-
To drømmecacheturer
Det finnes mange enkeltstående cacher jeg har lyst til å ta, men siden Tove spurte etter hva drømmecacheferien min ville vært, er det to turer jeg vil fortelle om.
Den første er forholdsvis nære, men også den mest krevende. Det er en WoodTrail (WT) som ligger i Skrim-Sauheradfjella naturreservat sør for Kongsberg, i grensetraktene mellom Telemark og Buskerud, og den er på hele 292 cacher fordelt på 85 km (pluss noen til som ikke er en del av trailen, men som ligger i samme område):
Her snakker vi om teltovernattinger (eller hytteovernattinger for de som foretrekker det) og lange dagsmarsjer i både skogsterreng og opp på noen topper, hvor den høyeste er 871 moh. Selv uten sykdom i kroppen er ingen av oss godt nok trent til å ta denne trailen i en fei, så jeg tror nok det hadde vært mest hensiktsmessig for oss å dele trailen i to ukesturer, for ikke bare er det langt å gå i variert terreng, men det tar også mye tid å finne og logge cacher underveis. Og poenget for meg er at jeg skal kose meg og nyte turen, ikke stresse for å finne flest mulig cacher på kortest mulig tid. Spesielt interesserte kan gå inn på den første cachen i trailen, 001 # WT 85 km – 50 timer # 3 GC4AWWD.Min andre drømmecachetur befinner seg nesten i den andre enden av vårt langstrakte land, og selv om de fleste cachene der er lett tilgjengelig, så er det altså å komme seg dit som er utfordringen. Stedet jeg snakker om er Vannøya i Troms, nord-nordøst for Tromsø, øya min bedre halvdel kommer fra:
Det er ikke flere enn 13 cacher på øya i skrivende stund, og selv om det ikke var en eneste cache der har jeg vanvittig lyst til å se øya. Men når jeg en eller annen gang kommer meg nordover skal jeg så absolutt gjøre mitt beste for å finne alle boksene. For når man går inn og titter på de enkelte cachene og ser på bildene som er lagt ut, så må man jo bare få lyst til å se dette utrolig fine landskapet med hav og fjell. Gå f.eks. inn på cachen Torsvåg GCVEB2 og titt på utsikt og høyde.Det er jo etter hvert mange av dere faste lesere som har begynt med caching, hva er deres drømmecacheturer?
Del dette på:
-
Hage og vei
Jeg har tidligere skrevet om en av mine favoritter i hagen, Marianøkleblom. Den er nå straks avblomstret og er ikke lenger noe pent syn. Men en av mine andre favoritter står nå i full blomst, nemlig Forglemmegei:
En vakrere liten skapning skal man lete lenge etter, jeg er totalt forelsket i denne lille blomsten! Og selv om jeg liker den absolutt best i blått, så er den fin i rosa også:
Nok en favoritt står nede i hagen, og er betraktelig større enn Forglemmegei’en. Treet jeg sikter til er hegg’en, og den er staselig og stor der den strekker seg 10-15 meter opp mot himmelen:
Har du en hegg i nærheten, så gå bort og lukt på blomstene. De lukter himmelsk! Det eneste negative jeg kan finne med dette treet er at blomstringen er over så utrolig fort, så man må nyte den de få dagene de er her:
Veien begynner å bli ferdig like bortenfor huset. Til min store sorg fikk vi ikke kantsteinene av betong tilbake, vi har fått autovern. Og til enda større sorg hos meg har de satt opp autovernet helt forbi huset vårt:
Siden huset ligger nedenfor veien, skjønner jeg jo hvorfor de har satt det opp. Jeg setter jo pris på å slippe å få en bil eller trailer i husveggen hvis de skulle kjøre av veien, og autovernet hjelper jo til på å forhindre det. Men det er så ekstremt lite pent. Og i tillegg er nå den lille steintrappa fra inngangsdøra og opp på veien så og si ubrukelig:
Okay, selv om jeg er kort i beina, så er jeg lang nok til å komme meg over autovernet. Men personlig synes jeg at sjarmen med trappa nå er borte 🙁Jeg vet det er stille fra meg for tiden, og det er ikke det at jeg er lei av å blogge, men jeg er lei av å prøve å finne noe å blogge om. Som vanlig går dagene med til jobb, hjemmesysler og andre MÅ-sysler, og tiden som går med til avslapping er liksom ikke blogg-verdig. I tillegg er jeg fremdeles ikke helt frisk, så turene med Nairo går på de vanlige stiene, de stiene som ikke har så mange fler historier å fortelle. Jeg lengter meg syk etter en hel dag i skogen, på tur til et nytt sted og ikke minst med litt caching underveis, men hostekulene setter en effektiv stopper for slikt. Jeg liker ikke å love så mye i redsel for å ikke kunne holde det, men jeg lover dere at jeg blogger igjen så snart jeg har noe blogg-verdig! Og hvis det er noe dere har lyst til å lese om, så må dere så absolutt si ifra 🙂
Del dette på:
-
Aktivitet på veien
Dere husker kanskje at jeg i desember skrev dette innlegget? Veien ble heldigvis liggende der den var, og i februar var det en mann her og målte litt og sprayet på spraymaling på veien og kantsteinene. Så skjedde det ikke noe mer, før et par uker før påske. Da kom det gravemaskiner og lastebiler hit, og nå ser det sånn ut:
De har fremdeles ikke klart å helt jevne ut dumpen som har blitt midt på veien, men jeg håper de fikser det når de asfalterer.Jeg håper også at kantsteinene kommer tilbake, sånn at Nairo har noe å balansere på når vi går tur. God trening jo 🙂
Jeg skulle forresten ønske at jeg kunne blogget om lange turer i skogen eller ved sjøen, men sånn ble det ikke denne påsken. Så da får dere bare holde ut med litt mindre interessante innlegg 🙂Del dette på:
-
Årets første x2
I alle år har jeg vært forkjølet mer eller mindre gjennom hele vinteren. Det er først de senere årene dette heldigvis har avtatt, men jeg slipper som regel aldri unna. Disse månedene som Eileif har vært nordpå, har jeg holdt meg frisk. Min teori er at kroppen har gått på høygir fordi jeg ikke har hatt tid til å være syk. Den dagen jeg skulle hente Eileif, våknet jeg med såre mandler. Feberen kom mens jeg kjørte til Gardermoen, så planene mine om å bruke denne påsken til å gå lange deilige skogsturer med Nairo har gått rett i vasken. Istedenfor har det blitt to korte turer, og ellers sløving foran pc og tv, med inntak av væske og febernedsettende. Årets første forkjølelse er et faktum, og den kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Tenk å måtte holde seg i ro i dette fantastiske påskeværet! 🙁
Den andre av årets første ble gjennomført nå i ettermiddag, det var årets første grillings. Og grillings er aldri feil, uansett om man er syk eller ikke:
Smørdampet sopp, smørdampede poteter, marinert svinefilet, Haldenpølsa fra Bergstrøm og potetsalat fra Bergstrøm. I tillegg koste Eileif seg med marinert spareribs. Kommer til å være mett resten av kvelden og antageligvis i morgen også, men det er det verdt! 🙂Fortsatt god påske, håper de av dere som har nydelig vær har mulighet til å virkelig nyte det 🙂
Del dette på:
-
Jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg!
For en stund siden spurte Eileif hva jeg ønsket meg fra nord. Jeg ville egentlig ikke ha noe annet enn at han kom hjem, men gave skulle han ha med uansett hva jeg sa. Så jeg sa at jeg ønsket meg nordlys, og det fikk jeg:
Holdt på å le meg ihjel når han la avisa på bordet! :pMen jaggu kom han med flere gaver også. Snille svigermor hadde sendt dette med han til meg:
Nydelige tykke sokker med reinsdyr på, perfekt til kalde vinterkvelder. Herlige tynne hjemmestrikkede sokker, akkurat sånne jeg trenger i turstøvlene. Og en vakker buff med nordlys på, og teksten “I’ve seen the light”. Nå har jo jeg ikke sett lyset (hverken på den ene eller den andre måten), men jeg skal uansett bære denne buffen med stolthet!Og så fikk jeg gaver av søte snille mannen min:
T-skjorte med nordlys på, isbjørn med baby (perfekt til bamsesamleren meg!), kjærlighetste (nok en gang: mannen min er definitivt mer romlemantisk enn meg 🙂 ), 3 små magnetiske bokmerker (bare 2 ble med på bildet), og kjøleskapsmagnet. Så ingen skal komme og si at jeg ikke får det jeg ønsker meg, og heller ikke at mannen min ikke er oppfinnsom! 😀Og forresten: det er ubeskrivelig herlig å ha mannen min her hos meg igjen!
Del dette på:
-
I rett tid, for en gangs skyld
Nei, overskriften gjelder ikke meg. Eller jo, den kunne kanskje passet på meg, siden jeg alltid er på plass for tidlig, som regel altfor tidlig. Jeg har ei venninne som en gang sa at hvis hun og jeg hadde avtalt noe til et bestemt klokkeslett, så sørget hun alltid å være klar en halvtime tidligere, da hun visste at jeg kom til å være på plass 15-20 minutter før avtalt tid. Og sånn er jeg bare. Men nei, denne gangen handler ikke overskriften om meg.
Så lenge jeg kan huske, har jeg “klaget” på at påskeliljene ikke springer ut i blomst før påskeuken har blitt pinsehelg og vel så det. Men med den våren vi har hatt så langt pluss at påsken er såpass sen i år, så har påskeliljene faktisk klart å legge blomstringen sin til nøyaktig riktig tidspunkt, nemlig nå!
Om denne påskeliljen er av en annen art, eller om blomsten har vært i bokseringen og fått seg en smell, nei det vet jeg ikke. Men fin er den!
En av mine favoritter i hagen er Marianøkleblom. Jeg flyttet den til sin nåværende plass for noen år siden, og jeg var livredd for at den ikke ville trives, men den både trives og sprer seg litt, og da blir jeg veldig glad 🙂
En liten kvast perleblomster har jeg også:
Jeg har for det meste bare vårblomstrende blomster hos meg, noe som selvsagt blir litt kjedelig utover sommeren. Til gjengjeld er det utrolig koselig med alle fargene nå på våren, etter en grå og brun vinter. Her står noen Smågullkorg og lyser som små soler:
Markkryperen langs innkjørselen og gårdsplassen lyser i blålilla:
Og lungeurten er også vakker å se på med sine blå-rosa-lilla farger:
Det er en herlig tid fremover nå, og det neste jeg gleder meg til er å se heggen i blomst. Det er årets store høydepunkt i min hageverden, sammen med blomstring på rosene (så sant de har overlevd, jeg ser bare skudd på én plante). Og så får jeg kanskje noen georginer ned i et bed i år, og det gleder jeg meg også veldig til! 🙂Del dette på:
-
Koselig overraskelse i skogen
En hel liten ny verden har åpenbart seg for meg nå som jeg har blitt oppmerksom på det som for meg er nye traktorveier i nærområdet. Det er utrolig deilig å slippe å kjøre noe sted for å gå tur, og det er jo spennende å se hva som befinner seg innenfor en radius på noen få kilometer fra huset! Det at jeg må gå opptil en kilometer på asfalt får jeg bare ta med på kjøpet.
I dag var planen å ta en kortere runde i samme området som jeg gikk forrige helg. Håpet var å slippe å gå i bushen, og det klarte jeg nesten i dag, det ble bare et par hundre meter gjennom kratt og over et jorde (hadde aldri gått over jordet hvis det allerede var sådd der), ellers gikk hele turen på gamle traktorveier og på grusveier som er i daglig bruk, pluss de obligatoriske meterne på asfalt.
Siden vi bor i et ekstremt flatt fylke og dermed ytterst sjeldent opplever noe annet enn skog når vi går på tur, så blir de små overraskelsene desto større. Det kan være et glimt av utsikt, et lite vann, rester av gamle boplasser eller en godt skjult gapahuk. I dag kom vi over en liten bekk som ble et lite fossefall:
Fossen gikk tilbake til å være en liten bekk som gikk tvers over veien, og videre ned til dette huset som absolutt har sett sine bedre dager:
Man kan vel trygt si at det er lavt under taket der :p Neste gang jeg går denne runden, tror jeg jaggu at jeg skal gå helt bort til restene og titte litt mer nøye på det.Nairo hadde mye energi på turen i dag, så vi hadde en del diskusjoner om hvordan man skal gå når man går på tur. Vi er ikke helt enige, han mener det er om å gjøre å komme seg fortest mulig frem (selv om han ikke vet hvor han skal), jeg mener at man kan gå i et normalt tempo uten å dermed rusle. Men, han har blitt utrolig flink til å holde seg i ro når jeg ber han om å sitte mens jeg tar bilder:
Som dere ser har vi strålende sol i dag (og da skinner pelsen til Nairo i mørkebrunt), men det blåser noe veldig. Og da er det faktisk en fordel å gå tur i tykkeste skogen, for inni der blåser det ikke så mye 🙂God søndag, og til dere som har påskeferie: god påske! Håper dere får en avslappende påske med pusting med lave skuldre 🙂
Del dette på:
-
Test av kremer fra Green People
Husker dere at jeg i desember skrev at jeg hadde vunnet disse i en julekalender på nett?
Nå har jeg fått brukt disse en stund, og her er min konklusjon.Fruit scrub exfoliator: En lett og veldig drøy ansiktsscrub som etterlater huden glatt og fin i flere dager. Lukter friskt og godt (aprikos, mandarin og bergamottappelsin). Lett å skylle av. Det eneste lille minuset er at jeg synes det er litt for få scrubbekorn, noe som gjør at jeg kanskje bruker litt mer av scrubben enn jeg strengt tatt behøver.
Vita min fix 24-hour cream normal/dry: Jeg sliter med blandingshud, dvs at jeg har partier som er veldig fete og partier som er knusktørre 2 timer etter at jeg har smurt meg. Jeg har prøvd ganske mange forskjellige kremer, uten stor suksess egentlig. De feteste kremene fungerer bare når de er en del minusgrader ute, og de som reklamerer med at de skal tilføre mye fuktighet utgjør ingen forskjell hos meg. Denne kremen er en av de absolutt beste jeg har prøvd. Den er lett og utrolig drøy, og jeg blir ikke “stiv i maska”, hverken rett etter påføring eller selv dagen etterpå. Om anti: ageing funker har jeg ingen aning om, da jeg selvsagt ser ut som jeg er 20 fremdeles :p Det store minuset med denne er at den ikke lukter spesielt godt (kjempenattlys, avokado og sjøgress), men heldigvis venner man seg til lukten og den forsvinner etter en liten stund.
Fruitful nights night cream dry/tired: Jeg er for lat til å gidde å smøre meg inn hver kveld, så denne bruker jeg som dagkrem et par-tre ganger i måneden. Absolutt fetere enn 24-timerskremen, men huden blir allikevel ikke tung eller klissete. Lukter nydelig av nyperose, hibiskus og fruktekstrakt, og jeg finner ikke noe minus ved denne i det hele tatt.
Alt i alt er jeg altså veldig fornøyd med denne serien, og jeg kommer ganske sikkert til å fortsette å kjøpe den. Hva slags kremer som funker er jo veldig individuelt fra person til person, og huden forandrer seg jo også med tiden. Men jeg vil absolutt anbefale denne. Og sånn for ordens skyld: jeg får ikke ei krone eller noe som helst annet fra hverken produsent eller noen butikk for å skrive denne anbefalingen 🙂
Del dette på:
-
Konkurranse hos BoerboelHeidi
Konkurranser er vi glade i, spesielt når det er noe spennende å vinne!
BoerboelHeidi har en konkurranse nå, hvor man faktisk kan velge seg premie! Slettes ikke dårlig! Og innsatsen man må gjøre er heller ikke stor. Bare gå inn til henne og skriv ditt beste turtips som kommentar på konkurranseinnlegget, og så deler du konkurransen enten som et eget innlegg på din blogg, eller så deler du hennes konkurranseinnlegg på Facebook. Lett som en plett, og veldig spennende å vente på trekningen i helgen. Jeg vet ihvertfall hva jeg skal ønske meg hvis jeg vinner, Nairo har nemlig sett bildene og sagt ifra hva han vil ha :p
Del dette på:
-
Ufrivillig forandring
Hvis du ber noen av de som kjenner meg godt om å beskrive meg, vil jeg tro ett av svarene vil være at jeg ikke liker forandringer. I alle fall er det noe jeg absolutt vil si om meg selv. Selv forandringer jeg forstår er til det bedre kan være vanskelige å svelge til å begynne med, men aller verst er det når jeg er nødt til å gå gjennom en ufrivillig forandring.
For en tid tilbake annonserte Windows at de skulle slutte å komme med oppdateringer til operativsystemet XP. Selvsagt kjører jeg XP, det har jo fungert fint i alle år, så hvorfor i alle dager skulle jeg bytte til noe annet? Men nå har jeg jo ikke noe valg. Og siden pc’en min ikke vil orke å kjøre noe nyere operativsystem, var det bare å bite i det sure eplet og kjøpe ny pc. Den står nå pent innpakket i esken sin og venter på at Eileif kommer hjem, for ikke tale om at jeg tar den jobben selv. Når jeg har brukt 9 1/2 år på å få pc’en jeg har nå sånn som jeg vil ha den, så har jeg ingen planer om å begynne helt på scratch igjen.
Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, slo jeg på pc’en som vanlig. Fikk ikke satt meg ned ved den før en halvtimes tid senere, og etter 10 minutter begynte skjermen å oppføre seg rart. Masse horisontale røde stiplede linjer, og etterhvert begynte hele skjermbildet å skurre og bevege seg mot venstre, akkurat slik jeg husker tv-bildet gjorde da man forsøkte å stille inn takantenner i gamle dager. Etter litt konferering med min bedre og dyktigere halvdel, fant vi ut at det var tre mulige årsaker. Det første var dårlig kontakt i ledningene. Etter å ha krabbet rundt under bordet og sjekket alle ledninger, kunne jeg konkludere med at det ikke var noe galt der. Det andre var at skjermen var gåen, og det tredje var at skjermkortet var skrot. Eneste måten å sjekke det på var å prøve Eileifs skjerm på min pc, noe jeg gjorde. Og den fungerte som en drøm. Så da var det bare å bestille ny skjerm også.
Nok en forandring, og ikke en forandring jeg ønsket. Jeg er nemlig ikke noe glad i widescreenskjermer, og har tviholdt på min gamle “firkantede” skjerm. Men nå sitter jeg her med en gigantisk 24″ widescreen, og føler meg en smule overveldet. For ja, skjermen har jeg koblet opp helt alene, jeg er da ikke helt på bærtur når det gjelder kabler og slikt 🙂
It takes some getting used to, sier de på “nynorsk”. Og det gjelder absolutt for meg som ikke helt ser verdien i alle forandringer. Det skal sies at jeg har blitt flinkere med årene til å omstille meg, det har sikkert noe med endringen jeg ser i speilet hver dag, nemlig økningen av antall grå hår. Men enn så lenge sitter jeg og skyver skjermen stadig lengre bakover på bordet, jeg har enda 10 cm å gå på før den treffer veggen 😉
Del dette på:
