-
Strikkestopp
Jeg har fremdeles ikke tatt i noen strikkepinner siden jeg var ferdig med skjørtet. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å strikke, tro meg, men jeg har laget meg en regel som jeg akkurat nå har lyst til å sparke bak. Jeg har nemlig to UFO’er (jeg lurte lenge første gangen jeg leste dette uttrykket, det står for UFerdige Objekter), og jeg har sagt til meg selv at jeg ikke får begynne på noe nytt før jeg har gjort ferdig minst én av de. Eller; jeg har to UFO’er som jeg kan huske, gudene vet hva som gjemmer seg i hobbyhjørnet mitt:
I den sorte boksen nederst til høyre har jeg det strikketøyet jeg til enhver tid holder på med. I posen er en UFO, og i den hvite esken er det garn. I den nederste kassa er det garn og et par uferdige broderier. I den øverste kassa er det ett ferdig prosjekt, en UFO, alle strikkeoppskrifter/-bøker og alle strikkepinner. Inntil veggen er det en plastkasse med garn, en plastkasse med restegarn og magebelter, en plastpose med garn og så mener jeg å huske at hvis jeg graver litt baki der, skal det være en eske til med garn.
Så hvorfor gjør jeg bare ikke ferdig en av UFO’ene? Vel, den ene er et håndkle som strikkes på latterlig tynne pinner. Det er altså så drit kjedelig å ikke se at det går fremover! Den andre er genseren jeg begynte på for et par år siden, som jeg skal igang med ermene på, og som jeg tidligere i vinter fant ut at jeg kan strikke på rundpinner istedenfor 5 pinner, men som jeg kvier meg for å sette igang med allikevel.
Og så er det noe med det å starte på et nytt prosjekt som alltid er mer forlokkende…noen som kjenner seg igjen? Jeg har nylig hørt om temperaturteppe, hvor man lager seg et fargekart basert på temperaturen og strikker to pinner med dagens temperatur gjennom et helt år. Nå har ikke jeg lyst til å strikke teppe, men jeg har lyst til å strikke temperaturskjerf. Godt jeg ikke har garn passende til det i hus, for da hadde antagelig fristelsen blitt for stor…
Så; hvis det er noen som kan komme med noen oppmuntrende ord for å få meg til å gjøre ferdig genseren, hadde det vært kjærkomment. For jeg har jo lyst til å strikke, jeg har bare ikke lyst til å strikke det.
Del dette på:
-
Sound of Music og Pincho Nation
I går dro S, E og jeg til Oslo for å se Sound of Music, noe jeg har gledet meg til i lengre tid. Jeg var lei meg over å ikke få se Ulrikke i rollen som Lisl, men hun var opptatt med å vinne MGP. Men jeg fikk sett Håvard Bakke, og det er stort sett like bra. Bare synd hans rolle ikke har noen skikkelig kraftige sanger, for det er da hans stemme er som best.
Sound of Music er jo en klassiker, og jeg har sett den som musikal på norsk én gang tidligere, da med Maria Arredondo og Bjørn Skagestad i hovedrollene. Absolutt en bra versjon, men den som går på Folketeateret nå er på alle måter bedre. Og den som gjorde at jeg felte noen tårer, var Solveig Kringlebotn i rollen som abbedissen:
Okay, du kan ikke se et eneste ansikt på bildet over, beklager. Men er du det minste glad i musikaler og/eller Sound of Music, så anbefaler jeg absolutt at du drar og ser denne. Nesten 3 timers forestilling føltes som en halvtime, fantastiske kulisser og nydelig stemmeprakt på alle sammen. Pluss mye latter. Ingar Helge Gimle har noen ukontrollerte bevegelser innimellom som gjør hans karakter ekstra morsom!
Vi hadde litt over en time på oss til neste punkt på programmet, så vi gikk i retning Karl Johan etter forestillingen. At jeg valgte å lede oss forbi en cache var vel kanskje ikke helt tilfeldig, heldigvis var den av en sånn type som jeg har sett mange ganger før, og dermed ble det et raskt funn (for meg som hater by-caching, kunne det ikke blitt bedre!). Litt vindusshopping på S og meg, litt shopping på E, så gikk vil til Pincho Nation. Der hadde vi avtalt å møte C, A og L da de skulle ta seg en overnatting i Oslo for så å se Sound of Music i dag:
Hos Pincho Nation er konseptet litt annerledes enn på andre restauranter. Alle rettene er små, litt ala tapas, og det anbefales at hver person bestiller 5-6 retter. Bestillingen skjer via en egen app som du må ha lastet ned på forhånd, og når mat og drikke er klart, får du beskjed i app’en om at du kan hente det du har bestilt. Én disk for drikke, en annen for hovedretter og en tredje for dessert. Lokalene er innredet i litt sirkusinspirert stil, det er trangt mellom bordene og et generelt høyt støynivå fra både musikk og gjester. Ikke sånn at det var umulig å prate sammen, men nok til at man blir litt ekstra sliten.
Jeg hadde tittet en del i appen på forhånd og visste sånn noenlunde hva jeg ville bestille. Og dette var det jeg endte opp med:
Alkoholfri Peachy:
Veldig god, men du betaler for fryktelig mye is.
Chipotle Hummus til venstre, Dumplings til høyre:
Hummusen var veldig god! Nå har ikke jeg spist veldig mye hummus, men det ga mersmak, selv med en styrke i ettersmaken som kom sigende på jo mer jeg spiste.
Dumplingsene var også veldig gode! Har ikke spist mye dumplings heller, men disse var gode både med og uten sausen, som var soyasaus med noe ekstra i.Plankestek til venstre, gratinerte kamskjell til høyre:
Plankesteken var så mør at den nesten smeltet på tunga, denne kunne jeg spist 8 av!
Kamskjellene var den største nedturen, sikkert fordi jeg overså det faktum at de var gratinerte og ikke stekte. E beskrev de som fiskeboller i hvit saus…Scampi:
Scampi er aldri feil. Aldri feil. Men aiolien var altfor sterk og tok all smaken av scampi bort, så den holdt jeg meg unna etter et par forsøk.
Chocolate Passion:
Sjokolademousse med mangosorbet og karamellisert popcorn. Siden jeg ikke liker kaffe, ble jeg ikke helt fortrolig med moussen. Men sorbeten skulle jeg gjerne hatt en 10-liter av i fryseren, namnam!
Alt i alt var det en spennende og interessant opplevelse, jeg er glad vi gikk dit, og jeg ble helt passe mett av 5 retter og 1 dessert. Men jeg har blitt mer mett for mindre penger andre steder, og det kommer nok ikke til å være førstevalget neste gang jeg skal spise i Oslo. Men jeg må også ta med bilde fra toalett-området, for, som sagt, de har en litt spesiell innredningsstil der:
Veggene på selve toalettene var knallrøde t-banefliser, veldig spesielt!
Vi sa hadet til C, A og L, de skulle tilbake til hotellet og ha spa- og film-kveld på rommet. Vi tre kjørte hjemover i et fryktelig regnvær, men kom oss trygt hjem til de og jeg trygt hjem hit ca kl. 2230. Forkjølelsen/influensaen gjorde sitt til at jeg var ekstra sliten, men jeg kunne allikevel ikke vært mer fornøyd med dagen. Nydelig forestilling og god mat sammen med 5 jenter jeg er veldig glad i <3
Del dette på:
-
Bøker og strikkasokker
Om fredag var jeg innom Tistasenteret for å handle litt og jeg klarer ikke å gå forbi Ark. Må.Innom. Nå hadde jeg bare 3 eller 4 uleste bøker igjen, og da melder behovet seg 😉 Og når de i tillegg hadde salg på pocketbøker, da slår jeg jo til:
5 bøker til den nette sum av kr. 325,-, det er en pris som passer meg veldig godt!
For ikke lenge siden spurte en kollega Facebook-vennene sine om forslag på mønster på strikkasokker. Jeg hadde ikke noe mønster, men jeg ønsket meg tynne lilla sokker med sorte poteavtrykk på. Det har jeg nå fått (og betalt for), se bare her:
Som vanlig er fargegjengivelsen på trynet, denne gangen er det ikke bare kameraet og skjermen som er problemet, men det dårlige lyset på kjøkkenet. Men lillafargen er sånn rødlilla-aktig:
Ikke bare passer de perfekt, men de er så fine! Jeg fikk med resten av garnet, så jeg vurderer om jeg skal prøve å strikke de helt enkle pulsvarmerne som jeg har strikket noen av selv tidligere. De strikkes jo egentlig frem og tilbake med riller, men kanskje jeg kan klare å strikke mønster på de?
Del dette på:
-
Skogstur i sentrale Strömstad
Ut på tur sammen med Raymond og Snefrid i går. Målet var en Wherigorunde i sentrale Strömstad som jeg prøvde meg på for en god stund siden, men ble stoppet på grunn av oversvømmelse (og at jeg ikke fant noen av cachene). Men tre par øyne ser bedre enn ett par, og avgårde gikk vi. Det var mye bløtt i terrenget i går også, men ikke antydning til oversvømmelser:
På veien skulle vi forbi et fugletittertårn som sto ulåst, og da måtte vi inn og titte. Ikke ei fjør å se, men veldig fin utsikt:
Vi gikk også forbi dette byggverket:
Jeg gjettet på jordkjeller, Raymond var ikke enig på grunn av ståldøra. Noen andre som vil tippe? Aner ikke hva fasit er.
Dette huset på andre siden av jordet så fraflyttet ut:
Nå var vel ikke utsikten noe å skryte av, men det så allikevel koselig ut.
Har du noen gang tatt deg tid til å se ordentlig på mose?
Ganske dekorativt, og egentlig små kunstverk.
Deler av runden var ganske vått, og der var det lagt ut klopper:
Jeg kan ikke huske å ha sett klopper med gitter på i Norge, men jeg vet jeg har sett det flere ganger i Sverige. Og det er jo helt genialt, for da slipper man å skli på vått treverk.
Cachingen gikk så som så på runden. To klare DNF’er, vi lette i over halvtimen begge steder. Av de andre var det et par-tre vi gikk rett på, resten måtte vi lete en stund etter. I tillegg ble det en liten avstikker fra runden, og dermed ble det 9 funn på den turen. 8 av disse var Wherigo’er, og vips så var Diamant-badge’n min i boks der. Hurra!
Vi kjørte i følge inn til sentrum av Strömstad etterpå. Det ligger flere “shopping”-cacher der, den første vi stoppet ved hadde Snefrid funnet fra før, så hun sto og flirte imens Raymond og jeg lette. En skikkelig luring! Stopp nummer to hadde ingen av oss sett etter før, og den tok også sin tid, men det ble funn. Og den siste hadde også Snefrid funnet fra før, men den var blitt endret siden hun var der, så det ble litt leting på oss alle før hun fant den.
Dermed ble det 12 funn og 2 DNF på meg i går. Altså ikke en innbringende dag mengdemessig, men med en ny Diamant er jeg strålende fornøyd uansett!
Del dette på:
-
Badges er endret
I forrige uke leste jeg ett eller annet sted på Facebook at Project-gc skulle endre på badges’ene denne uka. Derfor var jeg forutseende nok til at jeg om søndag tok et skjermbilde av mine badges da, og de så slik ut:
Og joda, da jeg sjekket om mandag var de endret, og da så mine ut slik:
La meg aller først si noe som alle som kjenner meg godt vet: jeg er ikke glad i forandringer. Hvorfor endre på noe som fungerer veldig bra? Men når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at noen ting blir endret uansett hvor mye jeg stritter imot, og når jeg ikke har det minste påvirkingsmulighet, må jeg bare godta det.
Jeg er også klar over at det står at de nye er i en Beta-versjon, men jeg må allikevel få lov til å ha en mening om det som er lagt ut nå.
Først synes jeg at tegningene på de nye er vanskeligere å tyde. Joda, det står en tekst under, men man burde ikke være nødt til å lese teksten for å forstå hva tegningene betyr.
Jeg skal ikke klage på at jeg har fått en diamant mer enn jeg hadde, det er selvsagt trivelig. Men jeg er sint på at jeg har mistet diamanten på antall cachetyper på én dag, der har de nå skrudd opp kravet til 12 (jeg har 11). Jeg forstår at det skal være vanskelig å få diamanter. I tillegg har de fjernet muligheten til å doble diamanten for logglengde. Jeg skjønner også at de har gjort det for å ikke oppfordre cachere til å skrive unyttige og unødvendig lange logger, men jeg har kjempet for å komme opp i 200 ord i snitt og var bare 3 unna, så den var sur å svelge.
De andre endringene skal jeg både kunne venne meg til og leve med. Men jeg skjønner ikke helt dette med tillegg. F.eks. på min badge for funn av små cacher, så står det har jeg har fått tillegg for FTF og Skuddårsdag. Jeg forstår at jeg har fått noe i tillegg, men hva? Og hvor finner jeg info om det? Er det noe mer man kan få tillegg for? Hvis noen kan forklare meg, setter jeg stor pris på det.
Del dette på:
-
Men altså…
I forrige uke var jeg lettere sjokkert over at flere av buskene på den ene jobben min hadde kommet med skudd. Joda, vi har hatt en ekstremt mild vinter denne sesongen, men det er noe riv ruskende galt når busker kommer med skudd allerede i januar.
I dag så det sånn ut da jeg skulle kjøre til jobb:
Joda, det var meldt snø, så jeg var forberedt. Men altså…nå er vi i februar, det finnes busker med skudd på, da skal det vel ikke komme snø?
Joda, februar er en vintermåned. Men altså…vi har jo så å si ikke hatt snø i det hele tatt i vinter, så hvorfor i alle dager skal det komme nå?
Joda, det er meldt noen minusgrader fremover, men ikke mer enn at det går over til plussgrader på dagtid, så snøen blir selvsagt (forhåpentligvis!) ikke liggende. Men altså…snø vil jeg ha i november og desember, og kanskje til nød i januar, men ikke i februar!
Del dette på:
-
Litt av Vitingeleden
Fram til for halvannet år siden visste jeg ikke at det fantes noe som het Vitingeleden. Men da ble det sluppet 6 cacher langs denne leden (stien), og i går tok jeg med meg Nairo dit for å ta noen av cachene.
Vi parkerte ved oppgitte parkeringskoordinater mellom #5 og 6, og så bestemte jeg meg for å gå opp til #4 og så ta #5 på vei tilbake. Og for en tur! Skikkelig vill natur hvor stien følger tett inntil elven (og til tider nesten uti elven) hele veien. Godt merket og det er lagt ut togskinner på de våteste stedene, men med den milde og til tider våte vinteren vi har hatt og har, var det flere steder elven gikk over stien.
Dette er altså ingen “søndagstur” på stier du finner i lysløyper og andre populære turområder, men allikevel en tur jeg anbefaler, selv om jeg bare har gått litt av den. Det er masse å se på hele veien, samtidig som du må konsentrere deg om hvor du setter beina. Det er selvsagt en bonus for meg at det er cacher der, ellers hadde jeg vel aldri gått der, men du finner uansett frem selv uten cacher.
Et aldri så lite stryk:
Nairo var fornøyd med å være på tur i går, men jeg tror han synes elva bråkte noe forferdelig:
Noen strekninger var ganske rette, og da fikk vi god oversikt nedover:
Her er et eksempel på togskinner:
Alt vannet gjorde også store deler av stien ganske gjørmete, så jeg anbefaler gode støvler på denne turen.
Fluffbutt’en i kjent stil:
Bak i bildet over ser dere litt av rekkverkene som var satt opp her og der. Jeg ville ikke stole 100 % på de, noen var ganske lealøse, men det er jo greit å vite hvor man skal være ekstra forsiktig med hvor man setter beina.
Nok et eksempel på rekkverk/sperrebånd og togskinner:
Ett sted skulle vi forbi et “levende” hinder:
Treet hadde falt over stien, og toppen av treet gynget i strømningene i vannet. Litt skummelt og veldig spennende!
Tilbake til bilen, og da var det bare noe over 400 meter i luftlinje til #6, men jeg kjente at jeg ikke hadde det minste lyst til å gå. Så vi kjørte så nært vi kunne komme, og jeg lot Nairo sitte igjen i bilen og gikk de litt over 100 meterne. Her gikk ikke stien helt inntil elva, men det var bratt nedover og mye gjørme, så jeg var glad Nairo ikke var med. Fant cachen der, og fikk opp pulsen til maks på vei opp igjen :p
En veldig interessant tur, og jeg gleder meg faktisk til å ta de 3 andre i trailen.
Del dette på:
-
Januar 2020
Jeg har endret litt på kategoriene i månedsoppsummeringene, enjoy 🙂
Månedens høydepunkt:
Først var det å få ligge en stund i et badekar med varmt vann:
For fremtiden ønsker jeg meg enten å utvide brønnen og fikse rørene til badet i dette huset, eller å flytte til et hus med et fungerende bad og offentlig vann og kloakk, for jeg savner så ekstremt å kunne løse opp muskelknuter i et varmt bad.
Det andre høydepunktet denne måneden var å holde lillemor:
Og det er egentlig ingenting som kan måle seg med det <3
Månedens bøker:
Jeg er ikke ferdig med mursteinen på nesten 1100 sider som jeg begynte på tidlig i desember, men nå har jeg ikke mange sidene igjen, så den blir med i februaroppsummeringen.Månedens Nairo:
Nairo har ikke gjort mye vesen ut av seg denne måneden (heldigvis!). Men han har vært med på tur:
Jeg kjøpte ny vannskål til han i dag, den i plast som står på soverommet var ikke noe pen lenger. Men jeg er ikke god nok blogger til å ta bilde av vannskåla, derfor slenger jeg inn en link istedenfor 😉 Bare at skåla på bildet ikke er helt lik den jeg kjøpte, for på den jeg kjøpte står det Water, og den er sort inni, ikke grå.
Månedens geocaching:
Det har vært mye god geocaching i januar, men det ultimate høydepunktet var trippeljubileet mitt 18. januar:
Det er egentlig ikke så stort å ha cachet i 10 år. Det er egentlig ikke så stort å fylle datomatrisen. Det er litt stort å ha 4000 funn. Men det store for meg er å ha klart å gjennomføre dette og få det til å klaffe til én dato. Og det er jeg stolt over!
Månedens strikketøy:
Jeg har ikke rørt strikkepinnene siden skjørtet ble ferdig. Jeg har lyst til å strikke, men hver gang jeg setter meg ned i sofaen for å se noe på tv og dermed kunne jeg tatt frem et strikketøy samtidig, så er det et uoverkommelig ork å løfte på lokket til boksen der strikketøyet ligger. Derfor gjør jeg det ikke. Men en vakker dag!Månedens naturbilde:
Uten tvil ett av bildene tatt på turen forrige helg:
Del dette på:
-
9 år med Nairo
I dag er det 9 år siden vi dro til Malung i Sverige og hentet hjem denne lille pelsdotten:
Januar 2011 Han lærte seg tidlig å vinke:
Januar 2012 Faktisk fikk jeg en gang tilsnakk fra ei fremmed dame i byen som påsto at Nairo måtte ha stått ekstremt mye alene ute i kjetting siden han gikk opp på to bein og vinket, han som så å si aldri har stått ute alene i hele sitt liv. Besserwisser-kjerring som skulle hatt så øra flagra!
Han har fått smake milkshake:
Januar 2013 Vi har tatt noen dårlige selfier:
Januar 2014 Og Nairo har ødelagt utallige snøhauger:
Januar 2015 Herlighet, så mye snø vi hadde da!
Jeg har tatt flere bilder av Eileif og Nairo som har blitt noen av mine favorittbilder:
Januar 2016 Vi har vært på massevis av turer, både korte og lange:
Januar 2017 Vi har opplevd både soloppganger, solnedganger og lav vintersol:
Januar 2018 Og i fjor opplevde vi vår største krise sammen, da Nairo hadde smerter i ukesvis:
Januar 2019 Da jeg skrev tilsvarende innlegg i fjor, var jeg oppriktig redd for at vi kom til å miste han. Kort tid etterpå forsvant smertene han hadde hatt i brystbeinet og vi fikk tatt røntgen og bekreftet forkalkninger i hofta. Selvsagt ikke en god beskjed, men fasit et år senere er at han har det veldig fint. Han fikk tilskudd i form av olje (omega-3 og glukosamin) en god stund etterpå, men det stoppet vi med da han sluttet å spise. Og pr i dag ser det ikke ut som han trenger det. Ingen halting eller stivhet i det hele tatt, uansett om han har gått langt eller om han har ligget lenge. Det eneste lille jeg av og til kan merke det på, er at han velger å legge seg når han venter på noe, istedenfor å sitte eller stå. Ellers er han seg selv, bortsett fra at han er en sur, “gammel” gubbe i større grad enn han var da han var yngre. Alt skal kjeftes på. Og jo, han har også blitt ekstremt matglad, noe han aldri har vært. For første gang i livet må jeg passe på at hunden min ikke blir overvektig, og det er uvant! Derfor gikk vi for en stund siden over på seniorfôr, og det fungerer bra.
Januar 2020 Jeg har aldri trodd at Nairo kommer til å bli en gammel hund, men fortsetter det sånn som det er nå, tror og håper jeg vi får ha han hos oss en god stund til. For helt ærlig, selv om kalenderen sier at det er 9 år siden vi hentet han, så føles det bare som her om dagen <3
Del dette på:
-
Kos med lillemor
Den opprinnelige planen i går var at Eileif, Nairo og jeg skulle ta vedlikehold på en av mine cacher på Aspedammen. Utover det skulle dagen tilbringes sånn som jeg helst tilbringer søndager: ta livet med ro hjemme. Men tidligere i uka ble det bestemt at vi skulle besøke lillemor med foreldre, og ikke 1000 ville hester kunne holde meg unna! Dermed ble det tur, så et raskt besøk hos mamma for å hente lapskaus (namnam!), og så: barnebarn-kos! Hun sov godt da vi kom, og jeg satt en halvtime ved siden av vugga og bare strøk på henne:
Jeg skal ikke påstå at jeg er vant med babyer, tvert imot. Egentlig synes jeg det er tryggest å sitte komfortabelt og få så små barn plassert i armene mine, da er det liksom ikke stort jeg kan gjøre galt selv. Men ærlig talt, det var bare å gi meg selv en stille pep-talk, og dermed var hun i armene mine <3
Helt sikkert O Sole Mio-som synges, alle babyer synger O Sole Mio :p
Slutt med fotograferingen!
Litt motvillig ga jeg henne videre til den stolte farfaren:
Og han fikk et smil!
For nei, det er ikke mageknip eller noe som helst sånt, det er et smil! 😀
Eileif fikk gitt henne mat, og selv om det er mange år siden han har hatt noe med babyer å gjøre, så falt det så naturlig for han, og det var så fint å se farfar og barnebarn sammen <3
Del dette på:
