Vinterhund
At det er en vinterhund vi har fått oss, har det aldri vært noen tvil om. Ligger liksom litt i rasenavnet: Finsk Lapphund. Masse pels med tykk underull som isolerer og snø som egentlig aldri trenger inn til kroppen, den bare pakker seg i baller i pelsen.
Vi får jo benytte den årstiden vi er inne i til å base litt i snøen, og da er det greit å legge inn litt miljøtrening samtidig. Så jeg bestemte meg for å ta med Nairo ned til badeplassen ikke langt hjemmefra. For første gang fikk han være i buret mens vi kjørte, og det gikk fint. Han var vel ikke strålende fornøyd akkurat, men det var ikke noe piping, han holdt seg innpakket i pleddet.
Vel fremme gikk det fint langs veien helt til den første bilen kom. Da var ikke noe som helst moro lengre, men jeg fikk lokket han med meg videre. Over veien og forbi det eneste huset, hvor det var hunder som bjeffet på oss innenfra. Det var litt interessant, men nok en gang fikk jeg lokket han med meg. Så kom vi oss ned til den lille badeplassen og fikk byttet til langline, og etter litt betenkningstid ble livet akk så mye lysere.
Må bare sjekke at du er der, mamma!
Jeg lot han gå mest mulig på egen hånd, men benyttet også sjansen til å trene litt innkalling:
Nedi her lukter det godt!
Vakker hund i vakkert vintervær!
Av og til setter han seg rett ned og bare titter på’t. Ser ut som om han funderer litt på livet, og det får meg alltid til å tenke på beskrivelsen oppdretter hadde på han: Ferdinand 🙂
Sola varmer ikke mye ennå, men vakkert blir det når den kommer i kombinasjon med snø, is og vann:
Tvers ovenfor badeplassen ligger kirken “vår”. En vakker liten kirke som viste seg fra sin beste vinterside i dag:
Så tuslet Nairo og jeg tilbake mot bilen. Når vi skulle forbi huset med hundene hadde de som bor der satt igang stereoanlegget, og det synes Nairo var litt skummelt. Veien var ikke blitt noe mindre skummel heller, men når vi kom tilbake til bilen ville han absolutt tusle en tur innimellom masse buskas og kratt ned mot elva, og jeg fulgte etter. Vel hjemme kom det to ryttere forbi på hver sin hest, og det var vel noe av det skumleste Nairo har vært med på i hele dag, så jeg brukte ekstra lang tid ute før vi gikk inn. Og etter litt mat når vi kom inn sluknet han totalt, så at han har fått brukt både hode og kropp i dag er det ingen tvil om. At E og jeg skal bruke mye tid på miljøtrening fremover er det heller ingen tvil om.
Alle bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
4 Comments
Siv Anita
For noen knallfine bilder!
Kirken ved vannet; det blir en flott kirke til den store dagen!!! Dere må jo få tatt bilde i forbindelse med bryllupsfotograferingen i dette området, var utrolig vakkert!
*klemme-klemmer*
Kjersti
Siv Anita: Takk! 🙂 Det er baksiden av kirken du ser på bildet her, elva ser vi ikke så mye til oppe fra forsiden av kirken. Bildene skal, hvis det blir fint vær, (og det gjør det jo!) tas ved en foss et par km sør for kirken. Google Elgåfossen, så finner du mange fine bilder derfra 🙂
Store klemmer 🙂
Janne-Kristin
For en utrolig nydelig hund dere har! Det er ikke lenge siden vi fikk vår egen og det er så utrolig kjekt med hund! 🙂
SV: Tusen takk 🙂
Kjersti
Janne-Kristin: Tusen takk 🙂 Det er veldig godt med hund i huset igjen, selv om det er veldig uvant også 🙂