Den nye, midlertidige normalen

Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.

Tannpuss er viktig:

Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:

Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:

Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.

Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:

En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p

Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:

Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:

I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.

Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:

Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.

Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉

Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:

Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:

Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:

Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:

Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:

Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…

Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:

Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.

Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!

4 Comments

  • boerboelheidi

    Jeg spiser mindre godterier for tiden, mest fordi jeg unngår butikkene. Men blir mer mat..
    Jeg er på jobb hver dag, litt vanskelig med hjemmekontor.. Er innom en del på skolen i løpet av dagen, så blir litt vanlig daglig jobb, og en del periodisk,
    Akkurat nå er jeg glad jeg kan jobbe, og at jeg har en jobb. Tenker på alle de som er syke og ikke kan jobbe, er permitterte, og de som sannsynligvis ikke har en jobb når dette er over ☹

    • Kjersti

      Heidi: Jeg måtte handle middager til meg selv i går, og selv om jeg går korteste vei mellom det jeg skal ha i butikken, er det umulig å ikke gå forbi noe godis 😉
      Din jobb er umulig å gjøre hjemmefra. Sånn sett er jeg glad jeg kan ha hjemmekontor, selv om det er veldig rart.
      Det er klart jeg er glad for at jeg har en jobb og for at jeg er i stand til å jobbe! Og det er også klart at jeg synes hele situasjonen er fryktelig trist for de som får kjenne på dette i lang tid fremover, uansett på hvilken måte det er. Men jeg kjenner jeg også er ganske mettet på informasjon og bekymrede tanker, så jeg prøver å gå litt inn i meg selv og skape en så normal tilværelse som mulig. Ikke for at jeg ikke bryr meg, for det gjør jeg så absolutt og det må jeg gjøre, men for å prøve å ikke bli helt koko.

  • Tove

    Morsomt å få et innblikk i din nye hverdag. Fordeler og ulemper med hjemmekontor. Vår nye digitale verden gir uante muligheter. Men du og du som jeg gleder meg til normal hverdag igjen. Mute/unmute er en fordel på disse teamsmøtene, men stjeler litt tid.
    At Nairo er vakker, er det i hvert fall ingen tvil om 🙂
    Vi får krysse fingrene for at dette her går over og at det går bra med de aller, aller fleste.

    • Kjersti

      Tove: I min jobb er det jo forsåvidt greit å ha hjemmekontor, rent bortsett fra de tingene som er fysisk umulig å gjøre hjemmefra. Jeg er imponert over jobben lærerne gjør, og ikke minst elevene, det er mye å finne ut av på kort tid!
      Heller bruke litt tid på mute/unmute enn at Nairo skal bjeffe seg gjennom en times personalmøte :p
      Tusen takk!
      Det går jo over en eller annen gang, selv pessimisten jeg er positivt innstilt til det 🙂