-
Skal vi danse
Så var tv-kvelden over for denne lørdagen, og også ukas høydepunkt for min del, nemlig Skal vi danse. Fant ut at det var på tide med en liten oppdatering, for jeg har jo ikke blogget om Skal vi danse siden før sesongen startet, og jeg må si at årets deltakere overrasker både i positiv og negativ forstand. Vil bare presisere på forhånd at jeg ikke kan danse selv, så alle synsinger og meninger er mine personlige, de kommer ikke fra noen faglig bakgrunn 🙂
Håvard og Elena: her hadde jeg ingen forventninger i det hele tatt, da jeg ikke har sett mye på Håvard tidligere. Men han har overrasket i positiv retning hele veien, bortsett fra i kveld synes jeg. Han fikk jo en ok poengsum fra dommerne, men jeg likte rett og slett ikke dansen hans i dag.
Maria og Asmund: en av mine absolutte forhåndsfavoritter, siden jeg har likt Maria siden Idol-dagene. Og selv om hun også er flink på dansegulvet, så har hun liksom ikke gjort noe ut av seg. Det er greit, men ikke noe mer.
Aylar og Egor: Aylar har jeg aldri likt, men jeg skal være så ærlig og innrømme at jeg liker henne på dansegulvet. Sikkert fordi hun har mye rytme i kroppen fra tidligere og hun derfor klarer å bevege seg fint på dansegulvet. Den dansen hun har gjort best så langt er vel forrige ukes når hun knapt hadde fått trent noe, da ble det enkelt og fint.
Cecilie og Tobias: Cecilie var jo en av mine forhåndsfavoritter, men hun har skuffet. Dama er sexy som få, men hun virker hele tiden stiv og utilpass på dansegulvet. Men tøff er hun allikevel!
Anne Marie og Glenn Jørgen: Otters har aldri hatt mange stjerner hos meg som skuespiller, og hun får det heller ikke som danser. Det er ett eller annet som virker keitete og uelegant, uansett om hun danser standard eller latin. Helt greit at hun gikk ut i kveld.
Stine og Tom-Erik: her må jeg si at jeg trodde Stine skulle bli en kopi av Margrethe fra i fjor, men det har hun så aldeles ikke! Stine er dritflink! Gleder meg masse til hver gang hun skal på parketten, og jeg håper hun kommer langt! Hun fortjente ihvertfall ikke duellen i kveld!
Tommy og Rakel: ingen forventninger på forhånd, og han har ikke gitt meg noen forventninger heller. Tommy har helt klart bedret seg, men jeg savner litt mer personlighet. Kveldens dans var hans beste i mine øyne.
Åsleik og Nadya: som komiker har jeg ikke sansen for Åsleik. Som danser har jeg sansen for Åsleik! Han har seilt opp som en av mine favoritter, han gir oss både show og teknikk i hver eneste dans. Imponerende!
Stig Henrik og Alexandra: også en av mine forhåndsfavoritter, og han holder seg der oppe. De gangene han glemmer noen trinn, tar han det igjen på uttrykk og personlighet. Absolutt like bra som jeg håpet og trodde!
Så nå er det bare å vente en uke på neste runde, gleder meg allerede! 🙂
Vil også passe på å nevne at bloggen Basta har give away, en gigantisk goodie bag som enhver burde ha lyst på! Ta en titt og sleng deg med 🙂
{minsignatur} -
Lykken står den kjekke bi
Etter det forrige innlegget har det kvernet negative tanker rundt i hodet mitt. Tanker omkring tings iboende f**nskap og at det garantert må sitte en eller annen småjæ**l ett eller annet sted som følger med på meg og mitt, og som sørger for å sende noe dritt min vei når jeg først har fått kontroll på forrige nedtur. Man skal rett og slett ikke ha noen bekymringsfrie perioder. Så jeg hadde forberedt nok et syteinnlegg, bare for å bekrefte for dere at jeg er negativ og pessimistisk, og også for å sørge for at jeg mister de siste leserne jeg har.
Men! Etter å ha rådført meg med noen på nett og etter å ha trålet instruksjonsboka til kameraet, så fikk jeg fikset det, og de nye testbildene var flekkfrie! Ikke noen ekkel kroklignende skyggeflekk! Så da ber jeg om fint vær i morgen også, så jeg kan få tatt nye fine fargesprakende høstbilder 🙂
Og så må jeg bare på tampen skyte inn at pus har vært på besøk i dag igjen, og det kan jo få ethvert dårlig humør til å forsvinne som dugg for solen 🙂
{minsignatur} -
Den gode ideen som gikk i vasken
Det er et nydelig høstvær i dag med sol fra skyfri himmel og veldig lite vind. Så jeg tok med meg kameraet ut i hagen for å knipse noen bilder av de vakre fargene. Mesteparten av bildene tok jeg med blikket vendt oppover, sånn at jeg fikk med meg den nydelige blå himmelen og de sterke fargene fra trærne i høstprakt. Men når jeg vel kom inn og overførte bildene til pc’en, oppdaget jeg at det er noe enten inne i kameraet eller på linsa som lager en flekk på bildene. En stor, stygg grå flekk som ser ut som en krok, og som er synlig med en gang det er en lys farge i bakgrunnen, noe som vil si at alle bildene med himmel på er ødelagte… Har ikke sett denne flekken tidligere, så den oppsto antagelig når jeg byttet objektiv om torsdag når jeg tok bilde av rådyrene. Jeg har aldri renset et kamera i hele mitt liv og jeg er livredd for å gjøre noe galt, så nå er spørsmålet bare om jeg klarer å få det bort eller om kameraet må leveres inn for rens, noe jeg antar koster en del.
Her er de to stusselige bildene som det faktisk ble noe av, ene og alene fordi bakgrunnen er mørk.
Først en nydelig kombinasjon av brunt, rødt og grønt:
Klematisen ved inngangsdøra holder ut ennå, men det er ikke mange blomster igjen der nå:
Entusiasmen i dette innlegget skulle være betraktelig høyere enn det ble, men da har jeg ihvertfall delt et par bilder med dere. De kan også sees her.
{minsignatur} -
Heseblesende shopping
I dag har turen gått både hit og dit på shopping. Hovedshoppinga var bryllupsting, så der kommer det et innlegg i bryllupsbloggen i løpet av dagen. Men det ble selvsagt litt annet med i handleposene også.
Første stopp for dagen var Nordby. Gutta gikk i vei på egenhånd, tror det var best at jeg slapp å titte i skatebutikker og på leker, og tror de var glade for å slippe både klesbutikker og hobbybutikker 🙂 Jeg stoppet først på H&M, skulle egentlig ikke ha noe som helst, men måtte jo titte. Og jeg endte med å kjøpe det plagget jeg misliker mest å ha på meg, og som jeg faktisk ikke har hatt på meg siden jeg var liten, nemlig lue! Har skjønt verdien i å ha en lue nå, så nå er jeg rustet til vinteren 🙂 Så var det apoteket som sto for tur, fikk litt småtteri der også. Alle skobutikkene fikk også et besøk etterhvert som jeg passerte de, men der var det ingenting interessant. Eller jo, jeg fant et par skoletter som ikke var så dumme, men min størrelse sto ikke fremme, og de var ikke fine og billige nok til at jeg gadd å spørre. Var også innom Rusta for å titte etter nye kjøkkenglass da våre knuses ett etter ett, men der hadde de ingen som var fine.
Etter Panduro fant jeg igjen gutta, de var også ferdige med sin shopperunde, så da dro vi inn til by’n. Oppom mamma en tur for å levere fårikålkjelen og ta inn post, og samtidig låne med meg papirkutteren til A. Så parkerte jeg på Tistasenteret mens gutta skulle hente noe hjemme hos D. På Christiania Glasmagasin hadde de masse salg nå, og tilfeldigvis hadde de salg på kjøkkenglass, halv pris, så da fikk jeg 12 nye glass til under hundrelappen. Det kan jeg leve med! Så skulle jeg videre ned på torvet for å ta en titt i hobbybutikken der. Møtte på gutta, så de fikk bilnøklene og skulle møte meg der nede. Dessverre var den turen bortkastet, for de hadde ingenting av det jeg trengte. Men vi kjørte videre opp til gågata så jeg kunne titte etter stoff, noe jeg trodde skulle ta rimelig kort tid, men det gjorde det ikke. Så jeg var rimelig glad når vi kunne sette kursen mot Kiwi (hvor vi nesten ikke trengte noe som helst siden vi nå har en ganske velfylt fryser etter forrige Sverigetur), og så endelig hjem.
Her er dagens ikke-mat- og ikke-bryllup-fangst:
Kjøkkenglass fra Christiania Glasmagasin, dusjsåpe fra Rusta, hodepinetabletter og voltarengel fra apoteket på Nordby og lue fra H&M.
