Litt om det meste

  • Feiring i går

    I går la vi turen til Katti på Rica i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Hadde vi ikke hatt et gavekort liggende, hadde vi aldri feiret på den måten, men nå passet det bra med at “jubileet” havnet på en av mine feriedager.

    Pyntet satt vi oss i bilen og kjørte avgårde. Jeg er ikke kjent i Fredrikstad, så jeg sjekket selvsagt veibeskrivelsen først, og det virket som ren plankekjøring. Det var det også, men det å finne en parkeringsplass var lettere sagt enn gjort, men vi kom oss inn i et parkeringshus og gikk tilbake til hotellet.

    Katti har koselige lokaler, og det var stille og rolig der (det var jo tross alt en torsdags ettermiddag), men det ramlet inn noen som hadde med seg et par små barn, og da blir det automatisk litt leven.

    Vi lot det gå sport i om vi klarte å holde oss til å kun bruke gavekortet, dvs at vi ikke ville at totalsummen skulle gå så mye over gavekortet. Allikevel valgte vi matretter vi trodde, håpet og regnet med ville falle i smak, og vi bommet nesten ikke.

    Jeg startet med kamskjell. Jeg er ikke noe glad i sjømat, men scampi, reker og kamskjell står veldig høyt oppe på min favorittliste over mat totalt sett.

    Dette var helt fantastisk! Godt tilbehør (rødløk, salat og pinjekjerner), kamskjellene var perfekt stekt, og selv om jeg gjerne skulle spist meg mett på dette, var det en perfekt mengde til forrett.

    E valgte tapas til forrett. Det var mye fordi han ikke fant noen annen forrett han hadde lyst på, og mye fordi jeg synes tapas er godt, ihvertfall med de riktige tingene på tallerknen. Men dette var ingen høydare for E. Han spiste skinken, pølsebitene, kjeksene og daddelkaken, han smakte på olivnene og pestoen, og han spiste litt av osten (chevre). Tror ikke han spiser tapas igjen før han får bestemme alt innholdet selv.

    Til hovedrett spiste vi begge to biff med scampi. Jeg valgte bernaise, E valgte portvinsaus. E valgte fløtegratinerte poteter, jeg valgte rattapoteter (?).

    Knallgodt! Kunne godt spist én porsjon til hver oss, for dette var helt fantastisk! Biffen smeltet på tunga, scampien var perfekt, potetene var nydelige og tilbehøret var namnam!

    Til dessert valgte vi begge to vaniljeis med jordbær. Hjemmelaget vaniljeis er fantastisk godt, og selv om vi nå var stappmette, var dette en nydelig avslutning på et godt måltid, og vi koste oss begge to. Søte, gode jordbær var det også. Ingenting å klage på!

    Den store spenningen kom selvsagt da regningen kom. Hadde vi klart å gå over summen på gavekortet, men med så lite som mulig? Joda, det hadde vi! Og når vi da summerer opp og legger til driks, kostet en treretters middag med drikke (pepsi og vann) kun en hundrelapp for oss, pluss kr. 23,- i parkering og x antall kroner i bensin. Og det sier vi oss selvsagt strålende fornøyd med 🙂

    I tillegg må jeg jo nevne at min kjære kom med 2 måneders bryllusdagspresang til meg i går morges, en liten søt bok og en hjertesjokolade. Søte mannen min!

    {minsignatur}

  • Vi gikk en tur på stien

    Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).

    Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.

    Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.

    På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.

    Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.

    Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne:

    Men vakker er den jo!

    På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!

    Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå 🙂

    {minsignatur}

  • Geocaching i Karlstad

    Geocaching i Karlstad ble en selsom opplevelse med både totale nedturer og strålende oppturer. Men vi begynner på begynnelsen, det pleier å være et greit sted å starte 🙂

    I øs pøs regnvær dro vi hjemme fra klokka 0845 i går. Den første cachen skulle ikke plukkes før i nærheten av Åmål, så det ble ren transport til vi kom dit. GC2BE00 Tollebols kvarn v2 var første stopp, og mens E ble sittende i bilen, dro jeg på meg regntøy og logget cachen kl. 1010. En ordentlig nydelig plass, og det var veldig trist at regnet stoppet meg fra å få sett mer.

    Nanoer har aldri vært vår favoritt, men denne, GC2A0NH Rastplats Åmål var enkel og grei. Her stoppet vi også en stund for å lage te og kaffe, klokka var nå blitt 1030.

    GC2BQ8D Tveta Kyrka var neste stopp. En ordentlig nydelig kirke som jeg dessverre ikke fikk tatt noen bilder av på grunn av det elendige regnværet. Cachen ble uansett kjapt funnet og logget kl. 1055.

    Selv om vi egentlig fremdeles var på transportetappe frem til Karlstad, lå cachene jevnt og trutt etter hverandre. GC2079C Welcome to Säffle var neste, og den ble logget kl. 1110. GC26YQ2 Grön Ko ble logget kl. 1125, og her skulle jeg gjerne ha tittet innom butikken en tur, men vi tok oss ikke tid til det. GC30NCK Edsholms borgruin ble logget kl. 1150, og her skulle jeg ikke tatt meg tid til å ta på meg regndressen for n’te gang, for denne var enkel og kjapp.

    Midt i ingenmannsland fant vi GC2TC26 Norsälven #9 kl. 1210, og på GC1RRFZ Sandtaget fikk vi endelig tatt Nairo ut av bilen så han fikk rørt litt på seg også. En kjapp liten gåtur fra bilen og inn i skogen, og cachen ble logget kl. 1235.

    GC1THDZ Kajsersmossen ga oss også en fin liten gåtur i skogen, og etter å ha funnet hjelpemiddelet, ble cachen logget kl. 1310. GC194CH Skutberget var en enkel en kl. 1335.

    Nok en nano ble funnet på GC1B3C6 Välkommen till Karlstad #4, loggen ble undertegnet kl. 1355. Ikke langt unna fant vi også GC1B3ZC Skutberget-Vindsurfing kl. 1410, før vi så dro videre til GC1Y2ZM Coop Bygg og logget kl. 1425.

    På dette tidspunktet begynte vi å diskutere muligheten for å bli i Karlstad til midt på kvelden og så dra hjem, for det fristet ikke å finne en teltplass i dette elendige regnværet. Jeg skulle jo gjerne ha testet ut teltet, men ikke for enhver pris. Så mens den tanken ble lagt til vurdering i hver vår hjerne, dro vi videre.

    Det er et stort shoppingområde like før Karlstad sentrum, og der var blant annet Ikea. Her ble GC1AD8J IKEA funnet klokka 1440 etter litt leting, før min kjære satt i gang med kalibrering av GPS’en. Han ville være på et så folketomt område som mulig når det skulle gjøres, så det kan jo diskuteres hvor smart det var å velge området til Ikea for det, men det skal sies at vi sto på en parkeringsplass på bortsiden for Ikea, så jeg tror ikke det var så mange som så han 🙂

    Herifra dro vi videre til GC2T5VZ SVEC-29 og logget den kl. 1450, før turens første DNF kom på GC2V3JZ SVEC-89. Hintet på denne var det latinske fellesnavnet på noe man finner i skogområder, men vi hadde jo selvsagt ikke tenkt på å slå opp navnet før vi dro, så derfor ble det en DNF.

    DNF’en var en del av en runde rundt Bergviksudden, og på dette tidspunktet hadde vi nogenlunde opphold, så vi fikk oss en koselig gåtur. Neste på den runden ble funn nr. 16 for dagen, nemlig GC2V3JT SVEC-88, som ble funnet lett kl. 1535. Så var det GC19HYD Bergviksudden 2 kl. 1555, og selv om vi fant cachen, aner vi ikke hva hintet skulle være godt for.

    Odden dere ser helt til venstre i bildet er den vi gikk rundt.

    GC19HYC Bergviksudden 1 ble logget lett kl. 1605, før vi avsluttet runden med en DNF på GC2V3FZ SVEC-87. Irriterende!

    Vi hadde nå bestemt oss for å dra hjem på kvelden, men mat måtte vi uansett ha i oss, og siden det fremdeles var et problem å finne et tørt sted å sette opp stormkjøkkenet, bestemte vi oss for å koste på oss litt gatekjøkkenmat. Det var en nytelse å sette seg ned på et tørt sted og slappe av en stund!

    En enkel drive-in fant vi kl. 1740 på GC2TYM2 SVEC-82, og på GC2TYM0 SVEC-81 ble vi iakttatt av 4 hester mens vi logget kl. 1755. Ja, det står 4 hester der, de står bare litt bak hverandre 🙂

    GC2TYKR SVEC-79 ble logget kl. 1800, og GC2TYKK SVEC-78 kl. 1805. Nå gikk det virkelig unna! GC1H9HZ Hensta GSM-mast ble logget kl. 1810, og vi var virkelig glade for at vi slapp å klatre opp i masten!

    Så stoppet vi ved GC2TGB2 SVEC-12, og her kom det første virkelige irritasjonsmomentet. Cachen har en terreng på 4,5, og hvis ikke jeg tar helt feil, betyr det at den er vanskelig, men at man ikke skal trenge hjelpemiddel. Trenger man hjelpemiddel, skal cachen ha terreng 5 (korriger meg om jeg tar feil!). Men når cachen altså befinner seg 4 meter opp i luften, festet til en lyktestolpe og det ikke ligger noe i nærheten som kan brukes hverken til å få den ned eller opp, hvordan i svarte huleste skal man da få tak i den? Og det er få ting jeg synes er like ille som å stå og se på en cache og ikke få logget den. Grrr! Det var en cache til av samme kaliber som vi også sto og så på, men bare måtte gi opp…

    Vi dro uansett videre til GC23XFK Hultsberg V og logget den lett kl. 1830. Kl. 1855 fant vi GC2T4TX SVEC-25, og hadde det ikke vært for at vi har sett tilsvarende installsjon tidligere, hadde vi antagelig aldri funnet den. Artig! Den neste vi tittet etter måtte vi logge DNF på. Dette var en mystery, og jeg tror jeg hadde funnet riktige koordinater, men GPSn nullet midt i veien på GC26CZH Norra porten, og det var altfor mange mulige gjemmesteder i radiusen rundt nullpunktet at vi rett og slett ga opp.

    Så ble GC2VEKK SVEC-104 tatt kl. 2040 og GC2VEEY SVEC-100 kl. 2045, to lette like etter hverandre.

    Den siste for kvelden var årsaken til at vi ville bli igjen i Karlstad til det begynte å bli mørkt, nemlig GC2T703 Nattfiske. En nattcache hvor koordinatene ledet oss til begynnelsen av en sti, og vi måtte så ved hjelp av lommelykt finne små reflekser festet til trærne som så skulle lede oss til cachen. Det var et par ganger underveis som vi trodde vi ikke kom til å finne neste refleks, men etter en god gåtur innover i skogen, både på og utenfor stien, kom vi til slutt frem til cachen. Og installasjonen der var like genial og morsom som turen inn var, og vi angrer ikke et sekund på at vi ventet til skumringen med å dra, slik at vi fikk tatt med oss denne. Anbefales på det sterkeste til alle som skal til Karlstad, og den fikk et favorittpoeng av oss. Og hodene våre har vel allerede begynt å planlegge en nattcache her i by’n, for dette var moro! På toppen av dette ble denne cachen vårt funn nummer 300, og det var en virkelig verdig milepæl!

    Beklageligvis ble det ikke mange bilder fra turen på grunn av regnværet. Men oppsummeringsmessig vil vi si følgende:
    – Legg ikke ut over 100 cacher og kall de det samme med bare et nummer bak. Det er greit for en powertrail eller for et område hvor det ikke er noe interessant, men ikke for severdige steder man gjerne skulle huske i etterkant. Selv om vi tok få i SVEC-serien, husker jeg egentlig ikke en eneste en av de.
    – Skriv i cachebeskrivelsen at det trengs hjelpemidler når man faktisk gjør det. Har du lagt ut et hjelpemiddel i nærheten, skriv at det ligger der.
    – Sjekk og dobbeltsjekk koordinatene før du publiserer en cache. Vi vet at vår første cache hadde dårlige koordinater til å begynne med, men vi har rettet det opp. Det var så mange av cachene vi fant i går hvor GPSn nullet langt fra der det var mulig at cachen kunne være utifra hintet.

