Litt om det meste
-
Minitur i festningen
Hostingen min henger fortsatt i, men jeg er så absolutt på bedringens vei. Og tenker jeg etter, oppfører denne forkjølelsen seg akkurat likt som alle mine tidligere forkjølelser, jeg er ikke 100 % bra før det har gått 3 uker.
Fredriksten festning er Haldens store stolthet, men dessverre bruker jeg den flotte festningen vår altfor lite. I dag ville jeg gjøre noe med det, og hadde planlagt å gå litt her og der på stiene rundt og i festningen, men jeg merket fort at pusten ikke helt ville henge med. Så da ble det en minitur istedenfor, bedre enn ingenting.
(klikk på bildet for større versjon)Utgangspunktet var den øvre parkeringsplassen (dere ser den nedre som et stort grått felt til høyre for der jeg parkerte), og jeg gikk så stien opp forbi Karl XII-støtta og fulgte størsteparten av naturstien rundt Gyldenløve fort. Så holdt jeg til høyre istedenfor å gå direkte tilbake til bilen, og fikk derfor gått rundt kroa i tillegg. En liten tur på 1,09 km som vi brukte i underkant av 15 minutter på.
Skrått ned til venstre for parkeringsplassen ser dere kommandantboligen, som er å få leid til selskapeligheter (vi var der og tittet før bryllupet, men som dere vet, valgte vi andre lokaler), og litt over nederste venstre hjørne ser dere starten på indre festning. Der finnes det fler fantastiske utkikkspunkt over Halden, blant annet Dronningens bastion og Klokketårnet.
Øverst i bildet ser dere Iddeveien – Rv22, som er den korteste veien fra Halden sentrum mot her vi bor, men den veien er for tiden stengt for gravearbeid av ymse slag.
Har dere lyst til å lese mer om Fredriksten festning, finnes det mange nettsider å velge mellom:
Forsvarsbygg
Wikipedia
Kaserna
Festingens Facebookside
Del dette på:
-
Minitur og badedag
Eileif og jeg er ikke helt kvitt forkjølelsene våre. Han ligger ca en uke etter meg og har til tider fremdeles feber, mens jeg hoster meg både rød og blå. Nairo bryr seg null og niks om at vi ikke er friske, og han blir mer og mer rastløs for hver dag som går. I dag er det et strålende høstvær, så vi fant ut at vi skulle dra og se etter cachen Boksjøen, da det skulle være en fin liten tur.
Fant angitt parkeringsplass på svensk side ganske lett og la i vei. Først på en bred grusvei, så over til en mindre sti:
Nydelig å gå, og Nairo var mer enn storfornøyd over å få beveget litt på seg.
Etter en kilometer kom vi frem til Boksjøen og grensen mellom norsk og svensk side. Cachen ble kjapt funnet og logget. Den lå sånn til at jeg slet med å komme meg opp på egen hånd (et kne som krangler av og til), og på tur ser jeg ofte slik ut:
Hjelp meg da! 🙂Jeg har jo for moro skyld alltid hatt et mål med cachingen om å finne én cache mer enn det vi fant foregående år. I 2010 fant vi 200 cacher, i fjor fant vi 202, så da skulle vi egentlig finne 203 cacher i år. Men vi har bare kommet til 132 funn i år, og selv om det absolutt er mulig å finne 70 cacher til før nyttår, tror jeg at jeg lar min interne konkurranse ligge. Det skal være kos å finne cacher, ikke stress.
Alltid moro å ha mulighet til å stå med ett bein i Norge og ett bein i Sverige:
Eileif kastet noen pinner ut i vannet. Ofte flyter de for langt ut til at Nairo tør å hente de, og her geiper han faktisk etter den dumme pinnen:
Vakkert var det så absolutt ved grensen, og sola var med oss mesteparten av tiden:
Jeg vet ikke hvor stor Boksjøen er, men at den er større enn det lille vi så, det vet jeg.
Vi bader ikke Nairo altfor ofte. Det er lite som setter seg i pelsen hans, og da er det ikke noe vits å pine han med en tur i badekaret. Faktisk har vi bare badet han én gang før, så i dag var det på tide igjen. Tok oss fem minutter pause da vi kom hjem fra tur, og så var det bare å sette igang. Nairo er livredd for å være i badekaret, og han stresser noe forferdelig. Se bare på blikket hans her, han er ikke spesielt fornøyd:
Men etter to shamponeringer, grundig skylling og en omgang med håndklær, fikk han springe ned i stua og tørke seg selv. Han var ikke spesielt sliten etter turen i dag, men badingen tok knekken på han, så nå ligger han ved beina mine og sover godt mens han tørker:
Nå gleder jeg meg til både Eileif og jeg blir friske, så vi kan få nyte høsten og de fine fargene før de forsvinner.
Del dette på:
-
Glup hund
Feberen min begynner heldigvis å slippe taket. Eileif holder fremdeles hardnakket på at han ikke er i ferd med å bli syk, men tidligere i dag måtte han innrømme at han ikke er i sin livs beste form. Tror han nøs 23 ganger på et par-tre timer i formiddag, stakkars!
I form til å gå noen skikkelig tur er vi ihvertfall ikke, så vi tok turen til Gårdsbutiken i formiddag for å la Nairo få ut litt energi. Kjøpte en ny ball med tau i til han, og den var kjempepopulær! Siden han elsker å tygge på og spise opp tau, blir dette en leke han kun får ha ute sammen med oss.
Handlet litt når vi først var der, blant annet noen julegaver. Godt å være skikkelig i gang med det, greit å få fordelt utgiftene. Og så kjøpte vi nytt hjernetrimspill til Nairo. Noen av dere husker kanskje det andre spillet han har?
Var veldig spent på hvordan han skulle løse det nye spillet, da dette er en kombinasjon av det gamle spillet og litt nytt. De hvite “klossene” kjente han igjen med en gang, og brukte den velkjente bulldoser-teknikken:
Når klossene først var borte, var det vel litt tilfeldig at han klarte å skyve på de brune brikkene:
Men han skjønte poenget veldig fort, og brukte så både snuta og potene på å skyve på resten av brikkene:
Jeg håpet at dette spillet skulle være en litt større utfordring for han, men jeg får heretter variere mellom de to forskjellige spillene, variere hvor jeg legger i godbiter, og også benytte tipset om å legge nedi utspedd vom og ha det i fryseren før han får spillene. Da blir det ihvertfall litt mer jobb 🙂
Til sist må jeg bare innrømme at vi har startet vedfyringssesongen for i år. 16 grader i stua og to syke mennesker, nei da har vi ikke noe valg lenger.
Og som et ekstra PS: jeg har i dag gjort om litt på menyen Hundene over her. Tidligere lå alt under ett, men nå har hundene fått hver sin undermeny. Kommentarene som ligger igjen i hovedmenyen Hundene ser derfor litt malplasserte ut, men jeg fant ikke noen løsning på hvordan jeg kunne flytte de.
Fortsatt god helg, alle sammen!
Del dette på:
-
Rolige dager
Utover dagen om mandag, kjente jeg at mandlene mine begynte å murre litt. I 99 av 100 tilfeller, betyr det at jeg blir forkjøla, og dette var ikke noe unntak. Våknet tirsdag morgen med feber, og det ble bare verre utover dagen. Så da var det bare å ringe praksisplassen og si ifra, og å få en legetime. Mine forkjølelser ligger som regel på grensen til å være influensaer, men jeg må jo uansett bare la de gå sin gang. Så med sykemelding ut denne uka, og en hoste som burde resultere i en flat mage med masse muskler (noe som a.l.d.r.i. skjer…), så har det blitt noen rolige dager.
Nairo takler selvsagt ikke helt rolige dager, fler dager i strekk. Men jeg må si jeg er imponert over hvor godt han slapper av, og at han må ha noen runder med tennisballkasting på kvelden, eller at Eileif tar han med ut i hagen og leker litt, er bare naturlig. Nairo har sine steder hvor han liker å sove, og dette er en av plassene:
Tilfeldigvis er dette også min plass, og normalt sitter jeg der Nairo ligger, og så ligger han i andre enden, under/på beina mine. Men får han sjansen, tar han altså min plass. Og når dette ansiktet titter på meg, klarer ikke jeg å jage han ned:
Nairo har et ess i ermet for å være sikker på at jeg ikke skal jage han ned, og det er å leke gjemsel:
Du ser meg vel ikke nå vel, mamma?D har også blitt forkjøla, og har vært hjemme fra skolen noen dager. Eileif kjørte han til by’n i dag, og handlet samtidig mat for den neste uka. Det er under 2 uker igjen til min bursdag, men jaggu kom han hjem med gaver til meg i dag også!
Sjokolade og easy-reading-bok. Snille mannen min! I tillegg hadde han kjøpt en rød fleecejakke til meg, men han hadde kjøpt den i størrelse Small (og det tar jeg som et stort kompliment!), men det er og forblir for smått, så den må han dessverre bytte. Men den kjentes veldig deilig ut, så jeg gleder meg til å ta den i bruk når den rette størrelsen kommer i hus! Viser dere bilde da 🙂
Med to sjuklinger i hus, er det ikke noe rart om Eileif blir dårlig også. Han har hatt maraton i nysing i dag, men nekter fremdeles for at han er i ferd med å bli syk. Han har nok et håp om at hvis han overser symptomene, så går de sin vei 🙂 Men litt forebygging kan man jo drive med uansett, og det resulterte i BLT til middag i dag. En amerikansk sandwich som består av Bacon, Lettuce og Tomato, sammen med verdens beste majones-hvitløk-dressing:
Supergodt, og selv om det kanskje ikke er det sunneste man kan spise, så er ihvertfall hvitløken bra for oss.
Nå er det snart fredags-tv for alle penga. Mon tro om jeg får sofaen for meg selv? 😉 En riktig god helg til dere alle sammen!
Del dette på:
-
Tittei
Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.
I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂
I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.
Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.
Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:
Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!
Del dette på:
-
Søndagstur
I dag fyller ei av mine beste venninner rundt tall, så i går hadde hun invitert til Jentenes Aften. En utrolig koselig feiring som endte opp i en (for meg) veldig sen kveld, men det forhindret ikke Eileif, Nairo og meg å legge ut på søndagstur i dag.
Vi har ved fler anledninger tidligere gått til en gapahuk som ligger like ved svenskegrensen ved Berby, men grusveien fortsetter videre forbi, så målet for dagen var å gå ned til vannet gapahuken ligger ovenfor. Ikke lenge etter at vi startet turen, så vi at det satt tre mannfolk på hver sin turstol inne i skogen, og plutselig kom det en løs hund i vår retning. Dette var en 5 måneder gammel jakthund av noe slag, og han og Nairo fant selvsagt tonen og lekte godt en liten stund.
Vi gikk så videre, men det tok ikke lang tid før valpen kom etter oss. Nairo var i langline, og normalt for han, er da å springe imøte den andre hunden. Men denne gangen gjorde Nairo dette:
(dere ser valpen står på veien litt lengre bak i bildet)
Hadde det vært Arkas og ikke Nairo, så hadde jeg jo absolutt tolket denne oppførselen som gjeting. Men BC’er og FL’er gjeter jo på to ganske forskjellige måter, så det stemmer ikke i dette tilfellet. Har spurt i en av FL-gruppene på Facebook om noen har noe forslag på hvorfor Nairo la seg flatt ned, og ett tips så langt er at Nairo ville vise at han var liten og ufarlig. Og det kan så absolutt være en mulig forklaring 🙂
Valpen kom ihvertfall nærmere, og da kom Nairos normale oppførsel tilbake. Se på uttrykket til valpen på dette bildet:
For meg ser det ut som han sier: “Du fåkke tak i meg, såhh!” 😉
Og når så dette skjedde:
så ser det ut som han sier: “Å fillern, du får jo tak i meg jo!” 😉 Moro hadde de det ihvertfall, helt til eieren kom joggende for å hente valpen sin 🙂
Vi tuslet videre og kom snart til vannet Håvedals-Langevann. Vi fant en odde vi satt oss ned på, tok oss en pust i bakken og Nairo snuste rundt og drakk litt vann. Plutselig begynner Nairo å knurre og bjeffe, og vi får se en mann komme ut på odden vi satt på. Så endret Nairo lydene han kom med, og vi fikk da se at mannen hadde med seg en hund. En helt annen mann og en helt annen hund enn valpen vi akkurat hadde møtt. Mannen spurte om hundene kunne hilse, og når han fikk et ja på det, slapp han jenta si. Nairo lar jo ikke et møte med ei jente gå fra seg, og satt igang med sin sedvanlige sjarmoffensiv umiddelbart. Jeg er dog veldig usikker på hvordan jeg skal tolke uttrykket hennes her:
Vi har møtt denne mannen og hunden tidligere og fikk da vite litt av historien hennes. En skjønn og virkelig tilgjengelig hund er hun så absolutt, og hun var like ivrig på å få kos av meg som hun var på å leke med Nairo.
Mannen tok med seg hunden sin og gikk videre, vi ble sittende litt til og nyte formiddagen:
Men nå var Nairo blitt veldig rastløs og ville etter jenta, så vi tuslet tilbake mot bilen. Turen tok et par timer inklusive pauser, og vi gikk 3,8 km (effektiv gåtid var 1 time). Regnet kom en km før vi var tilbake ved bilen, men det var et lett høstregn som ikke gjorde noen av oss spesielt bløte.
Nå har vi en veldig sliten pelsdott her, for selv om turen ikke var spesielt lang, ble det masse inntrykk for han 🙂
Del dette på:
-
Budalsvika
I dag er det jo mandag og kursdag, men jeg hadde en avtale et sted om mulig praksisplass, og da gjør jeg jo kursrelaterte ting, og får derfor ikke fravær. Hvordan det går med praksisplassen vet jeg ikke ennå, men oppdatering kommer så snart jeg har mer info.
Eileif og jeg bestemte oss for å benytte finværet i dag med å ta en gåtur til Budalsvika, en DNT-eid hytte som ligger i Halden kommune, men som nås enklest fra Sverige. Som tenkt, så gjort, så vi pakket sekken med alt av nødvendigheter, kjøpte inn mat så vi kunne spise skikkelig lunsj og satt kursen først mot Nössemark og så sørover. Ca 3 mil før vi kom til Ed, tok vi av mot Tresticklans nasjonalpark og fant parkeringen som ligger på et sted som heter Råbocken.
Det var fler enn oss som tok turen i dag, og vi hørte både tysk og italiensk underveis (ei dame sa Ciao Bella da Nairo “vinket” til henne 😉 ).
Vi gikk hovedsaklig på herlige skoggstier, akkurat sånn Nairo og jeg liker det. Innimellom var det veldig vått og leirete i stien, men turstøvlene våre taklet dette helt fint. Det var også en del myrområder, og da hadde flinke sjeler lagt ned mye jobb for at vi skulle komme tørskodd over:
Vi gikk også forbi noen vann, og man kan ikke annet enn å bli forelsket i norsk og svensk natur når man har utsikt som dette:
I naturreservater er jo alt fredet, inklusive døde trær. Og når jeg ser “skulpturer” som dette, er jeg veldig glad for fredningen:
Siden jeg titt og ofte stopper opp for å ta bilder, havner Eileif og Nairo ofte et stykke foran meg. Og da er det spesielt godt for et mammahjerte å se at lille vakre stopper opp og ser etter meg:
Plutselig var riksgrensa der, og akkurat som på toppen av Elgåfossen (den fossen vi tok bryllupsbildene ved), så kunne vi her bokstavelig talt stå med ett bein i hvert land:
Som nevnt kan man ta turen til Budalsvika fra norsk side også, da er det ca 11 km hver vei. Fra svensk side og til Halden er det ca 3 mil, og det var en tur som de brukte et par dager på i gamle dager. Da var det stort å få dra til byen med noe smått de kunne selge, så de kunne kjøpe med seg andre nødvendigheter hjem. Denne ruta ble også brukt under 2. verdenskrig:
Selvfølgelig ligger det en cache ved hytta, og den ble raskt funnet og logget. Hytta ligger ganske inneklemt til, ikke noe utsikt å snakke om:
Og midt i solsteiken fyrte vi opp stormkjøkkenet og grillet oss pølser til lunsj:
Midt i “sittefirkanten” dere ser bak og til høyre for Eileif, var det laget til en stor bålplass med lokk. Vi kunne så absolutt ha grillet pølsene der istedenfor, men det var lettere å bruke stormkjøkkenet denne gangen. Nairo fikk både tyggepinne og kald pølse, så han koste seg han også 🙂
Og det var ikke bare mens vi spiste at Nairo koste seg. Som vanlig var han i storform under hele skogsturen, og det er virkelig synlig på han:
Han fikk en flis i den ene bakpoten i går, så vi var litt usikre på om vi ville gå så langt med han i dag, men han sluttet å halte raskt i går etter at Eileif fikk ut flisa og det sluttet å blø, og han har ikke vist noen tegn til ubehag i dag, heldigvis.
Arkas var ikke noe flink til å drikke vann da vi var på turer, jeg måtte helst ha med i flaske til han. Vi har selvsagt med vann til Nairo, men han er veldig dyktig til å finne vann selv. Og når man har en hel innsjø å ta av, da er det ihvertfall ikke vanskelig 🙂
Tilbake i bilen, kunne vi fastslå at vi hadde brukt 4 1/2 time totalt. Endomondo viser at turen var på 8,33 km, og gåtiden var 2 timer og 45 minutter. Jeg prøver nemlig å være flink til å pause Endomondo når jeg ikke går, og da får jeg litt mer nøyaktig gåtid.
Dette var en fantastisk fin tur, og jeg vil anbefale den til alle som er i området. Terrenget gikk litt opp og ned, men det er absolutt overkommelig så sant du ikke har det travelt og samtidig ikke er i toppidrettsutøverform. Man skal jo kose seg på tur, og om man stopper for hver andre meter i en stigning, så er det faktisk lov!
Nå i kveld har vi kost oss med biff (takk og lov for Kiwis helgetilbud, billig og god biff!), pestopoteter og bernaise, og nå er det 71 grader nord snart. Har ikke denne dagen vært perfekt, så vet ikke jeg!
Del dette på:
-
Bloggkrøll
Til å begynne med, etter at jeg gikk over til å blogge på wordpress, var det stor stas med alle plugins man kunne bruke. Etterhvert har jeg fått mer og mer problemer med de, og når noe nå går galt, ender det stort sett med at jeg bare fjerner de og ikke leter etter en erstatning.
I dag oppdaget jeg at signaturen min ikke fungerte lenger, og siden jeg ikke får fikset det, har jeg slettet plugin’en som styrte signaturen. Det er derfor dere nå ser at det står minsignatur inne i klammer under hvert innlegg, og jeg gidder rett og slett ikke å ta jobben med å gå inn på hvert enkelt innlegg og fjerne dette.
Men nå har jeg funnet en måte som gjør at jeg kan legge til signatur uten å bruke plugin, så da håper jeg det ser like bra ut for dere 🙂
God helg!
Del dette på:
-
Ekstrabilder fra Norge på tvers-turen
I dag fikk jeg bildene Siv Anita tok på vår tur Norge på tvers i juli. Og noen av de må jeg jo dele med dere 🙂
I ett av innleggene forsøkte jeg å vise dere den bratte nedstigningen vi hadde på regnvått fjell på lørdagskvelden, men bildet mitt var mørkt og utydelig. Her er et bilde fra samme parti, men fra vi var på vei oppover på fredagskvelden. Håper dere ser litt bedre hvor bratt det var både oppover og sideveis:
Vi stoppet jo ved en stein som henger ut over Hellemojuvet, steinen heter Kanonen. Tidligere har jeg postet bilder av Siv Anita som våget seg utpå der, og selv om jeg ikke turte å gå like langt utpå som hun gjorde, så var jeg utpå jeg også. Veldig forsiktig gikk jeg utover:
Og veldig stolt var jeg over at jeg kom så langt ut som jeg gjorde 🙂
I tillegg til å vasse over barføtt, så var det ett sted til vi måtte vasse. Her var det for dypt til at jeg turte å gå, og det ble for langt steg å ta for mine korte bein, så jeg lånte støvlene til Siv Anita og vasset over et sted like ved, hvor det ikke var like dypt, men litt bredere elv:
Og til sist vil jeg bare vise dere hvor glad jeg var da vi kom frem til grensemerket:
Veldig glad i det skiltet altså 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Sol i en krukke
Noen av dere husker kanskje dette innlegget, der jeg blant annet fortalte at jeg hadde sådd solsikkefrø. Nå, 3 1/2 måned senere, har jeg sol i krukker:
De er ikke spesielt høye, en liten halvmeter kanskje. Men vakre er de!
Det jeg savner ved de, er den skikkelige sorte midten, der alle frøene er. Det sorte dere ser i midten her, er små biller, og det er jo ikke det samme som frø…
Det er også et par blomster som vokser i vinkel:
Og fremdeles er det fler knupper igjen, håper de springer ut før frosten tar de (voknet til bare 5 grader her en morgen!).
Er det fler enn meg som har sol i en krukke?
{minsignatur}
Del dette på:
