-
Jubileumshelg i Kragerø
Nairo var et halvt år gammel da Eileif og jeg giftet oss, og da ville vi ikke reise fra han. Derfor dro vi til Kragerø på bryllupsreise, for vi fant et hotell som tillot hund i leilighetene de har. For noen måneder siden spurte jeg Eileif hva vi skulle finne på til 10 års jubileet vårt, og han foreslo tur tilbake til Kragerø, og slik ble det.
Fredag 18. juni:
Selve bryllupsdagen! Jeg fikk dratt tidlig fra jobb, Eileif hadde friuke. Det meste var pakket på forhånd, bare noen småtterier gjensto da jeg kom fra jobb. Før vi satt oss i bilen, utvekslet vi gaver. Vi har i alle år gitt hverandre gaver som har med navnet på bryllupsdagen å gjøre, og siden 10 år er tinnbryllupsdag, ble det gaver i tinn. Eileif fikk en kniv med tinnslire (han elsker kniver, så valget var enkelt), jeg fikk husfruenøkkel i tinn til festdrakten. Dere får google det hvis dere vil se bilde før jeg skal ha på meg festdrakten neste gang, for jeg vil ikke se prisen 😉Vi dro rett til Moss-Horten-ferja, og så ble første stopp i Borreparken i Horten, for selv om jeg ikke ville plage Eileif med altfor mange cacher denne helgen, så måtte jeg jo finne noen.
Her skulle det vært megaeventet Vikingeventet i fjor, sånn ble det jo ikke…
Nå var det absolutt middagstid, og den tok vi som buffet på Flykafeen:
Helt grei mat til en helt grei pris.
Kirkecacher kjører vi sjelden utenom, og Skjee kirke ble et naturlig stopp:
Litt artig at vi har 25 minutter hjemmefra til Skee kyrka, men ganske mye lengre til Skjee kirke 🙂
Det ble to kjappe stopp til før vi ankom Kragerø sportell. Her er utsikt fra årets leilighet, leiligheten vi hadde for 10 år siden er ringet rundt:
Lørdag 19. juni:
Vi var ikke så mye i Kragerø sentrum for 10 år siden, så det ville vi gjøre noe med denne gangen. Jeg hadde sjekket parkeringsmuligheter på forhånd og oppdaget at det fantes et parkeringshus i fjell. Helt perfekt for Nairo sin del, siden han har det bedre i bilen enn å være med på byturer. Vi lot han selvfølgelig ikke sitte lenge om gangen!Vi tuslet litt rundt og tok noen cacher her og der. En av de var (selvklart) ved Kragerø kirke:
Og så måtte jeg ta bilde av de nærmeste naboene på kirkens venstre side også:
Pinsekirken Elim til venstre, metodistkirken til høyre. De liker tydeligvis å holde religionene samlet på ett sted i Kragerø.
Vi tuslet bortom rådhuset:
Men cachen her fant vi ikke før dagen etter.
Det som er slående, er hvor søte husene i Kragerø er. Rådhuset er et godt eksempel, politistasjonen og vinmonopolet like så.Vi så gamle, artige butikkskilt:
Eileif fikk testet kaffe hos et lokalt kaffebryggeri, jeg kjøpte is fra den lokale isprodusenten Skaarups is:
Mango til venstre, karamell til høyre. Godt på alle mulige måter, men ikke ekstremt mye bedre enn annen kuleis jeg har smakt.
Vi fikk tatt Norgesboksen i Kragerø, alltid godt å krysse av enda en cache i den serien.
Så kjørte vi videre til Sannidal, ikke langt utenfor Kragerø. Der ble det først 5 lab-cacher og 1 tradisjonell på Sannidal bygdetun:
Så kjørte vi og tok bonusen til lab’ene, og så Sannidal kirke:
En tur innom Alti-senteret måtte vi også, det ligger sånn ca mellom Sannidal og Kragerø. Da vi var innom det senteret for 10 år siden, kjøpte jeg meg en gul college hettejakke. Om lørdag ble dette med hjem:
En sort “skinn”-jakke i stretchstoff, har vært på jakt etter en sånn i evigheter (fra Zavanna) og en lys lilla hettegenser (fra Cubus).
Vi kjørte tilbake til Kragerø sentrum for å finne oss take away-middag. Det var ikke det letteste, men vi endte opp med kebabtallerken til meg og biffsnadder til Eileif fra Amigos mathuset. Helt grei mat som vi spiste i leiligheten:
Jeg har hørt mye om Kombucha den senere tiden, og fant ut at jeg måtte prøve det:
Jeg har enda ikke klart å drikke den opp, 4 dager senere, så jeg tror nok den havner i utslagsvasken…fysj!
Søndag 20. juni:
En litt gråere dag med regn i lufta på formiddagen, så vi dro tilbake til sentrum for å ta to runder med lab-cacher og noen andre cacher vi gikk forbi. Dette var en strålende måte må få sett sentrum skikkelig på, og vi fikk det til sånn at vi avsluttet den ene labrunden sånn ca der den andre begynte.Vi så et reir vi ikke helt skjønte hvordan kunne holde seg oppe:
Eileif beundret dette håndlagede skipet:
Og vi fikk gått i både bratte trapper opptil flere ganger (den ene gangen fordi vi bommet litt på hvor vi skulle fra den ene lab’en til den andre, pust og pes!), og vi fikk sett en del av de trange gatene:
Så tok vi turen forbi Sannidal for noen cacher, det var blant annet en letterbox jeg hadde lyst til å ta. Men den lå ved et skytefelt der det var trening akkurat da, så den var bare å glemme. Det ble to andre cacher istedenfor, før vi dro til Alti-senteret og kjøpte middag på Campino, burgere på oss begge:
Så var planen å ta nok en labrunde, men etter å ha tatt den første lab’en fra bilen, klarte vi ikke finne noen grei parkeringsplass i rimelig avstand, så det ble med den ene før vi kjørte tilbake til leiligheten.
Ikke langt fra hotellet lå det også en cache som jeg prøvde flere ganger å ta, men jeg ble hele tiden stoppet av en svane som lå ca 4 meter fra cachen. Jeg prøvde en siste gang søndag kveld, og da hadde jeg flaks! Sjekket flere ganger for å se om svanen var i vannet i nærheten, men så ingenting, så jeg fikk kjapt logget og replassert, før jeg fikk tatt et bilde av årsaken til at svanen lå der:
Reir med ihvertfall 2 egg!
Nairo skulle få en godbit på søndagskvelden, og det var tydeligvis noe som fristet veldig. Ser dere at han sikler?
Mandag 21. juni:
Vi kom oss avgårde litt før kl. 9, og hadde egentlig ingen stopper på vei hjem. Hadde kjempeflaks og fikk kjørt rett inn på ferja i Horten, og etter en liten tur i butikken parkerte vi hjemme noe etter kl. 1300.En fin helg, godt å komme seg bort litt siden dette antagelig blir den eneste ferien vår i år (Eileif går ut i ferie samme dag som jeg starter på jobb etter min ferie). Kragerø er en fin liten by som det ikke er lett å orientere seg i, men som allikevel er liten nok til at det er lett å gå rundt i. Å kjøre i Kragerø sentrum er ikke å anbefale, og skal du cache i sentrum er det sykkel eller til fots som gjelder. Jeg endte med 34 funn totalt, fordelt på 16 lab-cacher, 15 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. Med tanke på at Eileif synes dette er en kjedelig hobby, er jeg glad han hadde tålmodighet nok til å la meg ta såpass mange 😉 Så får vi se da, om vi drar tilbake til Kragerø igjen om 10 år, eller om vi finner et nytt sted for dét jubileet.
-
10 års bryllupsdag
Da vi giftet oss for 10 år siden, tenkte jeg egentlig aldri på de kommende bryllupsdagene, ihvertfall ikke noe mer enn at de skulle feires. Det som slår meg nå, er at det er helt surrealistisk å tenke på at vi har vært gift i 10 år. 10 år! Det er egentlig ganske lenge, det!
Jeg må jo dele noen flere bilder fra bryllupet. Dette første er fra da Eileif skulle sette ringen på fingeren min, og han slet noe veldig:
Lett å se at presten fikk seg en god latter, og det gjorde jaggu vi også 🙂
Så har vi kommet oss ut på kirketrappa:
På veldig mange bilder fra den dagen ser vi i hver vår retning. Aner ikke hva vi ser på, men men 🙂
Dette bildet vet jeg at jeg har delt med dere før, men jeg er så glad i det at det er verdt å dele enda en gang:
Fineste buketten min med forglemmegei fra hagen <3
Og til sist: ett av utallige bilder mamma tok av oss mens vi nusset oppe på stolene under middagen:
Eileif har fått kastet jakka også, det skal jeg love dere han var glad for!
Jeg husker tilbake på den dagen med bare en strøm av glede, og fremdeles er jeg umåtelig glad i mannen min.
Gratulerer med dagen, kjæresten min, og takk for at du holder ut med meg, er tålmodig med meg og for at du elsker meg. Jeg elsker deg til månen og tilbake!Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten <3
-
Hva gjør dere der ute?
En av tingene jeg falt for ved dette huset, var verandaen. God plass, utsikt både mot veien, innkjørselen, hagen og jordet, og halvparten har tak over seg. Jeg så for meg å sitte der ute både på varme sommerkvelder og kjøligere vår- og høstkvelder, i en god stol og med et pledd rundt meg hvis det ble litt kjølig. Hvor mange ganger har jeg gjort det på de snart 16 årene jeg har bodd her? Jo, omtrent like mange ganger som jeg har hatt besøk hvor vi har sittet der ute.
Så, spørsmålet mitt er derfor, uansett om dere har en veranda:
Bildet er tatt av Gretta Blankenship fra Pixabay
en balkong:
Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay
en platting, en altan, en krakk under et tre i hagen, ja uansett hva slags uteplass dere enn har:
Hva gjør dere der ute???
Sitter dere bare å glaner (og skrur av tankene på en eller annen måte)? Titter dere på en eller annen skjerm (mobil, nettbrett, laptop, tv)? Har dere håndarbeid med dere ut? Skravler dere med de dere bor sammen med? Går dere inn for å sole dere? Hva gjør dere?
For jeg synes det er så inderlig kjedelig å bare sitte der ute at jeg gidder rett og slett ikke. Jeg har ikke tålmodighet til å bare sitte der. Og siden jeg synes det er så kjedelig, har jeg heller ikke investert i gode hagemøbler. Ja, stolene er gode nok å sitte i, men ikke like gode som sofaen eller kontorstolen inne. Og da foretrekker jeg å se på mobil, nettbrett, pc og tv inne.
Samtidig går jeg glipp av de deilige sommerkveldene ute på verandaen som jeg hver eneste vinter drømmer om, for i hodet mitt ser det jo så koselig ut. I-landsproblem og luksusproblem, jeg vet, men fortell meg hva DU gjør når du sitter ute!!!
-
Isesjøstien og litt shopping
Først og fremst: det går bra med Nairo. Har får tablettkuren sin, og ingen symptomer har kommet tilbake 🙂
Tidligere i uka spurte jeg Raymond om han ville være med på en gå-sakte-tur i går. Siden han hadde vakt, måtte det bli en tur som var nært nok jobb for han, og han foreslo en liten cachetur på 5 cacher pluss 1 til langs Isesjøstien i Sarpsborg. Som tenkt, så gjort!
Jeg dro tidlig hjemmefra i håp om å rekke noen cacher først, og det gjorde jeg. Først en ved en undergang, så en ved en butikk og så en ved en idrettshall. Så kjørte jeg til avtalt møtested, og rakk jaggu en der også, som jeg visste Raymond hadde tatt tidligere. Raymond hadde funnet en annen parkeringsplass, så vi kjørte bilene dit og startet turen ved dette infoskiltet:
Vi tok ikke den lille trailen på 5 cacher i stigende rekkefølge siden vi skulle utenom den for å ta den ekstra cachen. Så etter å ha tatt #1, 2 og 5 fulgte vi veien gjennom deler av golfbanen et stykke, og da fikk vi denne utsikten:
Raymond var helt klar over ståa med leggen min, så det gikk ikke fort i går. Og av og til en en benk veldig kjærkomment:
Etter å ha tatt den ekstra cachen, stakk vi utom en rasteplass like ved. Jeg er rimelig sikker på at jeg har vært der før, men jeg kan ikke huske dette artige skiltet:
Obligatorisk selfie ved spesiell stein:
Og litt av utsikten fra rasteplassen (som også hadde egen grill, dere ser den såvidt til høyre for meg i bildet over):
Så avsluttet vi med #4 og 3, og tilbake ved bilene fant vi ut at vi hadde brukt 2 timer på ca 7 km i veldig lettgått terreng, jeg anslår at det er omtrent en halvtime mer enn hva som hadde vært normalt. Men det var en fin tur, og det var utrolig koselig å ha cacheselskap igjen! Jeg droppet å ta flere cacher, så det ble med 10 funn.
Satt kursen hjemover. Stakk innom Tistasenteret da det var et par ting jeg ville se etter. Som nevnt tidligere trenger jeg et par sandaler som ikke ødelegger føtter og tær og som jeg kan bruke på jobb. Fant ingenting på hverken Shoeday eller Eurosko, men fant et par “fritidssandaler” på Shoeday som jeg ikke kjøpte, men som jeg bestilte på klikk og hent da jeg kom hjem (tilbud). Så skulle jeg ha noe de på Vita sa i forrige uke at de skulle få inn denne uka, men det hadde ikke skjedd. Videre til Ark der jeg visste det var salg på en haug med pocketbøker. Jeg har egentlig nok bøker til resten av året, men jeg klarte ikke dy meg, det ble med 4 hjem 😉 (bilde kommer straks). Siste stopp på senteret var bYoung, der jeg gikk rimelig nøye gjennom hele butikken, men til tross for at jeg synes de viser frem så mye fint på sine sosiale medier, fant jeg ingenting jeg engang hadde lyst til å prøve.
Jeg ville ha med meg sushi hjem til middag, så jeg dro til Sakura sushi. Kom knapt på innsiden av døra før jeg ble hilst velkommen av de alltid så hyggelige folkene, og i likhet med når jeg ringer og bestiller, så fikk jeg høre: “Du skal vel ha det vanlige?”. Det er utrolig hyggelig at de kjenner meg igjen og vet hva jeg vil ha, men det er også en aldri så liten smule pinlig 😉 Men ja, jeg skulle ha det vanlige, og jeg tok turen ut i gågata imens jeg ventet på maten. Det var Haldendagen i går, så det var liv og røre i både gata og i parken (og skremmende mange folk som ikke brukte munnbind og ikke overholdt 1-meteren…). Da jeg kom opp til Strikkeholdeplassen, oppdaget jeg at de hadde salg på en del garn, så tre nøster ble med hjem:
(legg merke til linselusa!)
De tre nøstene har jeg tenkt å strikke ansiktskluter av.
Usikker på om jeg kommer til å skjønne noe av Hawking-boka, men jeg gjør et forsøk. Cilkas reise gleder jeg meg til, den er fortsettelsen på Tatovøren i Auschwitz. Datter savnet ble med fordi den virket som noe helt annet enn de typene bøker jeg har lest litt for mye av i det siste (lettleste, klisjéaktige bøker), og Forventning var på Ark-venn-rabatt.I dag er det en helt normal sløve-søndag. Gikk en liten luftetur med Nairo før kl. 7 i morges for å slippe unna varmen, men det har luftet bra i dag så det ble ikke så varmt som fryktet. Har puslet litt hjemme, begynt på flere kommende blogginnlegg, vasket noen maskiner med klær og ellers bare tatt livet helt med ro. Akkurat sånn jeg vil ha det 🙂
-
Man blir jo bekymret
Jeg har aldri hatt gammel hund før. Arkas ble nesten 11 år, men han oppførte seg aldri som en gammel hund og det var aldri noe alvorlig galt med han. Det eneste jeg kan huske, var at han hadde tørre albuer nesten hele livet, og det er ikke spesielt farlig.
Nairo er fremdeles veldig ung til å være 10 1/2 år, men samtidig merker vi at han begynner å bli gammel. Vil ikke leke like lenge om gangen, blir gjerne med på turer men synes det er mer ok å slappe av nå enn det han gjorde før. Litt mer “gretten gammel gubbe”, kjefter på det meste 😉
Om helgen oppdaget vi at han plutselig brukte lang tid på å tisse, og etter å titte etter så nøye vi klarte, kunne det se ut som om det kom mindre ut om gangen. Han drakk ikke noe mer enn normalt (han drikker jo mer nå i varmen enn ellers, men ikke unormalt mye), han kviet seg ikke for å tisse og vi kunne ikke se noe galt. Dette fortsatte gjennom hele helgen, men begynte å gå tilbake til normalen på søndag kveld. Allikevel ringte jeg veterinæren på mandag, og fikk time i går. Mandag ettermiddag dro jeg nedom veterinæren og hentet utstyr til urinprøvetaking.
I går morges var det tid for å ta urinprøven, og jeg trodde det skulle gå smertefritt, det er jo tross alt en hannhund vi har :p Det viste seg at Nairo var møkkredd for begeret, så det ble litt mer komplisert enn jeg håpet. Men jeg fikk tak i noen dråper, og etter å ha vært noen timer på jobb dro jeg hjem og hentet både Nairo og prøven.
I disse koronatider foregår mye ute i friluft, også den første samtalen med veterinæren. Så ventet Nairo og jeg ute imens de tittet på prøven, og det viste seg at det var utslag på både blod og infeksjon. Da var det inn på undersøkelsesrommet og en fysisk gjennomgang. Nairo gjorde (som vanlig) sitt for å gjøre seg like flat som bordet og samtidig riste som et aspeløv, men med felles innsats fikk veterinæren kjent på det hun ville kjenne på. Ikke noe tegn til noe galt i mageregionen, men en sjekk bak avslørte at han har forstørret prostata. Visstnok ikke noe farlig for hunder, men bør behandles med tablettkur. Og for første gang fikk jeg se Nairo logre hos veterinæren, han ble SÅ glad da hun var ferdig der bak!
Vi ble enige om at de skulle dyrke urinprøven, og så ta neste avgjørelse utifra hva den viste. Det ville ta et døgn, så det var bare for meg å smøre meg med tålmodighet og vente til i dag. Gleden var stor da hun ringte i dag og sa at det ikke hadde vokst noe frem i den dyrkingen!
Vi vet jo fremdeles ikke hvorfor han hadde disse symptomene om helgen, men siden han nå stort sett er tilbake til normalen, ble vi enige om følgende: han får kur for prostataen. Kommer symptomene tilbake, bærer det rett inn for neddoping og undersøkelser med røntgen og ultralyd. Kommer ikke symptomene tilbake, vil vi allikevel vurdere de samme undersøkelsene til høsten, mest for å være på den sikre siden.
Man blir jo bekymret for disse firbeinte, og det å ha en gammel hund er såpass nytt og ukjent for meg at jeg kanskje bekymrer meg for mye. Men jeg ville ikke klart å tilgi meg selv hvis jeg overså noe åpenbart, og som kunne vært fikset uten problemer. For selv om jeg aldri vil miste han, så vil jeg heller ikke at han ikke skal ha et godt liv. Jeg vet at alle som har eller har hatt hund kan relatere til det jeg tenker og føler, så jeg vet at jeg ikke er alene. Samtidig er det ingen som har hatt min Nairo, og det gjør at jeg føler meg litt alene allikevel.
-
En lørdag i hagen
Hverken Eileif eller jeg er noe glad i hagearbeid, men av og til er det ting man bare må gjøre. Derfor tok vi oss selv i nakken i går (egentlig var det vel jeg som billedlig talt tok Eileif i nakken, men han var heldigvis samarbeidsvillig 😉 ) og fikk gjort noen høyst nødvendige ting og bittelitt av ting jeg ville ha gjort.
Jeg tok en hel haug med før- og etter-bilder, men det ble veldig vanskelig å se hva som var blitt gjort, så jeg tar bare med fra to steder.
Det første vi gjorde, var å kappe ned en haug med greiner som hang ned i innkjørselen og noen som hindret sikt ut på veien. Her et før-bilde fra helt oppe ved veien:
Jeg tok en runde med saga her i fjor også, men greiner vokser, så det måtte gjøres mer.
Sånn så det ut etterpå:
Kanskje ikke så lett å se hva som har blitt gjort, men greinene som hang ned på søppelbøttene er borte, greina som hang ned til venstre for garasjetaket er borte (på det første bildet dekket den for deler av bjørkestammen helt inntil garasjen), pluss en haug med flere døde og små greiner.
Jeg oppdaget at vi har et “pinnsvin” i hagen:
Skulle så ønske det var ekte! <3
Etter å ha sagt ned flere greiner nedover innkjørselen, var det å sette igang med hagens fiende nummer 1: lupinene. Jeg hater altså det ugresset så intenst, og jeg vet det er sabla vanskelig å bli kvitt de. Og siden vi ikke har mulighet til å grave opp hele hagen og fjerne alt av røtter, er det nest beste å rykke opp så mye som mulig før de rekker å frø seg. I tillegg var det noen kommende trær vi ville bli kvitt. Sånn så det ut mot inngangsdøra før vi satt igang:
Og sånn så det ut etterpå:
Jada, vi må røske lupiner gjennom hele sommeren, og vi tok en god del mer enn hva som synes på bildet Men som dere kanskje ser, så tok vi noen blivende trær sånn ca midt i bildet, og helt til høyre, bak hundekjeksen omtrent, fjernet vi en busk som var mer død enn levende.
Det var ikke mange timene vi holdt på, vi har noen kropper vi må ta hensyn til også, men jeg er fornøyd med det vi fikk gjort.
Eileif disket opp med grillings til middag:
Og Nairo lurer veldig på om ikke han kan få noe grillmat også:
(nei, han fikk ikke noen ting)
I mange år har Nairo prøvd å få oppmerksomhet fra oss ved å løpe etter oss imens vi går gjennom et rom, for så å stikke hodet mellom beina våre. Treffer han skikkelig “galt”, gjør det at knærne våre “knekker” og vi holder på å ramle. Fortsetter vi å gå fremover, går han fremover sammen med oss, og jeg synes dette er så søtt, så han får jo oppmerksomhet hver eneste gang. Jeg tror faktisk det er lettere for dyra å trene oss enn vi synes det er å trene de enkelte ganger 😉
Sånn ser det ut når jeg stopper opp for å gi han den oppmerksomheten han vil ha <3
Det har vært ille varmt her i det siste, og Nairo er ikke det minste glad i den varmen (ikke jeg heller, for den saks skyld). Vi har verandadøra åpen omtrent hele dagen og takvifta i stua går fra vi står opp til vi legger oss. Men Nairo er ikke noe glad i å være på verandaen alene, så tidlig i formiddag, etter å ha gått en tur med han i morges, ble jeg med han ut på verandaen. Vi synes begge det var deilig med litt luft i pelsen/håret, og han la seg til og med ned for å kose litt:
Okay, han ser gigantisk ut på dette bildet. Det er vinkelen sin skyld, og at han burde gå ned et par kilo.
Og okay, han har ennå ikke fått sitt årlige bad i badekaret. Jeg kvier meg for å gjøre det siden han hater det, men det er lett å se på bildet at det trengs.
Men poenget med bildet var å vise at han faktisk kan ligge inntil og ta livet med ro innimellom, men tennisballen må med 😉 -
Sommerklipp
Nå klipper jeg meg stort sett bare én gang i året (må bli flinkere og ta det to ganger i året!), så jeg kan vel egentlig ikke si at dette er sommerklippen. Men nå er det sommer og jeg har vært hos frisøren i dag, så litt sommerklipp er det 😉
Her et bilde fra i går kveld, nyvasket og vått hår:
Permanenten henger igjen i de ytterste cm, men det er slitt og tørt. Jeg ville ha av alt som var slitt og tørt, men jeg ville ikke klippe alt i samme lengde ennå, da hadde det blitt veldig kort. Og etter først å ha blitt enige om hvordan jeg skulle ha det, for så at jeg ombestemte meg (og frisøren, som jeg har kjent i veeeeldig mange år, bare ler av meg), så ble det sånn:
Kanskje ikke best sammenligning siden håret er gjennomgredd og tørt på det nederste bildet, men dere ser jo på lengden hvor mye som ble tatt. Og jeg får fortsatt satt opp alt i hestehale, noe som er livsviktig for meg i sommervarmen.
Så nei, ikke noen store utskeielser denne gangen, jeg tror jeg gjorde nok sprell med håret for en stund når jeg først klippet det kort og så tok permanent 😉
-
Mai 2021
Månedens høydepunkt:
Å gå på tur på Ulveholtet sammen med gutta mine:Og at forglemmegeien har kommet:
Månedens bok:
Det lille pianohuset av Erica James:Starten på boka var tung, da det var altfor mange navn å holde styr på. Når én person i tillegg blir omtalt med to forskjellige navn, ble det enda mer komplisert. Men det gikk seg til etter hvert, og dette er en lun bok om hverdagen til en familie på et lite sted, og hvordan dynamikken i familien endrer seg utifra hvilke personer som er til stede eller ikke til stede.
Lettlest, litt klisjéaktig, litt for lang.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Lille vakre som gir begge og vinker:Se på de vakre fanene på forbeina hans! <3
Månedens geocaching:
Jeg storkoste meg den dagen jeg var på Jeløy og cachet alene:Okay, jeg hadde kost meg mer med selskap, men den ellers så negative jeg prøver å se det positive så ofte jeg kan.
Månedens strikketøy:
Jeg trodde ikke jeg hadde strikket stort i mai i det hele tatt, men når jeg tok dette bildet i går og sammenlignet med forrige måneds bilde, ble jeg ordentlig overrasket. Alt på dette bildet pluss noen få pinner til har jeg strikket i mai:Har “bare” 21 riller igjen, så er det trådfesting og så ferdig. Og da tror jeg at jeg begynner på et skjørt til meg selv.
Månedens naturbilde:
Drar tilbake til Jeløy en gang til, jeg:I morgen begynner sommeren, og det er under 5 uker til jeg går i ferie. Hurra!
-
Kjøkøy i går, vedlikehold i dag
Jeg dro like godt tilbake til Kjøkøy i går, målet var å gjøre meg ferdig med de 8 cachene jeg hadde igjen der. Jeg startet med den på marinaen som jeg ikke fikk tatt forrige helg, i går var jeg heldig og kom idet noen dro og før noen nye fikk lagt til med båtene sine.
Så var det opp til parkeringen for de siste 7 i trailen som jeg ikke orket å ta for en uke siden. Det var varmt, så jeg var glad mesteparten av turen gikk i skogen:
Fine stier og lettgått terreng, egentlig hadde jeg nok fint klart denne lille runden forrige helg, men men.
Cachene gikk stort sett greit å finne, og litt over halvveis fikk jeg utsikt til sjøen også:
Ikke så mange båter på bildet, men det var mye trafikk og det forstår jeg godt med tanke på sommerværet som kom nå helt på tampen av våren.
Mer utsikt:
Så var det bare å gå noen hundre meter tilbake samme vei, før de siste cachene ble funnet og jeg kom meg inn i bilen.
Jeg hadde planer om å ta noen cacher til i går, men etter å ha kjørt både hit og dit uten å finne gode parkeringsplasser, var det bare å gi opp og komme seg hjem.
Like varmt i dag, så det var aldri meningen at Nairo skulle få noen langtur. Så i formiddag tok jeg med han i bilen og kjørte til en av grensecachene mine som trengte vedlikehold, fikk byttet ut boks og logg, og så stoppet vi ved Elgåfossen på vei hjemover. Der var det mange biler, så det ble litt tusling langs veien så han fikk lest noen nye aviser. Mye pesing var det på han, så det var helt greit å komme hjem og inn i skyggen.
Av annet vedlikehold i dag, så har jeg fått vasket flere maskiner med klær, og jeg har byttet ut skoletter med sandaler i yttergangen og olabukser med skjørt på klesstativet. Jeg ser at de sorte sandalene mine antagelig ikke holder hele sommeren, så jeg må ta jobben med å prøve å finne noen fine sandaler som er gode å gå i OG som har strikk foran over tærne OG som ikke har høy hæl med ikke er helt flate (til bruk på jobb). Det er ikke den letteste jobben jeg gjør, så kom gjerne med tips!
-
Jubileumsnegler
Av og til skulle jeg ønske det var mer vanlig å bruke bindestrek i norske ord, for det ser sannelig bedre ut med jubileums-negler enn jubileumsnegler 😉 Men, uansett! Gamle negler måtte bort i dag:
I lang tid har jeg vært ekstremt dårlig til å smøre inn neglbånd og fingertupper med olje, jeg ser jeg må bli flinkere til det…
Om ikke lenge har Eileif og jeg bryllupsdag. Fargene i bryllupet gikk i burgunder og sølv, og derfor ville jeg ha de fargene på neglene denne gangen (selv om jeg ikke hadde de fargene på selve bryllupsdagen, da hadde jeg french tip). Så det eneste jeg sa til Maria var burgunder, sølv og et hjerte eller noe sånt, og da ble de slik:
Hjerte på ringfinger, sølvstrek på langfinger og svakt sølvglitter på tommel, pekefinger og lillefinger. Er ikke dette romlemantisk, så vet jaggu ikke jeg 😉 Men fornøyd er jeg!