Litt om det meste

  • Krumkaker

    Krumkaker er det beste jeg vet av julekaker. I alle år har mamma kjøpt med seg en boks, men i år fant jeg ut at nok får være nok, jeg er gammel nok til å lage krumkaker selv.

    I utgangspunktet blir det jo også billigere å lage krumkaker, for de er dyre når de er ferdiglaget. Men i disse smørkrisetider er jaggu nesten 200 gr smør dyrt, så dette måtte gjøres med andakt og følelse 🙂

    Røra var grei å lage. Burde kanskje brukt miksmasteren, men med litt hjelp fra min kjære, gikk det fint å røre sammen for hånd.

    Krumkakejernet og “pinnen” fikk jeg av mamma til bursdagen min. Det tok litt tid å skjønne hva jernet ville etterhvert som lampene skiftet fra grønt til rødt, så det var noen kaker som ikke ble helt kurante i starten.

    I tillegg brukte vi litt tid på å justere varmen i forhold til hvor mye røre jeg hadde i, for selv om det sto både i oppskriften jeg brukte og i bruksanvisningen til jernet at det bare skulle en spiseskje røre på for hver gang, så var det altfor lite.

    Eileif holdt styr på rullingen, mens Nairo byttet mellom å gå i veien og å se så søt ut som mulig i håp om å få smake 🙂 Arkas var fryktelig glad i krumkaker, så Nairo fikk jo smake han også 🙂

    Krumkaker ble det. Her ligger de i rekkefølge: den første er den øverst til venstre, så bortover mot høyre, rett ned og så mot venstre igjen. Som dere ser, gikk ikke den første spesielt bra 😉 De to neste ble altfor lyse og for lite stekt, og så ble det en skikkelig bom underveis der, da jeg ikke var helt enig med lampene på jernet. Men i det store og hele ble de sånn som jeg ville ha de, og for moro skyld laget vi også en krumkakeskål 🙂

    Totalt 30 krumkaker fikk vi ut av røra, og jeg tror nok at mine krumkaker er litt tykkere enn hva de fleste vil ha de.

    19 fikk plass i julekakeboksen, resten blir laget i en springform da jeg ikke har fler store julekakebokser.

    Det eneste som var kjedelig med dagens innsats på bakefronten, er at det tar fryktelig lang tid. Et par timer tror jeg, for å få 30 krumkaker. Og kommer det ikke mer smør i butikkhyllene før jul, er dette de krumkakene vi har.

    Oppskriften fant jeg på nett, husker dessverre ikke lenger hvor. Men her er den:

    Ca 30-40 krumkaker, avhengig av tykkelsen:

    2 egg
    2 dl sukker
    2 dl smeltet smør (ca 190 gr)
    2 dl vann
    2 dl hvetemel
    2 dl potetmel
    2 ts vaniljesukker

    Rør egg og sukker godt sammen, rør så inn resten av ingrediensene. Ha én spiseskje (eller to) røre på varmt krumkakejern, stekes ca 45 sekunder til 1 minutt (eller så lenge som jernet ditt sier), de skal bli gyldne.

    {minsignatur}

  • Kjekke ting å ha med på tur

    For en tid tilbake spurte jeg i dette innlegget om hva dere har med i sekken når dere legger ut på tur. Det spilte ingen rolle om det var lang eller kort tur, om det var med eller uten hund og om man skulle finne cacher eller ikke. Masse svar kom inn, og her kommer en oversikt.

    For en vanlig tur, lang eller kort:
    Vann/kaffe/kakao (Rast termos blir anbefalt, f.eks. denne), noe enkelt spiselig (proteinbar, kjeks, KvikkLunsj, frukt, pølser til bålgrilling), hansker, lue, skjerf/buff, ekstra sokker og undertøy, mobil, førstehjelpsutstyr,  termokopp (Bodums stålkopp blir anbefalt, det samme blir kaffeavtalekoppene fra Statoil og YX), soppkurv til den tiden av året, regnjakke/Bergans packlite-jakke, sitteunderlag, kamera, kniv, fyrstikker, myggspray, GPS, dopapir, servietter, penn, brødposer, tursag, håndkle og tennstikker.

    Ekstrautstyr for geocachere:
    Ekstra batterier til GPS, blyant, blyantspisser, et par loggbøker og multiverktøy gjerne med pinsett.

    Ekstrautstyr for hundeeiere:
    Sporline, hundeposer, noe spiselig til hunden, vannskål, huggormtabletter, ekstra halsbånd/sele og kobbel og støttebandasje.

    Håper dere fant noe her dere ikke har tenkt på, som vil gjøre turen deres bedre! Og har dere forslag til produsent/merke på noe av dette som dere er kjempefornøyd med, er det bare å si ifra.

    God tur!

    {minsignatur}

  • Våre julekalendre

    Ikke en jul uten julekalender. Det høre liksom bare til. Vi har selvsagt kalender til D, men han har ikke fått den ennå, så den kan jeg ikke vise frem.

    Hadde jeg vært av den flaue typen, hadde jeg antagelig vært flau over å innrømme at jeg er 38 år og fremdeles får pakkekalender av min godt voksne mamma. Men jeg elsker pakker, og er derfor ikke det minste flau. Vel, kanskje litt…

    Så langt har jeg fått to søte nisser, massevis med sjokolade og en nydelig glassdelfin. Jeg er heldig, jeg!

    Var på Gårdsbutiken i dag for å feire bursdagen til hun som driver det, og shoppet litt samtidig. Kom over denne nydelige julekalenderen når jeg skulle betale, og måtte selvsagt ta med meg den. Nairo må jo også ha julekalender! Er helt vanlige kjeks i den 🙂

    Eileif sier hvert år at nei, han trenger ikke noen julekalender. Men det er klart at han skal ha julekalender han også! Så sjokoladekalender blir det hvert år på han.

    Egentlig skulle jeg gjerne ha laget pakkekalender til han, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne på 24 små pakker som ikke koster skjorta. Så hvis noen har tips som jeg kan legge meg på minnet til neste år, tas de imot med stor takk!

    Er det fler der ute som får pakkekalender, selv i voksen alder? Eller må dere kjøpe til dere selv?

    {minsignatur}

  • Tiddelibom

    I går kom sesongens første snø, men det var knapt merkbart og ikke spesielt synlig.

    I dag har det snødd av og på siden i morges, og selv om det ikke er spesielt synlig på dette bildet, snør det. Eileif, Nairo og jeg gikk akkurat en liten tur i snøværet, Nairo var overlykkelig over å kjenne snø igjen, og det er moro å se når han blir sånn.

    Det fabelaktige med pelsen hans, er at snøen egentlig bare legger seg oppe på den, så han blir ikke spesielt våt. Labbene er et helt annet kapittel 🙂

    Jeg har null og niks julestemning enn så lenge, og kunne godt vært foruten pynting og kjas. Men så vil jeg gjerne ha litt jul i stua også, og i dag har jeg tatt frem og vasket alle julekoppene vi har.

    Vi har to av varianten til høyre her, en til hver av oss. De er kjempestore, og må liksom frem. Hanken på de er såpass bred at den egentlig ikke er noe god å holde i, og koppene holder ikke spesielt godt på varmen, men de er uansett julekoppene våre.

    I tillegg har vi et ukjent antall andre kopper, og jeg tror vi har fått alle sammen. 2 av en variant, 4 av tre varianter og 1 av en variant. Den koppen vi bare har én av er D’s, han må jo ha egen kopp han også 🙂

    I tillegg har jeg fått opp det røde båndet vi henger opp julekort i, men siden ingen kort har funnet veien til postkassa vår ennå (litt tidlig for julekort ennå), venter jeg med å vise frem de fine klypene jeg har kjøpt.

    Nå gjelder det bare å finne frem julestemningen, slik at det faktisk blir moro å fjerne massevis med helårspynt og sette opp julepynten snart. 2 1/2 uke igjen til julaften er jo egentlig ikke mye.

    {minsignatur}

  • Aspedammen lysløype

    I dag var det på høy tid med en tur igjen. Det blir ikke så mye av de så lenge Eileif er ute i praksis (han har fått forlenget det frem til jul), så da må vi benytte sjansen de helgene vi ikke har D, og ihvertfall så lenge det er oppholdsvær.

    Vi har aldri gått lysløypa på Aspedammen før, og fant ut at det var et godt mål i dag. Ikke for langt å kjøre til, og utifra det jeg hadde funnet av info på nett, skulle den være 2 km lang. Litt kort, men greit nok. Men jaggu var den 3,5 km lang, en passe fin tur.

    Vi kunne utvidet den ved å gå en ekstra sløyfe et sted inne i skogen der, men den får vi heller ta en annen gang.

    Jeg har gått med Nairo i dag, så det er min kjære som har vært fotograf for dagen. Her kom vi over et gammelt steingjerde. Det kommer ikke ordentlig frem på bildet, men gjerdet fortsetter nedover mot høyre i midten av bildet, og på baksiden til venstre ligger det en gård.

    Det gir noe ekstra å komme over slike ting på skogstur. Her på Østlandet er det jo ikke mye utsikt å snakke om, og da er det moro å se rester av gamle boplasser og slikt istedenfor bare trær.

    Men av og til er det jo litt utsikt. Ikke har jeg peiling på hva det er utsikt til, men vi så ihvertfall to åsrygger bak der, såvidt over trekronene.

    Jeg kan godt forstå at Eileif savner nordnorge, for der har man, såvidt jeg har skjønt, stort sett alltid utsikt til havet. Og jeg merker jo selv at jeg blir litt mer interessert i omgivelsene hvis vi går tur rundt et vann eller lignende.

    Nairo er fornøyd så lenge han får springe i langlina. Nå var det smale stier på hele runden, og derfor ikke helt ideelt å bruke langlina, men alt for å gjøre lille pelsdott fornøyd.

    En tur uten kongler er ingen god tur for Nairo. Her har han kastet fra seg konglen i noe lyng, og da måtte jeg jo trå til og se om jeg kunne finne den for han. For å bruke nesa si og lukte seg frem til den, nei det hadde han ikke tid til.

    Når Eileif og jeg stopper opp, pleier Nairo å få en av sine løperaptuser. Da springer han frem og tilbake og rundt i ring, mens alle fire beina går i alle retninger. Aller helst vil han gjøre dette i lyng, og i dag var lykken på topp!

    Raptusene ender gjerne med at han kaster seg ned i lyngen og finner noe å tygge på. En kongle er helt perfekt, men gjerne en pinne, eller selve lyngen.

    Flere steder gjennom hele løypa var det laget til små bålplasser. Veldig trivelig å ha muligheten til å sette seg ned, tenne et bål og grille noen pølser eller bare varme seg.

    De fleste bålplassene var laget til i firkanter, så dette var en morsom variant 🙂

    Det var småsurt å gå i dag, så selv luemotstanderen Kjersti var glad for at lua ble tatt med hjemmefra. Sola var fremme, men disse trærne skygger jo for den. I tillegg er det ikke mye den varmer på denne tiden av året.

    Løypa var som sagt på ca 3,5 km, og det var variert og godt terreng. Veldig vått i skogen nå, og løypa går rundt ei myr, noe som selvsagt ikke hjelper på. Men det ble allikevel halvannen time i skogen, og en virkelig deilig søndagstur. Nairo hadde gjørme til knærne, men han var lykkelig og ble tydelig sliten. Godt med sånne søndager!

    Minner dere på at jeg stadig trenger tips om hva dere har med i tursekken, uansett om det er små eller lange turer, og uansett om dere har med hund eller ikke.

    {minsignatur}

  • Nairo har bursdag!

    Tenk, det lille nurket her er han som nå terroriserer oss med å dra fra hverandre tauknuter og bjeffe på lyder bare han hører!

    Og lille han er 1 år i dag!

    Jeg klarer ikke helt å forstå hvor tiden har blitt av. Selv om det føles som om Nairo alltid har vært her, så føles det allikevel som om vi hentet han i forrige uke. Ironien i det er at jeg ikke klarer å huske at han har vært så liten som på det øverste bildet.

    Første bursdagspresang fikk han i morges, før Eileif dro på jobb. Disse krokodillene har alltid vært en suksess, og i dag var intet unntak.

    Han tygget og koste seg noe veldig, til tross for at han er hundeverdenens svar på B-menneske, noe som innebærer at han gjerne blir liggende igjen på soverommet mens vi står opp. Og når han først kommer ned og har fått vært ute en snartur, legger han seg gjerne til å sove igjen.

    I kveld var det tid for gave nummer 2. Denne “kaka” fant vi like etter at vi fikk Nairo, og den har vært i tankene hele tiden. Og den ble derfor med hjem sist jeg var på Gårdsbutiken.

    Jeg vil presisere at det ikke er en middagstallerken kaka ligger på, det er en frokosttallerken (da heter det kanskje asjett?), så da har dere nogenlunde størrelse på den.

    Faktisk har vi en viss “bli”-kommando inne på ettåringen vår. Den er ikke mye stabil, og jeg vil påstå det bare var flaks at jeg rakk å ta bilde og si værsågod før han spratt opp. Titter dere nøye på bildet, ser dere også at han slikker seg rundt munnen 😉

    Etter litt lukting og prøvesmaking, fant Nairo ut at han absolutt ikke skulle være sivilisert og spise fra en asjett, så han tok med seg hele kaka, som forøvrig stort sett besto av noe kjekslignende greier, inn i stua. Skulle bare mangle om man ikke skal smule på teppet, når det allerede ligger så mye taubiter der!

    Og kaka gikk ned, kun avbrutt av et par pauser. Det virket som om han koste seg veldig, men antagelig synes vi dette var mer moro enn hva han synes.

    Jeg synes uansett det er veldig rart at han allerede er 1 år, og jeg håper det neste året ikke går like fort som dette har gjort.

    I tillegg til krokodille og kake, fikk han en springetur i langlina langs jordet her ute i formiddag, bursdagsværet i dag har nemlig vært upåklagelig med strålende sol fra skyfri himmel. Og at han koste seg der ute er det ingen tvil om!

    {minsignatur}

     

  • Tauknutekaos

    Helt siden Nairo var liten, har han hatt dilla på alt som kan ligne på tau. Skolisser og snorer til f.eks. hettegensere var alltid veldig populære, og siden han er så glad i dette, har vi også kjøpt et par tauknuter til han. Disse har blitt makulert ganske fort, og den siste han nå har fått, er en tauknute jeg fikk i utdrikningslaget. For siden han makulerer de i et høyt tempo og selvsagt også prøver å spise det han river løs, er det småfarlig for han å ha dette.

    I går gikk han virkelig hardt til verks, og stuegulvet ser for øyeblikket slik ut:

    Legg også merke til at tauknuta fremdeles ser nesten hel ut. Min formiddag skal tilbringes på alle fire på gulvet mens jeg plukker tråder. Kjenner jeg Nairo rett, skal han hjelpe til ved å lage fler løse tråder :/

    {minsignatur}

  • Omvei, men vi kom frem

    I dag var det julemarked på Gårdsbutiken. Egentlig skulle Eileif og D være med, men på grunn av det ufyselige været bestemte vi at de skulle bli hjemme.

    Idet jeg står i gangen, klar til å kjøre, ringer C meg og lurer på hvor jeg er. Det viste seg at hun var på vei ned til Gårdsbutiken, men stormen hadde felt et tre over veien, og hun kom ikke frem. Så da kom hun hit istedenfor, og så dro vi sammen, men kjørte da en litt lengre vei.

