Litt om det meste
-
Tilbake på Nordens Ark
Før om årene var vi på Nordens Ark minst to ganger i året. Nå hadde vi ikke vært der på gudene vet hvor mange år, så nå var det på tide!
Startet med å finne en cache som ligger i gangavstand fra parkeringsplassen. Ble møtt av en gjeng svaner, godt de var vennligsinnede:
Så var det inn i selve parken. Jeg skal være så ærlig og si at det er noen dyr som er mer interessante enn andre, men jeg klarer ikke hoppe over noen, så vi startet som vanlig i retning Lantgården. Men, før vi kom så langt var det en helt ny art som gjorde at vi stoppet opp, nemlig det jeg tror heter noe sånt som nordeuropeisk jordekorn på norsk:
Noen artige små krabater som absolutt lekte gjemsel med oss, men vi fikk sett flere av de, der de stakk hodene opp fra gangene de hadde gravd i jordhaugene.Killinger var det i flertall der nå, og de er jo så skjønne! Hopper rundt på stive bein, er utrolig nysgjerrige på oss tobeinte, og lekesloss som bare småbarn kan. Det ser ut som om disse tre koser med hverandre, men tro meg, det var mer stanging enn kos:
Tilbake og inn på runden rundt parken. Fikk knipset en serie bilder av en gjespende rød panda, de er så søte at det er like før jeg har lyst til å gå inn til de og bare kose!
En annen, for meg, ny rase, er persisk leopard. Den holdt seg i huset sitt, så det var vanskelig å få tatt noe ordentlig bilde av den, selv om jeg hadde med “det store” objektivet. Men et lite glimt av den fikk vi jo:
Det var ganske mange av pattedyrene som gjemte seg godt i dag, noe som dessverre gjorde at dagens besøk ble litt skuffende. Selvsagt er det levende dyr det er snakk om, og heldigvis har de så store områder å bevege seg på at det ikke er meningen at man alltid skal se de. Men litt mer flaks skulle vi gjerne ha hatt.På svensk heter denne fuglen Blåkråka. På norsk heter den blåråke. Ikke aner jeg hvorfor k’en er fjernet på norsk, men utrolig vakker var den!
Ulvene er selvsagt det jeg gledet meg mest til. Første gangen jeg var på Nordens Ark, hadde de 12 eller 14 ulver, og det var helt fantastisk å se ulv uansett hvilken retning jeg snudde meg i. Nå har de bare to, en hann og ei tispe, og vi fikk et lite glimt av begge to, men hver for seg. Jeg fikk ikke tatt bilde av den som var ute og patruljerte, men denne hadde tatt kvelden, eller kanskje det var en liten siesta?
Vi stoppet ved den nybyggede kiosken og fikk oss litt mat. Deilig å sitte ned litt og få litt ny energi.Neste stopp var reinsdyra, og jaggu var det en helt ny liten kalv der! Den kan ikke ha vært særlig gammel, for den hadde store problemer med å komme seg på beina og bli værende oppreist. Men, h*n klarte å flytte seg noen steg da mammaen fant seg en ny liggeplass.
Snøleoparden hadde lagt seg på sin favorittplass, en fjellhylle så langt bort fra oss mennesker det er mulig for den å komme. Så bildet av den ble ikke spesielt bra, og jeg hopper derfor over det. Men amurleoparden var det ordentlig fart i i dag, så mye at det var vanskelig å få tatt et bra bilde av den, da den stort sett gikk ved gjerdet halvannen meter fra oss. Men, til slutt stoppet den for å drikke litt vann, og da slo jeg til:
Amurtigrene har fått unger! Bakdelen med det er at mammaen da stort sett holder seg i hytta si med barna, så de fikk vi ikke sett. Og pappaen lå oppe på en annen hytte og sov, så han så vi bare ryggen på dessverre.Men en av mankeulvene fikk vi sett, og det var siste stopp for dagen. Denne krabaten oppførte seg akkurat som Nairo når han skal tisse, det er frem og tilbake ved noen gresstuster eller små busker, for å sørge for at markeringsduften kommer akkurat på ønsket sted. Om mankeulven ble fornøyd, det vites ikke, men h*n gikk ihvertfall videre like etterpå.
Som sagt, så ble dette besøket på Nordens Ark litt skuffende, siden vi ikke fikk sett ordentlig på de dyrene vi helst ville se. Men, sånn er det bare noen ganger, og jeg skal på ingen måte si at jeg angrer på turen, tvert imot! Det var også veldig moro å få sett de rasene som var nye for oss, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi tar turen dit, for det er aldri feil å dra til Nordens Ark.
Del dette på:
-
To koselige møter
Da klokka nærmet seg 9 i morges, hadde jeg allerede vært våken i over 3 timer. Internett var brukt opp, frokosten var spist, og de eneste planene jeg hadde var å finne en fin tur i nærområdet som jeg kunne gå med Nairo, og å få georgineknollene i bakken. Ca klokka 0850 endret de planene seg brått da det tikket inn et varsel om en ny cache bare ca 3 km i luftlinje hjemmefra!
De fleste som kjenner meg vil ikke akkurat beskrive meg som spontan, men når det blir publisert en ny cache i mitt nærområde på et tidspunkt på døgnet hvor jeg både er hjemme, våken og ikke har nært forestående planer om å legge meg, da skal jeg love deg at jeg ikke bare er spontan, men også kjapp!
Fikk lest gjennom beskrivelsen på multien, lastet den over på GPS’en, hoppet i turklærne og forlot en snurt Nairo (han skjønner jo ikke at bilen hans er på verksted) hjemme sammen med Eileif, og kjørte så den raskeste veien til oppgitt parkeringsplass. Raskeste vei til en cache 3 km i luftlinje unna tar ikke nødvendigvis 5 minutter å kjøre, vi sier nok heller 15 minutter.
Og idet jeg skulle svinge inn på parkeringsplassen, ser jeg det står en bil der. Og håpet om FTF forsvant da jeg så at det var mannen til en tidligere kollega, for de driver jo også med caching. Så jeg gikk ut av bilen og kom med noen mindre pene gloser (samtidig som den minste av deres to geodog’er hilste overstrømmende happy på meg), men jeg ble snart beroliget da det viste seg at han bare hadde funnet steg 1 på multien, og vi kunne løse oppgaven sammen og eventuelt ta en co-FTF hvis ingen hadde vært der før oss.
Oppgaven ble løst, nye koordinater plottet inn, og innover i skogen gikk vi. En fin liten sti langs det ene lille vannet etter det andre. Skravla gikk i ett om caching og hund, og etter en fin liten gåtur kunne vi veldig enkelt dra frem loggboka og fornøyde få bekreftet at det ble en co-FTF på oss. Yippi!
Den alltid like glade geodog’en undersøkte bålplassen like ved cachen:
Det var så vakkert i dette området! Og den merkede stien går videre innover og så tilbake til utgangspunktet, så den turen skal jeg ta en gang. Men i dag nøyde vi oss med å ta en pust i bakken og nyte utsikten før vi gikk tilbake samme vei.
Et veldig koselig møte, og helt ok å dele en FTF med hyggelig turfølge.Vel hjemme ble det logging og en forsinket kopp te, før Eileif og jeg gikk ut og fikk tatt et lite skippertak i hagen. Alt jeg gjør i hagen er egentlig skippertak, det er litt trøttsomt å både ville ha en fin hage og ikke ville gjøre noen innsats for å få det. Men vi fikk gravd opp to roser jeg fikk i fjor, satt ned georgineknollene jeg har (noen som har overvintret i kjelleren og noen jeg nylig fikk av den ene sjefen min), gravd ned rosene på forhåpentligvis permanente steder, og luket en haug med lupiner.
Så tok jeg med meg Nairo for en liten gåtur langs veien. På tilbakeveien stopper en bil like bak oss, og damen i den roper på oss. Når jeg snur meg og svarer, sier hun at hun har en Finsk Lapphund i baksetet! Så jeg snudde selvsagt og fikk en koselig prat med de.
De bor i Fredrikstad og har hytte på en ås i nærheten av meg, og den vakre firbeinte damen er en omplasseringsdame på 7 år fra Sverige. De hadde sett Nairo og meg flere ganger, men det hadde ikke passet å stoppe før nå. Superkoselig! Nairo var selvsagt overivrig som vanlig, hans artsfrende var litt mer reservert men på alle måter veldig trivelig og supersøt! Hvis noen av dere vet hvem hun er, si gjerne ifra da det alltid er moro å titte litt på stamtavler 🙂 Nok et veldig koselig møte, og selv om det ikke ble noen skikkelig langtur på Nairo i dag, så er han rimelig sliten etter å ha prøvd alt han kunne for å sjarmere henne 😉Håper alle har en fin pinsehelg!
Del dette på:
-
Planer som kommer og planer som går
Nå ligger pinsehelgen rett foran oss, bare en arbeidsdag igjen, og så er det langhelg. Egentlig synes jeg det er litt dumt at alle røde helligdager er på våren, for etter denne helgen er det ingen røde dager før jul! Men, det blir jo selvsagt litt ferie på meg i sommer, skulle bare mangle.
Denne helgen var full av planer, vi skulle egentlig få besøk langveis fra. Men dessverre måtte de melde avbud, noe både de og vi er lei oss for. Så da la jeg nye planer. Tanken var å sette oss i bilen og ta en cachedag i områder vi normalt ikke drar til på en vanlig helg. Men om tirsdag var Eileif og Nairo på vei hjem fra litt handling i Sarpsborg, og et par mil hjemmefra stopper stasjonsvogna. Bare sånn helt ut av det blå, og der sto den. Så den ble hentet av bergningsbil og står nå på verksted, forhåpentligvis får vi vite i morgen hva som er galt.
Vi har jo mammas personbil her, men Nairo hater den som pesten, for der har han ikke buret sitt. Og det er ikke noe koselig å dra på en lengre kjøretur med en hund som er livredd både til og fra, selv om selve gåturen sikkert hadde blitt fin. Så da blir det hjemmepinse og turer i nærområdet istedenfor, uten caching. Planer som kommer og planer som går.
Min kjære, vakre hegg står i full blomst nå:
Den lukter altså så fantastisk, at jeg nesten har lyst til å ta med meg en stol og bare sitte der!Som jeg har nevnt tidligere, har jeg blitt litt nyforelsket i geocaching. Og der har man jo alltid planer av ymse slag. Så jeg spanderte på meg litt utstyr, og det ramlet ned i postkassa mi i går:
10 PET-rør, 10 ziplock-poser og en Signal-TB som har fått fast plass på GPS’en min. Han skal få være med over alt, og det skal bli moro å se hvor vi har vært (takk for tipset, Tove!).Planer som kommer og planer som går. Planen for resten av kvelden er ihvertfall å gjøre minst mulig, og jeg håper det er en plan som ikke stikker av noe sted 🙂
Del dette på:
-
En lang geocachingdag med koselig selskap
Husker dere at jeg var på Romerike og cachet i romjula? I går tok Tove turen til mine trakter, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs runde med mange cacher, hvor jeg oppriktig talt ikke trodde vi kom til å rekke å ta mer enn halvparten. Så feil kan man ta!
Vi møttes på festningen og startet cachinga der. Fikk litt ekstra selskap de første minuttene:
Sendte så Tove opp på denne cachen, min høydeskrekk gjør at jeg holdt meg unna i går, i likhet med den gangen Eileif og jeg logget denne:
Neste stopp var i Tistedal på en cache vi var redde for kom til å bli vanskelig, men den gikk overraskende lett. Så en stopp på Rødsfjellet for å se by’n fra motsatt retning i forhold til fra festningen, og ikke minst å få sett festningen på avstand.Rød Herregård var også obligatorisk, og selv om mye planter ikke er i blomst enda, så er det utrolig vakkert der nå:
Tove ville gjerne at vi skulle ta en rekke cacher jeg ikke hadde tatt, og da falt valget på den forholdsvis nye trailen ved Hellekleva. En fin tur på ca 4,5 km, og ytterst lå det en cache utenom trailen som ga oss denne utsikten inn mot Halden:
Jeg har aldri sett Halden fra denne vinkelen før, veldig moro!I tillegg var utsikten rett ned helt fabelaktig, må si jeg er rimelig misunnelig på de som har hus og hytter rett her nede:
Ved gamle Svinesundsbrua ble det to funn. En som man både kan le av og bli forferdelig frustrert av, og en jeg hadde logget fra før.Så dro vil til den lille trailen ved Dragonkullen som Eileif og jeg tok for et par måneder siden. Tove og jeg klarte å miste stien på nøyaktig samme sted som Eileif og jeg mistet stien, antar det har noe med mine manglende stifinneregenskaper å gjøre 😉 Men vi kom oss fint gjennom etter litt bushing.
Så ble det noen enkeltcacher på vei hjem for å spise middag. Da var klokka ganske sent på ettermiddagen, så maten smakte veldig godt og ga ny energi til to slitne mennesker.
Vi kjørte igjen mot Sverige så Tove kunne få tatt noen cacher til i den retningen, og da måtte vi stoppe ved Elgåfossen. Ikke bare hadde vi et herlig vær hele dagen, men i tillegg var fossen nesten full av vann, og da er den spektakulær:
Tove fikk stått med ett ben i Norge og ett ben i Sverige ikke mindre enn tre ganger i dag (i tillegg til å kjøre over grensa). Det er ikke helt lett å bli klok på geografien her nede, siden vi har Sverige på tre kanter, men det er absolutt artig å kunne krysse grensa på fire forskjellige steder i løpet av veldig kort tid.Så satt vi snuta tilbake mot festningen, Tove fikk plukket noen flere cacher underveis, og vi avsluttet med nok et funn på festningen. Jeg fikk totalt 17 funn, Tove kom vel opp i 49 hvis jeg ikke husker feil. 12 timer på veien i nydelig vær, masse skravling, antagelig ca en mil tilbakelagt til fots totalt, og værgudene var så absolutt på vår side hele dagen. Sånne dager vil jeg ha flere av!
Tusen takk for en herlig dag, Tove! Det var moro å få vist så mange sider av byen min, og litt av Sverige i tillegg. Selv om vi ikke har så mange cacher med finurlige installasjoner som du har i ditt område, så har vi mye fin natur og utsikt som er verdt å vise frem. Gleder meg allerede til neste gang! 🙂
Del dette på:
-
Hva slags mat skal man ha med på telttur?
Eileif og jeg planlegger en helg i telt i løpet av sommeren. Vi er ikke 100 % sikre på hvor turen går, men enn så lenge er planen å dra og ta cachene til og på Vehuskjerringa (startcachen). Fjellformasjonen som har fått dette navnet ligger litt vest i Telemark, like nord for E134 ved Åmot. Rundturen er ikke så lang i kilometer, men det er en god del høydemeter som skal forseres, det tar ekstra tid så lenge vi skal cache oss rundt, og tunge ryggsekker kommer til å gjøre at farta må holdes nede.
Bilde fra teltturen sommeren 2013 Og det er nettopp dette med innhold i sekker som gjør at jeg trenger litt hjelp av dere. For hva tar man med seg av mat? Og da aller helst mat som er lett å bære. Vi tar selvsagt med stormkjøkkenet, og vi skal være ute i 3 frokoster, 2-3 lunsjer og 2 middager, pluss det man eventuelt skulle trenge innimellom. I tillegg må vi nok ha med drikkevann til oss tobeinte da CO skriver på cachesiden at man ikke skal stole på bekkene som eneste drikkevannskilde.
Så nå trenger jeg hjelp fra dere som er vant til å være på telttur: hva har dere med av mat?
Del dette på:
-
Langhelg og litt til
Vi har nå lagt en fin langhelg bak oss. Uansett hvor glad man er i jobben(e) sin(e), så er det alltid godt med en ekstra dag fri, uansett hva man velger å bruke den dagen på.
Men jeg vil starte litt før langhelgen, med å vise den nydelige gullbusken som står bak den ene jobben min:
En av mine absolutte favoritter om våren! Jeg kjøpte en busk og plantet i hagen her hjemme for noen år siden, men den ville ikke etablere seg. Bedre lykke neste gang.Dagen etter var det slutt på sola. Det henger en rosa paraply på kontoret mitt på den andre jobben, og selv om jeg har hette på så og si alle jakkene mine, så er det noen ganger det er mer hensiktsmessig med en paraply, og dette var en sånn dag:
Så kom fredag og fridag. Været var bra, og vi bestemte oss for å dra på hytta for å få gjort litt der. Byggemessig gjenstår det en del lister (man skal vel aldri bli helt ferdig med lister, skal man?), ellers er det rydding og vasking igjen. M.Y.E. rydding og vasking. Men vi fikk satt på plass litt, og det er bedre enn ingenting. Og så kunne jeg konstantere at det blir moreller i år også:
Da vi kom hjem fra hytta, hadde jeg 70 mail i innboksen min. 70! Det viste seg at en av de mer driftige geocacherne her i Halden bokstavelig talt hadde satt Halden på kartet med 67 nye mysteryer (den 67. cachen ligger litt utenfor kartutsnittet):
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er det minste glad i mysteryer, men jeg måtte jo ta en nærmere titt på disse. Og overraskelsen var stor da jeg fant ut at hver enkelt cache hadde fått navn etter andre aktive geocachere bosatt i Halden, og en av cachene hadde fått mitt nick! Utrolig koselig og veldig rørende!Oppgaven på “min” cache skjønte jeg ikke stort av. Men det var 10 andre jeg satt igang med, som jeg trodde var greie å løse. Det viste seg at jeg hadde bommet totalt på én av de, så den har jeg skrinlagt. De 9 andre har jeg ikke stresset med å dra ut og ta, FTF-sjansene forsvant ganske fort.
På lørdag prioriterte jeg derfor andre ting. Først å dra på salg på Gårdsbutiken, og så rekognoserte jeg i et område for å se om det er mulig å legge ut en eller flere cacher der. For interessant historie er det i så absolutt i dette området:
På lørdagskvelden hadde jeg fått noen forsiktige dytt i riktig retning av CO for å finne løsningen på “min” cache. Ingen hadde logget enda, men jeg gadd ikke dra ut sent på kvelden for å kjøre en time for å få FTF’en, så jeg lot det ligge.På søndag skulle jeg først en liten tur til ei venninne, og så skulle jeg videre på geocachingevent for å feire at det er 15 år siden den aller første cachen ble publisert. Fremdeles var ikke “min” cache logget, og CO synes det hadde vært veldig moro om jeg fikk FTF på den, så jeg kastet meg i bilen. Hadde i bakhodet i hvilket område den skulle ligge, dobbeltsjekket på GPS’en, og så at jeg husket feil. Kjøreturen ble derfor ganske mye lengre, men jeg fant frem til riktig grusvei, kjørte til en bom og gikk den lille kilometeren inn til der cachen skulle være. Stusset litt over at T-ratingen ikke helt stemte, men holdt på i 15-20 minutter for å finne cachen før det går opp for meg…kanskje jeg har tastet feil koordinater på GPS’en??? Dobbeltsjekket, og joda, jeg var helt på feil sted. Riktignok ikke mer enn ca 4 km feil i luftlinje, men en kjøretur på 20 minutter for å komme til rett område. Og når jeg først kom dit, var det helt klart hvorfor T-ratingen var så høy som den var. Stresset avgårde, kom frem til GZ, og finner ingen cache. Holdt på å gi opp, men ringte CO for å få et hint, noe som var umulig for henne av helt logiske årsaker. Legger på, snur meg rundt, går til nærmeste sted som passet hintet, ingen cache, går til neste sted som passet hintet, og der lå den jaggu, med en helt tom loggbok! Jippi!
Jeg var nå en time etter skjema, men fikk dratt innom venninna mi i et lite kvarter før jeg hastet videre til eventet. Stappfullt med folk, 55 loggede nick så langt. Fint vær, god stemning, koselige folk, og publisering av en ny cache med FTF event-style. Kan ikke tenke meg så mange bedre måter å tilbringe en søndags tidlig ettermiddag på!
Og etter en avslappende kveld hjemme var langhelgen så over. Til helgen er det konfirmasjon, og helgen etter er delvis langhelg igjen med en inneklemt dag og så 17. mai.
Avslutter med en annen vårfavoritt; Marianøkleblom:
Ha en riktig fin uke!Del dette på:
-
Indisk curry med strimlet svinekjøtt
Nå kommer jeg med et nytt middagstips, men aller først må jeg bare fortelle kort om i går.
Denne helgen feirer altså Halden by 350 år, og det ble blant annet markert med et geocachingevent i går. Og for et vellykket event! Stappfullt med folk (61 nick som har logget attended så langt), event-style FTF på de 14 cachene som ble publisert i forbindelse med eventet (noe som vil si at alle eventdeltakerne som logget de nye cachene i går deler FTF på de), og trivelig på alle mulige måter. Jeg stoppet kun ved to cacher på vei hjem, men mange hadde tatt alle. Men det jeg kommer til å huske aller best fra eventet, er en av kakene:
Ikke bare var den fantastisk å se på, den smakte også nydelig, og så var den i tillegg sporbar! Jupp, nede på den ene siden sto det et TB-nummer, tror det må være første og siste gang i historien at jeg får logget en kake! 😀Så, over til middagstipset.
Jeg veier meg jo hver 14. dag, da jeg veier Nairo. Og den siste tiden har tallene på vekta bare blitt høyere og høyere, noe jeg ikke er spesielt fornøyd med. Jeg kommer aldri til å være hverken slank eller tynn, men jeg har en komfortsone jeg gjerne vil holde meg innenfor, og det har jeg ikke gjort på en stund. Så nå har jeg bestemt meg for å gjøre noen endringer. Trene aktivt for å trene er ikke noe som frister, så jeg må kutte ned på hva jeg spiser og mengden jeg spiser. I tillegg ønsker jeg å finne sunne alternativer til en del av middagene vi normalt spiser. Jeg kommer aldri til å kutte ut noe helt (jeg måtte jo selvsagt smake på den nydelige kaka i går 😉 ), men det er bare snakk om å som sagt kutte ned og bytte på litt. Og i dag skulle vi altså prøve noe nytt, og for en suksess!
Indisk curry med strimlet svinekjøtt
Jeg har registrert meg på Matprat (PilarisKjersti), og har så smått begynt å titte rundt der inne. Og en av de første rettene jeg fant var altså denne. Her er oppskriften:4 porsjoner
600 gr renskåret og strimlet svinekjøtt
2 ss margarin til steking
2 stk løk i båter
60 gr finhakket fersk ingefær
4 ss indisk karripasta
2 bokser (á 400 ml) lett kokosmelk
4 stk revet gulrøtter
400 gr kinakål i strimler
20 stk sukkererter i strimler
4 ss asiatisk fiskesaus
1 ts salt
1/2 ts pepperVarm margarinen i en kjele. Når margarinen har sluttet å bruse, fres løk og ingefær til det er mykt og blankt. Ha i karripasta og fres i et minutt til. Tilsett kokosmelk og revet gulrøtter, kok opp.
Tørk kjøttet med litt kjøkkenpapir og ha det i gryten. Kok opp og senk varmen, og la gryten koke på svak varme i 2-3 minutter, eller til kjøttet er gjennomkokt.
Ha i kinakål og sukkererter og la alt bli gjennomvarmt.
Smak til med fiskesaus, salt og pepper.
Serveres i dype skåler.Superdupergodt, og anbefales på det sterkeste! Den er litt hot, så egentlig er vel dette noe man bør nyte på kalde høst- og vinterkvelder, men jeg skal love dere at vi ikke skal vente til høsten med å lage denne igjen, for den var altså så god (og vi skal ha restene i morgen 😉 ).
Husk å fortelle meg hva dere synes hvis dere prøver å lage!
Del dette på:
-
Sol, blomster og jubileum
Jeg prøver å gå en liten tur med Nairo hver kveld, og om onsdag var det en vakker himmel og en like vakker kveldssol som holdt oss med selskap:
Så og si hvert år klager jeg over at påskeliljene ikke springer ut til påske. I år hadde jeg et lite håp da jeg så knupper tidlig i påskeuka, men nei, de bommet i år også. 3 dager på etterskudd blomstret de to første, og fremdeles er det mange knupper som venter på nok varme til å springe ut:
Halden by fyller 350 år i år, og jubileumshelgen er nå denne helgen. Feiringen startet i går kveld med reavduking av et monument, i dag skulle det være barnetog gjennom byen, besøk av Dronning Sonja, og reavduking av det som på folkemunne bare heter “støtta på torvet”. Det var stor stas for meg å få være med og gå i tog, for en stemning det er med 4000 barn samlet på ett sted!
Selv om det var gråvær (heldigvis opphold), så hadde mange tatt turen til sentrum for å se på toget, og barna var flinke og sang underveis i tillegg til at det gikk et korps rett bak ryggen min. Magisk!I morgen avholdes det geocachingevent i forbindelse med byjubileet, og dit skal jeg. Jeg hører det snakkes om publisering av en rekke cacher i morgen også, så da blir det nok noen funn i tillegg, event-style (FTF deles på eventdeltakerne som logger cachene).
God helg!
Del dette på:
-
Min påske
Denne påsken har vært utrolig fin, og her er et lite sammendrag:
Skjærtorsdag:
Gikk kløvtur med Nairo på formiddagen:
Var på besøk hos et vennepar tidlig på ettermiddagen, og feiret mammas bursdag på kvelden.Langfredag:
Gikk tur langs Store Erte og logget samtidig 6 cacher. Og jeg klatret helt alene opp ca 5 meter i et tre bare for å logge en cache 😀
Påskeaften:
Gikk 8,5 km, hovedsaklig langs Bohusleden, øst for Strömstad. Logget 13 cacher, fikk 2 DNF’er, så 1 cache som vi ikke fikk tak i, og hoppet over 3 vi hadde planlagt å ta. Denne dagen var det Eileifs tur til å klatre:
Første påskedag:
Hadde vakkert besøk ute på jordet tidlig på morgenen:
Lagde smoothie for andre gang i historien:
Denne var frisk og god, og er nok super på varme sommerdager. Blåbær, jordbær, banan, vaniljeyoghurt, eplejuice og isbiter.Startet grillsesongen:
Andre påskedag:
Gikk samme runden som på skjærtorsdag, og så det som for meg er årets første hestehov:
Leverte selvangivelsen.Nå er det bare kvelden igjen, og så er jeg klar for jobb i morgen. Hvordan har deres påske vært?
Del dette på:
-
Cachetur langs Store Erte
I går feiret jeg bursdagen til verdens beste mamma. Selvsagt skulle Eileif vært med, men han var dårlig og hadde best av å holde seg hjemme.
I dag måtte jeg bare ut og gå i det fantastiske vårværet vi har, og selv om Eileif er bedre i dag, var det nok greit at han ble hjemme i dag også. En hviledag er ikke feil når man har hatt en veldig dårlig dag.
Så Nairo og jeg tok turen til Store Erte for å finne en rekke med 6 cacher der. 5 av de tilhører en serie om skogens plageånder, den 6. ligger liksom bare på enden av rekka og var fin å ta samtidig.
Det var flere enn meg som hadde funnet ut at langfredag var en fin turdag, og jeg vil tro at 95 % av alle jeg så og møtte på var mugglere (ikke-cachere). Så jeg måtte hoppe over de to første, og gå rett til nummer 3. Både den og de påfølgende 3 var greie funn, bortsett fra at nummer 5 innebar treklatring (og jeg fikk dermed utfordret både høydeskrekk og edderkoppfobi), og at jeg hadde superflaks med nummer 6 da den egentlig kunne vært veldig vanskelig å se. Vil ikke vise noen spoilerbilder, men viser dere heller den fantastiske naturen vi gikk i:
Etter å ha tatt den innerste cachen, satt vi oss ned helt nede ved vannet og bare koste oss. Det vil si, jeg satt og koste meg imens Nairo prøvde å finne på noe å gjøre 😉
I et forsøk på å sysselsette Nairo, prøvde jeg å ta en selfie av oss. Det er ikke lett når Nairo ikke helt ser verdien i å se rett på en mobil, og han gidder heller ikke lyde navnet sitt når han skjønner at det ikke er til nytte for han 😉 Etter omtrent 8 forsøk endte jeg med dette:
På vei tilbake ser jeg at det er noen ved den første cachen jeg logget i dag. Jeg tenkte at jeg bare skulle gå forbi, men damen sier hei, og sier at hun kjenner meg igjen. Det viste seg at hun hadde lest om caching her på min blogg, startet med det for knappe 2 måneder siden, og allerede var oppe i over 120 funn! Hadde en lang og kjempekoselig prat med henne før jeg gikk videre mot bilen og hun gikk videre innover for å finne resten av cachene. Jeg fikk nå logget de to cachen jeg ikke fikk logget på vei inn, men det tok litt tid denne gangen også da jeg måtte vente ut mugglere.Turen var ikke spesielt lang, kun 2,7 km fra bilen og tilbake, men det var en kjempefin tur i nydelig natur og fantastisk vær. Og hvis det ikke skjer noe uforutsett, blir det en lengre tur sammen med Eileif i morgen. Må jo utnytte både fridager og finvær!
Del dette på:
