Litt om det meste
-
Sponset blogg
Jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært moro å tjene noen kroner på denne bloggen. Jeg vet at jeg aldri kommer til å bli en av de store bloggerne, og faktisk ønsker jeg det heller ikke. Men hvis bloggen f.eks. kunne bringe inn like mye som det koster å betale for domenet pr år (og det er ikke mange kronene altså), så er jeg mer enn fornøyd!
Det har jo vært reklame på denne bloggen en stund nå, og det har ikke vært spesielt innbringende. Så av og til titter jeg etter andre muligheter og løsninger, og kom tilfeldigvis over siden Sponset blogg. Tenkte at det koster jo ikke noe å registrere seg, og jeg står jo fremdeles helt fritt til å velge hva jeg vil reklamere for, så jeg registrerte meg. Og nå dukker det opp mail med ujevne mellomrom med forslag til potensielle sponsorer. Så absolutt spennende!
Så gjenstår det å se om jeg ender opp med å bli rik og kan kjøpe meg Ferrarier og smykker og dra på turer og alt det der. Eller om livet fortsetter på samme måte, noe jeg egentlig er mest fornøyd med 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vi ombestemte oss
Som vanlig tok vi turen til Vassbotten for å fylle bensin i dag. Planen var å samtidig ta en rusletur ved Elgåfossen så Nairo kunne få ut litt energi. Men når vi parkerte på rasteplassen så vi at det var fryktelig mye vann i elva, og etter at E hadde vært borte ved brua en tur og tittet, måtte vi bare skrinlegge planene da det var helt umulig å komme seg frem fra den siden.
Økonomien er ikke den beste om dagen, så det gjelder å kjøre minst mulig ekstra, så vi slo sammen våre to hjerner for å prøve å tenke ut et annet sted å gå tur på vei hjem. Første forslag fra E var å gå tur opp det vi kaller akebakken, ene og alene fordi E og D var der for et par år siden for å se om det var mulig å ake der, noe det da ikke var. Bakken er forferdelig lang og forferdelig bratt, så jeg sa nei umiddelbart. Men etter litt mer grubling (er virkelig to hjerner bedre enn én?), kom vi ikke på noe annet alternativ, så jeg ombestemte meg, trakk tilbake mitt umiddelbare nei og kjørte i retning bakken.
Rett ovenfor denne bakken er det en gård (det ligger kun en gård mellom denne og vårt hus), og der bor det en elghund. Den begynte å “prate” med en gang vi parkerte, men utrolig nok kom det bare et par boff fra Nairo, og så var hunden glemt. Jeg har aldri vært noe flink til å gå sakte på tur, men denne bakken må bare forseres i rolig tempo, ellers pådrar jeg meg melkesyre umiddelbart:
Det er altså så bratt og så langt at det er en gru! Men Nairo spratt opp bakken, akkurat som en valp skal.
På vei opp så vi årets første hestehov:
Vel oppe etter den tøffeste bakken fant jeg et fint sted å sitte. Nairo sprang for det meste rundt og rundt og rundt og rundt, men tok seg tid til å gi meg en liten nuss:
Og jaggu hadde han tid til å sitte pent og få en godbit også:
På vei tilbake, og her får dere et bedre bilde av hvor bratt bakken er. Langt borti der ser dere også bilen:
Nå er jeg fryktelig dårlig på å identifisere både dyrespor og dyrerester, men dette må da være fra en elg?
Så selv om vi ombestemte oss og valgte bort Elgåfossen, så fikk vi allikevel en fin tur. Ikke like varmt i dag, og en del mer skyet, men absolutt en god rusletur.
Nå har fjeset fått ansiktsmaske og håret får kur, E fyrer opp i ovnen og Nairo er dønn sliten og slapper totalt av. Er ikke den verste søndagen nei! 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ryddedag
Selv om det blåser litt i dag, er det et nydelig vårvær. Egentlig burde man sette seg i bilen, dra ut og få en slutt på geocachingabstinensene, men økonomien tillater ikke unødvendige kjøreturer. Så da får man heller gjøre andre nødvendige ting her hjemme.
4 maskiner med klesvask er straks ferdig. Nei, jeg vasker ikke klær oftere enn nødvendig, så da blir det gjerne 4 maskiner annenhver eller hver tredje uke.