Bildet kan også sees her.
{minsignatur} -
Oppdatering om pus
For en ukes tid siden, skrev jeg dette innlegget, som var det siste foreløpig med bilder av den sorte pusen vi har hatt på besøk her så lenge. Etter det har vi ikke sett noe til han, bortsett fra at han var på jakt ute på jordet om søndag. Men i dag stakk han jaggu innom igjen! Fikk 15 minutter med herlig kosing før han stakk videre, og samtidig fikk jeg også sørget for at en flått ikke bet seg fast i han. Merket ennå bedre at jeg har savnet han nå, men jeg prøver å si til meg selv at han har et godt hjem og at han ikke skal bo her.
I det samme innlegget skrev jeg jo at vi samme dagen hadde besøk av en spraglete, litt yngre pus, som jeg senere fant ut bor på nabogården. Har ikke sett noe til han etterpå heller, og forklaringen kom i dag når jeg møtte naboen ved postkassene. Det viste seg at bare et par dager etter at katten var på besøk her, hadde han blitt påkjørt og drept… 🙁 Så nok en gang fikk jeg bekreftet for meg selv hvorfor jeg ikke vil ha katt her, for jeg er altfor glad i dyr til å klare å tenke at det dessverre er sånn som skjer. Det er ille nok å skulle vite at man skal måtte avlive dyret sitt en eller annen gang, og det å leve med redselen over å finne den firbeinte du er så glad i påkjørt på veien, nei det takler jeg bare ikke. Så i dag sender jeg en tanke til kattehimmelen…
{minsignatur} -
Hvite rumper
I morges ble jeg oppmerksom på 5 hvite rumper ute på jordet:
Alltid koselig å titte på de når de er rolige og koser seg, men plutselig var det ett eller annet som skremte de:
Blir alltid så redd for at de skal knekke beina når de løper, for det ser liksom ikke ut som de beina tåler noe som helst, så tynne som de er.
Og så lærte jeg noe nytt om de i dag. Jeg trodde at når rådyr gjør sitt fornødne, så gjør de på samme måte som kyr og hester og slikt, de bare gjør det de skal mens de står og titter på livet eller spiser eller sånt. Men de huker seg faktisk ned! Akkurat som å se en hund!
Rådyr nr. 2 fra høyre på bildet over huker seg ned. Er det noen som vet om dette er vanlig oppførsel, eller var det bare et veldig feminint rådyr? 🙂
Alle bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur} -
Ikke mat for sarte sjeler
God kveld! På tide med en liten oppdatering igjen, selv om det ikke skjer stort her i huset.
I går var jeg på møte på jobben som gikk ganske så fint. Klarte å motstå trangen til å stikke innom Staples etterpå, jeg kjørte ganske mange kilometer før jeg klarte å overtale meg selv til å ikke snu 🙂 Får titte på Panduro først, og det jeg ikke finner der kan de kanskje ha på Staples. Så dro jeg en kjapp tur innom Kiwi og så hentet jeg D’s fetter K da han skulle være her til i dag. Resten av kvelden i går gikk med til tv-titting egentlig.
I dag har jeg heller egentlig ikke gjort stort. Fått vasket noen ladninger med klær, håndklær og sengetøy og også fått brodert litt. E, D og K dro til by’n tidlig i ettermiddag da E og D hadde time hos frisøren. D skal være hjemme til i morgen, så kommer han tilbake hit igjen og blir ut uka.
Nå er det faktisk en uke siden sist vi så noe til pus også. E så han på søndag, men da var pus på jakt langt ute på jordet, så han har ikke vært innom siden onsdag i forrige uke. Savner han faktisk jeg…
Vi trodde jo i utgangspunktet at D skulle være her i dag, så vi hadde planlagt kjøttkakemiddag. Men siden han er hjemme, fant vi ut at det var greit å spare den maten til en dag han faktisk er her, så da bråbestemte vi at E skulle spise pizza og jeg skulle spise noe tittelen på innlegget beskriver…nemlig tartar 🙂
Jeg vet det er mange som brekker seg ved tanken på tartar, og helt ærlig så kjenner jeg bare tre mennesker som liker det (beklager hvis jeg da har glemt å telle noen), så jeg forstår at tartar vekker motvilje hos mange. Men jeg synes det er kjempegodt, og jeg har spist det siden jeg var jentunge 🙂 Og jeg vet også at mange vil si at jeg ikke spiser tartar på riktig måte, men alle retter finnes i forskjellige varianter, og det gjelder også tartar. Nå er det sikkert tre år siden sist jeg spiste det, så det var virkelig godt. Blir sikkert tre år til neste gang, og det tror jeg kolesterolen min er glad for 🙂
Bildet kan også sees her, hvis noen har spesielt lyst 🙂
{minsignatur} -
Vinnerinnlegget for septemberkonkurransen
Det var jo Siv Anita som vant kommentatorkonkurransen for september, og hun ønsket seg: sitat: “Et blogginnlegg om hytta deres! MED bilder, MANGE bilder… helst fra før vannlekasjen… sånn om opprinnelsen, hvordan der er rundt den og alt om hytta!!!” sitat slutt. Så da får jeg jo prøve å oppfylle hennes ønske, men jeg ser allerede nå at mange bilder blir det ikke. For nå har jeg gått gjennom de nesten 10 årene med bilder jeg har på pc’en, og det er skremmende få bilder inne fra hytta, uten at det er mengder med mennesker på bildene. Jeg har til og med gått gjennom fotoalbum med bilder jeg ikke har scannet inn, og jeg har funnet ett brukbart bilde som jeg selvsagt nå har scannet inn ene og alene for å ta det med her 🙂 Så jeg sier ifra med en gang: Siv Anita: hvis du ikke blir fornøyd med dette innlegget, så lover jeg at jeg skal ta bilder inne på hytta når alt er i orden der igjen og blogge om det senere. Jeg lover også å gå gjennom fotoalbumene til mamma og scanne bilder derfra hvis jeg finner noen brukbare. Høres det bra ut? 🙂
For å starte på begynnelsen: mamma og pappa traff hverandre via bedriftsidretten på Fornebu på midten/slutten av 60-tallet. Da visste ikke pappa at mamma opprinnelig var fra Halden, så når han etter en stund fortalte at han og familien hans (bestående av hans far, hans mor og hans bror) hadde kjøpt hytte, så var overraskelsen stor når de fant ut at denne lå i et område mamma hadde vært en del i når hun vokste opp.
Mamma og pappa forlovet seg oppe i et fly på vei til bueskytterstevne i Danmark, sånn cirka når de var rett over hytta 🙂 I 1970 døde farfar, og hans andel av hytta ble fordelt på bestemor (farmor), pappa og onkel. Det beste bildet jeg har tilgjengelig av hytta fra den tiden, er faktisk tegningen i headeren her på bloggen. Det er pappa som har tegnet det, og den eneste forskjellen fra tegningen og til hvordan den så ut når de kjøpte var at trappa opp til hytta da var en heller vaklevoren tretrapp. Dette var noe de fikset på ganske tidlig, de støpte både trapp og terrasse. På den tiden var hytta rød med hvite detaljer.
Det første reelle bildet jeg skal vise dere, er et bilde jeg tok av pappa i 1980. Her ser dere han stående på terrassen. Staselig kar, ikke sant? 🙂
Her ser dere at hytta har fått en lys grønnfarge med hvite detaljer, og det er sånn jeg husker den fra jeg var liten. Bak ryggen til pappa er det en dør inn til en overbygget veranda, og videre dør inn i stua dere ser vinduene til venstre i bildet. Det ene soverommet er på andre siden av verandaen. Kjøkkenet er til venstre på utsiden av bildet, og bak det igjen lå det også et lite soverom. Mellom disse to soverommene ligger en liten del av stua (stua er L-formet).
I 1983 døde pappa, og mamma og jeg arvet hans del av hytta. Året etter døde bestemor, og hennes del ble fordelt på onkel og meg. Siden mamma og jeg har hennes familie her nede, fant vi ut at det var mest hensiktsmessig at vi overtok hytta og onkel tok leiligheten etter bestemor, og slik gikk det til at jeg ble hytteeier i en alder av 11 år, da mamma skrev alt over på meg med en gang.
Oppgjøret innebar også litt penger på oss, så i 1985 startet mamma restaurering av hytta, utvendig sto på planen først. Heldigvis var hyttenaboen vår snekker, så han tok på seg den jobben sammen noen venner. Her er et bilde av mamma tatt 17. mai 2003, og her har det skjedd forandringer.
Mamma står her så og si på samme stedet som pappa står på det første bildet. Som dere ser, bygde vi inn verandaen og lukket døra inn dit. Så rev vi den innvendige veggen fra den gamle verandaen og inn i stua, slik at vi fikk en større stue totalt. Et klokt valg siden den gamle verandaen bare ble brukt til et sted å oppbevare skrot uansett. Hytta har også skiftet farge til grå med røde detaljer, noe dere ser ennå bedre her:
Her ser dere også inngangsdøra, og dere ser at tomta er ganske så skrå. Hytta har fått navnet sitt nettopp fordi den står på pilarer.
Når det utvendige var ferdig restaurert, satt mamma igang inne. Riving av gammel panel, sette opp ny panel. Da var damen rundt 50 år og hadde aldri satt opp panel i hele sitt liv, men jaggu gjorde hun en god jobb. Ny panel på alle vegger og i taket i stua, og på veggene på det store soverommet, det som ligger bakerst, helt til høyre i bildet over.
Det er sikkert noen som nå lurer på baderom/toalett. Men det hadde vi faktisk ikke. Toalettet var et lite rom i kjelleren, typisk utedo bare med en stor bøtte som måtte tømmes. Vaskingen ble foretatt med hjelp fra et vannfat på kjøkkenet eller inne på soverommet. Men under restaureringen fant mamma ut at vi ikke lenger trengte to soverom da det var ytterst sjeldent vi var fler der ute på samme tid, så hun gjorde om det lille soverommet (som ligger bakerst til venstre på bildet over) til bad og toalett. Da droppet hun å flytte opp bøtta fra utedoen i kjelleren, hun kjøpte en elektrisk snurredasslignende sak.
I 2000 bygde Halden kommune ut vann- og kloakknettet i området, og da fikk vi muligheten til å koble oss på. Før dette hadde vi med oss vann i dunker hjemmefra, og helt i begynnelsen fantes det en vannpumpe rett nede i veien som vi hentet vann fra. Siden mamma ikke blir noe yngre, fant vi ut at det var like greit å få lagt inn vann med det samme, men jeg har satt meg på bakbeina når det gjelder å få inn varmtvann, jeg synes det skal være litt primitivt på ei hytte, så varmtvann får vi koke. Men da ble ihvertfall snurredoen erstattet med et vanlig toalett, og mamma satt igang med oppussing av kjøkkenet, det siste rommet som sto igjen. Så da ble gamle skrå overskap fra 50-tallet erstattet med Ikea-varianter, en stor benk med oppvaskkum og smarte løsninger for å utnytte så mange centimeter som mulig.
I 2001 flyttet jeg ut på hytta. Jeg skulle i utgangspunktet bo der i et par måneder, og et par måneder uten varmtvann går helt fint. Men jeg endte med å bo der til november 2005. Det gikk på et vis det også, men jeg skal være den første til å innrømme at det var rimelig frustrerende å måtte låne dusj hos venner og mamma et par ganger i uka, eller å koke opp vann for å vaske håret ute i -10 grader. Så når jeg fikk kjøpt huset, var jeg så lei hytta at jeg faktisk ikke har overnattet der ute siden.
Men mens jeg bodde der ute fikk hytta en ny farge igjen, det vil si, vi gikk tilbake til den opprinnelige rødfargen med hvite detaljer. Det har dere jo sett på innlegg derfra tidligere, sist dette.
Omgivelsene der ute er jo en drøm. Hytta ligger 1 minutts gange fra en liten offentlig sandstrand som er langgrunn og derfor perfekt for de minste barna. Jeg lærte selv å svømme der, og den første sommeren var jeg full av skrubbsår etter å ha svømt 100 svømmetak så langt inne på grunna som overhodet mulig. Premien var jo is, så jeg måtte jo bare svømme 😉 Her står jeg på stranda og tar bilde utover, men det innbyr ikke akkurat til svømming på dette bildet 🙂
Helt ytterst der ute ser dere Sverige, og til venstre der er også innseilingen til Halden, den går under begge Svinesundsbroene. Følger du kysten til høyre der ute, kommer du til Hvaler.
Like utenfor høyre billedkant på bildet over ligger det vi kaller Holmen. Det er en bitteliten øy forbundet med fastlandet via en molo, og i tenårene var det der vi solet oss og badet. Her er utsikten derfra, nøyaktig det samme som på bildet over, bare litt lengre ut:
På Holmen står det en enslig liten hytte, og de senere år har det dessverre blitt en del krangling om Holmen derfor er privat eller offentlig, og jeg er usikker på hva det har blitt til der ute.
Området hytta ligger i heter Svalerødkilen, og det er hytter omtrent over alt der ute. Noen få fastboende finnes også, blant annet han som eier tomta hytta mi ligger på. Stranda er også veldig populær på sommeren, så da er det til tider nesten umulig å få kjørt frem til hytta på grunn av biler som står parkert på de snodigste måter og folk som bruker hver ledig plass til solsenger og parasoller.
Jeg håper dette gir litt mer inntrykk av hytta og hvordan det er der, og vær så snille og spør hvis det er noe dere lurer på! Så lover jeg at det kommer mer hytte innlegg når jeg har fått gått gjennom mammas fotoalbum og når vi begynner å være der ute igjen etter at gulvet er på plass igjen 🙂
{minsignatur} -
Pakkesanger
I dag har vært en deilig sløv dag 🙂 Sto opp såvidt etter kl 7, og 10 minutter senere kom den første gratulasjonssamtalen 🙂 Hadde også fått en sms i natt, og har fått så utrolig mange sms, samtaler, hilsner på Facebook og her på bloggen at jeg er helt overveldet! Det er så utrolig koselig å bli husket av så mange, og jeg smiler stort for hver eneste en 🙂
Ingen bursdag uten pakkesanger, og jeg har altså så snille mennesker rundt meg!
Jeg visste jo hva jeg skulle få av E, siden jeg har plukket ut begge gavene selv: microfleecegenser og gummistøvler. I tillegg hadde han kjøpt et nydelig kort til meg, skjønne gutten 🙂 Hvis noen har noen tips til bruksområde for 20 år gamle gummistøvler som fremdeles er tette, så si ifra 🙂 Av mamma og A fikk jeg penger, av E fikk jeg penger og to skrapelodd hvor det ene ga en gevinst på kr. 25,-, så det blir byttet inn i et nytt lodd. Alle pengene er kjærkomment tilskudd til bryllupet, så de går rett inn på sparekontoen. Av C, R, A og L fikk jeg hjertesjokolade i tillegg til de pengene E og jeg fikk når vi dro på geocachingturen vår i august. Av S, S og E fikk jeg gavekort på Glasmagasinet med varighet i et år, så det blir nok liggende til etter bryllupet. Av H, M og E fikk jeg Vanderbilt deodorant og parfyme i tillegg til halssmykke og øredobber kjøpt i syden. Og av D fikk jeg en skrivebok som jeg ønsket meg, som jeg skal skrive inn alle cachene vi har tittet etter, både de vi har funnet og de vi ikke har funnet. Noen ganger lurer jeg virkelig på hva jeg har gjort for å fortjene at alle er så snille mot meg!
Tusen takk, alle sammen, for alle gaver og gratulasjoner, dere er fantastiske!
Bildet kan du se i større versjon her.
{minsignatur} -
Dyrenes dag
I dag er det dyrenes dag, en internasjonal markering av dyr, dyrenes rettigheter og velferd. Markeringen startet i 1931, og datoen ble valgt fordi 4. oktober er Frans av Assisi’s dag, og han er dyrenes skyttsengel.
Bloggers unite er et nettsamfunn for bloggere hvor man legger inn events, og på datoen for eventet skal da bloggere poste et innlegg om akkurat dette eventet. Man velger selv hvilke event man vil delta i. Hensikten bak dette er å få en større oppmerksomhet mot saker, og selv om det ikke er så mange events ennå, ser jeg for meg at dette kan bli en stor ting med mye innflytelse hvis mange nok deltar.
Dyrene har en viktig del i mitt liv, det har vel alle som har fulgt bloggen min en stund forstått. Når jeg var liten hadde vi to undulater (Siri og Pia) og en katt (Nøste), og i voksen alder har jeg hatt to hunder (Santo og Arkas). De siste to årene har jeg vært uten dyr, og det er absolutt noe som mangler. Den gleden man opplever ved å ha et dyr å ta vare på er så utrolig stor, og beriker livet på en måte ingen annen ting kan.
Mitt dyrehjerte er stort, og jeg får fysisk vondt i kroppen av å høre om folk som er slemme mot dyr. Så i dag oppfordrer jeg alle til å titte på Dyrevelferdsloven, og da spesielt paragraf 5 om varsling. Det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, for den gangen du ikke sier ifra kan føre til at et dyr lider unødvendig.
Ta vare på dyra, både dine og de rundt deg!
{minsignatur}