Hyttefremgang og litt geocaching

Om fredag var mamma, E og jeg ute og tittet etter tepper og linoleum til hytta. Vi var innom to butikker og ble egentlig enige om alt vi skulle ha til alle rom bortsett fra til soverommet. Om mandag gikk jeg tilbake til en av butikkene for å bestille, og jaggu hadde de en rest av et teppe som blir bra på hytta.

På tirsdag fikk jeg telefon fra butikken om at alt var kommet. Snakk om rask levering! Jeg fikk ringt en kompis av mamma som har bil med hengerfeste og en henger, og ble enige om å møtes på utsiden av butikken i går. Som tenkt, så gjort, og vi fikk stablet alt ut på hengeren og kjørt ut på hytta.

I tillegg til at mamma møtte oss der ute, så møtte også disse to skapningene oss. Ser dere de? Et rådyr nesten rett over soluret og et like til høyre for flaggstangen. Trykk på bildet for å få en større versjon.

Jeg matet fuglene da jeg bodde på hytta, og fikk selvsagt mange andre dyr på besøk også. Mus, ekorn og rådyr. Veldig gøy å se at rådyrene er der ute ennå.

Det var et sabla slit å bære rullene opp fra parkeringsplassen. Hvor mange høydemeter det er aner jeg ikke, men fra parkeringsplassen går det et par trappetrinn til neste nivå, så 5 trappetrinn til et nytt platå, så en haug med trapper opp til kjellernivået, og til sist en bråta med trapper til opp til hyttenivået.

Den tykkeste rullen med teppet til den største delen av stua veier sikkert 800 kg, og det kjenner selvsagt både ryggen og skuldrene mine i dag. Men det er verdt det, for det er en utrolig deilig følelse å vite at alt av belegg er på plass i hytta! Jeg vet at det er mye jobb igjen altså, men nå har vi et tett gulv hvor alt er isolert, vi har tepper og linoleum, og vi ser absolutt enden av tunnellen!

Vi dro ut på hytta igjen i dag for å rulle ut et par ruller, slik at de får rettet seg ut litt. Til høyre her ser dere soveromsteppet nøyaktig der det skal ligge, men det er jo litt stort, så det skal selvsagt kappes til. Teppet er ikke fullt så blått som det ser ut som om det er, det er lys eller mellomgrått.

Og til venstre her ser dere linoleumen som skal ligge på vaskerommet. Det går i beige toner, egentlig ganske anonymt.

Nairo var selvsagt med oss i dag, og han ble nok litt bekymret for at vi skulle dra fra han, så han stilte seg opp på bakbeina og vinket febrilsk for å få oppmerksomhet 🙂

Før vi dro ut på hytta hadde vi funnet cachen Velkommen til Isebakke, og når vi dro fra hytta fant vi Solgløtt. Kjørte så over den gamle Svinesundbrua, og når jeg først hadde med meg kameraet, måtte jeg bare ut og knipse litt.

Her ser dere husene på Gamle Svinesund på svensk side, pluss den nye Svinesundbrua i bakgrunnen. I tillegg ser dere et gigantisk containerskip på vei inn mot Halden.

Og til høyre ser dere fjorden inn mot Halden. Klokka var vel litt over 10 på formiddagen, og tåka lå fremdeles tung over fjorden. Det var mer magisk der enn jeg klarer å få frem på bildet!

En kjapp tur innom Svinesund shopping for å handle litt, spise frokost og logge cachen I grenseland, før vi dro for å finne cachen Gamla Dynekilsvägen. Ingen av oss har stoppet her noen gang, vi har bare kjørt forbi, og lite visste vi om hva vi har gått glipp av.

Det første vi møtte på turen var denne lille karen (eller jenta, vanskelig å si). Vi så han bare i sammenrullet tilstand, så det er vanskelig å si hvor stor han var, men jeg gjør en halvkvalifisert gjetting på ca 10 cm. Et under at vi ikke tråkket på han!

Dette var veien vi gikk på, og du kan vel egentlig kalle den for den aller første E6. Men forskjellen på denne veien og dagens E6, er stillheten. For det var helt stille! Det eneste vi hørte, var måkeskrik og noen andre fugler. Sola skinte, det var blikkstille på vannet og sola skinte fra skyfri himmel. Ordentlig balsam for sjelen, selv om vi sikkert brukte dobbelt så lang tid på å gå som vi ellers ville gjort, siden min rygg (og dermed mine bein) ikke fungerer helt optimalt etter bæringen.

Se så idyllisk! Håper vi får uendelig av disse vakre høstdagene i år, jeg bryr meg ikke noe om at gradestokken ikke viser mer enn 15 grader midt på dagen så lenge det er sol og vindstille.

Cachen ble funnet og logget, og når vi så kom oss tilbake til bilen, satt vi kursen innom Gårdsbutiken en tur. Det som skulle bli en liten tur innom resulterte som vanlig i et par timer med skravling 🙂 Nairo fikk hilse på et par mennesker, og for første gang gikk han rett bort uten noen form for redsel. Det varmet hjertet mitt!

Til mandag blir det forhåpentligvis shopping av gulvlister til ihvertfall et par-tre rom, og planen er å dra rett ut og få ferdig et par rom. Siden det er veldig mange ting der ute ennå, blir det litt logistikk for å finne ut hvilke rom som bør tas først for å slippe å flytte alle disse tingene frem og tilbake. Men jeg kjenner nå at jeg godt kan bære masse frem og tilbake, siden vi snart er i mål 🙂

Ønsker dere alle velkommen inn i høstmånedene, håper dere får mange koselige dager med sol, skyfri himmel, pledd og tente stearinlys!

{minsignatur}