En heldag i Lysekil

Vi skulle møtes hos Lisa i går, men først trengte jeg å fylle bensin. Og når man først skal over grensa, så fyller man bensin der, det er det ingen tvil om! Men selv om prisen er deilig lav, så er det enda mer tilfredsstillende å fylle for et rundt beløp:

Så stablet vi oss i bilen og kjørte sørvest:

Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvilke cacher vi skulle ta, bare noen ønsker, men vi skulle heller se an parkeringsmuligheter og terreng og stier. Og alt så klart på Sagas premisser.

Hun fant en av de første cachene, med god hjelp fra sin mor:

Lysekil ligger (for de som ikke vet det) ved havet, og ved havet vokser disse blomstene:

De er altså så vakre, og betyr sommer for meg!

En av cachene vi skulle ta var en Earth, og jeg gikk direkte dit imens de andre tre tok en omvei. Dermed fikk Lisa tatt dette bildet:

Veldig fint lite sted å studere geologien vi skulle gi svar på imens jeg fikk i meg et par biter av baguetten min.

Denne steinformasjonen var også fin:

Små bein blir trøtte innimellom, så da er det godt å kunne bruke mamma som hest:

Raymond så en liten øy han ville ut på, og dermed var de tre der ute:

Og ingen ble bløte, da… Men litt senere skulle Saga balansere på noen steiner i en vanndam, og når en av steinene viste seg å ikke ligge helt stille da hun tro på den, ble hun brått bløt i beina. Ingen gråt, bare latter 🥰

Hav, altså:

Og enda litt mer hav:

Det gikk ganske rett ned på utsiden av rekkverket bak det lille huset, men høydeskrekken min slo ikke inn. Herlig!

Fluffy strå:

Sprekker i svaberget måtte undersøkes, først av mor og datter på den ene siden:

Og så Raymond og Saga på den andre siden:

Cachene gikk unna, og etter endt gåtur på rett i underkant av 5 km, satt vi oss i bilen og kjørte inn til sentrum. Der fant vi blant annet dette trange smuget:

Antar det ikke er så stor forskjell på sørlandet i Norge og vestkysten i Sverige, for bildet over kunne vært tatt begge steder.

Den ene labrunden vi tok, førte oss til dette huset:

Så staselig! Et kjapt googlesøk forteller at det ble bygget i 1898/1899, og består nå av leiligheter.

En annen staselig bygning i Lysekil er kirken:

Bygget i granitt rundt 1900, og er den største i Bohuslän med plass til 800 personer (det bor ca 7500 mennesker i byen).

Ikke langt fra kirken står dette utkikkstårnet:

Som dere ser er det ikke særlig høyt, men allikevel ble jeg overrasket over at høydeskrekken min ikke slo inn. Om jeg tror jeg er kurert? På ingen måte 😂

Utsikten der oppe var formidabel:

Siste stopp for dagen var i en lekepark, så Saga skulle få brukt litt mer energi. Der hadde de kirsebærtrær i full blomst:

Og bed som lyste i blått av forglemmegei:

Saga var ikke spesielt interessert i å sitte pent i den store stolen:

Så da gikk vi til nærmeste butikk og fikk oss is, alle fire. En stopp til ble det på vei hjem, og rundt regnet 9 timer etter at jeg dro hjemmefra, var jeg tilbake i garasjen. Strålende fornøyd etter nok en herlig dag, og med litt farge i både ansiktet og på armene. Det ble 21 funn: 10 lab’er, 8 tradisjonelle, 1 Earth, 1 wherigo og 1 mystery, moro å få 5 forskjellige cachetyper på et såpass lite sted som Lysekil.