Litt om det meste

  • For heavens sake, give me a break

    Dårlig forsøk på rim i overskriften, bær over med meg…

    Denne uka har ikke vært en av mine beste akkurat. Og nok en gang er det disse tennene mine som er problemet. Dere som har fulgt meg en stund husker sikker at jeg i juni i fjor måtte bytte ut to av fortennene mine med bro, og dere husker sikkert også min tannlegeskrekk.

    I halvannet års tid har jeg hatt småvondt i den siste visdomstanna mi, den som er nede på høye side. Det har ikke brydd meg mer enn at jeg har latt være å tygge på den siden, og har jeg først tygget galt, har det resultert i tannpine som har gått over etter noen timer. Altså ikke så ille at det har vært nødvendig å ringe tannlegen.

    Sist helg begynte jeg å få litt vondt i den tanna igjen, men nok en gang var det ikke så ille, så jeg tenkte at dette nok går over. Jobbet kveld om tirsdag, og 10 minutter før jeg var ferdig satt tannverken virkelig i gang, og jeg satt nesten og gråt på vei hjem. Dro allikevel på jobb onsdag morgen og alt gikk bra helt til jeg tygget litt feil i lunchen, da var det bare å pakke sammen sakene mine og dra hjem igjen. Og til tross for tannlegeskrekken klarte jeg å ringe og få en akuttime i går.

    Troppet opp hos tannlegen i går og klarte å forholde meg nogenlunde rolig. Han så umiddelbart at det var en akutt tannkjøttbetennelse og at visdomstanna var med på å forverre det, så den burde trekkes. Men siden det er så mye betennelse der ville han at den skulle bort først, så jeg fikk resept på penicilin og så skulle han bare rense opp litt for å hjelpe til med å få ut betennelsen. Da måtte jeg også få bedøvelse, og selv om jeg aldri har likt sprøyter, så vet jeg nå at en vanlig sprøyte bare er barnemat. For det å få en sprøyte rett inn i betent tannkjøtt er noe av det verste jeg noen gang har opplevd, og for første gang skrek jeg mens jeg lå der, og tårene bare sprutet. Ikke klarte jeg å slutte å gråte heller, alle forsvarsverk bare brøt sammen.

    Klarte å ta meg sammen nok til å ta imot sykemeldingen frem til og med mandag og timekortet for mandagen. Da skal jeg møte opp og få nok en bedøvelsessprøyte inn i det betente området (herregud som jeg gruer meg!) og en valium, sitte og vente en stund og så inn for å trekke. Forrige gang jeg trakk en visdomstann ble jeg holdt tilbake på tannlegekontoret fordi jeg holdt på å svime av, så jeg kan på ingen måte si at jeg gleder meg til mandag!

    Vel, gårsdagen og i dag har gått med til å få i meg penicilin og en haug med smertestillende. Og at betennelsen har gått betraktelig ned er det ingen tvil om, men fremdeles hugger det til inni der av og til, og i natt våknet jeg ved 4-tiden og ble så liggende og vri meg i nesten 3 timer fordi det gjorde vondt. Selvsagt skal det bli godt å få tanna ut og bli ferdig med dette, men jeg gruer meg noe vanvittig og tenker faktisk innimellom at det er bedre å gå med tannverk. Total idioti, jeg vet, men jeg kan ikke noe for det.

    Nå er jeg altså så lei av å ha plager med tennene og ikke minst er jeg lei av alle utgiftene det fører med seg, at jeg ønsker meg rett og slett en pause fra alt som heter høye og uforutsette utgifter. Og man blir faktisk sliten av å ha vondt hele tiden, så den timen med middagslur før middagen i etterpå var gull verdt. Så får vi bare håpe det blir bedre til uka.

    God helg!

    {minsignatur}

  • Etterskuddsfastelavn og en ny bok

    Siden ingen av oss tenkte over at det var fastelavn i går før langt utpå ettermiddagen, gadd vi ikke gjøre noe ut av det. Ikke hadde vi det vi trengte for å lage boller (les: vi hadde ikke noen ferdig-pose), og ikke var det så viktig heller. Men vaffeltanken kom inn i hodet i går og slapp ikke taket, så da ble det vafler i kveld.

    Nairo fikk et tyggebein å kose seg med, og det falt absolutt i smak:

    Og vi benket oss foran tv’n for å se sesongpremieren av Farmen:

    Tidligere i dag hadde E og Nairo vært en tur på Berby, og det hadde gått så utrolig bra! Ikke noe skummelt noe sted, Nairo hadde kost seg og hoppet rundt og lekt og funnet kongler og pinner og virkelig hatt det bra, og det er nettopp sånne opplevelser han trenger, så da håper vi at vi er inne i en positiv spiral.

    For en tid tilbake hadde Bestemors hage en genial give-away. Hun hadde noen bøker som hun ikke ville skulle ende i biblioteket til hotellet i syden, så hun ville rett og slett lodde de ut til noen av leserne sine, og det er jo en fantastisk måte å la fler få ta del i gode bøker på! Jeg vet jeg blir litt eiesyk når det gjelder gode bøker, men jeg likte virkelig ideen hennes og skal se om jeg ikke klarer å overtale meg selv til å la boka få reise videre når jeg er ferdig med den. For jeg vant nemlig loddtrekningen om en av bøkene:

    Akkurat nå holder jeg på med Hellig blod, hellig gral av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln, og den er så tung og detaljert og innviklet at jeg kommer til å bruke lang tid på den. Men nå har jeg ihvertfall en motivasjon for å lese videre på den, siden jeg liker å gjøre meg ferdig med den boka jeg holder på med før jeg begynner på en ny.

    Håper dere alle har en god kveld!

    Tre av bildene kan du også se her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Etterskuddsfastelavn og en ny bok
  • For en helg!

    Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.

    Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.

    I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.

    Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.

    Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.

    Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂

    Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.

    Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!

    Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.

    Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.

    Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!

    På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!

    Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?

    Bildene kan dere også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Norge stopper opp

    At det er SkiVM i Holmenkollen nå, har vel ihvertfall alle nordmenn fått med seg. Jeg har full forståelse for at ikke alle er like interessert, men jeg jeg skulle ønske at det var obligatorisk fri med betalt når Norge arrangerer store mesterskap. For det å sitte på jobb og følge med på tekstoppdateringer på nett er ikke like spennende som å se rennene på tv.

    Men at Norge, til tross for at vi ikke har kollektivt fri, stopper opp litt under VM er det ingen tvil om. Jeg er sikker på at butikker merker at det blir færre kunder, ihvertfall den siste halvtimen av en konkurranse. Jeg er også ganske sikker på at drosjesjåførene har færre passasjerer i samme tidsrom. Og at alle vi som jobber på en kundeservice merker at Norge stopper opp, ja det kan jeg skrive under på.

    Denne uka har det vært normalt trykk på innkommende telefoner, ja kanskje litt ekstra også faktisk, bortsett fra når det er en langrennskonkurranse, og spesielt de siste minuttene av den konkurransen. Vi har faktisk kunnet sitte og vente på neste samtale i opp mot en halvtime mens vi følger med på at Northug håner svenskene eller at Bjørgen går i ensom majestet og smiler som sola inn på oppløpet. Vi får bare ikke sett det live, men vi får ihvertfall fulgt med.

    Og hvis vi ser bort ifra det faktum at Norge generelt er flink til å plassere store ting i tåkehav (ref. VM og f.eks. Gardermoen), så er det stort å ha VM på hjemmebane. At det norske publikumet er flinke til å lage stemning, ja det husker jo ihvertfall alle vi som fikk med oss OL på Lillehammer. Og jeg må innrømme at nasjonalfølelsen i meg blomstrer når jeg ser tv-bilene fra stadion og ute i løypene, det er stort at lille Norge mobiliserer seg så enormt og lager et så godt mesterskap. Og hvis vi så topper denne følelsen med Maria Haukaas Mittets offisielle VM-sang “Glorious”, ja da får jeg faktisk tårer i øynene og blir fryktelig stolt over å være norsk.



    God VM-avslutning i helgen!

    {minsignatur}

  • Noen er snill mot oss

    At vi har snille mennesker rundt oss, har vi aldri vært i tvil om. Og jeg trenger heller ikke bevis for å bli minnet på det, det vet jeg i hjertet mitt hver eneste dag. Men i dag kom det en gave i posten som rørte meg langt inn i hjerterota.

    Når jeg kom hjem fra jobb, lå avisa og en god og rund boblekonvolutt på bordet. Konvolutten var en Smart-pakke fra posten og stempelet var selvsagt uleselig. Det var adressert til meg, og jeg pleier å være ganske god på å kjenne igjen skriften til de rundt meg, men denne gangen måtte jeg melde pass.

    Inne i konvolutten lå noe pakket inn i tørkepapir, og etter å ha fått bort alt papiret, åpenbarte denne skjønnheten seg:

    Som dere ser, står det noe på magen til sparegrisen:

    Her har altså noen tatt seg bryderiet med å kjøpe en aldeles nydelig sparegris, legge på penger, pakke den inn, putte den i en konvolutt, dra til posten og kjøpe Smart-pakke og sende den til oss. Er det noe rart man blir rørt! Så uansett hvem du er, som er så godhjertet og storhjertet: tusen tusen takk! Grisen har allerede fått plass oppe på tv’n slik at vi skal huske på å mate den, og vi har allerede tømt hver vår lommebok for småpenger og lagt på. Og når bryllupet er over, skal den få bli sparegris for årsfeiringer for bryllupet, slik at vi kan koste på oss en middag ute eller noe sånt.

    Skulle bare ønske jeg visste hvem som er så snill mot oss, så jeg kunne få takket ordentlig…

    {minsignatur}

  • Liksombursdag

    I dag fyller Nairo 3 måneder! Happy liksombursdag! 🙂 Merker godt at han blir større på vekta hans når vi bærer han opp og ned trappene, men ser også at han har blitt lengre i beina og kraftigere spesielt i frempotene. Men at han er valp er det ingen tvil om, her går det i biting og springeraptuser og plutselig redsel for enkelte ting. På samme tid er det nesten så vi ser typiske tenåringsnykker allerede, spesielt dette med å lukke ørene. Vanskelig å få han til å slutte å tygge på vedkubber i vedkurven spesielt, han har skjønt at han gjør noe galt når han prøver å snike til seg en flis eller en barkebit, men han bare må allikevel.

    Av og til kommer han i det kosete hjørnet, spesielt når han akkurat har våknet og før det går opp for han at han må ut. Da kan det se ut slik som dette:

    Men det tar som regel ikke lang tid før lekelysten tar over og en hjørnetann stikker frem, klar for å perforere hva det nå er som er nærmest:

    Begge bildene er tatt for 2 dager siden, og kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Ukene flyr

    Tiden går så utrolig fort. Som jeg har sagt tidligere, så virker det som en evighet til helgen når det er mandag, men plutselig er det uansett søndag og jeg lurer på hva i alle dager jeg har gjort denne uka. Det jeg vet jeg ikke har gjort, er å blogge særlig mye. Det har vært deilig å ikke stresse med å blogge minst ett innlegg hver eneste dag, men jeg har også savnet å ikke tenke blogging hele tiden. Blogging blir helt klart en livsstil, og jeg kommer ikke til å slutte med det!

    Jeg har jo vært på jobb 100 % for første gang på et halvt år denne uka, og det har gått nogenlunde greit. Fremdeles veldig sliten og kjenner det ikke skal så mye til før det gjør vondt både her og der, men det går jo.

    På tirsdag jobbet jeg kveld, og da ble E og Nairo med meg til by’n. Jeg tok så mammas bil videre da E skulle i et møte på onsdag, så det var greit å ha to biler i et par dager. Nå ble det møtet avlyst, men vi fikk utnyttet muligheten allikevel. Nairo trenger jo miljøtrening, så på vei hjem på tirsdag hadde de stoppet ved en plass ved Bakke som vi bare vet om ene og alene på grunn av en cache 🙂 Der hadde Nairo fått springe rundt i langlina og virkelig kost seg. På onsdag hadde de kjørt bort til Elgåfossen en tur, og selv om de holdt seg på rasteplassen ved veien, så hadde det også gått storartet.

    Onsdag kveld ramlet regningene for de kommunale avgiftene både på hus og hytte inn som e-faktura hos meg, og jeg har jo gruet meg til den som gjelder hytta siden alt vannet som fosset gjennom gulvet der ute for et år siden nå skal betales. Jeg får jo dekket 80 % av det på forsikringa, men jeg var allikevel rimelig skeptisk. Logget meg inn i nettbanken, og fant til min store overraskelse en hytteregning på såvidt over kr. 1880,-. Skjønte med en gang at noe ikke stemte, selv om jeg ikke klarte å skjønne det utifra fakturaspesifikasjonen. På torsdag ringte jeg derfor til den ansvarlige personen i kommunen, men der var det selvsagt eviglang kø siden alle får regningene sine samtidig, så jeg fikk direktenummeret til vedkommende fra sentralbordet og bestemte meg for å ringe tilbake på fredag.

    Som tenkt, så gjort, og jeg kom rett gjennom til damen på første forsøk. Forklarte at jeg hadde hatt en massiv vannlekkasje og at jeg forventet en mye høyere regning, men det fikk hun ikke til å stemme. Forklarte at jeg snakket med kommunen to ganger i sommer og en gang i romjula når vi fikk avlesningskortene, og at jeg alle tre gangene har gitt beskjed om hva riktig målerstand er og hvorfor den er så himla høy. For å forklare dere også: vi fikk innlagt vann på hytta i 2000, og ved avlesningen 2009/10 var den på 119, og da bodde jeg faktisk der ute i nesten 5 år. Etter vannlekkasjen er målerstanden på 1442… Tilbake til samtalen: Jeg sa også at alle de tre jeg har snakket med har sagt at de skulle skrive et notat om dette, og også at de skulle notere målerstand, noe hun jeg nå snakket med ikke kunne finne noe om i det hele tatt… Nå jobber jeg med kundeservice selv og vet hvor irritert jeg blir når noen av mine kollegaer ikke har notert noe, så jeg valgte å ikke si noe til damen.

    Hun på sin side hevdet at tallet jeg hadde skrevet når jeg sendte inn målerstanden elektronisk var 144. Selvsagt kunne jeg ha gjort en tastefeil, det er ikke første gang i så fall, og det vil heller ikke bli siste. Og da ville jo forbruket ha vært mer normalt også. Men heldigvis kunne damen hente opp fila fra min elektroniske innsending av målerstanden, og der sto det 1442 sort på hvitt. Så da har systemet til Halden kommune gjort noen antagelser helt på egen hånd og valgt å overse det siste sifferet. Greit at 2 ikke er så mye, men det utgjør faktisk en hel del i dette tilfellet! Så da ble vi enige om at jeg skulle slette mottatt faktura og vente på ny i mars. Jaja, nok en måned med å grue seg.

    Nairo vil av og til sove på fanget. Og siden jeg benytter sjansen til å være litt på nett mens han sover, så blir det til at han sover i fanget her. Ikke alltid like praktisk når han våkner og gjerne vil hjelpe til litt 🙂

    I går dro vi på en shoppingrunde som skulle ende opp med å dra på besøk. Vi skulle først på Nordby for å få kjøpt litt ting og tang jeg trenger til å lage meny/bordkort/sanghefte til bryllupet, og på den veien vi da kjører gjennom Hovedalen vet vi at det ligger en Hundebutikk med åpent blant annet på lørdager. Men jeg har aldri funnet ut hvor butikken ligger, da dette er en vei gjennom gårder og åkre, og ikke akkurat det man kaller et shoppingområde. Pent og rolig kjørte jeg siden veiene omtrent var dekket av glassur etter mildvær og regn, men allikevel kjørte vi for langt fordi vi aldri så noe skilt før skiltet som sa 2,2 km tilbake i den retningen vi kom fra. Snudde gjorde vi og fant til slutt et skilt tildekket av plast. Jeg visste at butikken skulle ha åpent, så vi kjørte opp og fant frem med en gang. Og koseligere sted skal man lete lenge etter! En nydelig låve omgjort til hundebutikk og også med litt innredningsting og -tang. Massevis av utstyr som halsbånd, kobbel, seler, leker, godbiter, kurver, senger, fôr og praktiske småting. Vi endte opp med dette:

    Grisehale, storpakke med tyggepinner og en reisevannflaske med vannskål. I tillegg bestilte vi en brikke til halsbåndet som vil bli sendt hjem til oss så snart den er ferdig! Snakk om service!!! Gå gjerne inn på Gårdsbutiken på Facebook og ta en titt!

    Så dro vi videre til Nordby, og da ble E og Nairo igjen ute mens jeg sprang inn. Ramlet først innom Clas Ohlsson og kjøpte plastesken dere ser på bildet over, som nå rommer Nairos utstyr, og en tilsvarende eske uten lokk, som står på stuegulvet med Nairos leker. Har etter hvert tenkt å lære han å rydde opp lekene sine selv, og da er det greit at han allerede nå er vant med esken. Så var det inn på Panduro for litt bryllupsstæsj, før jeg sprang tilbake til gutta.

    Etter en liten stopp på Svinesund for litt mathandling, dro vi videre til Storsenteret hjemme i Halden. Fikk der kjøpt gavekort til neste ukes første bursdagsbarn, og skulle også ha Sentrumsgavekortet, men det var det selvsagt ingen av butikkene på senteret som solgte, så da måtte vi innom en butikk til.

    Kom oss så, nesten en time forsinket (noe som er utrolig unormalt til meg å være, men som ble varslet over en time før vi egentlig skulle vært der) til S, S, E og E. Den ene S’en har bursdag i morgen, den andre til fredag, så det var de gavekortene var til. Og da fikk jeg også brukt det nydelige hjemmelagede gratulasjonskortet jeg vant hos S A i november, noe som slo godt an! Den store E så vi ikke så mye til, da hun hadde benket seg foran pc’n og så dro videre på kino sammen sin far, men lille E fikk vi litt tid til før han skulle legge seg. Han har blitt så utrolig stor siden sist, og i dag er han 4 måneder gammel.

    Han var veldig blid når vi holdt oss på avstand, og jeg fristet ikke sjebnen med å gå på innsiden av det som tydeligvis er hans komfortsone for tiden, men jeg fikk allikevel tatt noen fine bilder av han.

    I dag var det greit å få trent Nairo på litt av ditt og litt av datt, og vi begynte med kloklipping. Det er selvsagt noe vi ikke får trent så ofte på, men enn så lenge gjør vi det på den måten at E har han liggende med ryggen mot magen sin og gir han kontinuerlig bitte små godbiter mens jeg gjør jobben med klørne. Det går egentlig kjempefint, men jeg kjenner jeg gleder meg til å kunne gjøre dette på egen hånd uten at Nairo vrir seg som en halvtørr meitemark. Avsluttet med å gi han grisehalen:

    Og det var stor stas!

    Siden han ble så opptatt av den, så var det greit å sette igang støvsugeren også, og dette var den eneste reaksjonen når det begynte å brumme i naborommet:

    Selv når støvsugeren kom inn i stua forholdt han seg helt rolig, og vi måtte faktisk lokke han bort fra teppet når det skulle støvsuges. Utrolig deilig!

    Men så mye aktivitet tar på en liten kropp, og da er det godt å strekke seg ut så lang man er i sofaen og sove:

    Ellers går det veldig bra med Nairo. Av og til sier han nå ifra at han må ut, men uhell skjer så absolutt fremdeles inne. Men hva kan man ellers vente, han er jo ikke engang 3 måneder gammel. Han spiser godt og legger på seg, nå er han oppe i 5,9 kg, noe som er en økning på 1,5 kg på 2 uker, og en økning på 2,7 kg siden vi fikk han.

    Dette ble et fryktelig langt innlegg, men sånn er det når man skal oppsummere flere dager på en gang. Håper at alle der ute har en fin søndag!

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Bokanbefaling

    Skal du lese kun én bok i år, ja i løpet av livet, så anbefaler jeg på det sterkeste Idas dans av Gunnhild Corwin.

    Boka er skrevet Idas mor og handler om 18 år gamle Ida som får diagnosen leukemi. Selvsagt vet jeg at å lese slike fortellinger fra virkeligheten som regel er hjerteskjærende og får tårene til å renne i strie strømmer, men den lille smerten og sorgen jeg føler gjennom disse 300 sidene er allikevel mikroskopisk i forhold til hva Ida, hennes mor og resten av familien har måttet gå gjennom.

    Boka er pakket med følelser. Varme, glede, optimisme, tilbakeslag, sorg, sinne, frustrasjon og smerte, men fremfor alt: kjærlighet. Det er lenge siden jeg har blitt så grepet av ord, og selv om det snart er et døgn siden jeg leste den siste setningen i den, så kjenner jeg fremdeles klumpen i halsen. Denne familien klarte (og klarer helt sikkert fremdeles) å sette fokus på ikke bare behandling av en forferdelig sykdom, men også på at man faktisk skal leve og prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

    Et praktverk av en bok, selv om jeg selvsagt skulle ønske at den aldri hadde vært skrevet, at ikke Ida hadde blitt rammet av leukemi.

    Jeg leser i Gunnhilds blogg at hun er i gang med å skrive en ny bok som skal handle om sorg som ressurs, og blir den av samme kaliber som Idas dans, får den fort en plass i min bokhylle.

    Bildet er lånt av Capris.

    {minsignatur}

  • Bloggpause?

    Jeg skal være helt ærlig med dere, men dere har antagelig skjønt det helt på egen hånd: jeg mangler totalt blogginspirasjon for tiden. Føler at jeg er fryktelig ensporet i bloggingen min, og de gangene jeg prøver å komme på noe nytt, blir det elendige innlegg som egentlig bare er bortkastet. I tillegg har mye av gleden ved å blogge forsvunnet, jeg ser til dels på det som noe jeg må istedenfor noe jeg har lyst til og noe jeg gleder meg til.

    Jeg vurderer derfor å ta en bloggpause. Hvor lang den pausen eventuelt blir har jeg ingen formening om, det kan være at lysten til å skrive ramler ned i hodet på meg igjen allerede i morgen. Eller senere i kveld for den saks skyld. Eller kanskje den lar vente på seg.

    Hva gjør dere når skrivelysten har forsvunnet med vinden eller blitt begravet i snøen?

    {minsignatur}