• Bilferie 2019 – dag 3

    Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden

    Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?

    Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.

    Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:

    Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:

    Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂

    Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:

    Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.

    Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:

    Den fikk et favorittpoeng av meg!

    Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:

    Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:

    Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:

    Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:

    Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.

    Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:

    Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:

    Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉

    Nore stavkirke fikk også et besøk:

    Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:

    To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!

    Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:

    Siste kirke på turen var Svene kirke:

    Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.

    Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:

    Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.

    Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.

    Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:

    Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.

    Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.

    Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!

  • Siste feriedager og helg

    Feriedag nummer 13 vil komme i eget innlegg neste uke.

    Feriedag nummer 14, tirsdag 30. juli:
    Vi kom hjem klokka 0030 natt til denne tirsdagen, så det bar rett i seng for min del. Våknet som vanlig ved 0600-tiden, og med bare 5 timers søvn endte dagen opp med å bestå av sløving og å pakke ut alt fra bilen. Var skikkelig blæh i kroppen hele dagen.

    Det var meldt varmt vær denne dagen, så før sola skulle treffe soveromsvinduet, ville jeg sette opp vinduet litt for å lufte. Det hadde regnet på morgenen, etter at jeg sto opp, og da jeg kom bort til vinduet kjente jeg at det var vått på gulvet. Jøss, tenkte jeg, har jeg allerede satt opp vinduet? Neida, det var lekkasje inn gjennom taket, vått både på gulvet og i senga. Sukk. Bytte av tak ble bestilt i februar, jeg håper de kommer fortere enn svint.

    Feriedag nummer 15, onsdag 31. juli:
    Ble ikke gjort noe særlig mer denne dagen enn dagen før. Fremdeles blæh i kroppen, så det var godt å bare pusle med småting hjemme og ellers la meg underholde av Facebook-spill og Youtube-videoer.

    Feriedag nummer 16, torsdag 1. august:
    Eileif var i byen og handlet en av de foregående dagene, og da kom han hjem med litt smått og godt til meg (som han stort sett alltid gjør <3 ), blant annet en selfiestang denne gangen. Og den måtte jo testes når den var ladet opp:

    Feriedag nummer 17, fredag 2. august:
    Da jeg oppdaterte project-gc på morgenen denne dagen, oppdaget jeg at jeg hadde fått favorittpoeng nummer 500 på mine cacher, og dermed har jeg fått diamant-badge’n:

    Jeg er så takknemlig! <3

    Planen denne dagen var å dra til Skjeberg/Sarpsborg og ta noen cacher. Men før jeg rakk å dra noe som helst sted tikket det inn en melding i Messenger fra en mann jeg trodde befant seg langt borte herifra på ferie sammen med sin datter. Men neida, de hadde tatt Sandefjord-Strömstad-ferjen på morgenen, og lurte på om jeg hadde tenkt meg til Gårdsbutiken. Siden denne mannen bor i Haugesund og det er evigheter mellom hver gang vi møtes, var jeg overraskende spontan og endret planene. Dro til Gårdsbutiken og fikk to timers skravling med de. Herlig!

    Innehaveren av Gårdsbutiken driver oppdrett av Finsk Støver og Shetland Sheepdog, og for øyeblikket har hun 5 små søte sheltievalper:

    Kunne ha sittet der ennå jeg altså:

    Etter å ha sagt hadet til folket dro jeg til Strömstad for å ta det jeg manglet i en trail. Den første lå i så høyt gress, og det fristet ikke å gå uti det. Nummer 2 fant jeg uten problemer, nummer 3 fant jeg ikke. Derfor gadd jeg ikke mer og dro hjem.

    Lørdag:
    Om fredag fylte ei jente jeg er veldig glad i 16 år, og i går var det duket for feiring. Jeg er så privilegert som blir invitert i disse familieselskapene år etter år, og det er klart jeg måtte dele den store dagen med henne, som også fikk lappen på firehjuling på bursdagen sin:

    Du synes kanskje det er noe kjent ved henne? Joda, det er Emsen fra årets MGPjr. Vakre jenta “mi” <3

    Hun og to venninner hadde kvelden før dekorert bursdagskaker:

    Jeg smakte bare på en av de, men den var til gjengjeld utsøkt!

    Søndag; i dag:
    I dag har jeg prøvd å sørge for at dagen har vært så lik normale søndager som mulig. Ikke tenkt på at det er siste dag av ferien, men heller tenkt at det er en vanlig søndag, og jeg skal som vanlig på jobb i morgen. Sløving, luftet Nairo, vasket klær. Men jeg kommer ikke helt unna at det faktisk er siste feriedag, at jeg nå legger årets sommerferie bak meg og at det er 8 arbeidsuker til høstferien. Ikke at jeg har høstferie, men jeg tar meg gjerne 2-3 feriedager hvis mulig.

  • Bilferie 2019 – dag 2

    Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen

    Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:

    Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:

    Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.

    Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:

    Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉

    Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:

    Og en annen stopp ga oss denne utsikten:

    Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:

    Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.

    Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!

    Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?

    Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:

    Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:

    Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:

    Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p

    Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:

    Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:

    Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉

    En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:

    Vi kjørte innom Sysendammen:

    En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p

    Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:

    Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!

    Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:

    Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:

    Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:

    Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:

    Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:

    Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:

    Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:

    Jeg fant meg en recliner:

    Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀

    Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:

    Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.

    En liten rusletur til like før solnedgang:

    Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.

    Alle tre i ett bilde:

    Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:

    Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.

    Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.

  • Bilferie 2019 – dag 1

    Lørdag 27. juli: Halden – Haukelifjell

    Fredag kveld gikk Eileif ut i ferie, og lørdag klokka 1030 kjørte vi ut fra gårdsplassen. Målet for dagen var Haukelifjell, og planen var å ta Moss-Horten-ferja og så kjøre inn på E134. Men det var altfor varmt til å la Nairo sitte i bilen på dekk i en halvtime, og jeg tar han ikke med opp, derfor valgte vi Oslofjordtunnelen og dermed var vi rett på E134.

    Jeg hadde laget en tur på cachetur.no med veldig mange flere cacher enn vi kom til å stoppe ved, men bedre å ha med for mange i GPS’en enn for få 😉 Derfor ble stoppene litt spontane, utifra hvilke jeg faktisk hadde lyst til å ta og hvor lenge det var siden forrige stopp. Hadde vi begge vært like ivrige på cachinga hadde det nok blitt vesentlig flere stopp, men jeg får jo ta litt hensyn når Eileif ikke synes det er like moro som meg.

    Den første cachen vi stoppet ved fikk faktisk et favorittpoeng av meg, og det gjorde også denne:

    Det var ikke noe spesielt med cachen, men jeg falt totalt for den gamle skolebygningen!

    Vi måtte også stoppe i Morgedal, Cradle of modern skiing:

    Selv om vi har kjørt E134 flere ganger, oppdager man alltid noe nytt når man skal ta cacher underveis. Noen cacher blir arkivert, nye blir lagt ut. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si at vi aldri kommer til å gå tomme for cacher å ta langs den veien.

    Det ble veldig mange kirker på denne turen, Vinje kyrkje var en av de første og også en veldig spesiell kirke:

    Jeg likte både fargen, de sorte og hvite detaljene og formen på kirken. I tillegg var cachen enkel og grei, sånt liker jeg 🙂

    Vi brukte god tid videre, men til slutt kom vi oss opp på fjellet, og da dukker jo det ene motivet opp etter det andre. Dette er tatt ved en cache:

    Og dette er tatt ved en annen cache:

    Vi endte faktisk opp med å sette opp teltet få meter fra nok en cache, for da var klokka blitt såpass mye at det var helt greit å krype i soveposen:

    Tannpuss utenfor teltet:

    Selv om veien går ikke mange meterne bak ryggen min, så var vi veldig fornøyde med denne teltplassen:

    Natta!

    Nairo var også klar for senga:

    Det ble 12 funn og 1 DNF den første dagen på tur. Og denne delen av turen var liksom mer som en transportetappe, da det var veien rundt Hardangervidda som var hovedmålet for turen, og også å komme oss ordentlig opp på vidda. Derfor var jeg fornøyd med 12 funn, og sovnet uten de største problemene.

