Litt om det meste
-
Nettforum
Det er ikke noe hemmelighet at jeg slapper av foran pc’n. Selvsagt har det blitt en del omprioriteringer nå som vi har hund i huset igjen, men jeg får alltid inn litt tid foran tastaturet uansett, det er min måte å koble ut på.
Så hva gjør jeg når jeg sitter her? Jo, jeg blogger, holder meg oppdatert på FB og Twitter, spiller små online spill både på og utenfor FB og jeg leser forum. Forum er genialt på den måten at du bestemmer selv hvor mye eller lite du vil bidra. Du bestemmer selv hvilke du vil lese utifra interesser. Og du bestemmer selv om du vil være deg selv eller anonym.
Jeg har funnet noen forum (det heter vel strengt tatt fora i flertall, eller?) som jeg ikke helt klarer meg uten. Noen av de er jeg innom daglig og leser i, andre stikker jeg kun innom når jeg lurer på noe. Noen er jeg aktiv i selv, andre er jeg bare gjest i. Men de tilfredsstiller forskjellige krav og ønsker, og de er stort sett like verdifulle for meg.
Dette forumet fant jeg en liten stund før vi hentet Nairo, og jeg tror jeg har lest hver eneste tråd i den. I ettertid har jeg også startet noen tråder selv, og det er kunnskapsrike mennesker der inne som er flinke til å hjelpe til. Det som er veldig trist med dette forumet er at det er veldig lite aktivitet der inne. Om det er fordi Lapphundeiere har veldig få problemer med hundene sine eller veldig sjeldent ønsker å skryte av de, det vet jeg ikke, men jeg ønsker meg mer liv der.
Jeg var på jakt etter et seriøst forum hvor ikke halvparten av medlemmene lurer på hvor søt alle andre synes at hunden deres er, eller hvor den andre halvparten ikke hyler “gå inn på bloggen min og legg igjen en kommentar”. Jeg synes jeg fant det i Hundesonen etter å ha lest utallige tråder der inne, men etter at jeg registrerte meg, har jeg egentlig bare blitt skuffet. Men jeg er ikke den som gir så lett opp, så jeg fortsetter å titte etter interessante temaer der.
Dette forumet skal jeg skryte høyt opp i skyene med en eneste gang! Her flommer det over med kunnskapsrike og hjelpsomme mennesker fra ende til annen, og selv om jeg ikke er innom der annet enn når jeg har et hageproblem og leter etter svar, så leter jeg aldri andre steder før jeg har sjekket her. De har hjulpet meg med å navngi planter og busker, de har hjulpet meg med bær- og frukttrær, og de har hjulpet meg med roser.
Bokelskere er vel egentlig ikke et forum, men siden man kan diskutere bøker der inne, så tar jeg den med. For en lesehest og systematiker som meg er dette et vidunderlig nettsted, og selv om jeg ikke får noe utbytte av å følge folk der inne, så er det moro å systematisere bøker, logge lesedatoer, “anmelde” bøker og legge ut minneverdige sitater. Har du mer enn én bok i bokhylla di, så meld deg inn!
Her har jeg ikke registert meg, men forumet her har gitt meg timesvis med underholdning, tips og råd. Det er spesielt kjæledyravdelingen og bryllupsavdelingen jeg er innom. Førstnevnte tar jeg ikke så seriøst, her går det med på å bli underholdt. Sistnevnte har gitt meg uendelige mengder med tips og råd, what to do and what to don’t, skremsespropaganda og tårevåte øyeblikk. Selvsagt er mye av det som blir skrevet der bare bløff og fanteri, men mye er også veldig moro og interessant.
Logoene er klikkbare og tar deg til det enkelte forum.
Har dere noen forum dere sverger til i en nødssituasjon eller for ren underholdning?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke helt i vinkel
Nå har jeg aldri sjekket om vinklene mine er rette, eller om de er så skjeve som de skal være. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gått ut ifra og hva som er innenfor normalen heller. Alt jeg er sikker på er at jeg ikke er helt i vinkel i dag i forhold til hva som er normale vinkler for meg. Var jo ikke i form om mandag, og selv om gårsdagen startet bra, så slutten den ikke bra. I dag har ikke vært bra i det hele tatt, og jeg har derfor vært hjemme. Har siden i ettermiddag vært så trøtt at jeg har kranglet med øyelokkene mine for å holde de oppe.
Men uansett hvor crappy man føler seg, så må den firbeinte pelsdotten i huset ha mat. Ikke at han spiser så himla mye, men vi må jo uansett sørge for at han har mat tilgjengelig. Så E satt seg bak rattet og jeg i passasjersetet (noe som egentlig er ganske så utrolig til meg å være, men jeg hadde ærlig talt ikke noe bak rattet å gjøre i dag), og avgårde til Gårdsbutiken dro vi. Stoppet innom en av cachene våre for å bytte ut en fuktig loggbok, og vips så var vi fremme ved den koseligste butikken i mils omegn.
Ble som vanlig tatt godt i mot, og fikk utvekslet ideer og tanker om både fôring, engstelse og manglende testikkel. Og selvsagt ble det shopping også:
Ja, jeg vet at vår hund ikke blir regnet som en stor rase, men nå er det om å gjøre å få maten så fristende som mulig for han, og da er det greit å variere litt innefor samme merke. Gratis fôrdunk og målebeger fulgte med da de har kampanje nå. I tillegg endte vi opp med litt energigodis, tørket lever, “margbein”-kjeks, godbittreningspose (eller hva det nå heter), halsbånd da det ikke alltid er praktisk med sele, og en langline (som egentlig er en sporline, men siden vi ikke aner hvordan man skal gå spor, kaller vi den og bruker den som langline) som vi skal ha liggende i bilen, greit å ha tilgjengelig hele tiden når vi er ute og kjører.
Øverst til høyre her finner dere nå et klikkbart bilde til Gårdsbutikens webshop, så bor du så langt unna at du ikke får vært innom butikken, kan du nå bestille direkte på nett. Praktisk! Vil uansett presisere at selv om jeg nå reklamerer for henne, så er dette innlegget ikke på noen som helst måte sponset.
Været har vært elendig i dag, og det har medført det jeg vil kalle en ikke helt komfortabel innetemperatur. Så selv om det var nedtur å fyre opp i vedovnen i dag, vi skriver tross alt 18. mai, så var det en absolutt nødvendighet:
Min ettermiddag og kveld har blitt og blir tilbragt i horisontal stilling på sofaen, kanskje jeg der kan finne igjen riktig vinkel?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring i skogen
Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.
Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:
Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.
Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:
I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:
Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:
Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:
Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:
Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.
Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen!
Gratulerer med dagen til dere alle!
17. mai, Norges nasjonaldag. Minner dukker frem fra glemselen, tilbake til barneskolens 6 år med tog og korps og leker og forventninger. Med flere år i tog rundt i borettslaget jeg vokste opp i. Skolekorpset som gikk først, og de tøffe trommene som fremdeles gir meg en tåre i øyekroken. Ett år var det vår skoles tur til å delta i det store toget i Oslo sentrum, og jeg husker at alt var litt skummelt fordi det var så mange mennesker over alt, og at jeg ble litt skuffet over at jeg så så lite til kongefamilien oppe på balkongen, men jeg synes allikevel det var helt vanvittig stas å få lov til å gå i tog på slottsplassen. Ett år fikk jeg også lov til å være flaggbærer i toget!
Siden jeg ikke har barn, kan jeg, hvis jeg vil, slippe unna alt kjas og mas på denne dagen. Jeg må ikke stå opp grytidlig for å kle på meg det jeg har brukt dagesvis på å vaske og stryke. Men jeg står opp tidlig uansett. Jeg må ikke slite for å finne en parkeringsplass i sentrum, for så å gå gjennom halve byen for å komme til det stedet jeg helst vil stå. Jeg må ikke fryse meg halvt ihjel mens jeg venter på toget og korpsene (for det er jo alltid dårlig vær på 17. mai). Jeg må ikke stå og synes synd på slitne unger som har ropt hurra for trehundrede gang og som fremdeles ikke helt kan teksten på hverken Ja, vi elsker eller Vi ere en nasjon, vi med.
Men selv om jeg da velger å holde meg hjemme. Om jeg velger å gjøre noe jeg ville gjort på en helt vanlig dag, eller velger å benytte fridagen til å få unna noen gjøremål. Jo, så merker jeg at det er noe som mangler. Det er mer stas å få lyden av en trompet rett inn i øret istedenfor via tv’n. Det gjør noe med hjertet mitt å se venners og families barn stivpyntede i toget. Det er faktisk koselig å gå og stå i kø og plutselig oppdage at personen du står ved siden av er en gammel venn du ikke har snakket med på gudene vet hvor lenge, eller ihvertfall siden forrige 17. mai.
Til dere av mine nære og kjære som har barn i toget i dag: Jeg vil be om unnskyldning for at jeg ikke kommer til by’n for å se deres håpefulle vifte med nystrøkne flagg.
Til dere alle: Jeg håper dere allikevel får en fin feiring, at dere ikke fryser, at dere koser dere, og at dere ikke er totalt utslitt når kvelden kommer.Bildet er lånt herfra.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}Del dette på:
-
Vårtegn
Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?
At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.
Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:
Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.
Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:
Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!
Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:
Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.
Jordbær blir det i år igjen!
Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.
Hvordan er fremdriften i deres hager?
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vestlandsbesøk
Besøket kom sent men godt i dag. Turen over grensa og til harryland hadde tatt lengre tid for de på grunn av et dekk med lekkasje og tollbetjenter som ikke ble enige om når kuren for revens bendelorm skulle gis til den firbeinte som var med. Men det var utrolig koselig å møte S V og hans datter C igjen, og like koselig å møte A og hennes skjønne datter M H for første gang.
Det ble noen få timers intensiv skravling om hunder og bryllup. Fikk dyttet i besøket litt mat, fikk planlagt S V’s oppgaver som toastmaster om 1 måned og 4 dager (jeg teller fremdeles ikke!), og fikk fullført mitt bryllupsantrekk.
Nairo var som vanlig rimelig skeptisk, men allikevel tøffere enn jeg har sett han på en stund. Han spiste godbiter av fremmede hender, han ble ikke skremt av 4-åringens hopp og sprett, og han var fokusert nok til å gjennomføre både sitt- og dekk-kommando gitt han av en person han aldri hadde møtt før. Til slutt lå han faktisk midt under bordet og slappet av mens vi andre satt rundt. Utrolig stolt av lillegutt i dag!
MGP lar jeg være i år. Det er vel første gang på fler år enn jeg kan telle at jeg ikke ser på finalen, men det er egentlig totalt uinteressant så lenge Norge ikke er med. Jeg har faktisk ikke hørt noe annet bidrag i år enn Norge sitt heller, og det sier jo litt om hvor laber interessen er.
Nå blir det ikke lenge til bysselalle for mitt vedkommende, i morgen må jeg dra meg selv i ørene og gjøre noe bryllupsrelatert.
God lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå går det oppover
Når jeg nå leser gjennom mitt forrige innlegg, virker det som om Nairo bare bringer problemer med seg. Beskrivelsene av problemene er korrekte, men det blir så komprimert og virker så intenst når alt kommer i ett innlegg. Så jeg vil bare presisere at livet med Nairo ikke bare er slit og frustrasjon og bekymringer, det er egentlig veldig fint også 🙂
Flått: Ja, vi må nok kapitulere og bruke ExSpot. Så får vi bare håpe han ikke reagerer på det.
Tannfelling: Når jeg skrev innlegget om torsdag, sjekket jeg melketanna der den nye hjørnetanna var på vei ut. Melketanna satt dønn fast, og jeg trodde ærlig talt at den kunne bli et problem. Men nå er både den og den siste hjørnetanna borte vekk (det vil si, de ligger i en liten boks sammen med to av hans andre melketenner vi har vært så heldige å finne), og nå er jeg nesten sikker på at det ikke er fler melketenner igjen inne i munnen hans 🙂
Kulen under haka: Den er der fremdeles, men er nå på størrelse med en bitteliten ert. Fortsetter å følge med.
Manglende matlyst og at han er litt tynn: Her har jeg fått masse gode tips i kommentarfeltet, tusen takk! Skal absolutt prøve ut litt forskjellig og se hva som fungerer for Nairo.
Manglende testikkel: Her får jeg jo ikke gjort noe som helst bortsett fra å håpe at den faller ned, eller forberede meg på operasjon.
Redsel: Fortsetter som vi har gjort så langt. Føler vi at DAP kunne ha en virkning, skal vi selvsagt ikke slå fra oss å prøve det, men vi har sett så gode resultatet så langt at jeg ikke har veldig lyst til å bruke det ennå.
