Turstøvler

Som nevnt i forrige innlegg, klarte jeg å glemme turstøvlene mine hjemme da vi dro på topptur til Telemark. Jeg måtte derfor finne en sportsbutikk i Kongsberg så jeg fikk kjøpt meg nye støvler. Jeg var ikke spesielt villig til å bruke mye penger på støvler siden jeg har disse (se et stykke ned i innlegget) relativt nye og veldig gode støvlene her hjemme. Jeg har vært kjempefornøyd med de støvlene siden dag én, og de pluss støvlene jeg hadde før de er de eneste to parene med sko jeg noensinne har eid, uavhengig av type sko, som jeg ikke har fått gnagsår av.

Siden jeg visste vi skulle over litt myrer, måtte jeg ha støvler med litt skaft på. Derfor endte jeg opp med disse, Alfa Vidda Dame Fjellstøvel:

Og det er helt sikkert en veldig god støvel, men den passet ikke mine føtter. Store vannblemmer på hælene, og til og med vannblemmer på tuppen av tærne, der har jeg aldri hatt vannblemmer før!

Mannen i butikken i Kongsberg sa at G-Sport har 30 dagers fornøydgaranti, selv om varen var brukt. Så i går tok jeg med støvlene og kvitteringen og dro til G-Sport her i Halden. Forklarte situasjonen for de, og det var ikke noe problem å bytte de til noe annet.

Jeg prøvde to typer. En ganske tilsvarende støvel, men så tenkte jeg at jeg trenger jo ikke to par støvler. Så da gikk jeg heller for en lavere variant som forhåpentligvis ikke er så varm på sommeren, nemlig Salomon Xa Pro Mid GTX Terrengsko Dame:

Litt av et fancy navn, gitt! 😉 Nå håper jeg at den fungerer bedre for mine føtter. Har fått prøvd de på en liten 3 km tur på hovedsaklig grus i dag, og så langt kjennes det bra. Føttene mine er jo nesten fulle av gnagsårplaster for øyeblikket, og det er sikkert lurt med tanke på at jeg jo må gå inn disse skoene. Men jeg har en følelse av at jeg kommer til å bevisst gå inn for å finne Crispi-modeller neste gang jeg trenger tursko/-støvler, siden jeg er så fornøyd med støvlene jeg har.

Stort pluss i boka til G-Sport for å ha denne fornøydgarantien! Ellers hadde jeg jo måttet prøve å selge støvlene privat, ikke noe vits å la de stå her og støve ned.

Til sist tar jeg med et bilde av geocachingkartet mitt over Vehuskjerringa, noen ville veldig gjerne at jeg skulle vise frem hvordan kjerringa ser ut nå etter turen om helgen 🙂

Den ensomme cachen oppe i høyre bildekant er ikke en del av Vehuskjerringa-trailen.

Ja, jeg vet at vi har over halvparten igjen. Men det jeg tenker, er at det bør være gjennomførbart å ta venstre arm og splitten i skjørtet én dag (armen kan man ta fra en bomvei fra venstre side, splitten går opp en ganske tøff stigning), og så ta høyre side og høyre arm én dag. Jeg vet at høyre side skal være ganske tøff på grunn av en del bushing og også stigninger, men starter man tidlig med lett oppakning, bør det ikke være noe problem.

Nå har jeg 4 dager igjen av denne ferien, og de skal benyttes til blanding av MÅ-ting og VIL-ting. Og forhåpentligvis en del kilometer i de nye turskoene 🙂