  • Helg, jobb og feriedag 9 og 10

    Det blir liksom et vakuum når besøket reiser, så helgen gikk med til i all hovedsak ingen verdens ting. Sløving, tv-titting, strikket et par pinner, prøve å lufte Nairo på de minst varme timene av dagen (han sliter virkelig i varmen i år! 🙁 ).

    Mandag var det tid for jobb igjen. De årene jeg har jobbet i skoleverket har jeg alltid tatt en uke ferie, jobbet en uke, og så tatt to uker ferie. Da har jeg også brukt noen feriedager på vårparten og noen på høsten, og så siste rest i romjula. I år regnet jeg litt på det, og fant ut at jeg fint kan ta noen dager til høsten og hele romjula, og allikevel kunne ta 17 dager sommerferie. Og da passet det veldig bra, både utifra våre planer og utifra et jobbperspektiv, å fordele de tre dagene jeg måtte jobbe på tre mandager. Og om mandag var siste jobbdag:

    Som nevnt, så flytter jo skolen for noen år, imens det etter planen skal bygges ny skole på tomta til den gamle. Derfor var hovedmålet med mandagens jobb å få pakket siste rest. Og selv om jeg tror at jeg må innom bygningen flere ganger utover, så var det virkelig vemodig å for siste gang gå ut av kontoret jeg har sittet i de siste 4 1/2 årene:

    Onsdag for 2 uker siden fikk jeg vært med på mitt første Stammtisch-event i Bohuslän, og i går skulle jeg være med på mitt første Stammtisch-event i Østfold. Jeg ville ut og cache litt først, så ved 15-tiden dro jeg innover mot Skjeberg-/Sarpsborg-traktene, hadde sett meg ut 6 cacher som lå enkelt og greit til, 2 av de ville få meg i mål med suvenir nummer to i sommerens kampanje, og 1 av de ville hjelpe meg i gang mot suvenir nummer tre. De tre andre cachene lå sånn til at det var logisk å ta de i samme slengen.

    En av de som ville hjelpe meg var en earthcache. Jeg synes de er litt skumle, men jeg prøvde meg:

    Heldigvis fikk jeg godkjent svarene, hurra!

    De 5 andre cachene gikk overraskende lett, og en liten time etter normal middagstid satt jeg her:

    Er lov med junkfood i ferien, ikke sant? 😉

    Så dro jeg til Høvleriet/Tistasenteret for litt shopping. Jeg er elendig på å slå ihjel tid på senteret, så etter å ha kjøpt det jeg skulle ha, kjørte jeg ned på torvet for å slå ihjel den siste timen før eventstart der. Plutselig var det tre andre cachere der, så skravla gikk og timen forsvant fort.

    Ble sittende på eventet i den halvannen timen det varte, virkelig koselig!

    I dag har vært en sløvedag igjen. Sett litt på tv, pakket til ferietur, prøvd å forklare Nairo at det er altfor varmt til å gå tur (og jeg tror han skjønner det, for han maser ytterst lite). Og så har jeg gått og grublet på hvordan jeg skal legge opp de siste 7 feriedagene for å få maks ut av de 🙂

  • 2 døgn besøk på feriedag 7 og 8

    Om torsdag, mer eller mindre klokka 10, rullet (rygget) det en bobil inn på gårdsplassen vår. Eileif var på jobb, så Nairo og jeg tok imot Heidi, Tore og Jen, som skulle være her i 2 døgn. Hurra!

    Egentlig kunne vi vel sittet og skravlet til Eileif kom hjem fra jobb, men Heidi og Tore hadde brukt det siste halvannet døgnet på å logge alle Halden på kartet-cachene, bortsett fra én. Den har jeg funnet, så de ønsket hjelp, derfor luftet jeg Nairo og lot han være hjemme, og så dro vi på cachetur med bobilen. Nå var det såpass lenge siden jeg hadde funnet akkurat denne cachen, så jeg hadde ikke noe klart minne av hvor den var, men heldigvis fant vi den, og dermed kan de være strålende fornøyde med at hele den geoarten består av gule smilefjes. Jeg mangler fremdeles én som var borte i fjor, men nå er den tilgjengelig igjen, så det gjelder bare å sette seg i bilen og få logget den.

    Så dro vi til sentrum. Først fikk de logget en jeg har tatt for lenge siden, så logget de min virtuelle. På vei tilbake til bilen fikk vi tatt en mystery som jeg har tittet etter uten å finne og en annen mystery som jeg ikke rekker opp til. Så kjørte vi i retning hjem, da fikk de logget (hvis jeg husker riktig) 4 cacher til.

    Eileif var kommet hjem da vi kom hjem, og han hadde med ferdigpizza, noe vi alle satt stor pris på! Resten av kvelden gikk til skravling og atter skravling, vi går aldri tom for samtaleemner!

    Eileif dro på jobb igjen i går morges. Vi andre satt kursen mot Strömstad for shopping:

    Vi fikk sett en svensk elg:

    Som forøvrig er helt lik norske elger 😉

    Og vi klarte å komme oss helt inn til Strömstad uten et eneste cachestopp 😉

    Det gikk brått noen timer før vi satt kursen hjemover igjen, men da ble det en liten omvei. Først innom en kirkecache jeg har fra før, så ned til en cache jeg ikke hadde logget, og da vi kom frem, husket jeg hvorfor jeg ikke har logget den, jeg rakk rett og slett ikke opp. Men nå er den også et fint smilefjes 🙂

    Eileif var nok en gang kommet hjem fra jobb da vi kom hjem, og ikke lenge etterpå satt vi kursen mot Nellies place. Eileif og jeg fikk nemlig en middagsinvitasjon dit i julegave av Heidi og Tore, det har blitt tradisjon at vi spiser der når de er på besøk. På vei ned måtte vi selvsagt stoppe så de fikk logget nok en svensk cache 😉

    Nydelig mat, gutta ville ikke se på fotografen:

    Og det ville jaggu ikke Heidi heller:

    Så hjem igjen for litt avslapping. Jeg blir alltid stappmett av porsjonene på Nellies, så jeg orker ikke store utskeielser rett etter å ha spist der.

    Bittelitt senere dro vi til trailen min på Prestebakke (Eileif var ikke i form, så han ble hjemme med Nairo). Jeg tenkte en fin liten kveldstur på en times tid, hvor jeg fikk tatt vedlikehold samtidig.

    Dessverre endte det med to timer med til dels regn, skrekkelig mye flått og frustrerende leting etter cacher som var borte. Men nå er alt på stell igjen, og trailen kan forhåpentligvis nytes noen år til. Jen var ihvertfall fornøyd med kveldstur:

    Vi fortsatte skravlinga litt til, før gjespene ble så store at det bare var å finne sengene våre.

    Nairo har i all hovedsak oppført seg eksemplarisk disse to dagene, og i morges var ikke noe unntak. Å gi begge (sitte bamse) og vinke gjør han gladelig for en godbit:

    Så vinket vi besøket avgårde, de skulle mer eller mindre dra rett hjem. Men jeg vet det har blitt noen cachestopp på veien 😉

    Tusen takk for besøket! Det er alltid en fryd å ha dere her, og jeg gleder meg til neste gang vi sees, uansett om det blir her eller der <3

  • Sjette feriedag: caching og husarbeid

    Fire feriedager i forrige uke. Så helg, og jeg husker ikke hva jeg gjorde om helgen. Ikke noe som helst. Helt sikkert husarbeid. Og så var det helt sikkert noen småturer med Nairo, for selv om det ikke er kjempevarmt, så er det for varmt for å legge ut på lengre turer med han. Virker som om han plages mer av varmen i år, kan være noe fordi vi ikke har gitt han årets bad ennå, og at underulla derfor sitter igjen.

    Jobb om mandag. Fikk unna en hel haug, og dro så opp til “den nye” skolen vi skal være på fra høsten. Den ene jobben min flytter midlertidig til en nedlagt skole siden det skal bygges ny skole der den gamle står. Ønsker du mer informasjon om dette, anbefaler jeg å sjekke hjemmesiden til kommunen, eller tegne +abonnement hos Halden arbeiderblad. Et sirkus uten like.

    I går ble det en massiv tur til miljøstasjonen med 15 årganger Hundesport. Bort med de, inn med fine bokser i hylla Hundesportene sto i. Mer gammelt ræl skal med tiden kastes, forhåpentligvis gjør det at vi kan få flere ting i bokser og dermed bort fra gulvet. Tur med Nairo, mer husarbeid.

    I dag måtte jeg bare ut en tur. Overførte 10-12 cacher i Tanum-området til GPS’en, lot Nairo være hjemme i varmen, og kjørte avgårde. Hadde ikke sjekket på forhånd om noen av cachene fikk meg videre i Mystery at the Museum, ville bare få noen funn.

    Første stopp var Kynne älv. En søt liten bro over et lite fossefall:

    Cachen ble funnet uten GPS, så enkel var den 🙂

    Så var det Stenvalvbron vid Grimmeland, en veldig fin bro:

    Her gikk jeg i samme fella som flere skriver i loggene sine, men når jeg først fant ut av blemma, var cachen veldig enkel og grei.

    Neste stopp var Tanum Teleport:

    Man føler seg rimelig liten når man står ved disse parabolene, se bare på bilene på bildet over.

    Så stoppet jeg ved Vitlycke museum. Her vet jeg at vi har funnet en cache for mange år siden, men det var en tradisjonell der nå som jeg ikke har tittet etter før. Nå valgte jeg helt sikkert ikke den beste dagen å se etter denne, for det var stappfullt med folk der. Men med litt tålmodighet og litt is i magen, fikk jeg logget den også.

    Tanums kyrka har jeg ikke logget før:

    Her stolte jeg på magefølelsen og fant cachen, men måtte bruke et hjelpemiddel jeg fant for å få tak i den.

    Siste stopp var Luringen, og cachen er heldigvis ikke så lur som navnet tilsier 🙂

    6 nye smilefjes i dag, og utrolig nok var det ledetråder til Mystery at the Museum på 4 av de, så da mangler jeg bare 2 for å få suvenir nummer 2.

    Vel hjemme igjen ble det mer husarbeid (men nå er jeg ferdig med det for ferien, altså!) og tur med Nairo. Det er varmt her i dag også, men det blåste heldigvis litt, så det ble ikke uutholdelig for han.

    I morgen får vi besøk, så forhåpentligvis får jeg masse å blogge om mot slutten av uka 😀

  • Første feriedag

    I dag har vært den første ordentlige feriedagen min denne sommeren. Jeg hadde ingen store planer, men har endt opp med å være mer effektiv enn jeg trodde jeg kom til å være.

    3 maskiner med klesvask.
    Litt rydding på kjøkkenet.
    Kastet en hel haug papp og papir.
    Gått tur med Nairo langs det nydelige rapsjordet:

    Ryddet på verandaen.
    Vasket opp noen kjeler.
    Og ellers bare sløvet. Er det ikke sånn ferie skal være da?

    I morgen hadde jeg tenkt å gå en vedlikeholdsrunde på Prestebakke, men det er meldt litt for varmt for å ta med Nairo på 4 km skogstur i morgen, så da utgår det. Skal nok finne på noe uansett 🙂

    Comments Off on Første feriedag
  • Ferienegler

    Nå har jeg ferie! Eller…nesten. Eller…ferie i noen dager… En forklaring er kanskje på sin plass? Jeg kan ta ferie de kommende 4 ukene. Jeg har brukt noen feriedager i våres og jeg liker å spare noen feriedager til høstferien og til romjula, så jeg tar ikke 4 uker sommerferie. Det har jeg aldri gjort. I tillegg er det greit å stikke innom jobb for å få unna ting som dukker opp som ikke kan vente til august. Derfor blir det jobbing 3 dager i løpet av de kommende 4 ukene. Og så lenge ferieplanene gikk i vasken og vi stort sett skal være hjemme, passer det meg helt ypperlig å ta en arbeidsdag i ny og ne.

