Oppsummering av uka
Jeg er ikke noe glad i å skrive sånne oppsummeringsinnlegg, men akkurat denne uka må det bare bli sånn 🙂
Den første uka i ny jobb er over, og det ville vært å lyve hvis jeg påsto at jeg ikke var sliten. For sliten har jeg så absolutt vært, så og si hver eneste dag. Det er mye å sette seg inn i, mange inntrykk å fordøye og mye å lære seg. Men jeg har blitt tatt imot med åpne armer og mange velkomster, og jeg føler meg oppriktig velkommen! Alle er kjempekoselige og tar seg godt av meg, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg skal ikke sette noe tidsperspektiv, men jeg håper at jeg snart har en viss oversikt over rutiner og oppgaver, og at læring av nye systemer ikke tar lang tid. Denne uka har jeg vært på opplæring i et par timer pluss en samling i 4 timer, og kommende uke skal jeg på mer opplæring/kursing både i ny og gammel jobb ihvertfall to dager, og antagelig blir det noen timer i tillegg også.
Det er ikke ofte vi her på sørøstlandet kan skryte på oss vind i storm styrke, og det er langt fra storm nå også. Men det føles som høststorm når vinden tar tak i huset og gjør at ting som står inntil ytterveggen flytter på seg, selv om tingene står inne. Sånn har det vært noen dager nå, og Eileif testet derfor å ligge på gjesterommet i kjelleren en natt, for å se om Nairo taklet det. Det gjorde han dessverre ikke, derfor er vi tilbake til at en av oss må sove på sofaen siden det å ha på et lys på soverommet bare hjelper når det ikke blåser så mye som det gjør nå. Jeg vurderer sterkt å teste Adaptil (det som tidligere het D.A.P.), for selv om Eileif sover godt uansett hvor han sover, så synes jeg det er en uholdbar situasjon. I tillegg synes jeg jo også synd på Nairo, for selv om han ikke er direkte redd, så er det ubehagelig nok til at han ikke klarer å finne roen, og det kan ikke være noe godt for han.
I tillegg til all vinden i det siste så har det også kommet mye regn. Veldig mye regn. Så når Nairo og jeg skulle gå tur i går, måtte vi først vade over denne lille innsjøen:
Det var ikke spesielt dypt, men området som lå under vann var ganske stort. Senere på turen måtte vi over en bekk som totalt hadde gått over sine bredder, og jeg fikk da virkelig testet at turstøvlene mine er nogenlunde vanntette, for da hadde jeg vann opp til anklene. Det er Enningdalselva som går over sine bredder, og i dag har det steget enda mer, selv om det ikke har regnet mer. På dette neste bildet skal det egentlig bare være dyrket mark, men nå har vi “sjøutsikt” og min kjære mener at hvis dette fortsetter noen dager til kan han fiske laks fra verandaen 😉
I dag har jeg vært i 4-årsbursdagsfeiring til en skjønn liten gutt som absolutt begynner å bli stor gutt, og fikk samtidig logget en cache. Jeg tenkte å prøve ut offlinefunksjonen på c:geo på nettbrettet mitt, men jeg skjønte såpass lite av funksjonene rundt kompasset og kartet at det var lettere å bare gå dit jeg skjønte cachen var og lete litt. Helt tydelig at jeg må sette meg mer inn i hvordan c:geo funker ute i praksis.
Nå er det total avslapping i et par timer før det er snorketid og en ny uke setter igang i morgen, forhåpentligvis med litt mindre vær 🙂
16 Comments
boerboelheidi
Å begynne i ny jobb er slitsomt, det er så godt når man er inne i rutiner osv, og nå er du jo et stykke på vei til det 🙂
Jeg hadde villet prøvd Adaptil, det skader jo ikke annet enn at det er kostbart om det ikke virker..
Jeg har prøvd både Iharmoni tabletter til Amanda og den sprayen som da sikkert heter Adaptil, men det fungerte ikke i det hele tatt til Amanda på noen måte.
Amanda “stresser” ofte ved bilkjøring, og vet mange har god effekt av dette i slike tilfeller, men ikke Amanda, så/merket ingen forskjell. Tenkte det kanskje roet ned litt av den “oppspiltheten” og “alt” i mange andre tilfeller også, men neida. Men jeg synes det var greit å prøve, så vet jeg at det ikke fungerer på Amanda.
