På glattisen
I går gikk Nairo og jeg en liten tur til et vann. Tok ikke med meg kameraet siden det snødde, men man har jo kamera på mobilen.
Jeg er ikke glad i frosne vann. Jeg er bombesikker på at man går igjennom uansett hvor tykk isen er målt til å være, for selv om isen er tykk akkurat der man måler, er det ikke sikkert at den er like tykk 3 meter lenger borte. Så det var med spenning i magen og kort langline at jeg lot Nairo gå utpå isen. Nå skal det sies at det gikk bra, denne gangen også 🙂
Men det var et morsomt syn å se Nairo utpå isen. Beina gikk i alle retninger, men utrolig nok klarte han å la være å falle. Ganske kjapt utviklet ha en ny måte for å få bremset:
Først: få tak i pinnen. Så: ned med stumpen for å få bremset 😉
I dag er det sol fra skyfri himmel og ordentlig kaldt. Men hvis jeg ikke hadde sett på gradestokken, hadde det vært fristende med en skikkelig langtur. Påskestemning!
10 Comments
Marte
Haha, luring!
Jeg har også litt noia når det kommer til is og vann.. jeg hadde også vært skeptisk!
Aldor sklir bare på parketten i stua han… jippi. Tar sats, hopper på en eller annen stakkars leke og sklir bortover gulvet.. blir ikke merker i det hele tatt… :/ Jaja..
Kjersti
Marte: Han var ordentlig festlig der han holdt på, ned med rumpa og så skli til det stoppet 😉
Tro meg, jeg holdt GODT i langlina!
Ikke snakk, Nairo stopper ikke før noe stopper han, gjerne en vegg eller et møbel. På ubehandlet furugulv. Vurderer betong når gulvet må skiftes.
Ellen
Skjønner deg godt jeg! Islagte vann er litt ekle! I fjor var jo påsken så sein, så det var jo rimelig varmt selv på fjellet. Vi og endel hyttenaboer grillet nede på vannet, og det var riktignok noen meter med is fortsatt, men det buldret og braket under oss. Skikkelig ekkelt!
Og balansen til lapphundene syns jeg er formidabel, Thorvald har i alle fall vært utrolig stødig til beins siden han var veldig liten, mammaen hans var likedan. Dog er ikke alle sånn da, valpen som oppdretterne våre fikk i fjor sommer eier ikke balansekunster 😛
Kjersti
Ellen: Huff, det høres bare skummelt ut, jeg hadde ikke vært utpå der! En gang i min spede ungdom var jeg passasjer i en bil hvor vi kjørte på isen. Det var ørlitegrann moro, men jeg var mest redd for å gå gjennom…
Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over om Nairo har god balanse eller ikke, men det har kanskje noe å med å gjøre hvor mye oppdretter tar valpene med på før de leveres? Vet jo det er noen oppdrettere som er kjempeflinke til å introdusere det meste for valpene, kanskje grunnlaget legges der?
Ellen
Jeg var litt betenksom selv ja 😛 Men gikk fint da 🙂
Ja, det kan jo være i endel tilfeller. Men tror ikke det er det her, valpen deres er fra Christian, så tror ikke at han har manglet noe i sosialisering. Tror han bare er sånn, beina til alle kanter og tankene kommer kanskje dettende på plass tilslutt, en skikkelig busegutt som verken har impulskontroll eller kroppskontroll, enda 🙂
Kjersti
Ellen: Sitte på land er mye tryggere og mer avslappende 😉
Ah, nei da har det ikke vært for lite sosialisering! 😀 Jaja, disse små nøstene er jo på sitt søteste når alt flyr til alle kanter og når de er litt klumsete, forhåpentligvis ramler mynten ned til slutt, og ting stabiliserer seg 😉
Tove
Kan forstå at du hadde topp underholdning 😀 men jeg syns også det er litt skummelt med bein som flyr til alle kanter, tenker på skader jeg da.
Vann og is er skummelt, men er isen trygg så er den trygg 🙂 Det er bare å vite om den er det da…. Jeg tør ikke å gå utpå der før jeg VET det. Sikkert 100 år siden det var aktuelt tema.
Kjersti
Tove: Jo, jeg er også redd for skader, så derfor lar jeg han aldri holde på i full fart, litt mer sånn rolig gåing. Skli kan han jo gjøre hvorsomhelst, senest på turstien i dag.
Det er et vann ca en mil fra oss som er populært som skøytevann på vinteren. Ser til stadighet både barn og voksne der, blant annet et vennepar av oss og deres barn. Og jeg kjenner de så godt at hvis det hadde vært en minste sjanse for at isen på vannet ikke var trygg, hadde de ikke gått utpå der. Allikevel får ikke 10 ville hester meg utpå 😉
Tove
Er man redd, så er man redd! Bare å godta det. Sjelden man har noe stort behov for å gå ut på isen også, så det er jo ingen grunn til å presse seg 🙂
Kjersti
Tove: Nei, takk og pris er det ikke mange situasjoner som krever at man må utpå der 😉 Holder meg til is på land, jeg 🙂