Noenogførtiårskrise
Når jeg for det som føles som en evighet siden skulle fylle 30, hadde jeg angst i månedsvis i forveien. Det er mulig jeg synes 30+ var eldgammelt, jeg husker ikke lenger (alzheimer vettu). Når jeg så for ikke så veldig lenge siden skulle fylle 40, var det helt greit. Ingen angst, ingen stress. Sikkert fordi 4 er yndlingstallet mitt. Men nå har angsten begynt å komme tilbake igjen…
50. Fem null. Femti. Okay, det er noen år igjen dit, men jeg synes jeg oftere og oftere får små hint om at det nærmer seg. Uskyldige kommentarer fra folk, som etter en gjennomgang i kverna (les: den overanalyserende kvinnehjernen) blir tolket som et alderdomstegn. Selv om jeg vet at kommentaren aldri var ment sånn til å begynne med.
Tegn fra min egen kropp. Min svikefulle, sviktende kropp. Gråe hår, rynker, vondter, flekker, knuter, endringer. Og da har jaggu krisa slått inn. 40-årskrisa. Eller noenogførtiårskrisa om du vil.
Enn så lenge bryr jeg meg ikke nevneverdig om grevinneheng, appelsinhud og strekkmerker. Og selv om ansiktet allerede i mange år har vist tegn på at jeg snart(?) er middelaldrende (jeezez for en tanke!), er det liksom lettest å begynne med det andre folk ser på hver eneste dag. Og plutselig er hylla på badet full av kremer.
1. Pevonia Age-Defying Marine Collagen Cream. Denne har jeg brukt et par år, og selv om den er god, så synes jeg ikke den er verdt pengene. Mulig jeg tenker annerledes etter å ha gått over til en annen krem, mer om den nye litt lengre ned.
2. Pevonia Phyto-Gel Cleanser. Veldig god! Bruker den nesten daglig, og jeg synes faktisk huden kjennes renere og glattere ut.
3. Pevonia Eye Contour – Lift & Glow. Ikke veldig fornøyd med denne, ikke nok til å fortsette med den når denne er tom.
4. Pevonia Gentle Exfoliating Cleanser. Også veldig fornøyd med denne. En gang i uka er nok, kornene er passe store og passe mange, og om det er denne eller den andre cleanseren som gjør at urenhetene i huden er færre aner jeg ikke, men det funker ihvertfall.
Nyheter på badet mitt:
Aqua Derma Age Defense Day Cream er den jeg kommer til å gå over til når den gamle er tom. Ene og alene kjøpt etter anbefaling fra damen på Vita.
Aqua Derma Sensitive Mineral Wipes har jeg nå brukt en liten stund, og er en god erstatning når jeg ikke tar meg tid til Phyto-Gel (for et navn!) cleanseren.
Men det som virkelig har gjort en forandring, ihvertfall som jeg merker selv, er denne:
Jeg har vært ekstremt tørr i ansiktet i flere år, og har derfor prøvd en haug med forskjellige kremer for å få tilført litt fuktighet. Men ingenting har hjulpet, hverken dyre eller billige kremer. Når jeg så kom over Bio Oil måtte jeg bare prøve, og den gjør virkelig jobben! Nå har jeg brukt den såpass lenge at jeg ikke lenger trenger å bruke den 2 ganger pr dag, nå kan den vanlige dagkremen greie seg innimellom, uten at jeg ser ut som en inntørket svamp etter et par timer. Deilig!
Så over til det som omkranser ansiktet, nemlig håret. Jeg fant det første grå håret når jeg var 20 år ung, og det har utviklet seg til den grå luggen som jeg egentlig er veldig glad i.
Nå har jo det grå dukket opp mange flere steder enn bare i luggen, og jeg har begynt å leke litt med tanken på å farge alt bortsett fra luggen. Men i løpet av de siste månedene har jeg fått et par kommentarer som gjør at jeg vurderer luggen bort også. Den ene kommentaren var at jeg var av en litt ubestemmelig alder. Da satt den tidligere nevnte kverna inn, ser jeg virkelig så mye eldre ut enn jeg er? Den andre kommentaren var egentlig ingen kommentar, men jeg ble plassert i aldersgruppen 50+, hvor begrunnelsen var det grå håret. Hæh??!!
Så da er jo spørsmålet, hvilken farge skal jeg gå for? Skal jeg rett og slett kapitulere og gå for helgrått?
Eller skal jeg late som om jeg er 20 år yngre enn jeg er og gå for denne?
Jeg er jo tross alt veldig glad i rødt, mener jeg.
Lesebrillene har jeg forøvrig ikke klart å venne meg til, selv om jeg absolutt merker at jeg burde.
Til sist har vi disse vondtene som dukker opp. Blåmerker som tar lengre tid før de forsvinner, ledd som gjør litt mer vondt enn de pleier, prolapser som trenger litt mer tid på å komme i gang om morgenen enn de har gjort før. Eller nei, prolapsene skal jo ikke komme igang, men det tar litt lengre tid før ryggen er ordentlig bevegelig på morgenen. Isjiassmerter som dukker opp oftere enn før.