Håper på lite vær hos dere 🙂
Kjersti
Heidi: Jeg er et lite stykke på vei og har et godt stykke igjen. Men jeg kommer dit før eller senere 🙂
Så dumt at det ikke virker på Amanda. Jeg har spurt etter erfaringer i en av Finsk Lapphundgruppene på FB, og der er det ei som prøver med Valerina forte etter oppskrift av Anders Hallgren sammen med B-vitaminer, kanskje det er noe du kunne tittet på og prøvd? Og ja, det er bedre å prøve og eventuelt ha kastet bort noen kroner hvis det ikke funker enn å fortsette sånn som vi har det nå uten å prøve noe som helst, for dette er slitsomt.
Takk for det 🙂
boerboelheidi
Synes egentlig det går greit “nok” , vi passer bare på å stoppe og lufte henne ofte. Hun kan umulig være bilsyk, for hun er eneste hunden vi har hatt som spiser og drikker helt normalt på turer med bil, så har egentlig bare innfunnet oss med at hun er slik. Prøvde med bilsyketabletter også (i samråd med veterinæren) men da ble hun nesten dårligere syntes jeg.
Valerina forte virker bra, på meg 😀 Jeg bruker noen ganger, slik som før tannlegebesøk osv, og det fungerer til en viss grad.
Kjersti
Heidi: Så lenge hun ikke viser tydelige tegn på redsel/angst, så er det jo på en måte greit, selv om dere selvsagt ikke har det optimalt. Men som du sier, så lenge hun spiser og drikker normalt, så tror jeg ikke hun har det så ille 🙂
Da vet du jo om Valerina 🙂
boerboelheidi
Men det virker egentlig veldig interessant det med Valerina og hund, når jeg tenker etter. man vet jo aldri.. Har du link til den gruppen, hadde vært moro å lest litt om det.
Nei Amanda er nok ikke hverken redd eller syk når hun er i bil, bare det at hun blir “stresset” eller noe slik, det kan være slitsomt men samtidig så innretter man seg litt etter det. Og om vi stopper og er rolige så legger hun seg som oftest til å sove.. Hun “avreagerer” veldig bra synes jeg.
Jeg synes “alt” slik er veldig interessant, ser bare det med bringebærbladene som jeg fikk tips om av deg, det ser ut til at det kan hjelpe akkurat så mye at det er nok til at det ikke er så stort problem lenger, og DET er gull verdt! Og man vet aldri når man kan få bruk for “slike” tips, så greit å følge litt med 🙂
Kjersti
Heidi: Den gruppa er lukket, så du må eie en lapphund for å få være medlem og for å kunne lese der. Men jeg kan klippe og lime litt og sende til deg uten å gi deg navn på medlemmene 🙂
Ja, da avreagerer hun bra, og hadde kjøringen vært traumatisk for henne, hadde dere jo merket det på at hun ikke vil inn i bilen eller buret.
Utrolig bra at bringebærbladene hjalp såpass godt! Moder natur kan hjelpe oss mer enn vi vet, tror jeg, det gjelder bare å finne det ut 🙂
boerboelheidi
Det hadde vært flott, bare send det på mld til meg.
Ja, Amanda er litt merkelig på mange måter, har jo lest mye ang stress og “alt” slik, og at det er i kroppen så lenge osv osv, men Amanda ser ut til å glemme og stresse ned veldig fort. Ute av øye ute av sinn ser også ut til å passe bra på henne. Hun kan reagere veldig der og da om det er noe,men så er det glemt like etterpå, det virker ihvertfall slik for meg.
Når Nairo ikke begynte med dette med vinden før, så er det vel egentlig litt større sjanse for at det skal gå over også, bare man hadde visst hvordan. Kjedelig med slik når man ikke vet hvorfor, eller hva som utløste redselen.
Ja det med bringebærbladene var spennende, og kjenner jeg er nesten mer spent på neste gang. Og ettersom jeg har funnet ut så er det ikke noen bivirkninger eller noe heller, og det ble veldig billig når jeg fant rette stedet å kjøpe kapslene.
Kjersti
Heidi: Will do 🙂
Hun høres ut som en lapphund, for de fleste lapphunder har også en fantastisk evne til å avreagere!
Jeg bare håper vi finner en løsning, for jeg får ikke sove når han tusler frem og tilbake og sutrer…
Jeg krysser fingrene for at det funker neste gang også 🙂
boerboelheidi
Flott 🙂
Nei en hund som går på den måten er forferdelig slitsom å høre på, har vært borti det med tidligere hunder, og Amanda de gangene hun har vært på fylla.. Jeg har ikke sjans til å sove da, og jeg kjenner at jeg er veldig avhengig av søvn, må være alderen 😛
Kjersti
Heidi: Alderen og kanskje ute av trening når det gjelder nattevåk med små barn? 😉
boerboelheidi
Hehe, ja, herlighet jeg er glad jeg ikke har små barn, men var ikke så enkelt med nettene i en viss alder på større “barn” heller, puh, glad de er voksne.
Jeg sover jo nesten hvor som helst og når som helst jeg, så er egentlig veldig heldig slik, bare jeg har anledning til det. jeg ligger ikke våken mange minutter om jeg skal hvile/sove, da er det ZZzzz etter kort tid 🙂
Kjersti
Heidi: Jeg har ikke nattevåktreningen, men her i huset er ikke det eldre barnet noe problem om natta heller, takk og pris 🙂
Jeg sovner også veldig lett, men jeg våkner også lett, og da kan det være vanskelig å sove igjen.
Lene
Oi, det er visst ikke bare her i Hølen det flommer over om dagen. Her er den ene innkjøringsveien stengt støtt fordi Såna renner over. Flere jorder ser omtrent sånn ut som du har tatt bilde av også. Jeg mener at bøndene må se å få rompa i gir og plante ris 😛
Huff, jeg får så vondt av stakars Nairo som synes vinden er så skummel. Ayla driter heldigvis i alt som heter vær, til og med når værkatta (for selvfølgelig har vi værkatt på taket :P) på taket knirker som bare rakker’n. Jeg skulle så gjerne hatt noen gode råd til deg, men jeg tror nok at nå som dere har prøvd så mye annet, så høres feromoner ut som er lur idé, før dere evt. må gå mer drastisk til verks. Min erfaring med feromoner, som riktignok kun er på katt, er at de virker dårligere jo høyere adrenalinnivået er. Så det er lurt å være føre var, og få inn virkningen før stressnivået begynner å stige. Det er også veldig variabelt hvor lang tid / hvor mange eksponeringer som må til før virkningen kommer. Vi krysser fingre og labber for at det hjelper fort som fy på Nairo 🙂
Veldig godt å lese at du føler deg vel i den nye jobben. Arbeidsoppgaver og slike ting ordner seg som regel selv etter hvert, men det å trives med kollegaer er avgjørende. Selv om man blir sliten, så blir man liksom ikke så sliten hvis arbeidsmiljøet er trivelig. Og så må det jo hjelpe på moralen å vite at du faktisk endelig har fast jobb 😉
Kose på Nairo fra meg, og hils han fra Ayla og si at han var supersøt på det bilde med cachen for et par innlegg siden <3
Kjersti
Lene: Det var en super idé med ris, det skal jeg jaggu foreslå for de av naboene mine som er berørte! 😀
Takk for info rundt Adaptil/feromoner! Det er slitsomt for alle parter når det står på, og jeg merker jo at Nairo er mer sliten generelt når det blåser, så jeg tror nok at selv om han er rolig i 1. etasje, så blir han litt påvirket der også.
Det har du helt rett i. Så lenge man trives, så kan det nesten være så stressende og slitsomt som det vil, for arbeidsdagen går jo unna ved at tiden går fort og man får mange smil og hyggelige ord i løpet av en dag 🙂 Og ja, det er få, om ingen, ting som er så motiverende som ordene fast jobb 🙂
Det skal jeg gjøre, tusen takk <3
Carina Josefine
Gratulerer med ny jobb 😀 Slitsomt med veldig mye inntrykk på kort tid, men det er jo spennende også.
Har forøvrig samme erfaring som Lene, la Adaptil virke en stund hvis det er spådd uvær. Har brukt det på Frisbee, og synes virkningen uteble helt, dersom han allerede hadde fått stresset seg opp (han er redd tordenvær).
Kjersti
Carina Josefine: Tusen takk 🙂 Ja, det er veldig spennende og veldig slitsomt, og så vet jeg at om en stund vil jeg ha kontroll på det meste og da blir det bare moro 🙂
Adaptil’en står i konstant, og så langt har den ikke gitt noen virkning. Men jeg lar den stå i og håper det blir bedre 🙂