    Ferie måtte feires med nye negler. Som vanlig har de gamle holdt seg bra:

    Igjen fikk Maria på Neglrommet/SlowDown lov til å gjøre som hun ville, men hun kunne velge mellom to ting: enten french tip med noe bling, eller airbrush. Jeg har hatt french tip mange ganger, men da helt vanlig, klassisk uten noe stæsj. Airbrush har jeg aldri prøvd før. Og hun valgte airbrush:

    Ekstremt vanskelig å få gjengitt riktige farger på bilde, men grunnfargen går fra min egen farge via gult ut til oransje på tuppen av neglen (ombre/gradering), og sommerfuglene er i burgunder/lilla. Legg også merke til at sommerfuglene har sølv glitter som følehorn. Veldig uvante farger for meg, men det er jo råstilig!

    Nå skal jeg nyte to feriedager (som ikke er feriedager, men helg), før jeg tar en arbeidsdag. Altså føles det ikke som ferie riktig ennå 😉

  • Ferieplanene gikk i vasken

    I alle disse årene Eileif og jeg har vært kjærester, har jeg aldri hatt muligheten til å dra til hans barndoms trakter på utsiden av Tromsø. Årsakene er mange, men i all hovedsak er det grunnet økonomi og jobbing. I år er derfor det første året hvor vi begge har ferie og også har råd til å dra oppover, og allerede i vinter satt jeg igang planleggingen. Selvsagt skulle vi kjøre (får ikke meg til å putte en hund i bagasjerommet på et fly), og jeg koste meg med å finne cacher å ta oppover langs E6 med prioritet på kjappe funn på steder hvor Nairo kunne strekke på beina pluss noen Norgesbokser her og der, så skulle jeg ihvertfall overføre alle cachene på øya han kommer fra (om jeg skulle prøve meg på alle var en helt annen sak) pluss andre interessante cacher i selve Tromsø, vi skulle ta en dagstur bortom Finnmark (få med meg det fylket før det forsvinner) og også innom Finland (hvor Eileif og Nairo skulle stå igjen i Norge så vi slipper styret med rabiesvaksine), og så skulle vi kjøre østkysten av Sverige hjemover med fokus på fine cacher og kjappe funn på rasteplasser pluss noen virtuelle. Jeg gledet meg som en liten unge til hele turen! Maks tre uker, kjøringen opp og hjem skulle være en like stor del av ferien som selve besøket der oppe.

    Perioden jeg kan ta ferie er jo spikret hvert år, sånn egentlig. Ikke de to første ukene etter skoleslutt og ikke de to siste ukene før skolestart. De fire ukene som gjenstår kan jeg sjonglere stort sett som jeg vil. Eileif får jo tildelt ferie, og da han i våres fikk greie på når han fikk sine uker, var nedturen stor. Vi får én (1) uke ferie sammen… Jeg vet at det er helt normalt å ha det sånn, men jeg ble skikkelig lei meg uansett. Og det er ikke en snøballs sjanse i h… at vi kan kjøre opp og ned på en uke, det hadde ikke blitt noen trivelig ferie for noen av oss.

    Så da var det bare å tenke nytt. Hvor hadde vi lyst til å dra? Jeg har lyst til å se hele Norge, og så lenge det er fin natur og noen cacher her og der, er jeg fornøyd. Derfor ville jeg at Eileif skulle bestemme område, og hans eneste respons var “Hardangervidda”. Okay, hvordan skal vi løse det? Med 4-5 dager til rådighet? Ingen av oss har hverken helse eller kondisjon til å traske i oppoverbakker i timesvis for å virkelig oppleve Hardangervidda. Vi kan selvsagt kjøre bilveiene rundt, men da får vi heller ikke opplevd Hardangervidda på en ordentlig måte.

    Derfor hadde det vært fint med litt tips fra dere, hvis det er noen innom her som kjenner til Hardangervidda. Finnes det noe sted vi kan kjøre til, parkere og tusle innover og tilbake på en dag, hvor det ikke er “turist-tilstander”, hvor det ikke bare går i oppoverbakker men hvor vi allikevel får følelsen av vidda, hvor det er mulig å finne en teltplass ikke langt fra bilen uten å måtte dele plassen med en haug med andre? Eller har dere noen andre forslag til steder som passer disse kriteriene og som ligger innenfor en dags kjøring fra helt sør i Østfold? Forekomster av cacher er underordnet, da jeg alltids skal finne noen aktuelle på kartet uansett hvor vi reiser. Alt vi ønsker oss er noe som kan minne om litt ferie sammen.