Edinburgh 2025 – Dag 3 og 4

Etter en god natts søvn våknet jeg tidlig tirsdag 30. september, og tok en rolig morgen før jeg gikk en liten runde for å handle litt niste og drikke, og så satt jeg meg på en buss som gikk sørover ut av byen. Målet mitt var Rosslyn chapel, en kirke som ligger ca 50 minutter med buss fra Edinburgh:

Jeg var tidlig ute til da jeg hadde kjøpt billett for å komme inn i kirken, så jeg tok en liten rusletur for å ta et par cacher. På vei til den ene gikk jeg forbi sockerdrycksträdet til Pippi:

Og så fant jeg en tistel:

Tistel er Skottlands nasjonalblomst.

For dere som har sett Da Vinci-koden, så har dere sett Rosslyn chapel før. Det er den kirken de går inn i helt på slutten av filmen, for å prøve å finne den hellige gral. Jeg skal være ærlig og si at filmen er hovedgrunnen for at jeg ville besøke kirken, men jeg er også helt ærlig når jeg sier at filmen ble til 95 % glemt når jeg kom inn i kirken. Dessverre er det fotoforbud innendørs, men tar dere et bildesøk på Google etter “inside Rosslyn chapel“, blir dere blåst av banen. Og bildene yter ikke virkeligheten rettferdighet i det hele tatt! Billetten du kjøper tillater et besøk på 90 minutter, og det er dessverre ikke nok, for hele, absolutt hele kirken, er stappfull av utskjæringer over alt, og selv om kirken ikke er spesielt stor, har du ikke sjanse til å få med deg alt på den tiden. I tillegg får man et lite foredrag på 15-20 minutter av en av de som jobber der, og det gjorde opplevelsen bare enda bedre. Har dere mulighet, må dere besøke Rosslyn chapel!

Noen bilder fra utsiden skal dere så klart få, og den er også imponerende:

Her er inngangsdøra:

Kirken ble grunnlagt i 1446, det vil si at den snart er 600 år gammel. Helt ufattelig!

Vet ikke om dette er en minnestein eller en gravstein, men imponerende er den uansett:

Og her er litt detaljer på motsatt side av kirken:

Fant bussen tilbake til byen, og fortsatte med den vanlige ruslingen rundt i sentrum. Kom over en gateartist som jeg ble stående og se på, og underveis i showet kom jeg på at det var samme mannen med samme showet som vi så på i fjor. Han sa underveis at han hadde gjort dette showet hver dag i 21 (eller var det 24) år, det er rimelig imponerende!

På vei ned Victoria street fikk jeg øye på et sted som solgte butterbeer, så det måtte jeg smake:

En veldig søt brus med mye kullsyre, servert med krem og karamellsaus. Helt ok, men nå har jeg smakt det, og har ikke noe behov for å smake det igjen.

Middagen for dagen ble Steak Pie på Alba Bistro på Grassmarket, nøyaktig den samme middagen som en av dagene i fjor:

Ruslet videre og havnet i kvartalet der Writers museum er:

Museet var stengt for dagen, og jeg hadde ingen planer om å gå inn heller, men det er jo en imponerende bygning! Og på bakken var det felt ned steiner med utdrag fra dikt og verk av diverse forfattere, jeg likte dette:

Det ble tidlig kveld, med litt sløving og litt TV-titting.

Totalt gikk jeg 11,4 km. Ikke mye caching, kun 7 funn: 4 lab, 2 trad og 1 myst.

Onsdag 1. oktober startet som vanlig tidlig, og første stopp for dagen var Prince’s Street Garden, hvor man kan få denne utsikten mot Edinburgh castle:

Høstfargene var begynt å gjøre seg gjeldende i parken:

Gardener’s cottage ligger også i parken:

Har du sett noe så søtt?

Kl. 0930 var det tid for event! I hele perioden jeg var der borte var det mulig å få suvenir for å delta på event. Siden det ikke var noen andre eventer der som passet for meg, bestemte jeg meg for å holde event selv, og det gikk helt knirkefritt (bortsett fra at det regnet da, men det er liksom helt normalt i Skottland). 3 stk dukket opp, ei lokal dame og et finsk par som i likhet med meg var på besøk, og vi hadde en koselig halvtime like ved Scott monument:

Resten av planen for dagen var å holde meg på New Town-siden av byen, og jeg startet med å gå til Dean Village, et veldig fotovennlig område som tidligere var mølledistriktet i Edinburgh:

Og ja, det var så absolutt fint der! Men litt vel hauset opp i mine øyne. Men jeg fortsatte turen langs the Water of Leith walkway, som er en gangvei som følger elven Leith, med masse av bygninger underveis:

Sånn som denne bygningen under Dean Bridge:

Kom meg til det området i byen som heter Stockbridge, og der ligger også boliggaten Circus Lane, som også er et sånt sted folk drar til for å ta bilder til Instagram:

Igjen: en veldig søt og fin gate, sikkert enda finere når plantene står i full blomst om sommeren. Men litt vel hauset opp, synes jeg.

Kom meg tilbake til New Town, og hadde bestemt meg for å prøve en kakao fra Knoops. Der bestiller du først sjokolade basert på hvor høy kakaoprosent du ville ha, og så type melk og eventuelle tillegg. Jeg liker best melkesjokolade, så jeg bestilte 36 % kakao, som skulle ha en intens smak av karamell, med vanlig melk, og havsalt som tillegg. Og milde måne, det er den beste kakaoen jeg har smakt i hele mitt liv!

Kommer til å drømme om den i årevis!

Stakk innom Primark en tur, bare for å titte, men fant ingenting spennende. Men på Waterstones måtte jeg redde 4 bøker fra ensomhetens tilværelse, så nå ligger de i den stadig voksende haugen over bøker jeg skal lese.

Gikk videre bort til St. Andrews Square, og hilste på en gammel bekjent:

Og så tilbake til Royal Mile for å finne ut hvor og hva jeg skulle spise. Jeg hadde egentlig gått og småspist hele dagen, så jeg var ikke veldig sulten. Derfor endte jeg opp med Haggis Fritters på Burgers and Beers:

Samme som jeg spiste til lunsj en av dagene i fjor. Veldig godt med peppersaus!

Tvers ovenfor hotellet var det en ørliten dør i veggen med skiltet Moo Pie Gelato over, et sted som selger is. Men frem til den kvelden hadde jeg ikke sett de var åpne, så jeg var redd de hadde stengt for sesongen. Men da jeg kom til hotellet den onsdagen, så jeg at det var utsalg, så da var det bare å kjøpe is:

Salt mørk sjokoladeis, nesten like god som kakaoen tidligere på dagen!

Det ble 18,8 km gåing denne onsdagen, rimelig gåen i beina! 34 funn: 25 lab’er, 5 earth, 2 trad, 1 event og 1 myst.

Det siste innlegget fra årets tur til Edinburgh kommer om noen dager.