvite dame-rommet på Fredriksten hotell før jul, men så har det gått litt i glemmeboka. I sommer tok vi turen tilbake, og nå klarte vi rommet. Hurra!

    Nordens Ark med Eileif:
    Det var et punkt jeg slang på underveis i ferien, bare sånn for å ha det som et mulig tips. Vi kom ikke så langt, men jeg håper vi får tatt en tur snart. Er lenge siden sist.

    Jeg er ganske fornøyd med hva som ble gjort og hva som ikke ble gjort. Klart mer skulle vært gjort, men selv jeg klarer å være litt spontan i løpet av en ferie, og jeg er ikke avhengig av at alt skal stå på en liste for at jeg skal kunne gjøre det. Så ingen klager herfra 😊

  • Juli 2022

    Denne månedens oppsummering blir litt utvidet, for det har skjedd ganske mye i ferien som jeg ønsker å ha med.

    Månedens høydepunkt:
    Jeg har hatt ferie hele måneden bortsett fra fredag 1. juli:

    Jeg har veldig blandede følelser når det gjelder opplevelsen i klatreparken, men det er jo et høydepunkt at jeg gjennomførte både den letteste og den nest letteste løypa:

    Å møte det splitter nye barnebarnet:

    Å være noen timer sammen med det eldste barnebarnet:

    Fikk en times tid til sammen med henne noen dager etterpå, da var hun på tur med sin mor ikke langt fra her jeg bor, og de hadde mistet bilnøklene, så jeg tok turen for å hjelpe de å lete.

    Det å være en natt på hytta for første gang på nesten 17 år bør vel også få en plass under høydepunkter:

    Månedens bok:
    Fotografens hemmelighet av Nick Alexander:

    Denne boka ga meg ingenting. Jeg synes begge tidsepokene var like intetsigende og lite interessante, jeg synes ikke jeg kom under huden på hverken mor eller datter, og jeg synes historien(e) i seg selv var kjedelige, forutsigbare og klisjeaktige.
    Terningkast 1.

    Månedens Nairo:
    Det var stort å se at han klarte å slå seg til ro på hytta. Jeg vet jo at han liker seg i buskaset ute:

    Men han slappet også fint av inne, og sov alene gjennom hele natta.

    Han var også kongen på stranda i noen sekunder:

    Månedens geocaching:
    Jeg har ikke vært ute og cachet så mange dager som jeg håpte, men det har allikevel vært noen fine turer. Som denne i Ed sammen med Eileif:

    Og så var det event og noen event-FTF’er i Hafslundparken:

    For ikke å snakke om tur ved havet på Kjøkøy sammen med Raymond:

    Og tur på over en mil og fullføring av geoarten La Linea sammen med Johan André:

    Månedens strikketøy:
    Jeg har strikka noen få pinner i juli. Planen var jo å begynne å se noen av seriene jeg ble tipset om i våres, men jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å se på tv. Og ser jeg ikke på tv, så strikker jeg ikke heller.

    Månedens naturbilde:
    Er vel ikke noen overraskelse at det kommer et bilde fra havet rundt Kjøkøy:

    Jeg er på ingen måte klar for å starte hverdagen i morgen, men jeg skal gå inn i det med et så positivt tankesett som overhodet mulig, og så satser jeg på at det går seg til etter hvert.

  • Ett døgn på hytta

    Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.

    Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:

    Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.

    Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉

    Se på den tunga! 🤣😂

    Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:

    (det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
    Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤

    Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:

    Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?

    Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.

    Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:

    Eileif banket meg skikkelig der 😒😂

    Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:

    Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:

    Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:

    Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:

    Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.

    Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣

    Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:

    Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!

    Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:

    Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤

    Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:

    Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.

    Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.

  • To do-lista for sommerferien

    Jeg blir mye mer motivert til gjøre ting hvis jeg har de på en liste, og i likhet med i hjemmekontorperioden, laget jeg også en to do-liste for sommerferien. I dag er siste feriedag, og da er det jaggu på sin plass å se hva jeg har gjort. Og bare så det er sagt: jeg har gjort flere ting enn det som står på lista altså 🙂

    Male hytta:
    Det satt jeg i parentes med en gang, for jeg kjenner meg selv godt. Og denne sommeren har jo værmessig vært perfekt for maling ute. Men jeg bare må ta meg sammen og få det gjort, for det trengs! Det er bare så kjedelig…

    Klippe plen:
    Det tok ikke lang tid i våres før dette egentlig ble en uoverkommelig oppgave, og derfor har det ikke blitt gjort. Men nå er jeg dritt lei av å ha et villniss istedenfor en plen, så til neste år skal jeg være flink! Tror jeg…

    Kaste gammel maling:
    Gammel maling har blitt lagret på vaskerommet siden jeg kjøpte huset for 15 år siden, nå er det på tide å bli kvitt det. Og vi har begynt, men siden det er mer igjen, har jeg ikke markert punktet som ferdig.