E stakk ut for å gjøre litt, og tok med seg Nairo for at han skal få litt trening på å stå bindt fast uten å ha selskap hele tiden. Selvsagt er E helt i nærheten, og muligheten for litt lek byr seg med jevne mellomrom. Kose derimot, det skal vi ikke ha noe av:
Men så ble pinnen, eller rettere sagt vedkubben, funnet frem, og da ble det skikkelig liv i leieren:
Nok et bevis på at det er en kengurukloning vi har:
Men det er en vakker kengurukloning da 🙂
Angrep fungerer best med forlabbene først:
Naboen har en del av plenen sin som en skråning ned mot veien, og der står sola godt på nå på våren. Derfor kommer deres krokus alltid opp før vår. Men jeg fant vår første, og så langt eneste, i dag!
Jeg er faktisk litt bekymret for at dette blir den eneste krokusen vår i år, for Nairo har gjort sitt fornødne stort sett på alle andre steder vi har krokus. Men jeg får smøre meg med litt mer tålmodighet, kanskje det dukker opp en blomst eller to til?
Tidligere denne uken kom R med våt ved til oss. Billigere for oss, og han slipper å bruke plass til å lagre. E har derfor satt igang med stablingen i dag, og han har faktisk kommet kjempelangt! På forsiden av garasjen ligger det 3 favner:
Og på baksiden ligger det to favner:
Veden på denne siden må kastes inn i vedboden via den luken dere såvidt kan skimte på veggen der. Så må den stables der inne, og med godt med gjennomtrekk satser vi på at det blir et like godt sted for den å tørke som det blir for de favnene som skal stå ute.
Ryggen min er dessverre ikke spesielt glad i hagearbeid, men jeg fikk raket bort mesteparten av fjorårets løv ved inngangspartiet:
Det som er igjen av granbar og løv over rosene får ligge en god stund til, det er fremdeles ganske så kaldt om nettene. Men at jeg gleder meg til å tusle rundt i hagen og se løvet spretter på busker og trær og se knuppene komme på blomster er det ingen tvil om. Hagemøblene kan også settes på verandaen nå, selv om vi enn så lenge bør pakke oss inn i pledd hvis vi skal sitte der. Sola er ikke varm nok for noe annet ennå.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 6
I går var det kursdag igjen, og det ble en berg- og dal-bane i resultater. Ingen bilder igjen, siden E var hjemme sammen med D.
Startet med litt sitt, bli og at jeg gikk ifra, og det har vi ikke trent så mye på, så det gikk sånn halvveis bra. Hvis jeg bare beveger meg ett skritt bakover og er kjapt fremme igjen med belønning, går det fint, men han har fått inn vanen på at han da kan sprette opp, og det ønsker jeg jo ikke. Og går jeg litt for langt bakover eller venter litt for lenge med å belønne, så er han også kjapt oppe med stumpen. Mer trening!
Så skulle vi gå sammen to og to og passere hverandre mens vi hadde hundene i “på plass”. Få av oss har kommet langt her, så det gjelder å ha kobbelet i høyre hånd, venstre hånd ned langs beinet og massevis med godbiter slik at det bare er å fôre på. Og til min store overraskelse gikk dette veldig bra, det var vel kun et par ganger han snudde seg mot Yorkien vi passerte, ellers var det fullt fokus på meg (eller godbitene da).
Nest siste stopp på programmet var å gå slalom mellom de andre kursdeltakerne. Det gikk nogenlunde bra for oss å gå (vi var først ute), men det å sitte stille mens de andre gikk fungerte rett og slett ikke, og vi måtte trekke oss fra treningen når de skulle gå for andre gang. Jeg må altså vri hodet mitt og finne ut hva som gjør meg mer interessant enn de andre hundene selv når vi står stille, og det kan bli en utfordring. Tips tas imot med enorm takknemlighet!
Siste post var innkalling mens hundene ikke ser oss, og til min store glede kom den lille pelsdotten løpende rundt hjørnet som et olja lyn, og når vi da i tillegg hadde tid til et par minutter leking med de andre hundene etter treningen, synes jeg vi fikk en god avslutning allikevel.
Full fokus før neste kursdag blir altså sitt og bli og gradvis øke lengden på bli, så får vi bare håpe at han skjønner poenget og at jeg klarer å gjøre meg interessant nok til at han beholder fokus, men ikke så interessant at han spretter opp fra bli.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 5
Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!
Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!
I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:
Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.
Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!
Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:
Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!
Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:
Bildene kan du også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bursdagsfeiring
Vi var bedt på middag hos mamma i går ved 16-tiden, men siden vi hadde en del andre ting å gjøre også, dro vi herfra kl. 13. Første stopp var Vassbotten for å fylle bensin, og så kjørte vi ned og parkerte på Tistasenteret. E, D og Nairo tok seg en gåtur i by’n mens jeg stakk på Jernia for å lage ønskeliste til bryllupet. Jernia har valgt å fjerne muligheten for å lage ønskeliste på nett for en periode, noe som gjør det fryktelig tungvindt både for oss og for de av gjestene våre som skulle velge å kjøpe noe derfra.
Så gikk jeg tilbake til Tistasenteret og fikk kjøpt gratulasjonskort til mamma. I tillegg stakk jeg en kjapp tur innom den nye butikken Tilbords der, og også innom KappAhl. Har gavekort i sistnevnte butikk og er til stadighet på jakt etter et antrekk til vår første dag som ektepar, men finner ingenting som frister.
Gikk så ut til gutta mine igjen, og fikk meg en god latter da en katt hadde lagt seg ned på biltaket, helt bakerst ved bakluka. Nairo var kjempeivrig og ville absolutt hilse, katten var heller motvillig men ikke redd. Men pus fant ut at det ble for mye mas for han, og gikk. E og D gikk så inn på Tistasenteret mens jeg tok en runde med Nairo. Han har det fryktelig travelt i slike situasjoner, men han vet ikke helt hvor han skal. Totalt skrekkslagen er han ikke, men redd nok til å ikke klare å ta imot ros eller godbit når han gjør noe bra.
Når gutta var ferdige, fant vi ut at vi hadde en time til overs før vi skulle være hos mamma, så vi kjørte bort til Rødsparken for å ta en tur der. Nairo koste seg ganske så bra til tross for at han aldri har vært der før, og jeg ble nok en gang påminnet om hvor slitsomt det er å ha hund på våren og på høsten. Bløtt og leirete over alt, og en hund som blir mørkere og mørkere i farge jo lengre vi er ute. Men vi kom oss uansett opp til mamma (om enn litt for tidlig), og ved hjelp av håndkleet hun brukte på meg når jeg var baby, fikk vi tørket Nairo nok til at han kunne gå inn uten å etterlate leireflekker over alt.
Nairo har nå vært noen ganger hos mamma, men han synes fremdeles det er fryktelig skummelt der. Så han valgte å finne seg en plass mellom føttene til E og den stolen E satt i:
Der ble han faktisk liggende i 5 timer, bare avbrutt av en ørliten tur ut på kjøkkenet for å smake på hjortestek!
D var utålmodig, men klarte å smile såvidt til fotografen:
Mamma og A gjorde klar maten:
Og endelig var det klart for hjortestek, poteter, saus, rosenkål og waldorfsalat:
Vi fire voksne fikk vel egentlig ikke nok, mens D ikke likte kjøttet og stakk av 7 sekunder etter at bildet over ble tatt.
Etter middag ble det kaffe på A og E, og kake på oss andre. Skravla gikk, og A og E forsvant inn til pc’n da Excel hadde sluttet å fungere. “Tante” E (mammas kusine) kom også, og en liten stund etter det takket E, Nairo og jeg for oss. D fant vi hjemme hos seg selv, og han skulle egentlig nedom McDonalds for å få seg noe mat, men det var altfor lang kø der for at han gadd å vente. Så da dro vi og hentet K og satt så kursen hjemover.
Nairo nektet å spise kveldsmat, han fant heller ut at han var sliten av dagens strabaser og la seg til her:
Ikke det mest gunstige stedet å sove siden E ikke fikk flyttet på stolen sin i det hele tatt.
Planene i dag er å få dratt ut en tur med Nairo for å trene litt, og så er det disse tingene til bryllupet som jeg burde sette igang å lage… Kjenner jeg må bruke litt tid på å overtale meg selv…
Bildene kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dobbeltbursdag
I dag er det nesten en dobbeltbursdag her.
Nairo er 4 måneder i dag, og jeg lurer litt på hvor tiden har blitt av. Det er altså 9 uker i dag siden vi hentet det lille knøttet på såvidt over 3 kg, og nå har vi en rampete pelsdott på over 8 kg. Det er 9 uker siden vi la i vei mot ukjent område i Sverige med sommerfugler, pelikaner og skjeggagamer i magen. 9 uker siden vi svingte inn på en gårdsplass og ble møtt av mamma Tiarah. 9 uker siden en liten gutt så desperat søkte trøst mellom føttene våre fordi verden var så stor og skummel og fremmed.
Nå har vi en 4 måneder gammel gutt som helt tydelig sier ifra når det er noe han ikke vil. Når det er noe som gjør han engstelig. Når det er noe som er interessant. Og når det er noe som på ingen måte er interessant. At det er mye jobb å ha valp i huset er det ingen tvil om, men det er også veldig mye moro. Å våkne og se at i kurven sin ligger en liten gutt på ryggen med beina til alle kanter og føler seg så trygg, så trygg. Å se under trening at det momentet du prøver å få til plutselig sitter. Å høre en jeg-er-tøff-lyd under leking. Å oppleve naturen gjennom en valps øyne, hvor selv et halvråttent løv fra i fjor er lykke på jord. Gratulerer med 4-månedersdagen, mammas lille gutt!
Mamma har også bursdag i dag. Ikke Nairos mamma, men min mamma, og hun har ordentlig bursdag. Rundt tall i fjor som ble feiret både i Norge og i Danmark. Roligere festligheter i år, men selvsagt en feiring. Snille, gode mammaen min som har stått ved min side i over 37 år. Som alltid stiller opp, som hjelper til så mye hun klarer, som alltid tar oss i mot med åpne armer og som bare vil alle godt.
Jeg vet at de aller fleste her i verden mener at sin mamma er verdens beste. Og jeg er ikke noe unntak der, jeg kunne ikke fått en bedre mamma. Gratulerer med dagen, kjære mamma! Glad i deg!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Hundetrening og vannregning
I går var det valpekurs igjen. Ingen bilder denne gangen, siden E var hjemme sammen med D. Jeg fikk 20 minutter hjemme til å kaste i meg noe mat (ostesmørbrød for tredje dagen på rad…), få med meg alt jeg trengte og få på meg mer fornuftige klær. Jeg hadde dessverre nesten ikke fått trent noe siden kurset mandag, men E har vært kjempeflink, og jeg ble mektig imponert over fremgangen til Nairo når det gjelder “på plass” på bare to dager! Ikke at det på noen måte er perfekt, men det kommer seg så absolutt!
På kurset gikk vi også gjennom timeout og litt om hvilke irettesettelsesmetoder som ikke bør brukes. Jeg lot ikke Nairo få hilse på de andre hundene før kurset, og nok en gang synes jeg faktisk at jeg hadde litt bedre kontakt med han. Men det kan fremdeles være pølsene sin skyld 😉
Jeg regner med at de av dere som har fulgt meg en stund har full oversikt over den hersens vannlekkasjen vi hadde på hytta i fjor. Halden kommune kunne jo ikke sende meg regningen på vannet som fosset gjennom gulvet i fjor, vi måtte vente til normal avlesning til nyttår og regning nå i februar. Men som jeg skrev i dette innlegget, klarte jo ikke kommunens systemer å skjønne at min avlesning besto av 4 siffer istedenfor 3, så jeg fikk først feil regning.
I går kom den korrekte regningen, og selv om den var lavere enn hva jeg hadde forberedt meg på, så var den allikevel høy nok, nesten kr. 39.000,-. Har sendt kopi av den til forsikringsselskapet, så får vi bare se hvor mye av den de dekker. Har en viss formening, og resten må jo bare tas fra det jeg allerede har fått fra forsikringen.
Resten av kvelden skal brukes til en haug av de tingene jeg ikke har rukket tidligere i uka. Bare 8 timer på jobb i morgen, 2 timer i bil i morgen, 30 minutter til handling i morgen, og så er det jaggu helg!
God torsdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Valpekurs – dag 3
I går var det valpekurs igjen. Rakk å være hjemme i 20 minutter før det bare var å sette seg i bilen og kjøre tilbake til by’n. Hadde bestemt meg for å ikke la Nairo hilse på noen av de andre hundene før kurset, for å se om det hjalp på konsentrasjonen hans og fokuset hans på meg. Og i kombinasjon med pølser som belønning tror jeg faktisk at det hjalp! Men at han hadde lyst til å hilse på de andre før vi satt igang er det ingen tvil om, han var så ivrig at han faktisk lærte seg selv å klappe 😉
Av og til er det ikke helt lett å holde styr på labbene 😉
Her hyller han en eller annen 😉
Og jaggu kan han imitere hest også 🙂
Dagens nye treningsmoment var “på plass”. Dette har jeg ikke trent på i det hele tatt tidligere, men det gikk sånn tålelig greit. Jeg foretrekker at han kommer inn på høyre side og går rundt for så å sette seg på venstre side, mens jeg har skjønt at de fleste i dag bruker inn på venstre side, snu hunden og så sette seg. Sta som jeg er, skal jeg ha den gamle måten til å fungere 😉
Vi avsluttet så med å gå slalom mellom de andre ekvipasjene, og dette var virkelig en utfordring! Utrolig vanskelig å beholde kontakte med han mens vi gikk, og ennå mer vanskelig å få han til å ignorere de andre hundene. Gikk mye bedre mens vi satt og andre hunder passerte oss, selv om det heller ikke gikk feilfritt.
Så nå skal jeg legge inn en liten treningsøkt før jeg skal jobbe kveld, og siden jeg jobber dag i morgen rekker jeg ikke å trene mer før kurset i morgen kveld. Får satse på at E får trent litt også.
Bildene kan du også se i denne mappen.
God tirsdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Skogstur
Været i dag var ikke like bra i dag som i går (har sikkert noe med sommertid å gjøre, for i skrivende stund snør det), men det stoppet ikke oss fra å dra på tur i dag også. Lysløypa på Prestebakke var målet, og vi dro straks jeg hadde satt på dagens andre vaskemaskin og planen var å være tilbake før den var ferdig.
Nairo var ikke spesielt happy når vi parkerte, og vi var ikke spesielt happy når vi skulle gå, for stiene var fulle av is. Men vi tok umiddelbart av fra stien og gikk inn i skogen istedenfor, mye bedre!
Men uansett om man går på stier eller i skogen, så er langline egentlig ganske slitsomt. Greit for Nairo at han kan springe litt og en veldig grei måte å trene innkalling på, men et herk når det setter seg fast og lager knuter på seg selv.
Som den hunden Nairo er, er jo pinner alltid velkommen. Nå kommer ikke jeg til å oppmuntre han så mye når det gjelder pinnekasting, men når han finner seg pinner på egenhånd, så får han lov til å kose seg også. Men av en eller annen grunn har Nairo den evnen at han ser molefonken ut, selv når han koser seg:
Men han er nå søt også da 😉
E fant en større pinne til han, og den måtte han jo selvsagt prøve å få med seg:
Pinnen var vel dobbelt så lang som han, og tykkere enn forbeina hans, men han klarte å drasse den med seg noen meter 🙂
Etter en liten stund fant vi en stor stein, og jeg prøver å dra nytte av naturen når jeg trener hund. Så jeg ville at han skulle komme seg opp på denne steinen og lokket selvsagt med godbiter. Nairo hadde veldig lyst på godbiten, men steinen var litt skummel gitt:
Men til slutt kom han seg opp, og da vanket det selvsagt en godbit:
Litt kosing må også til når han har vært flink gutt, det er for meg like viktig at belønningen er meg som at han skal få noe å tygge på:
Like ved står det en tregamme som er åpen for alle. Sittebenker hele veien rundt innvendig, og også en innvendig bålplass:
Så tilbake til det med langline i skogen…
Jaja, vi fikk fjernet knuter nok en gang, og Nairo fant et lite hull i bakken som han ville undersøke nærmere:
En vakker dag må vi vel til Kina for å finne han igjen tenker jeg 😉
En liten treningsøkt til, som ble avsluttet med et overfall:
Vel hjemme igjen, 10 minutter før vaskemaskinen var ferdig, og Nairo fikk en grisehale å kose seg med:
Kort tid etterpå blåste det opp, og så kom, som sagt, snøen. Det er noe grunnleggende feil med ordene sommertid og snø i den samme setningen, går ikke nærmere inn på det.
Alle bildene kan du se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
