• Nairo er 12 år i dag

    Tenk at denne vakre gutten, mammas lille vakre, er 12 år i dag! Så klart han fikk den tradisjonelle bursdagsmiddagen sin; våtfôr med alderen skrevet i tørrfôr:

    Skal love dere at det var en utålmodig gutt som ventet på å få et “værsågod”:

    Maten gikk ned på høykant, og så var det tid for gave. Gammel hund glemmer ikke yndlingskunst: gi begge/sitte bamse:

    Rett inn i stua for å pakke opp og tygge opp:

    Det vil si, det tar sin tid før han klarer å tygge opp det der 😊

    Arkas ble bare 10 år (nesten 11), så jeg har aldri hatt såpass godt voksen hund før. Og det jeg merker det best på, er at han hører dårligere. Både sånn i det daglige, men spesielt når han sover. For når han sover tungt nå, hører han antagelig ingenting eller ihvertfall veldig lite. I går morges sto jeg opp. Han sov på gulvet på soverommet mitt, og han pleier da å være med meg på badet og så ned i 1. etasje. Men i går ble han liggende på soverommet, og han kom ikke etter meg ned. Etter rundt 45 minutter går jeg opp på badet i 2. etasje, og fremdeles ingen Nairo, så jeg ble jo bekymret. Da jeg var ferdig på badet, gikk jeg inn på soverommet, satt meg ned ved siden av han og strøk han litt på ryggen. Og vips, da våknet han, og ble med meg ned. Han skjønte derimot ingenting da jeg gikk rett ut i gangen og tok på meg for å dra på jobb, han trodde jo at jeg akkurat hadde stått opp og skulle sitte ved pc’en litt. Vi merker også den dårlige hørselen hans da vi kommer hjem, for han hører ikke lenger at bilen kjører over grusen på gårdsplassen, og ofte hører han ikke at vi låser oss inn ytterdøra heller. Men hvis dårlig hørsel er alt han skal slite med på sine godt voksne dager, så skal jeg jaggu være glad på hans vegne!

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre, jeg er SÅ glad i deg ❤

  • Spotify-favoritter 2022

    I dag ble plutselig Instagram bombardert av statistikk fra Spotify, og jeg ble jo nysgjerrig og måtte ta en titt på min egen statistikk, laget av Spotify selv. Og jeg er ikke uenig i statistikken på noen som helst måte, men det er egentlig ikke jeg som har valgt hverken låter eller artister på topplistene. Jo, jeg har lagt til låtene i spillelistene mine, men jeg lar alltid listene gå på random, så det er på en måte Spotify som har valgt hvilke låter og artister som skal havne høyt opp.

    Her er sammendraget:

    Ingen overraskelser, annet enn antall minutter lyttet. Eller kanskje ikke noen overraskelse, siden jeg stort sett bare hører på Spotify i dusjen, og en sjelden gang på pc’en.

    Jeg hadde ikke forventet at All I Ask skulle komme på førsteplass:

    Og det er andre låter av Maria Mena som jeg ville gjettet høyere på lista enn disse. I tillegg kan jeg ikke huske å ha hørt Duett så mange ganger at den skulle ende på en 4. plass.

    Men at Maria skulle ende opp som min favorittartist, er ingen overraskelse i det hele tatt:

    Jeg har ganske mange av hennes låter på spillelista jeg hører mest på, derfor var hun en naturlig vinner.

    At Hver gang vi møtes havner langt opp, er både Maria Mena og Sol Heilo skyld i:

    Og så har jeg også mange låter av de tre nederste der på lista også.

    Har du tittet på statistikken din på Spotify, og fikk du noen overraskelser?

  • November 2022

    Månedens høydepunkt:
    Juleshoppingtur med jentene:

    Månedens bøker:
    Tråden av Victoria Hislop:

    En lun bok med mye historie jeg ikke kunne fra før. Historien grep meg, og jeg ønsket å fortsette å lese hele veien, for å finne ut hva som skjedde, selv om det egentlig var ganske åpenlyst, og dermed ingen overraskelser underveis, sånn egentlig. Litt hastverk mot slutten.
    Terningkast 4.

    Min skyld av Abid Raja:

    Tøft, ærlig, brutalt, sterkt og rørende. Vi får virkelig innsikt i livet bak mannen, og hvilken personlig kamp han har gått og antagelig fortsatt går gjennom. Det er modig å skrive så åpent, og det kaster lys over noe som antagelig foregår så altfor mye i mørke avkroker i mange hjem, i tillegg til å vise en styrke over å fortsatt ville noe med livet.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Liten tur på Vanninga om søndag. Han ser spinnvill ut, men han er fremdeles mammas lille vakre:

    Månedens geocaching:
    Det har blitt stusselige 19 funn i november, men jeg har fylt 4 datoer med minst 10 funn, så jeg er fornøyd, jeg! Måtte en tur til Moss i går ettermiddag, og da ble det en labrunde på Verket:

    Månedens naturbilde:
    Ble så fornøyd med dette, tatt ved Boltjern:

    Siden jeg ikke strikker noe for tiden, har jeg tatt bort det punktet fra månedsoppsummeringene. Det lille jeg skulle finne på å strikke kan heller få egne blogginnlegg.

    Og så vil jeg bare ha med en månedens nedtur, og det var at jeg for første gang har fått covid-19. Tenk det, det tok 2 1/2 år fra pandemien landet i Norge til jeg ble smittet. Men, heller nå enn helt i begynnelsen, og heller nå enn til jul.

  • Juleforberedelser

    Det var på høy tid å få kjøpt noen julegaver selv om det allerede var noen i hus fra før. Så i går dro Eileif og jeg først på Nordby. Var så tidlig ute at butikkene åpnet idet vi kom til senteret, så vi gikk helt til motsatt ende for å begynne i en butikk der. Og like i nærheten var det julepyntet med så mye lys det er mulig å få plass til på et tre:

    Vi kom oss gjennom alle butikkene vi skulle og ut derfra igjen på halvannen time, det synes jeg er ganske bra jobba!

    Kjørte så gamle E6 over til Norge og utom Svinesundparken en tur, og fikk kjøpt et par gaver til der. Fikk så et vanvittig behov for en milkshake, så milkshake ble det:

    Videre inn til sentrum hvor det ble stopp på både Clas Ohlson og Tistasenteret, før vi handlet på Rema og så kjørte hjem. Totalt utslitte i både hoder og bein, men fornøyd med dagens fangst:

    Det er ikke bare julegaver i de tre posene, jeg måtte blant annet ha et par nye sorte skoletter da de jeg hadde var utgåtte og ga meg vondt under beina.

    Det ble ikke så mange flere juleforberedelser i går, men i dag var det på’n igjen. For meg startet dagen med en kjøretur til Tistedal, det er jo 1. advent og dermed det første adventseventet her i Halden (jeg har 4. advent i år). Så jeg tok med meg Nairo og dro på Erte først, der lå det en cache jeg ikke har tatt, så planen var å gå de 300 meterne med Nairo. Men det var så mye folk og hunder der at Nairo fikk sitte i bilen imens jeg tok cachen. Som sagt, en kort liten tur opp, først på grusvei, og så over på fin sti:

    Utsikten over Lille Erte fra cachen var upåklagelig:

    Tilbake til bilen og hentet ut Nairo, vi gikk noen få hundre meter i et område jeg vet det er færre folk og dyr. Han fikk masse å snuse på, og var storfornøyd med det.

    Prøvde å gi han litt vann da vi var tilbake i bilen, men han har aldri villet drikke når han ligger i buret, det ser ut som om han tror vi prøver å gi han gift:

    Hadde fremdeles god tid før eventet, så vi kjørte til Vanninga og gikk litt der også:

    Fant oss en liten sti til et par mindre badestrender, og forsøkte så godt jeg kunne å få tatt en selfie. Som vanlig er ikke det spesielt lett med Nairo, og det at han akkurat hadde funnet en veldig god flekk gjorde det ikke lettere, se på underleppa hans:

    Helt våt av egenprodusert skum etter å ha slikket på en flekk 😂

    Men litt vassing tok han seg tid til:

    Så var det koselig event i kald vind. Er ikke ofte jeg snakker med andre cachere for tiden, så det var hyggelig med litt tid med likesinnede.

    Hele ettermiddagen og kvelden har gått med til å få opp adventspynt. Eileif har vært flink og vasket 3 vinduer innvendig og utvendig, så da var det lett for meg å få opp adventsstaker, krans, julegardiner på kjøkkenet og glassbjellene i kjøkkenvinduet. Jeg har tatt bilder av dette så mange ganger nå, så i dag gikk jeg på utsiden, sånn bare for å få et nytt perspektiv på det. Her er inngangsdøra pluss lyskransen som var ny for et par år siden:

    Og så kjøkkenvinduet, hvor dere ser glassbjellene øverst i vinduet:

    Resten av julepyntingen tas som vanlig litt etter litt gjennom adventstiden. Jeg vet ikke hvor vi skal feire jul i år, men litt pynt må jeg jo ha oppe uansett. Og resten av julegavene blir også handlet litt pø om pø fremover, jeg må bare finne ut hva jeg skal kjøpe til de jeg mangler noe til.

  • Horisontale dager

    Det er ikke mye å skrive om denne søndagen… I går skulle jeg egentlig gitt Anita hennes dag, men av ganske åpenbare grunner var det bare å avlyse den turen. Heldigvis ingen problemer å kansellere det som var bestilt, og så får vi heller glede oss til et nytt forsøk over nyttår. Denne helgen er det julemarked på festningen, det fikk jeg heller ikke besøkt. Sånn egentlig er jeg glad for at jeg ikke har blitt mer dårlig når jeg først skulle få covid-19, men det er sabla irriterende å gå glipp av ting.

    Har stort sett holdt meg horisontalt på sofaen eller halvveis liggende/halvveis sittende i stolen helt siden tirsdag kveld:

    Eileif har (ennå ikke) blitt syk, men her er jeg litt usikker på hva som feiler ham:

    🤣🤣🤣

    Og jeg må være så ærlig og si at jeg ikke aner hva som foregår på dette bildet:

    På morgenturen på utsiden av døra med Nairo om fredag kunne jeg fastslå at det hadde kommet noen korn snø i løpet av natta/morgentimene:

    Og i går kveld var det bare å holde horisontalen i sofaen og se på finalen i Maskorama (gjettet riktig på Øystein Pølsa Pettersen og Bilal Saab) og spise mangosorbet:

    I tillegg har vi fått sett ferdig Kompani Lauritzen: Tropp 1, som var helt grei tidtrøyte, men jeg synes den vanlige Kompani Lauritzen er bedre. Jeg burde også ha kommet ajour med Greys Anatomy (ikke sett ferdig forrige sesong ennå), og ikke minst sett den nye (og siste?) sesongen av The Crown, men jeg har rett og slett ikke orket.

    Så hvordan har denne koronaen oppført seg? Vel, som jeg skrev øverst i innlegget, så er jeg glad jeg ikke har blitt mer dårlig. Det siste året-halvannet har jeg ikke vært redd for å få covid-19, men jeg har vært litt bekymret for om det skulle gå mye utover pusten og konsentrasjonen. Når jeg skriver dette innlegget, ser jeg at jeg har mange flere skrivefeil enn jeg pleier å ha, men om det skyldes trege fingre, korona eller noe annet, nei det vet jeg ikke.

    Dagene har vært preget av feber med tilhørende muskelkramper og leddvondt, egentlig sånn mine forkjølelser/influensaer pleier å være. Jeg har aldri tidligere tatt influensavaksinen, men vurderte det i år, uten at jeg kom så langt til å få gjort det. Kanskje den hadde hjulpet noe? Jeg har vært trøtt og sliten, men har sovet godt alle netter bortsett fra natt til onsdag, da sov jeg i underkant av 5 timer totalt, krampene vekket meg og holdt meg våken store deler av natta. Jeg tror det var fredag morgen at jeg våknet sår i halsen og tett i nesa, og hostingen begynte utover dagen i går, selv om den egentlig ikke er så ille.

    Jeg har litt feber i dag også, men jeg skal på jobb i morgen. Hater å være hjemme fra jobb, min våkne tid blir mye brukt til å gruble på alt jeg vet venter på meg, og da får jeg ikke skikkelig hvile. Så da er det bedre å komme meg på jobb og få unna noe selv om det går tregt, for jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittsom lenger.

  • Sesongens første snø 2022

    Da jeg tittet på langtidsvarselet i går, hadde jeg ikke forventet sesongens første snø før til mandag. Men i dag kom den, våte flak som smeltet før de traff bakken, det er jo fortsatt plussgrader. Og den var også vanskelig å få øye på, den mørke garasjedøra var bakgrunnen som måtte til for å gjøre snøen synlig på bilde:

    Statistikken ser nå sånn ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.
    2020: 3. desember.
    2021: 27. november.
    2022: 17. november.

    Ganske midt i normalen, virker det som.

    Comments Off on Sesongens første snø 2022
  • Så ble det min tur

    På jobb i går fikk jeg sånn nesten plutselig mer vondt i ryggen enn jeg pleier å ha. Konkluderte med at jeg måtte ha ligget feil på natta, og tenkte ikke mer over det bortsett fra å være irritert over smertene. Men etterhvert som dagen gikk fikk jeg feber, og da skjønte jeg at ryggsmertene ikke var ryggsmerter, men muskelkramper og leddsmerter på grunn av feberen. Det store spørsmålet var jo bare hva jeg hadde fått, om det var forkjølelse, influensa eller covid-19.

    Sov nesten ikke i natt på grunn av muskelkrampene, og var rimelig sliten da jeg sto opp til vanlig dra-på-jobb-tid, men startet dagen med å ta en koronatest. Og det var knapt så jeg rakk å snu ryggen til testen før dette resultatet åpenbarte seg:

    2 år og litt over 8 måneder etter at Norge stengte ned var det altså min tur. Og jeg som hadde håpet, nå som det har gått så lang tid, at jeg skulle få være en av de som skulle slippe unna! Men nei. Og så langt går det ganske greit. Formen er så klart ikke bra, men bedre enn jeg fryktet. Ikke noe jobb i dag, og ikke i morgen heller da jeg på ingen måte er feberfri. Men bare feberen kan stikke av og muskelkrampene og leddsmertene blir med feberen, så går dette greit. Håper jeg.

  • Juleshopping i Fredrikstad

    Om onsdag var planen for lørdag at Eileif, Nairo og jeg skulle ta en kjøretur for å finne (minst) 9 cacher, og så skulle vi handle på vei hjem. Onsdag kveld kom jeg på at vi i Grillkløveret ikke hadde snakket noe om årets juleshoppingtur, så jeg sendte en melding til de. Etter en kjapp rådslagning kom vi frem til at den eneste lørdagen 3 av oss kunne var førstkommende, det vil si i går. Jeg er fryktelig dårlig på å gjøre om på planer, hodet mitt trenger gjerne lang tid. Men etter å ha snakket med Eileif på torsdag, kom vi frem til at jeg skulle klare å overtale hodet mitt til en snuoperasjon, og dermed ble de resterende planene med jentene lagt.

    Jeg ville fremdeles ha 9 funn, og heldigvis ligger det noen lab-runder i Fredrikstad som jeg ikke har tatt. Og heldigvis sa jentene ja til å være med meg, selv om jeg foreslo at de kunne starte handlingen og jeg komme etter. Men det var altså et så fantastisk vær i går med over 14 grader og strålende sol! Og da ser Fredrikstad slik ut langs elva:

    Spørsmålene på lab’ene gikk smertefritt bortsett fra ett sted. Der sto skiltet på en stolpe innenfor en uteservering, og ved bordet nærmest den aktuelle stolpen satt det ei dame. Hun tittet litt rart på meg, men jeg fikk lest nok til at jeg fant det jeg trengte, og vi tuslet videre i varmen (måtte ta av meg ulljakka!).

    Vi pleier å legge inn noe kulturelt på juleshoppingturene våre. Gårsdagen ble en litt amputert utgave, så da la vi ikke inn noe spesifikt for å dekke den kulturelle biten. Men rusleturen langs elva bød på litt allikevel, blant annet denne tingen:

    Antar det er et minnesmerke, og på kula står det: “Fordum til sjömandens jammer og död. Nu til hans velfærd, tryghet og bröd.”.

    Edit: En times tid etter at jeg publiserte dette innlegget, fikk jeg beskjed om at denne kula er en innsamlingsbøsse laget av en mine, og at det er et lokk på toppen hvor det er hull til å putte penger i, men den er ikke i drift lenger. Takk for info!

    Den obligatoriske selfien ble tatt med sola i ryggen:

    Da 9 lab’er var i boks, hadde klokka passert 12 og vi var sultne. Kom oss bort til gågata, og der var det en Egon, så da var valget ganske enkelt, og jeg kjøpte meg en Chickenbowl:

    Veldig godt, men, som vanlig, altfor mye ris i forhold til resten. Men ris er billig, så jeg skjønner hvorfor de gjør det sånn.

    Det ble bittelitt shopping i gågata før vi gikk inn på Torvbyen. Det er vel tidenes mest rotete senter, men vi kom oss innom alle butikkene vi ønsket og noen til. Og jeg fikk kommet godt i gang med julegaver, noen mennesker er jeg faktisk ferdig med å kjøpe til også. Deilig!

    Lysten på noe godt gjorde seg gjeldende, så vi satt oss på en kafé. Jeg koste meg med varm sjokolade med krem og en kule mangosorbet:

    Og så ble det med noen få ting hjem til meg selv også, blant annet disse:

    Tusen takk for en perfekt dag, jenter ❤

    Comments Off on Juleshopping i Fredrikstad
  • Trærne er nede

    Husker dere de trærne som ble tatt av lyn og/eller vind i våres? Naboen sa ja til å ta de når han fikk tid, og det har ikke vært det minste hast for oss. Ikke har trærne vært til fare for noen, og ikke har de stått i veien for hverken noen eller noe, så for vår del kunne de stått et år til. Men i dag ble de tatt, og nå ser det slik ut bak garasjen/der man svinger inn til oss:

    Treet som er borte sto mellom de to trærne til venstre i bildet. Det ligger nå her:

    Dette er det treet som jeg ikke engang så hadde mistet toppen sin før jeg ble fortalt det av naboen 😂

    På baksiden av huset ser det nå sånn ut:

    Dette er det treet jeg så selv hadde gått, og det sto opprinnelig omtrent helt til høyre i bildet.

    Eileif får seg nå hoggestabbe, og det som kan brukes som ved blir kappet til ved. Resten kvitter naboen seg med for oss, og det er vi veldig glade for!

    Nå gjelder det for meg å bestemme meg for hvilke flere trær som skal tas på tomta. Egentlig burde de fleste felles, for de begynner å bli fryktelig høye og noen er litt vel nært strømledninger. Men jeg blir litt emosjonelt knyttet til disse trærne, så det er litt vanskelig å ta en beslutning…

  • Klar morgen

    Hvis vi ser bort ifra de siste par-tre ukene, har dette vært en fabelaktig høst. Veldig varmt vær for årstiden og ikke så mye regn, og det er jo bra hvis man liker å oppholde seg utendørs. Så kan man også si at det er litt skremmende med over 10 plussgrader stort sett hele tiden og kun en eller to frostnetter, det er jo liksom ikke sånn en høst skal være.

    I det siste har det bøttet ned vann her i sørøst. Tenker man vannmagasiner og strømpriser, er jo det helt strålende, men jeg synes det er skikkelig utrivelig å kjøre på jobb om morgenen, når det er bek mørkt og den våte asfalten stjeler alt av lys.

    Men i dag var det et midlertidig opphold i det gufne været. Ja, det var noen tåkedotter her og der som ikke ga mye sikt, men da jeg kom til Boltjern, var det så klart og vakkert at jeg bare måtte ut og ta et par bilder av månen og vannet.

    Dette første bildet er tatt med nattmodus, noe som gjør at det ser mye lysere ut enn det egentlig var:

    Og så måtte jeg jo ta et bilde uten nattmodus også, og det ble nesten enda bedre:

    Den trolske månen som henger på himmelen og speiler seg i vannet. Himmelen er allikevel lysere enn den var i virkeligheten, men det kan jeg leve med.

    Det var uansett veldig godt å kjøre på jobb uten at vindusviskerne jobbet på høygir, men det kom jeg ikke utenom på vei hjem. Noe som er helt greit, for da er det fortsatt lyst ute.