    Vaske soveromsgardiner:
    Tykke, nesten lystette gardiner som må vaskes for hånd i badekaret. Ikke det mest morsomme jeg gjør, men når man først setter igang, er det jo ikke egentlig store jobben. Skyllingen er det som tar tid (og knekken på ryggen min), ellers er det bare å gjør det en formiddag det skal være pent vær, henge de ut, og så er de tørre i tide til leggedags. Godt å ha gjort det!

    Besøke Annikken:
    Det er nesten litt patetisk å måtte skrive opp sånt på en to do-liste, men det gjorde det enkelt for meg å få gjort det. Og det var så koselig!

    Lage lab-cacher med bonuscache:
    Til min store overraskelse fikk jeg en mail i mai med beskjed om at jeg hadde blitt trukket ut til å få lage en lab-cache! Det var ingen søknadsprosess, HQ valgte helt av seg selv. Så på en av regnværsdagene i ferien gikk jeg gjennom nordsiden av Halden sentrum, tok koordinater og skrev ned spørsmål, kjørte til stedet for bonusmysteryen og tok koordinater, og dagen etter ble de publisert. Arkitektur i Halden:

    Helt ærlig, så er det vel ikke verdens mest spennende lab-cache akkurat. Men årsaken til at jeg ville fremheve arkitektur, er at den virtuelle cachen jeg har i sentrum dreier seg om brødrene Colbjørnsen, og at de var delaktige i å sette fyr på bygningene i Halden sentrum for å unngå å bli beleiret av svenskene. Det resulterte jo i at store deler av sentrum måtte bygges opp igjen, og de 5 bygningene jeg har i lab-cachen er eksempler på hva som ble bygget opp. Dermed blir lab-cachen på en måte en fortsettelse av den virtuelle, og det er jeg veldig fornøyd med.

    Støvsuge bil innvendig:
    Ordet “innvendig” er totalt overflødig, for hvem i huleste støvsuger bilen utvendig? Men det ble ihvertfall gjort, en tidlig kveld etter at jeg hadde sløvet hele dagen og var dritt lei av å sitte på stumpen.

    Sitte en kveld på verandaen:
    Er det ikke det man gjør om sommeren, da? Lange lyse kvelder på verandaen (terrassen/plattingen/fyll inn det som passer best). Men nei, det har jeg ikke gjort. Jeg synes det er drit kjedelig å bare sitte der, jeg sitter ikke komfortabelt, det svirrer insekter rundt meg hele tiden, og da kan jeg like godt sitte inne. Hadde vi hatt besøk, hadde det blitt noe annet. Da synes jeg det er kjempekoselig! Eller hvis jeg hadde hatt noe komfortabelt å sitte i, noe annet enn vanlige utestoler (selv om de er regulerbare og mulig å ligge i).

    Sage ned greiner:
    Jeg fikk jo tatt noen greiner som blokkerte sikten i utkjørselen tidligere i sommer, men jeg skulle tatt noen som henger ut over innkjørselen også. Så langt kom jeg ikke, men det er langt fra for sent. I tillegg skulle jeg også fått bort de to døde plommetrærne som står mellom inngangsdøra og veien.

    Lage Brigadeiros sammen med Eileif:
    Joda, de ble laget:

    De ble blogget om, og de ble spist opp 😉 Og til info: de smakte bedre etter å ha fått enda flere timer i kjøleskapet, og de ble ikke dårlige på de 2 ukene det tok meg å spise de.

    Vaske vedovn:
    Eller mer spesifikt: vaske glassdøra i vedovnen. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor så å si alle nye vedovner har glassdør. Altså, jeg forstår at det er koselig å se på flammene, men du skal jo ikke fyre mer enn en gang eller to før glasset er så møkkete at man ikke ser flammene. Eller er det vi som fyrer feil? Uansett: det er jo fint å få vasket det glasset av og til, så nå er det klart for fyring igjen til høsten.

    Salt karamell-milkshake i Strømsfoss-kiosken:
    Skulle egentlig blitt tatt som en egen utflukt en dag, men vi stoppet der på vei hjem etter en mislykket cachetur:

    Og selv om cacheturen var mislykket, så var milkshaken vellykket 😀

    Vaske badet:
    Bør egentlig ikke trenge å skrive det opp på ei liste for å få gjort det, men det trengtes litt mer enn vanlig renhold, og det fikk jeg gjort.

    Rydde på hytta:
    Mamma bor på hytta for tiden, og hun hadde gjort en ryddejobb og dermed samlet sammen en haug med ting som jeg måtte gå gjennom før noe kunne kastes. Det var vel 6 store pappesker, en stor sekk og et par bæreposer, jeg kom hjem med en bærepose, et selvlaget brettspill og to malerier. Resten skulle mamma gå igjennom enda en gang, så får vi se hvor mye som faktisk blir kastet 😉

    Cache:
    Selvfølgelig skulle jeg cache i ferien! 😀 Det ble cachet totalt 9 dager i ferien, og bildet av Hobøl kirke fra kjøreturen Eileif, Nairo og jeg hadde skal få representere feriecachingen:

    Jeg hadde egentlig lyst til å ta en cachetur med teltovernatting ett eller annet sted, men det ble det ikke noe av. Jeg hadde også lyst til å prøve meg på 200 funn på et døgn, men siden man skal holde avstand til alle man ikke deler hus med var det uaktuelt å spørre noen, og selv om Eileif har sagt ja til å være med, ville ikke han klart å bidra med noe annet enn å kjøre. Og jeg vet at jeg hadde blitt lei av å hoppe ut og inn av bilen og skru opp 200 PET-rør selv, derfor droppet jeg den planen. Så fasit for cachingen i ferien ble 99 funn i juli (om jeg bare hadde gidda å ta 1 til 😉 ) og 7 i går, altså 106 feriefunn. Færre enn ønsket, men allikevel fornøyd.

    ???:
    Vi har brukt en del tid på å ordne med noe annet, men det skal få et helt eget blogginnlegg så fort alt er i orden. Men som jeg lovte i går, skal dere få se noe jeg kjøpte i går i den anledning, og det er denne:

    Jeg håper jeg kan fortelle i neste uke, men jeg vil ikke love noe 😉

    Sånn, da er det få timer igjen av årets sommerferie, og nedtellingen har begynt til noen feriedager i høstferien, bare 8 uker igjen! 😀 😉

  • Årets første grillings

    Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:

    Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:

    Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.

    Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:

    Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.

    Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?

  • Bilferie 2019 – dag 3

    Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden

    Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?

    Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.

    Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:

    Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:

    Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂

    Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:

    Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.

    Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:

    Den fikk et favorittpoeng av meg!

    Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:

    Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:

    Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:

    Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:

    Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.

    Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:

    Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:

    Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉

    Nore stavkirke fikk også et besøk:

    Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:

    To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!

    Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:

    Siste kirke på turen var Svene kirke:

    Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.

    Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:

    Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.

    Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.

    Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:

    Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.

    Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.

    Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!

  • Siste feriedager og helg

    Feriedag nummer 13 vil komme i eget innlegg neste uke.

    Feriedag nummer 14, tirsdag 30. juli:
    Vi kom hjem klokka 0030 natt til denne tirsdagen, så det bar rett i seng for min del. Våknet som vanlig ved 0600-tiden, og med bare 5 timers søvn endte dagen opp med å bestå av sløving og å pakke ut alt fra bilen. Var skikkelig blæh i kroppen hele dagen.

    Det var meldt varmt vær denne dagen, så før sola skulle treffe soveromsvinduet, ville jeg sette opp vinduet litt for å lufte. Det hadde regnet på morgenen, etter at jeg sto opp, og da jeg kom bort til vinduet kjente jeg at det var vått på gulvet. Jøss, tenkte jeg, har jeg allerede satt opp vinduet? Neida, det var lekkasje inn gjennom taket, vått både på gulvet og i senga. Sukk. Bytte av tak ble bestilt i februar, jeg håper de kommer fortere enn svint.

    Feriedag nummer 15, onsdag 31. juli:
    Ble ikke gjort noe særlig mer denne dagen enn dagen før. Fremdeles blæh i kroppen, så det var godt å bare pusle med småting hjemme og ellers la meg underholde av Facebook-spill og Youtube-videoer.

    Feriedag nummer 16, torsdag 1. august:
    Eileif var i byen og handlet en av de foregående dagene, og da kom han hjem med litt smått og godt til meg (som han stort sett alltid gjør <3 ), blant annet en selfiestang denne gangen. Og den måtte jo testes når den var ladet opp:

    Feriedag nummer 17, fredag 2. august:
    Da jeg oppdaterte project-gc på morgenen denne dagen, oppdaget jeg at jeg hadde fått favorittpoeng nummer 500 på mine cacher, og dermed har jeg fått diamant-badge’n:

    Jeg er så takknemlig! <3

    Planen denne dagen var å dra til Skjeberg/Sarpsborg og ta noen cacher. Men før jeg rakk å dra noe som helst sted tikket det inn en melding i Messenger fra en mann jeg trodde befant seg langt borte herifra på ferie sammen med sin datter. Men neida, de hadde tatt Sandefjord-Strömstad-ferjen på morgenen, og lurte på om jeg hadde tenkt meg til Gårdsbutiken. Siden denne mannen bor i Haugesund og det er evigheter mellom hver gang vi møtes, var jeg overraskende spontan og endret planene. Dro til Gårdsbutiken og fikk to timers skravling med de. Herlig!

    Innehaveren av Gårdsbutiken driver oppdrett av Finsk Støver og Shetland Sheepdog, og for øyeblikket har hun 5 små søte sheltievalper:

    Kunne ha sittet der ennå jeg altså:

    Etter å ha sagt hadet til folket dro jeg til Strömstad for å ta det jeg manglet i en trail. Den første lå i så høyt gress, og det fristet ikke å gå uti det. Nummer 2 fant jeg uten problemer, nummer 3 fant jeg ikke. Derfor gadd jeg ikke mer og dro hjem.

    Lørdag:
    Om fredag fylte ei jente jeg er veldig glad i 16 år, og i går var det duket for feiring. Jeg er så privilegert som blir invitert i disse familieselskapene år etter år, og det er klart jeg måtte dele den store dagen med henne, som også fikk lappen på firehjuling på bursdagen sin:

    Du synes kanskje det er noe kjent ved henne? Joda, det er Emsen fra årets MGPjr. Vakre jenta “mi” <3

    Hun og to venninner hadde kvelden før dekorert bursdagskaker:

    Jeg smakte bare på en av de, men den var til gjengjeld utsøkt!

    Søndag; i dag:
    I dag har jeg prøvd å sørge for at dagen har vært så lik normale søndager som mulig. Ikke tenkt på at det er siste dag av ferien, men heller tenkt at det er en vanlig søndag, og jeg skal som vanlig på jobb i morgen. Sløving, luftet Nairo, vasket klær. Men jeg kommer ikke helt unna at det faktisk er siste feriedag, at jeg nå legger årets sommerferie bak meg og at det er 8 arbeidsuker til høstferien. Ikke at jeg har høstferie, men jeg tar meg gjerne 2-3 feriedager hvis mulig.

  • Bilferie 2019 – dag 2

    Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen

    Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:

    Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:

    Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.

    Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:

    Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉

    Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:

    Og en annen stopp ga oss denne utsikten:

    Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:

    Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.

    Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!

    Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?

    Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:

    Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:

    Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:

    Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p

    Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:

    Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:

    Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉

    En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:

    Vi kjørte innom Sysendammen:

    En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p

    Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:

    Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!

    Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:

    Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:

    Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:

    Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:

    Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:

    Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:

    Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:

    Jeg fant meg en recliner:

    Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀

    Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:

    Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.

    En liten rusletur til like før solnedgang:

    Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.

    Alle tre i ett bilde:

    Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:

    Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.

    Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.

  • Bilferie 2019 – dag 1

    Lørdag 27. juli: Halden – Haukelifjell

    Fredag kveld gikk Eileif ut i ferie, og lørdag klokka 1030 kjørte vi ut fra gårdsplassen. Målet for dagen var Haukelifjell, og planen var å ta Moss-Horten-ferja og så kjøre inn på E134. Men det var altfor varmt til å la Nairo sitte i bilen på dekk i en halvtime, og jeg tar han ikke med opp, derfor valgte vi Oslofjordtunnelen og dermed var vi rett på E134.

    Jeg hadde laget en tur på cachetur.no med veldig mange flere cacher enn vi kom til å stoppe ved, men bedre å ha med for mange i GPS’en enn for få 😉 Derfor ble stoppene litt spontane, utifra hvilke jeg faktisk hadde lyst til å ta og hvor lenge det var siden forrige stopp. Hadde vi begge vært like ivrige på cachinga hadde det nok blitt vesentlig flere stopp, men jeg får jo ta litt hensyn når Eileif ikke synes det er like moro som meg.

    Den første cachen vi stoppet ved fikk faktisk et favorittpoeng av meg, og det gjorde også denne:

    Det var ikke noe spesielt med cachen, men jeg falt totalt for den gamle skolebygningen!

    Vi måtte også stoppe i Morgedal, Cradle of modern skiing:

    Selv om vi har kjørt E134 flere ganger, oppdager man alltid noe nytt når man skal ta cacher underveis. Noen cacher blir arkivert, nye blir lagt ut. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vi aldri kommer til å gå tomme for cacher å ta langs den veien.

    Det ble veldig mange kirker på denne turen, Vinje kyrkje var en av de første og også en veldig spesiell kirke:

    Jeg likte både fargen, de sorte og hvite detaljene og formen på kirken. I tillegg var cachen enkel og grei, sånt liker jeg 🙂

    Vi brukte god tid videre, men til slutt kom vi oss opp på fjellet, og da dukker jo det ene motivet opp etter det andre. Dette er tatt ved en cache:

    Og dette er tatt ved en annen cache:

    Vi endte faktisk opp med å sette opp teltet få meter fra nok en cache, for da var klokka blitt såpass mye at det var helt greit å krype i soveposen:

    Tannpuss utenfor teltet:

    Selv om veien går ikke mange meterne bak ryggen min, så var vi veldig fornøyde med denne teltplassen:

    Natta!

    Nairo var også klar for senga:

    Det ble 12 funn og 1 DNF den første dagen på tur. Og denne delen av turen var liksom mer som en transportetappe, da det var veien rundt Hardangervidda som var hovedmålet for turen, og også å komme oss ordentlig opp på vidda. Derfor var jeg fornøyd med 12 funn, og sovnet uten de største problemene.

  • Helg, jobb og feriedag 9 og 10

    Det blir liksom et vakuum når besøket reiser, så helgen gikk med til i all hovedsak ingen verdens ting. Sløving, tv-titting, strikket et par pinner, prøve å lufte Nairo på de minst varme timene av dagen (han sliter virkelig i varmen i år! 🙁 ).

    Mandag var det tid for jobb igjen. De årene jeg har jobbet i skoleverket har jeg alltid tatt en uke ferie, jobbet en uke, og så tatt to uker ferie. Da har jeg også brukt noen feriedager på vårparten og noen på høsten, og så siste rest i romjula. I år regnet jeg litt på det, og fant ut at jeg fint kan ta noen dager til høsten og hele romjula, og allikevel kunne ta 17 dager sommerferie. Og da passet det veldig bra, både utifra våre planer og utifra et jobbperspektiv, å fordele de tre dagene jeg måtte jobbe på tre mandager. Og om mandag var siste jobbdag:

    Som nevnt, så flytter jo skolen for noen år, imens det etter planen skal bygges ny skole på tomta til den gamle. Derfor var hovedmålet med mandagens jobb å få pakket siste rest. Og selv om jeg tror at jeg må innom bygningen flere ganger utover, så var det virkelig vemodig å for siste gang gå ut av kontoret jeg har sittet i de siste 4 1/2 årene:

    Onsdag for 2 uker siden fikk jeg vært med på mitt første Stammtisch-event i Bohuslän, og i går skulle jeg være med på mitt første Stammtisch-event i Østfold. Jeg ville ut og cache litt først, så ved 15-tiden dro jeg innover mot Skjeberg-/Sarpsborg-traktene, hadde sett meg ut 6 cacher som lå enkelt og greit til, 2 av de ville få meg i mål med suvenir nummer to i sommerens kampanje, og 1 av de ville hjelpe meg i gang mot suvenir nummer tre. De tre andre cachene lå sånn til at det var logisk å ta de i samme slengen.

    En av de som ville hjelpe meg var en earthcache. Jeg synes de er litt skumle, men jeg prøvde meg:

    Heldigvis fikk jeg godkjent svarene, hurra!

    De 5 andre cachene gikk overraskende lett, og en liten time etter normal middagstid satt jeg her:

    Er lov med junkfood i ferien, ikke sant? 😉

    Så dro jeg til Høvleriet/Tistasenteret for litt shopping. Jeg er elendig på å slå ihjel tid på senteret, så etter å ha kjøpt det jeg skulle ha, kjørte jeg ned på torvet for å slå ihjel den siste timen før eventstart der. Plutselig var det tre andre cachere der, så skravla gikk og timen forsvant fort.

    Ble sittende på eventet i den halvannen timen det varte, virkelig koselig!

    I dag har vært en sløvedag igjen. Sett litt på tv, pakket til ferietur, prøvd å forklare Nairo at det er altfor varmt til å gå tur (og jeg tror han skjønner det, for han maser ytterst lite). Og så har jeg gått og grublet på hvordan jeg skal legge opp de siste 7 feriedagene for å få maks ut av de 🙂