    Halvveis mellom hjemme og Gårdsbutiken på denne omveien, ble vi møtt av nok et tre som lå over veien. Heldigvis klarte vi å kjøre forbi det, siden det ikke var dype grøftekanter akkurat der, ellers hadde vi vært nødt til å kjøre enda lengre ned i Sverige, eller kjøre forbi hjemme igjen, nedom Halden, og så ned til Strömstad for å komme frem. Snakk om å skulle frem, uansett! 🙂

    Vel fremme var det fullt av folk, utrolig moro at så mange hadde tatt turen! Møtte først tidligere klassevenninne A, er vel 10 år siden sist vi møttes, og det var kjempekos å treffes igjen! Så møtte vi også på K, og hun har jeg ikke snakket med siden like etter bryllupet.

    Utenfor butikken sto det håndverkere og solgte masse fint. Julenisser, sydde varianter av masse, strikkede ting, rosemalte ting, lys, og glass med graveringer av ønsket hunderase. Det var godis, og det var pølser, brus og kaffe. Inne var det de sedvanlige tingene, pluss masse julepynt av ymse slag. Hadde kontoen tillatt det, hadde jeg kommet hjem med mer enn jeg gjorde 🙂

    Med hjem ble en stor sekk fôr, bursdagsgaver til Nairo (han blir jo 1 år neste uke), godbiter, julegaver til Nairo og noen andre hunder, pluss godis til oss tobeinte.

    Hvert år kjøper jeg meg en ny nisse, og den lille søte karen med altfor stor lue måtte jo bare bli med hjem. Han har enn så lenge fått plass under den ene adventsstaken, så får vi se om vi finner en annen plass til han etterhvert.

    Sett bort ifra et elendig julevær, eller rettere sagt mangelen på julevær, var det et veldig koselig julemarked, og jeg håper det blir en tradisjon 🙂 Var det noen av mine lesere fra nærområdet som var der?

    {minsignatur}

  • 1. advent

    Med en skikkelig høststorm som river i husveggene og truer med å stikke av med platene på garasjetaket, er det ikke mye som minner om 1. advent her på østlandet. Men kalenderen sier at det faktisk er 1. advent, og da er det tradisjon med å få opp julegardiner på kjøkkenet og adventsstakene i et par vinduer.

    Til jul i fjor fikk jeg duk, lysestaker og kronelys av min bonussønn, og det er satt frem på det lille bordet mellom stolene i år. Duken ser veldig blå ut på bildet, men den er lilla med sølvtråder. Og da er det jo perfekt med “sølv”lysestaker og lilla kronelys til. I tillegg har adventsstaken kommet på plass.

    Som dere ser på utsiden av vinduet, er det ikke mye som minner om vinter. Grønt gress i hagen og et brunt jorde.

    Denne kulen så jeg på en shoppingtur sammen med mamma for mange år siden, og til min store overraskelse fikk jeg den til jul av henne. Den har fulgt meg i alle år etterpå, og har fast plass i det lille vinduet i den innerste gangen.

    Siden det i dag regner vannrett ute, blir det ikke noe vindusvasking på utsiden, og det ser jeg jo kunne trengs.

    Julegardinene til kjøkkenet er jeg veldig glad i. Det hører til to små brikker, og de ligger på hver sin ende av kjøkkenbenken.

    Gardinene henger alltid oppe til påske (jula varer helt til påske, ikke sant?), og de slipper inn veldig mye mer av det lille lyset som er gjennom den mørke årstiden.

    Jeg skulle så ønske at jeg hadde noen store stuevinduer, for planta som nå ligger i vinduskarmen hadde hatt det så mye bedre ved å henge.

    Til slutt må jeg bare vise dere at vårt nå ikke lenger så lille nurk faktisk har vokst en god del, selv om han gjerne kan legge på seg litt mer. Først et bilde tatt 26. februar, da var han 2 måneder og 24 dager:

    Og så et bilde tatt i går, da han var 11 måneder og 24 dager, altså nøyaktig 9 måneders forskjell. Vi sitter i samme stol på samme sted:

    Han får fremdeles plass på fanget, men jeg må ærlig si at det overrasker meg å se hvor mye han har vokst 🙂

    God 1. advent, alle sammen! Jeg skal på julemarked snart! 🙂

    {minsignatur}