Lapphundspesialen i Kongsberg
Vi sto opp uforskammet tidlig i dag. Visste at vi hadde minst et par timers kjøring foran oss, og det var også to cacher vi ville se etter på vei mot Kongsberg. Så første stopp ble cachen Storebaug – TB Hotel. Denne har vi sett etter før uten hell, i dag lurte vi på hva i alle dager vi drev med sist da den var kjempeenkel! Den andre og siste cachen var En liten pust mot vest – S-E#2, en fin rasteplass like vest for Oslofjordtunnelen. Cachen fant vi lett, og vi tok også en liten tur opp i utkikkstårnet der.
Så var det straka vegen til Kongsberg. Hadde fått strålende veibeskrivelse, og det var ikke veldig vanskelig å finne frem. Parkerte bilen ca 3 timer etter at vi dro hjemmefra, og gikk de få metrene til utstillingsområdet for å få litt oversikt. Fikk fort øye på fler jeg kjenner igjen fra blogger jeg følger med på, og endte opp med å sette oss sammen med noen av de.
Var veldig spente på hvordan lille, engstelige Nairo skulle ta dette. Dette var første gang han var med på noe som innebar så mange mennesker og så mange hunder, men jeg kan ikke si jeg så en eneste gang noe som kunne ligne på skjelving! Han var bare kjempeivrig på å komme bort til alle firbeinte han så, og han var til og med frivillig borte og snuste på tobeinte vesner, jeg er altså så stolt og imponert over han! Selvsagt blokker han ut det meste av kommandoer og ros, men jeg ville ikke kreve stort av han i dag, jeg ville bare at det skulle være så positivt som mulig. Så med en fantastisk vårsol i ansiktet, satt vi i skråningen og bare tittet på mens Nairo prøvde å sjarmere alle vofser han så:
Vi møtte som sagt flere som jeg “kjenner” fra blogger jeg følger. Nalle var trøtt og sliten og gjemte seg bak mor:
Tjorven tittet langt etter søster og mor, som akkurat på dette tidspunktet befant seg i utstillingsringen:
Tjorvens søster Milli (den lyse hunden midt i bildet) gjorde det bra i ringen i dag:
Leo (Tjorvens bror) smilte og koste seg i sola:
Molly ser på ett eller annet interessant over hodet mitt:
Frost tok livet med stor ro:
Max (hannhunden til venstre) ble Best I Rasen, noe han stort sett alltid gjør:
Jeg tror jaggu Nairo forelsket seg for første gang i dag! Molly var hans utkårede, og han gjorde det han kunne for å få hennes oppmerksomhet, noe han også klarte:
De lekte også sisten en stund, her ser det ut som om Molly sier “du har’n” 🙂
Og til slutt sa hun klart ifra at nå var hun ferdig med hopp og sprett:
Nå skal jo ikke Nairo brukes i avl, men han hadde uansett ikke fått lov til å videreutvikle sine varme følelser for Molly, da de har samme pappa og dermed er halvsøsken. Men jeg er sikker på at de hadde fått nydelige barn hvis alt hadde ligget til rette for det 🙂
Etter noen timer med masse inntrykk, masse skravling med superkoselige mennesker og deilig vårsol satt vi kursen hjemover igjen, og uten stopp tok turen bare 2 1/2 time. Ikke avskrekkende langt å kjøre i det hele tatt!
Nok en gang må jeg si at jeg er utrolig imponert over Nairo i dag. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at han ikke prøvde å dra armene våre ut av ledd for å komme bort til alle hundene han ville bort til, men heller det enn at han skulle sitte under en busk og være redd. Nå har han jo aldri vært engstelig ovenfor andre hunder, men jeg trodde kanskje det ville blitt for mye for han i dag, noe han motbeviste til gagns. Og nå ligger han rett ut og er totalt utslitt 🙂
Veldig hyggelig å møte dere vi traff på! Det var ei tispe jeg dessverre ikke fikk tatt bilde av før hun ble satt i bilen (hun het vel Laika hvis jeg ikke husker feil), men det var veldig koselig å prate med dere alle sammen! Moro å se ansiktene bak bloggene, og også å treffe dere som ikke har blogger. Vi følte oss godt mottatt, og tusen takk for at ingen av dere sprang i motsatt retning da jeg kom og presenterte meg 🙂
Er det opp til meg, kommer ihvertfall Nairo og jeg tilbake til Kongsberg neste år 🙂
{minsignatur}
14 Comments
Heidi
Flott bilde av dere, og alle hundene også 🙂
Så bra at det ble en fin opplevelse for Nairo, har nok litt å si for senere, og mer morsomt å gjøre noe lignende for dere alle sammen senere.
Og så morsomt å få hilst på andre bloggere, med hunder er det så lett å bryte isen 🙂
Kjersti
Heidi: Takk! Vi satt i nedoverbakke, og jeg ser jeg sitter krampaktig og holder meg fast på bildet, for jeg skle hele tiden nedover på kongler 😉 Og takk til Nøve som tok bildet!
Ja, det var så utrolig deilig å se at Nairo ikke var redd de timene vi var der, det løftet en hel masse kilo fra mine skuldre! Og som du sier, da er det lettere og mer moro å gjøre sånt igjen.
Veldig lett å bryte isen med hunder, og også veldig lett å si “Ja, det er du som har den bloggen” 🙂
Nøve
Så koselig å lese, jeg tror alle har hatt en vellykka dag idag! (Jeg er dønn sliten og trøtt, men må bare se hva alle skriver)
Det var så koselig å se dere, og du overdriver ikke – Nairo var eksemplarisk! Og slettes ikke så liten som du framstiller ham!
Vi ses nok igjen 🙂
Kjersti
Nøve: Du er ikke alene om å være sliten og trøtt, Nairo har bare gløttet på øynene for å spise litt, og jeg sliter med å holde øynene oppe 🙂
Tusen takk for godordene om Nairo, det varmer godt at andre så at han ikke var redd! Nei, han er nok ikke så liten, men jeg skulle ønske han var litt kraftigere 🙂 Nalle og Frost er prakteksemplarer på hvordan jeg gjerne ville at Nairo skulle se ut 🙂
Det gjør vi helt sikkert! 🙂
Tove
Det ser ut til at dere har hatt en knallfin dag i dag 🙂 Det var kjekt å se 🙂 Ikke at jeg hadde forventet noe annet heller da 😉
Kjersti
Tove: Det var en kjempefin dag med nydelig vær, superkoselige mennesker og vakre hunder! Akkurat sånn det skal være 🙂
Ellen
Åååh, så herlige bilder! Og så flott å få på en måte være med litt, for sånne som meg som ikke fikk vært der (:
Og så artig at dere traff en halvsøster! Ser ut som de fant tonen godt de to (:
Så ut som en fantastisk dag, med nydelig vær og herlig tobeint og firbeint selskap, blir reint misunnelig her jeg sitter i regnet i Trondheim jeg! Riktignok har jeg for helga to herlige lappegutter som er masse god underholdning og artig selskap, men det hadde vært artig å vært på Kongsberg og, altså.
Kjersti
Ellen: Sånn har jeg tenkt når jeg har lest blogginnlegg fra andre stevner og treff, jeg får ihvertfall vært med litt gjennom bilder og tekst 🙂
Molly og Nairo fant helt klart tonen, men Molly sa klart ifra når det var nok 🙂 Nairo reagerte da som tenåringsgutter flest, han trakk seg litt unna, lurte på hva som skjedde, og så prøvde han på nytt *ler*
Det var en herlig dag på alle måter, og jeg merker jeg savner slike ting her i Østfold. Noe er det jo selvsagt, men langtfra nok. Håper du får mulighet til å ta turen neste år, eller kanskje til en av de andre spesialene i år 🙂
Pia
Så herlig utrykk på Leo…sikkelig “Slaapp’a du’a. Jeg kuuulærn”. hehe
Kjersti
Pia: Helt enig! Han er en skjønn ettåring, og jeg anbefaler sterkt å gå inn og lese på bloggen hans. Ikke bare er han vakker, men han er morsom også 🙂
Carina Josefine
Det så ut som en fantastisk koselig dag, for både to-og firbeinte!
Nairo var jo sosial som bare det, ut i fra bildene. Molly var jo bra søt også da <3
En veldig flott rase!
Kjersti
Carina Josefine: Det var en kjempekoselig dag!
Jeg var redd det ble for mye for Nairo, men det ble det ikke i det hele tatt! Sosial mot hunder har han alltid vært, det er mennesker som er skumle. Men at han skulle falle for Molly er ikke noe rart, hun er supersøt 🙂
Kristine
Så morro å lese 😉 Og så hyggelig at det gikk så bra for dere i folkemengden! Alltid litt spennende med sånt, men en utrolig følelse å dra hjem stolt og fornøyd over sin lille håpefulle;)
Kjersti
Kristine: Jeg ble bare positivt overrasket over tenåringspelsdotten vår, selv om han holdt på å slite armene våre ut av ledd 🙂 Så ja, det var en god opplevelse på alle måter, både for Nairo og for oss, og ikke minst var det superhyggelig å møte dere alle som jeg “kjenner” fra bloggene 🙂