Jeg ble nok litt oppgitt om torsdag. Grublet på alt på en gang, og tilbakemeldingene E fikk fra veterinæren gjorde jo ikke saken noe bedre. Jeg skal ikke skyve ting unna og bagatellisere noe, men jeg tror pessimisten i meg virkelig fikk overtaket og jeg så ikke helt lyset i tunnellen. Nå har jeg fått masse gode råd som sagt, jeg har fått ting litt på avstand og tenker litt mer fornuftig, og føler at ting så absolutt går oppover.
Med den tykke valpepelsen blir stort sett det meste varmt for Nairo, så at han i det hele tatt er interessert i å ligge i sofaen er litt av et mysterium for oss, spesielt når han skal ligge på fanget. Men det gjør han til stadighet, og han og E fikk seg en kosestund i går:
Vakre lille gutten:
Nå vil jeg vise dere et bilde tatt av Nairo på mitt fang i sofaen, dagen etter at vi hentet han. Da var han 8 uker og 3 dager:
Bittelille nurket som fikk plass over alt og bare veide 3 kg.
Nesten 15 uker og 8 kg senere, så ble dette bildet tatt i går:
Ikke snakk om å få plass på lårene mine nå lenger nei! Himmel og hav så fort han har vokst! Han er jo fremdeles ikke stor, har noen cm igjen å vokse i høyden og en del kg igjen å legge på seg, men jeg klarer ikke helt å forstå at han har vært så liten som han var.
God lørdag til dere alle! Her venter vi storinnrykk fra vestlandet, gleder meg!
3 av bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mammabekymringer
Okay, så er jeg ikke mamma i ordets rette forstand. Men jeg har ansvar for et liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og da anser jeg meg selv for å være mamma 🙂
Bekymringer følger alltid med disse små. At man oppdrar de ordentlig, at de får i seg nok og riktig mat, at de er beskyttet mot ting som er farlige og at de er friske.
Flått er et stort problem sommerstid. På mine tidligere hunder har jeg brukt ExSpot, men dette er tross alt kjemikalier, eller på godt norsk: gift. Ja, det har fungert bra og hundene har hatt minimalt med flått, men jeg kjenner jeg er mer og mer motvillig til å gi dette til min hund. Kom derfor over et mer naturlig produkt, Petwise, som skal sprayes inn mot huden hver tredje dag. Nå kan det være at vi har sprayet for lite, men så langt har det ikke fungert særlig bra. Jeg har dog ikke lyst til å gi opp riktig ennå, så vi fortsetter å spraye hver tredje dag og øker mengden betraktelig, og så ser vi om vi kan få slippe å fjerne mer flått av han. For han er ikke spesielt villig til å ligge stille i mer enn 5 sekunder gitt 😉
Tannfelling er ikke nødvendigvis noe problem. Alt har gått smertefritt så langt, og hvis jeg ikke har oversett noe, er det nå kun to valpetenner igjen, nemlig to hjørnetenner, en oppe og en nede. Den oppe kan gi oss litt hodebry, for der har den varige tannen begynt å komme, men valpetannen sitter fremdeles. Vi leker med draleker og han får tyggebein og lignende, men enn så lenge vil ikke valpetanna slippe taket. Så vi får bare følge med og gjøre det vi kan, og håpe at tanna forsvinner før den varige tannen får feilstilling.
I går oppdaget jeg en kul under haka hans. Selvsagt var det en flått der, men når den var fjernet, var det fremdeles en ganske stor kul der, større enn hva en normal flått blir. Nairo ga ikke uttrykk for at det var vondt når vi tok på denne kulen, og den var klart avgrenset til å sitte i eller rett under huden. Pessimist som jeg er, tenker jeg jo de verste tingene med en gang, men klarte å pense over til andre mulige diagnoser før jeg freaket helt ut. E hentet bilen vår i morges og tok en tur innom dyrlegen med det samme, og de mente at dette antagelig bare var hårsekken til et av værhårene under der, og at vi derfor bare skal følge med på den, men at det ikke er noe farlig pr i dag. Det skal også sies at kulen har minsket i omfang siden i går, og det er jo bra.