    Alt i alt hadde vi uansett en grei tur. Kjedelig med alt regnet og at vi derfor bare tok én dag istedenfor overnatting, men den siste cachen veide opp for alt. Hjemme et par minutter før midnatt, og tok oss ikke engang tid til å pakke ut av bilen 🙂 Nå gjenstår det bare å finne 100 cacher til før nyttårsaften hvis vi skal holde målet hodet mitt har satt for seg. Skal vel godt la seg gjøre å få til det, men vi prøver sikkert 🙂

    {minsignatur}

  • Forberedelser

    Etter en særdeles vellykket Grillkløverkveld i går, våknet jeg til omtrent normal tid og følte meg fyllesyk. Jeg lover på heder og ære at jeg ikke rørte en eneste dråpe alkohol i går bortsett fra å flytte på en tom ølboks, jeg er nemlig ikke noe glad i alkohol. Men allikevel får jeg gjerne den fyllesykefølelsen når jeg har fått altfor få timer søvn (det ble ca 5), når det har blitt altfor mye røyking og altfor mye skravling. Men det er så verdt det! 🙂

    Dagen i dag har allikevel gått med til forberedelser av ymse slag. Vi har jo hatt to biler i lengre tid siden min mor har vært bortreist, men nå kommer hun hjem i morgen, så vi kjørte hjem hennes bil i ettermiddag.

    I tillegg har vi forberedt oss til tur i morgen. Jeg går nå inn i en ferieuke (har jo vært sykemeldt i 2 1/2 uke), og planen har hele tiden vært å ta oss en geocachingtur kommende uke. På grunn av andre planer både torsdag og lørdag, tar vi oss bare en todagers tur denne gangen, dvs hjem igjen på tirsdag.

    Vi lurte en stund på hvor vi skulle dra. S A i Villmarkshjerte har nylig tatt powertrailen i Rendalen og anbefalte den på det varmeste. Vår lokale geocachingvenn F har også nylig tatt den trailen og anbefalte den også. Men siden det tar noen timer å kjøre dit og det også tar noen timer å fullføre trailen, bestemte vi oss for at vi vil ha mer enn to dager på den turen. Så vi tittet derfor etter områder litt nærmere oss hvor det er mye cacher, og valget falt på Karlstad i Sverige.

    Vi har cachet såpass mye nå at vi vet sånn nogenlunde hvor mange vi klarer å ta pr dag. Og siden vi selvsagt også tar noen langs veien, så er det ikke mange cacher i selve Karlstad vi har overført. Vi rekker rett og slett ikke! I tillegg har Karlstad uhorvelig mange mystery-cacher, og når jeg begynte å titte gjennom noen av de, var ikke hodet mitt i stand til å tenke logisk for å løse gåter, så vi har endt opp med bare en eller to mysteryer (som jeg håper jeg har løst riktig), pluss noen andre cacher jeg gleder meg til å prøve å finne. Jeg har også gått inn for å finne noen vi må gå litt for å komme til, nettopp med tanke på at Nairo også skal være med og trenger å strekke på beina.

    Det store spenningsmomentet med denne turen blir vel det faktum at jeg for første gang siden jeg var jentunge skal ligge i telt. Kan ikke si jeg gleder meg i sånn hoppe-i-taket-og-juble-grad, men når vi først ønsket oss og fikk telt til bryllupet, så skal jeg jaggu gå inn for å like det også 🙂 Bare vi får sovet litt de timene det er mørkt, så er jo det tross alt det viktigste. Så holder vi oss våkne med caching ellers 🙂

    Alt om turen kommer når vi er tilbake og vi har fått sortert inntrykk og bilder 🙂

    {minsignatur}

  • Grillkløveret

    I går var det tid for den årlige Grillkløver-kvelden med jentene. Normalt pleier vi å ha kvelden vår i juli, men mot normalt (man må jo bare digge Leif Juster!) ble det i år i august. Sola gikk ned litt tidligere og kvelden var litt kaldere, men vi hadde løsninger for begge deler.

    At sommeren i år ikke har vært av de beste, er det jo ingen tvil om, men gårsdagen var absolutt et høydepunkt. Sol hele dagen og nesten ikke vind her hvor det stort sett alltid blåser, sånt kan vi like!

    C kom litt tidligere enn de andre to, så vi fikk skravlet litt og oppdatert hverandre på de siste ukers begivenheter. Men S og A dukket også opp, og skravlingen fortsatte mens vi ventet på at tennvæsken skulle trekke inn.

    Vi har fått en tradisjon om at vi skal ha en ny, praktisk ting hvert år, noe som Grillkløveret trenger for å gjennomføre kvelden på en smidig og komfortabel måte, eller en ny matrett eller drikke. I år var det ikke min tur til å finne på noe, men siden lemonade aldri er feil, lagde jeg en mugge med lemonade. Ble ett glass på oss hver, og absolutt vellykket!

    Etter litt glaning på bryllupsbilder fikk vi fyrt opp grillene og satt igang med maten. A har stålkontroll på at alt går rett for seg 🙂

    I fjor satt vi opp en matliste, siden vi i alle år har hatt altfor mye mat. C visste hva hun skulle stå for, jeg visste hva jeg skulle stå for, og S og A delte resten seg imellom. C var den eneste som hadde vært flink og holdt seg til nedskrevet fasit. Jeg synes det virket altfor lite med bare én form med poteter, og S og A synes det virket altfor lite med bare én svin indrefilet (i tillegg til to laksefileter og to kyllingfileter)…trenger jeg å si at det ble for mye mat i år igjen?

    For selvsagt har vi også tilbehør. Foccacia, brokkoli, blomkål, potetsalat (hvor det i år ble en ekstra potetsalat siden S hadde det stående hjemme), tomater og sopp. Soppen er noe vi alle setter høyt, så sjokket var derfor stort (ihvertfall for meg) når jeg så denne misbruken av sopp:

    Dere ser den som ligger nedi kullene eller??? Hmpf! Men bevares, vi hadde da nok allikevel 🙂

    Bortsett fra å stå for mesteparten av tilbehøret, er min jobb disse kveldene å sørge for at alle har det de trenger for både å kose seg og for å få laget mat. Så veldig ofte blir jeg sittende slik som på dette bildet, hvor jeg bare venter på å få beskjed om hva jeg skal gjøre 🙂

    Ett eller annet gikk riv ruskende galt med grillene i går. Enten hadde jeg lagt på for lite kull, eller så ventet vi for lenge fra vi fyrte opp til vi begynte å legge på maten, for først slukket den lille grillen (vi har selvsagt to griller!), så vi måtte fylle på med kull, og så ble det veldig lite fres i den store grillen også. Dette resulterte i at noe av maten var ferdig en evighet før det andre, og at det tok totalt 2 1/2 time fra vi startet matlagingen og til vi kunne sette oss ned å spise. Men fintfolk spiser sent sies det jo 🙂

    Første rett var som vanlig scampi, og jeg tror ikke jeg vet om noe jeg liker bedre å spise enn scampi. I år ble det 11 scampi på hver, og hadde det vært opp til meg, kunne jeg spist bare scampi hele kvelden 🙂 Men vi hev innpå med alt det andre gode også, og som vanlig ble vi både stappmette og hadde mat igjen. E og Nairo hadde dratt ut på hytta tidligere på ettermiddagen, så E var overlykkelig for å komme hjem til rester, og jeg tror jaggu han kommer til å kose seg med rester til frokost i dag også 🙂

    Årets nyhet var det A og S som skulle stå for. Som nevnt blir det kjøligere på kveldene nå i august enn det vi er vant med fra juli-kveldene våre, så jentene hadde vært lure og kjøpt pledd til oss. Deilige store pledd hvor C fikk et rødt siden hun er så glad i det, jeg fikk et grått, og S og A har nå hvert sitt blå. Godt å pakke seg inn litt når gradestokken kryper ned mot 10 grader.

    Jeg har alltid vært den ukronede fotoalbumdronningen, og har de siste månedene planlagt en liten ekstra ny ting for årets Grillkløverkveld, nemlig et lite fotoalbum med bilder fra alle kveldene våre, og med litt info om dato, hvor vi har vært og hva som har vært årets nye ting. Jentene koste seg med å titte gjennom dette, men siden mørket var totalt og noen lykter med stearinlys ikke gir de beste leseforholdene, dro S frem ny teknologi og fant frem en lommelykt-app på mobilen sin. Det er altså derfor C holder en mobiltelefon over albumet 🙂

    Kvelden ble som vanlig avsluttet med te i våre fine krus og godteri for enhver smak. Skravla gikk i ett, lyktene og varme pledd ga en koselig stemning og jeg tror klokka var nærmere ett når jentene takket for seg og dro hvert til sitt. Nok en utrolig koselig Grillkløverkveld var over, og vi gleder oss allerede til neste års møte med altfor mye mat og hyggelig samvær. Det er vel min tur til å finne på årets nye ting neste år, så kom gjerne med tips hvis dere kommer på noe det hadde vært kjekt for oss å ha, gjerne som jeg kan få logoen vår på.

    {minsignatur}

  • Dagene flyr…

    Hei alle sammen! Har dere glemt meg? Er nesten så jeg har glemt meg selv, så dere er tilgitt hvis dere har glemt meg altså 🙂

    Dagene flyr fra meg for tiden. Mye av grunnen til det er nok at jeg mangler energi til å gjøre noe særlig, og bruker derfor mye tid på å samle energi. For det meste blir det gjort med tanketomme spill på FB, men også litt foran tv’n. For å sitte ute går jo ikke lenger, det har jo blitt høst! Og jeg som trodde at august var en sommermåned da gitt.

    Apropos høst…jeg leser i blogg etter blogg at folk er ute og plukker kantareller og andre typer sopp, og jeg har så lyst til å gå ut selv! Men jeg spiser ikke kantareller, og min mor, som er den jeg normalt plukker til, befinner seg ikke i landet for øyeblikket, så det er bare bortkastet å plukke til henne. I tillegg er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville orket å gå så langt, så vi får håpe energien tar seg opp igjen før frosten kommer. Kan jo ikke gå en høst uten å ha plukket sopp!

    De siste dagene har vi også brukt en del tid på å gjøre ferdig takkekortene etter bryllupet. I dag drar jeg på en leveringsrunde og får også sendt de jeg ikke får levert. Skal legge ut bilder av takkekortene i bryllupsbloggen, vil bare vente til jeg er sikker på at alle har fått de.

    Vi feiret D’s 13-årsdag om lørdag. Han fikk valget mellom å dra med sin far på badeland i Sarpsborg eller ta med seg et par kompiser og spise på Peppes. Valget hans var at han, E og jeg skulle dra på Peppes, og sånn ble det. Ikke ofte vi spiser ute, og godt er det med tanke på regninga.

    Til lørdag er det tid for den årlige Grillkløverkvelden med jentene her. Jeg har forvist E og Nairo til hytta for kvelden, så de kommer hjem når det er leggedags. Neste lørdag fyller min kjære 40, så det er nok å finne på om dagen.

    Jeg nekter litt å gi slipp på sommeren ennå, så jeg vil bare ønske dere alle en fortsatt god sommer! Nyt sola de dagene den dukker opp, ser ut som det blir en fin dag her i dag 🙂

    {minsignatur}

  • Her om dagen

    Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:

    Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂

    Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂

     

     


    Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!

    For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂

    Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂

    Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.

    Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂

    {minsignatur}

  • Jeg gleder meg til vinteren!

    Okay, jeg vet jeg er sykemeldt, men det er ikke fordi jeg har blitt gal eller fordi jeg har fått solstikk. Men jeg gleder meg faktisk til vinteren. Hvorfor? Jo, på grunn av klær! Å finne seg funksjonelle og komfortable sommerklær er like vanskelig som å finne mygg på vinteren, og jeg har egentlig bare lyst til å gi opp totalt, ikle meg en formløs, god gammeldags nattkjole og holde meg innendørs fra mai til september. På vinteren er det nemlig godkjent med varmedress og store støvler, og da blir både bilringer og cellulitter skjult.

    Jeg har i hele sommer vært på jakt etter et par helt enkle klesplagg til sommerbruk. Ikke sånn at jeg har saumfart alle butikker og dratt land og strand rundt, ei heller har jeg gått gjennom alle nettbutikker som er å oppdrive, men når jeg har vært i nærheten av en klesbutikk, så har jeg tittet gjennom i håp om å finne noe.

    Plagg 1 har vært en shorts. En helt enkel og grei shorts i bomull med strikk i livet, og som ikke er så lang at den går ned på knærne, men som heller ikke er så kort at man knapt kan bevege seg uten å vise frem bikinilinjen. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner olashortser med vanlig linning og knapp, som dermed har den lite flatterende evnen at bilringen tyter over kanten og får meg til å ligne en muffins med litt for mye topping. Og så finner man sånne shortser som jeg forbinder med amerikanske turister i 60-årene på tur i Norge mens de lurer på åpningstidene til Geirangerfjorden. Du vet sånne shortser som rekker akkurat midt på knærne og gjerne med en oppbrett nederst på beina. Og for ordens skyld: jeg har ikke noe imot amerikanske turister, jeg har noe imot shortsene de ikler seg.

    Plagg 2 har vært en sommerkjole. En helt enkel og grei sommerkjole i bomull. Jeg er ikke spesielt blondete av meg, og jeg er heller ikke spesielt mønstrete av meg, men jeg kan godt ha en knall rød kjole. Kjolen kan godt være ankellang, eller den kan slutte midt på lårene. På grunn av nevnte bilring kan jeg ikke ha en kjole som er smalere rett under bysten, for da ser jeg rett og slett gravid ut. Og jeg kan derfor heller ikke ha en åletrang kreasjon. Men altså en helt enkel, rett-opp-og-ned-kjole med stropper. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner kjoler som er som tatt ut av en musikal fra 70-tallet, med så mye mønster og farger at man blir svimmel av mindre. Man finner kjoler med vaffelsøm over bysten, men i mitt tilfelle ender det med at vaffelsømmen stopper midt på bysten istedenfor under. Man finner kjoler som sitter mer klistret til kroppen enn skøytedraktene til Koss og co gjør (ja, jeg vet at Koss har lagt opp). Og man finner kjoler som svinger ut på hoftene, og som gjør at jeg ikke bare ser gravid ut, men de gjør også at jeg ser kortere ut enn jeg er, og jeg er da for svingende lav nok.

    Ikke nok med det, men jeg har også prøvd å finne meg et par sandaler som jeg kan bruke til hverdags til for eksempel skjørt. Jeg har et par jeg er kjempeglad i, men de trenger sårt en time hos skomakeren, og jeg tør ikke bruke de mer i redsel for at de skal bli mer ødelagte. Nå skal det sies at jeg er fryktelig kresen på fottøy, men når jeg ender opp med å komme hjem med noe som til og med min kjære sier “de skriker ikke akkurat Kjersti nei”, da vet jeg at jeg har bomma.

    Så jeg gleder meg til vinteren. Med turstøvler og snowjogs, med varmedress og skjerf, med boblejakke og votter, med stilongs og lue. Ja, til og med lue.

    {minsignatur}

  • Forfriskende i varmen

    Som nevnt tidligere skulle jeg lage lemonade i dag, her kommer oppskriften:

    Start med å ha 2,5 dl sukker og 2,5 dl vann i en kjele og varm det opp til sukkeret har løst seg opp:

    Mens det pågår, og du klarer å ha ett øye på kjelen og ett øye på noe annet, press sitroner. Du trenger ca 2,5 dl sitronsaft, dette er 4-6 sitroner, avhengig av hvor store de er:

    Selv om jeg har en sånn fancy halvautomatisk pressesak (jeg må presse for hånd, men det er uansett lettere å dra i en spak enn å skvise sitronen med bare muskelkraft) med sil, så liker jeg å sile sitronsaften i en valig sil/sikt, da er jeg sikker på at jeg blir kvitt de aller minste sitronsteinbitene også. Denne silingen lar jeg gå direkte i saftmuggen jeg skal ha lemonaden i:

    Jeg tilsetter ikke all sitronsaften på en gang. Så heller jeg sukkervannet oppi muggen, ikke alt sukkervannet heller. Til slutt heller jeg i ca 7,5 dl kaldt vann og setter muggen i kjøleskapet en halvtimes tid. Når den har blitt ordentlig kald, er det lett å smake den til. Er den for sterk: tilsett mer kaldt vann. Er den for sur: tilsett mer sukkervann. Er den for søt: tilsett mer sitronsaft.

    Serveres med isbiter og sitronskive:

    Okay, jeg hadde ikke isbiter og tenkte på det for sent…

    Anbefales absolutt på varme sommerdager! Si ifra hva dere synes hvis dere lager den! 🙂

  • Telttesting

    Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.

    Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.

    Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.

    Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på  glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!

    Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂

    Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:

    Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:

    Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂

    Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!

    {minsignatur}