Husker dere jeg fortalte om knevondt på denne turen? Jeg spurte legen min om det da jeg nylig var på det jeg kaller EU-kontroll, og han mente det var Jumpers Knee. Den umiddelbare kommentaren til en kollega da jeg fortalte dette, var jeg må slutte å hoppe. Ha…ha…ha. Men siden jeg fremdeles husker så altfor godt smertene på slutten av denne turen, og at det tok en måneds tid før jeg kunne gå normalt i trapper og nedoverbakker igjen, ville jeg gjøre noe med saken. Så da gikk jeg til innkjøp av denne:
Min er riktignok i fargene sort og rødt, fancy skal det være når man først har vondt! Har ikke fått testet den på noen langtur ennå, men den hjelper ihvertfall godt på kortere turer, og sånn håper jeg det fortsetter. Føler meg litt som en tøff håndballspiller gjør jeg også, snodig at en skade kan forårsake en slik følelse.
Så her sitter jeg da. Med kremer og grått hår. Med skader og smerter. Med en aldri så liten knekk på aldersfølelsen. Og med en litt større noenogførtiårskrise. Finnes det noe som heter femtiårskrise, vil jeg ikke vite det.
PS! Alle produktbildene er hentet fra tilhørende linker, og innlegget er på ingen måte sponset av andre enn meg selv.
15 Comments
boerboelheidi
Jeg er veldig glad jeg nærmer meg femti.. jeg synes at alternativene ikke er så mye å rope hurra for :p
Joda, skjønner godt hva du mener, og husker fremdeles den gangen en lege sa “en kvinne i din alder” Den satt en stund, men jeg tok det humoristisk da, og det gjør jeg nok nå også. For meg betyr alderen ikke så mye, men forstår jo at noen tenker litt mer på den fordi.
Først og fremst så synes jeg du skulle prøve deg litt fram med hårfarging, om du har lyst til å prøve. Jeg synes det finnes mange flotte gråfarger, om du da helst ikke vil gå for det beste, som da selvsagt er rødt.
Jeg har farget håret så mye tidligere, at jeg orker knapt nok tanken på begynne igjen, nå når jeg kanskje trenger det..
Jeg trodde jo forresten du hadde farget den panneluggen slik, til å begynne med, haha. Det kom jeg på nå, synes på en måte at den er fin 🙂
Jeg sliter også veldig mye med tørr hud, men har heldigvis funnet en krem som hjelper greit gjennom vinteren. Den Bio-Oil oljen liker jeg egentlig ikke, har såvidt lest om den før, og mener den inneholder mineralolje, som er (om jeg ikke husker feil) bare fyllstoff, og ikke gjør noe bra i det hele tatt, http://www.bio-oil.com/no/product/ingredients Men kan hende jeg bommer, der også :p
De renseserviettene kjøpte jeg i sommer en gang, for å bruke i bobilen. Der har jeg ikke giddet å sjekke ingrediensene, leste bare hva den var fri for da jeg kjøpte den 🙂
Kjenner jeg er veldig spent på hva som skjer med håret ditt framover 😀
Kjersti
Heidi: Joda, jeg vet det om alternativene, men det var liksom ikke det jeg ville sette fokus på denne gangen 😉
Jeg tar det stort sett humoristisk, jeg også, men akkurat det at noen tror jeg er over 50 var et lite slag i magen, selv om jeg vet at vedkommende ikke mente det vondt i det hele tatt.
Jeg er SÅ usikker på farging! Veldig feig når det gjelder sånt, så helgrått eller helrødt blir det nok ikke 😉 Frisøren min har kjent meg i rundt 20 år, så jeg får høre hva hun tenker. Samtidig har jeg egentlig ikke lyst til å farge luggen…mamma sa for litt siden at hun trodde gråfargen ble så konsentrert i luggen som “påkjenning” av at pappa døde da jeg var så ung, og derfor er jeg enda litt mer glad i luggen. Hvis det var forståelig. Samtidig er det jo bare hår liksom, fargen forsvinner jo. Og du er ikke alene om å tro at luggen er farget, den har jeg hørt mange ganger 🙂
Ingredienser i kremer og slikt er jeg dårlig på å sjekke, men den hjelper ihvertfall for min hud. Men, det finnes uansett mange andre oljer der ute, så jeg kan jo alltids prøve noen andre.
boerboelheidi
Ja er jo ikke morsomt når folk tror man er eldre enn man er.
Jeg synes du skal gå for litt “mye” endring om du skal farge håret altså, det vokser jo ut igjen 😀
Hva med striper i to forskjellige farger?
Hehe, jeg er dårlig på slik som kremer og oljer og slik, generelt. Men litt opptatt av at det skal være bra. Men jeg tenkte på hundefôr når jeg skrev det, det er to tørrfôr jeg aldri i verden kommer til å bruke på Amanda, men vet om hunder som fungerer veldig bra på det. Slik tror jeg det er med det meste, så får man bare gjøre som er best for både sin hud og hund :p
Kjersti
Heidi: Bare striper, ikke farge alt?
Jeg er også kjempedårlig på det, og derfor antagelig ganske lettlurt. Men, man vet jo ikke om noe fungerer for seg selv (eller sin hund) før man har prøvd det 🙂 Det er noen fôr jeg heller ikke i utgangspunktet har lyst til å prøve, men, som du sier, så vet jeg at andres hunder fungerer fint på det. Så jeg skal aldri si aldri 🙂 Og jeg er nok mer nøye på hva jeg putter i Nairo enn jeg er på hva jeg smører på huden min :p
boerboelheidi
Jepp, om du ikke har lyst til å farge hele håret, er striper i en eller helst to farger (annenhver) et veldig bra alternativ. Det blir på en måte ikke så “drastisk” forandring, men likevel en fin forandring, og man får ikke den etterveksten på samme måte.
boerboelheidi
Og med striper i to farger så kan du ha både en “lys” farge og en rød farge, ikke nødvendigvis en slik rød rød farge, men det finnes så mange nyanser i rødt at det ikke er vanskelig å finne en tone som passer 🙂 Jeg er helt sikker på at det vil være veldig fint på deg 😀
Kjersti
Heidi: *ler* Nei, den knall røde er nok litt vel drastisk for meg. Hmmm…lurer på om jeg må få bestilt meg en frisørtime gitt 😉
Kjersti
Heidi: Striper hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt, takk for tipset! Nå satt du griller i hodet på meg :p
Lillian Flaskerud-Lillegård
Isj, ja husker godt hvor traumatisk det var å fylle 30! Rett og slett psykisk syk ble man da. 40 var enklere, men da kan en vel kalle seg voksen? Noen år til nå, så blir det 50 her også. Har vel en misstanke om at det blir de 30 en gang til. Kremer er det dårlig med, men hårfarging har jeg mer eller mindre drevet med siden jeg var 16. Da gjorde jeg det fordi jeg hadde lyst på forandring, nå gjør jeg det fordi jeg må…
Kjersti
Lillian: Jeg fikk en veldig fin 30-årsoverraskelsesbursdag, så selve dagen ble ikke så ille. Men tanken på å fylle 30 var grusom.
Du MÅ jo ikke farge håret hvis du ikke føler for det selv. Jeg har aldri farget håret, kun hatt striper to ganger for veldig mange år siden. Nå får vi se hva som skjer 😉
Nøve
Ta det med ro, Kjersti – det er veldig behagelig å bli 50. Da kan man skylde på alderen når det passer seg :p
Jeg har ei flaske Spenol og en slags ansiktskrem kjøpt i matbutikk. Ansiktet blir vaska med reint vann og vaskeklut, og jeg tror jammen det er bra nok! Men jeg er kanskje ikke som andre 50 åringer?? Og vet du, det driter jeg i 🙂
Du finner nok ut av det du også!
Kjersti
Nøve: *ler* Det høres absolutt veldig praktisk ut! 😀
Jeg driter egentlig i hva andre mener, jeg også. Men tydeligvis ikke 100 % siden jeg lar meg selv bli litt påvirket av uskyldige kommentarer. Hovedsaken for meg er uansett at jeg selv skal føle meg bra, og om det betyr at jeg bruker 47 sekunder eller 3 minutter på badet, så er det helt greit for meg. For noe særlig mer enn 3 minutter gidder jeg ikke legge ned i morgenstellet altså 😉
Det håper jeg inderlig at jeg gjør 😀
LIFESTYLE by Sessan
Som jag känner igen mig alltså. Jag skulle nog kunna signera hela inlägget, haha
Jag blev ju 45 nu i höst & jag tycker det är helt jävligt (ursäkta språket!!) Jag diggade att bli 40 efter en traumatisk 30 årskris. 40, då var jag trygg i mig själv, någorlunda fit & inte så slapp i huden. Prolappser, finro & adhd har jag ju haft i alla år liksom.
Men vad hände sista året? Jag kan riktigt se hur jag ser mer & mer sliten ut. Ok, jag har inte jukset med b.o.t.o.x på ett år, men ändå…
Vet du hur gråhårig jag är på riktigt? Helt galet alltså. Min frisör tror jag är hel silver i loppet av få år nu, så jag färgar det, punktum finale alltså. Silverräv vill jag inte vara för tidigast 65 år, haha
Kram fina & tack för ärligt inlägg
Kjersti
Sessan: Åh, så godt å høre at du kjenner deg igjen!
Så grå er heldigvis ikke jeg, men det kommer mer og mer. Så får vi se hva som skjer på neste frisørtime… Jeg er normalt ikke glad i å gjøre store forandringer med håret, men nå kjenner jeg at jeg har begynt å gi litt mer f… :p
Klem tilbake søte du!
Pingback: