Aspedammen lysløype

I dag var det på høy tid med en tur igjen. Det blir ikke så mye av de så lenge Eileif er ute i praksis (han har fått forlenget det frem til jul), så da må vi benytte sjansen de helgene vi ikke har D, og ihvertfall så lenge det er oppholdsvær.

Vi har aldri gått lysløypa på Aspedammen før, og fant ut at det var et godt mål i dag. Ikke for langt å kjøre til, og utifra det jeg hadde funnet av info på nett, skulle den være 2 km lang. Litt kort, men greit nok. Men jaggu var den 3,5 km lang, en passe fin tur.

Vi kunne utvidet den ved å gå en ekstra sløyfe et sted inne i skogen der, men den får vi heller ta en annen gang.

Jeg har gått med Nairo i dag, så det er min kjære som har vært fotograf for dagen. Her kom vi over et gammelt steingjerde. Det kommer ikke ordentlig frem på bildet, men gjerdet fortsetter nedover mot høyre i midten av bildet, og på baksiden til venstre ligger det en gård.

Det gir noe ekstra å komme over slike ting på skogstur. Her på Østlandet er det jo ikke mye utsikt å snakke om, og da er det moro å se rester av gamle boplasser og slikt istedenfor bare trær.

Men av og til er det jo litt utsikt. Ikke har jeg peiling på hva det er utsikt til, men vi så ihvertfall to åsrygger bak der, såvidt over trekronene.

Jeg kan godt forstå at Eileif savner nordnorge, for der har man, såvidt jeg har skjønt, stort sett alltid utsikt til havet. Og jeg merker jo selv at jeg blir litt mer interessert i omgivelsene hvis vi går tur rundt et vann eller lignende.

Nairo er fornøyd så lenge han får springe i langlina. Nå var det smale stier på hele runden, og derfor ikke helt ideelt å bruke langlina, men alt for å gjøre lille pelsdott fornøyd.

En tur uten kongler er ingen god tur for Nairo. Her har han kastet fra seg konglen i noe lyng, og da måtte jeg jo trå til og se om jeg kunne finne den for han. For å bruke nesa si og lukte seg frem til den, nei det hadde han ikke tid til.

Når Eileif og jeg stopper opp, pleier Nairo å få en av sine løperaptuser. Da springer han frem og tilbake og rundt i ring, mens alle fire beina går i alle retninger. Aller helst vil han gjøre dette i lyng, og i dag var lykken på topp!

Raptusene ender gjerne med at han kaster seg ned i lyngen og finner noe å tygge på. En kongle er helt perfekt, men gjerne en pinne, eller selve lyngen.

Flere steder gjennom hele løypa var det laget til små bålplasser. Veldig trivelig å ha muligheten til å sette seg ned, tenne et bål og grille noen pølser eller bare varme seg.

De fleste bålplassene var laget til i firkanter, så dette var en morsom variant 🙂

Det var småsurt å gå i dag, så selv luemotstanderen Kjersti var glad for at lua ble tatt med hjemmefra. Sola var fremme, men disse trærne skygger jo for den. I tillegg er det ikke mye den varmer på denne tiden av året.

Løypa var som sagt på ca 3,5 km, og det var variert og godt terreng. Veldig vått i skogen nå, og løypa går rundt ei myr, noe som selvsagt ikke hjelper på. Men det ble allikevel halvannen time i skogen, og en virkelig deilig søndagstur. Nairo hadde gjørme til knærne, men han var lykkelig og ble tydelig sliten. Godt med sånne søndager!

Minner dere på at jeg stadig trenger tips om hva dere har med i tursekken, uansett om det er små eller lange turer, og uansett om dere har med hund eller ikke.

{minsignatur}