En liten bit av Bohusleden

05/04/2012 /

Selv om jeg én gang har vært harry nordmann i Strömstad på Skjærtorsdag, så er det ikke det jeg helst har lyst til å gjøre denne dagen. Så derfor tok jeg med Nairo og dro i retning Strömstad, men ikke like langt. Vi skulle utforske litt av Bohusleden, og startet i Norge, bare noen få meter fra grensa. Norsk politi sto lengre inn på norsk side for å kontrollere lass på lass med “rånebilær” og formiddagsfulle nordmenn, og jaggu svirret et svensk politihelikopter over hodet på meg underveis. Men, tilbake til turen.

Ikke lange biten etter at vi forlot bilen, fant vi denne kampesteinen med tilhørende grensemerke:

Det er jo nesten umulig å se på bildet hvor stor steinen er, men den var stor!

Vi gikk noen meter til, og da kom vi over en mur:

Antagelig står denne midt på grensa (eller en eventuell tidligere grense), og har nok vært brukt som forsvar mot invasjon av Norge.

Den første delen av turen gikk på steinete grusvei. Ikke helt min favoritt, men det ble veid opp av at det var helt stille i skogen, bare fuglekvitter var å høre. Det var skyet opphold, og selv om gradestokken viste -5 i morges, så ble det varmere utover dagen, og derfor litt varmt å gå. Nairo var lykkelig når han fant vann, men desto mer skuffet da han oppdaget at han ikke kom gjennom isen og ned til vannet:

Det ligger et steinbrudd i området, og dere ser jo bakerst i bildet over her at det har foregått utvinning av stein her i lange tider.

Etter en god stund fant vi denne gapahuken:

Da hadde vi gått en stund på en fin skogsvei, mens veien forbi gapahuken var en vanlig, uasfaltert bilvei. Det ligger nemlig hus langt inne i skogen her, og det ene var til salgs.

Vi tok oss ihvertfall en fortjent pause ved denne gapahuken, som forøvrig heter Allemarken vindskydd. Virkelig koselig med ved, en firkantet grilltønne, en egen tønne med rør fra takrenna slik at man har vann for slukking av ild, søppelbøtte, utedo (!) og hyttebok. Sistnevnte ble behørig skrevet i, men først etter at Nairo og jeg hadde kost oss med vann og litt å bite i til oss begge:

Legg merke til at Nairo sitter pent og venter til tross for at hans Dentastick ligger på hjørnet av det fine sitteunderlaget mitt 😉

“Har du noe mer til meg eller, mamma?”

Jeg har ikke funnet denne delen av Bohusleden på noen av mine kart, og jeg visste derfor ikke hvor vi kom til å ende. Men før vi la i vei, hadde jeg en ørliten mistanke, og det viste seg å stemme. Derfor ble det rusling langs hovedveien tilbake til bilen, noe som har resultert i at mine føtter nå ikke har det så veldig bra. Tror jeg skal skjemme de bort med et fotbad etterpå.

Langs hovedveien ble vi underholdt av 2-3 konvoier av feststemte nordmenn på vei til Strömstad. Noen velger nemlig å kjøre “bakveien” til vår svenske naboby, istedenfor å kjøre E6. Heldigvis oppførte de seg pent, og de fleste vinket til oss 🙂 Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le av de 🙂

Turen var på totalt 6,2 km, hvorav de siste 2,4 var på asfalt (og stort sett bare oppoverbakke). Vi brukte 2 timer og 15 minutter, og av dette var ca 50 minutter pause. Man skal jo kose seg på tur! Men jeg tror ikke det blir å gå akkurat denne runden så mange ganger, ene og alene fordi man må gå tilbake på asfalt. Resten av turen var absolutt bra med skiftende terreng og litt å se på.

Nairo springer alltid litt mer enn vi går, og jeg avslutter med ett av hans raptusanfall, som selvsagt også inkluderer kongler 🙂




God påske!

{minsignatur}

17 Comments

  • Heidi

    05/04/2012 at 15:34

    Hehe, morsomme Nairo 🙂 Men jeg ble litt forbauset over hvor flink han var til å passe på at han ikke dro lenger en linen var lang, godt gjort.

    Jeg leste Bohusledelsen…en liten bommert der :p

    God påske til dere 🙂

    • Kjersti

      05/04/2012 at 16:31

      Heidi: Når han har et av raptusanfallene sine, er det ikke om å gjøre å springe så langt lina rekker, men så fort frem og tilbake som overhode mulig 😉 Spesielt moro er det hvis det er lyng og kratt i nærheten, da bruker jeg en halv evighet på å vikle han løs etterpå 😉
      *ler* En liten bommert ja, for jeg har ikke så mye med ledelsen i Bohus å gjøre 😉
      God påske til dere også!

  • Eva

    05/04/2012 at 15:40

    Där har jag gått en del…fint där 🙂
    Så duktig han är på att veta hur lång linan är, så söt lille Nairo <3
    ha en riktigt fin Påsk
    // Eva

    • Kjersti

      05/04/2012 at 16:34

      Eva: Det var veldig fint, men jeg kunne tenkt meg å slippe asfalten tilbake til grensa. Tror du og jeg må sette oss ned med et kart en gang, så du kan vise meg alle fine steder å gå her i nærheten 🙂
      Tror ikke det finnes noe bedre i hele verden enn å springe som en gal frem og tilbake 🙂 Og ja, jeg kunne ha latt han gå løs i dag, men…jeg er feg… Og han vet bare hvor lang lina er når han har et sånt anfall, han drar når vi går fremover.
      En god påske til deg også, håper hegnet er ledig til lørdag, for da kommer vi 🙂

  • Siv Anita

    05/04/2012 at 17:25

    Sitter her å ler!!! Nairo er en morsom kar. Kan du fatte og begripe hvorfor hundene får disse “rapptussene”? Diva gjorde også det når hun var ungdom…

    Næhhhh, men for et fint sitteunderlag du har!!! 😉

    Jeg er så vanvittig misunnelig på de snøfrie skogene dine. Jeg øynet håp om en tur til snøfri kystlinje i påsken, men jeg ser på web-kameraene som står langs kysten at det er snø-drivende-hvitt overalt! Bare de siste 3-4 dagene har det lavet ned 30-40 cm med snø… Det er APRIL… og jeg bor i en iglo ennå… Jeg er feilplassert!

    Harald ringte fra Bergen i går, der var det grønne plener og antydning til grønnt på trærne… Sukk… jeg bor på feil sted!

    Nei, skal ikke bruke linjeplass hos deg til sutter. Jeg får bare gjøre det beste ut av situasjonen og finne frem skiene til i morgen! Heldigvis trenger jeg ikke børste støv av dem, for de er godt brukt den siste tiden… 😉

    Det er bare så supert å finne en slik perle i skogen som den du og Nairo fant i dag!
    Ren lykke for meg å sitte her å drømme om!

    Kos dere videre i påsken!
    … og jeg ønsker meg flere snøfrie tur-blogg-innlegg!!!

    Klemme-klemmer fra nord

    • Kjersti

      05/04/2012 at 18:03

      Siv Anita: Vi ler også godt når Nairo setter igang disse raptusene. Alle beina hans flyr til alle kanter, og han utstråler bare ren og skjær lykke 🙂 Jeg tror hunder får sånne raptuser fordi de er glade og lykkelige og “høye på livet”. Og at de har litt energi som må ut 🙂
      Jah, jeg har verdens fineste sitteunderlag såhh! 🙂
      Du har min fulle og hele medfølelse! Skjønner godt at du er dritt lei snøen nå, men dessverre bor du så langt nord at vinteren varer lenge. Men jeg synes allikevel du er flink til å gjøre det beste ut av det, og vips så er snøen borte!
      Jeg har absolutt gått bedre skogsturer enn den jeg gikk i dag, men den var slett ikke dum. Det var tørt nesten hele veien, og stort sett godt å gå. Asfalten de siste 2 km ødela mye av opplevelsen, men, da har jeg prøvd det også.
      Kos deg du også! Jeg satser på en ny skogstur til søndag. Hvis du kjeder deg, kan du jo ta en titt på kartene i mitt område og se om det er noe sted du vil at jeg skal gå 🙂 6-8 km på skogsstier passer perfekt!
      Store klemmer tilbake 🙂

  • Carina Josefine

    06/04/2012 at 05:17

    Jeg trodde også at det var snakk om ledelsen i Bohus :p Lørte på lørerskolen at man etterhvert ikke leser hele ordet, men “kjenner det igjen” på hvordan det ser ut. Da er det fort gjort at det blir litt feil.

    HERLIG raptusvideo! SÅÅÅ glad hund! 🙂

    • Kjersti

      06/04/2012 at 06:31

      Carina Josefine: *ler* Det er jo sant det da, det er vel derfor det er forholdsvis lett å lese når bokstavene blir stokket om også.
      Lykke på jord å få et raptusanfall 😉

    • Kjersti

      06/04/2012 at 13:23

      camilla: Han er på sitt absolutt lykkeligste når han får springe på den måten, ja, og energien tar nesten aldri slutt 😉
      Takk det samme 🙂