Dyrlegen mente også at han er for tynn. Nå gir vi han mat to ganger om dagen, og han er like lite interessert i mat nå som han var når han fikk mat tre ganger om dagen. Han ender med å spise totalt omtrent halvparten av det han burde spise i løpet av en dag, og jeg er jo totalt enig i at det er for lite og at han er for tynn. Spørsmålet nå er om vi skal håndfôre han (da spiser han som regel litt mer), eller om vi skal prøve oss frem til andre typer fôr. Skal vi gå over til å gi mat fler ganger om dagen igjen, eller skal vi la maten stå nede hele tiden. Her hyler jeg høyt etter tips og erfaringer da jeg bare har hatt småspiste hunder før også og ikke klart å finne noen god løsning. Jeg er klar over at det finnes like mange løsninger som det finnes hunder, men jeg er så åpen for forslag og tips som det går an å være.
En annen bekymring jeg har for tiden er testiklene hans, eller rettere sagt en manglende testikkel. Jeg har lest side opp og side ned om dette, og noen steder står det at hvis en testikkel ikke har ramlet ned allerede ved 8 ukers alder, så vil den ikke komme. Andre steder står det at testikler har ramlet ned så sent som ved ett års alder. E hørte om dette hos veterinæren i dag, og de sa at hvis den ikke har ramlet ned ved 6 måneder, så vil den ikke ramle ned. Nå er det uvesentlig for meg hvor mange testikler han har. Men hvis det viser seg at han lider av kryptorchisme, vil det si at han ikke kan brukes til avl og han kan heller ikke stilles ut. Nå var ikke det derfor vi kjøpte hund, men det er trist å miste muligheten, ihvertfall så lenge jeg har hatt lyst til å prøve på å stille ut. I tillegg anbefales det at testikkelen opereres ut i slike tilfeller da sjansen for å utvikle kreft er høyere hvis den får ligge i bukhulen.
Og så er det denne redselen hans da. Veterninæren hadde reagert på det i dag, og sagt at så mye redsel på en valp ikke er normalt. Vi visste jo fra begynnelsen av at han er engstelig. Men i løpet av de 3 og noe månedene vi har hatt han, har vi sett enorm bedring. Ja, han trenger litt ekstra tid når det er snakk om nye steder og nye mennesker, og selvsagt er ikke dette optimalt. Men jeg føler meg uansett som en elendig hundeeier. Dyrlegen snakket om å bruke DAP-halsbånd på han, og da spør jeg igjen: er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg vet at det hjelper for noen hunder og er nyttesløst på andre, men jeg er ute etter erfaringer og synspunkter allikevel.
Jaja, sånn er det å være mor. Men det er veldig koselig også da, og det bringer så utrolig mye glede og latter inn i huset.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ja de penga, ja de penga…
…er til bekymring, for fattig og for rik.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være fattig, det er mange der ute som har det verre enn oss. Men jeg kan på ingen måte si at vi er rike, og det merkes godt på en dag som denne.
Bilen har jo kommet med en haug med rare lyder over lengre tid. Jeg har håpet at det skulle forsvinne av seg selv, eller at det som laget ulyder skulle ramle av, men så heldig var jeg ikke gitt. Måtte kapitulere for en uke siden og bestille time på verkstedet. Leverte bilen om mandag, og fikk hentet nøkkelen i dag. Samtidig skulle de jaggu ha noen kroner av meg også, ikke så rent få faktisk. Den nette sum av 11.996,- faktisk. Å, som jeg skulle ønske at ryggen ikke hadde tatt kvelden og at jeg en gang i det forrige århundret hadde kunnet fullføre mekanikerutdannelsen min!
E og Nairo blir med meg når jeg skal til jobb i morgen, sånn at de får plukket opp Peugeot’en. Jeg fortsetter med mammas Toyota. Neste uke er det dens tur til et besøk på verkstedet, får bare være takknemlig for at vi slipper å betale det. Nok en bekreftelse på at vi ikke har råd til to biler her i huset, spesielt når vi knapt har råd til én.
Og er dere ikke enige med meg i at når man først har brukt nesten tolv tusen kroner på én dag (for ikke å glemme at det har gått ut regninger for 1.500,- i dag også), så er det lov å trøste seg med å sløse bort kr. 166,- på biffsnadder fra det nærmeste gatekjøkkenet? Det er liksom bare en dråpe i havet, og det er også første gang på denne siden av nyttår at vi koster på oss “ute-mat”. Jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet!
Neste stopp: å vinne neste ukes Extra-trekning! Og å sørge for at pc’n ikke tar kvelden i det pågående tordenværet…
{minsignatur}
Del dette på:
