Feiring på Langedrag

I morgen er det ett år siden Eileif og jeg giftet oss. Sånt må jo feires, og det er lenge siden jeg fikk ideen om hva jeg hadde lyst til å ta med Eileif på, så jeg sa til han at han ikke skal kjøpe noe til meg, mine planer var gave nok til oss begge.

Tidlig i 1985 var klassen jeg gikk i på leirskole på Langedrag. Jeg har hatt lyst til å dra tilbake dit i alle år etterpå, men siden det er et stykke å kjøre, har det ikke blitt noe av det. Men i går tok vi turen! Satt oss i bilen litt over kl. 7 på morgenen, og et par minutter før kl. 12 parkerte vi på Langedrag:

Husk at alle bildene kan klikkes på for større versjoner, bare husk å bruke tilbake-knappen i nettleseren din for å komme tilbake hit 🙂

Det første vi gjorde, var selvsagt å ta en titt hos den ene ulveflokken. Her er tre av de fire guttene:

Så gikk vi inn på Tunet. Her går en drøss med dyr løse og stort sett alle er veldig klare for å bli kost med. Hønsene var inne i egne innhegninger, og denne stolte og vakre hanen måtte jo bare foreviges:

Jeg har mange gode minner fra leirskoleoppholdet på Langedrag, og en av de tingene jeg husker best, er hovedbygningen. Mye har jo skjedd siden jeg var der i 5. klasse, men hovedbygningen var akkurat som jeg husket den:

Helt til venstre i hovedbygningen var det store fellessoverommet, der jeg sov i 4 netter 🙂

Scottish Highlandcattle er en av storferasene de har der, du tuller ikke med denne karen liksom 🙂

Sønnen hans (antar jeg) var litt mer kosevillig, og jaggu prøvdesmakte han på jakka mi. I tillegg hadde han veldig lyst til å stikke av med skolissa mi, men det fikk jeg avverget 🙂

Geitene gikk løse over alt, og en god stund hadde vi denne flokken følgende etter oss uansett hvor vi gikk:

Vi tuslet videre rundt på området, og kom opp til fjellrevene. Denne lille karen lå og tok livet helt med ro:

Reinsdyr var det også der, imponerende store gevir på de!

Jeg får jo til stadighet sjokkerte blikk når jeg sier jeg går turer med Nairo over grensa her vi bor, da det er villsvin i all mass her. Når jeg så størrelsen på denne villsvinhannen, skjønner jeg litt mer hvorfor folk blir sjokkerte:

Eileif ble kompis med dette nydelige rådyret:

Mens jeg sto og beundret elgkua og hennes ikke-mange-dager-gamle kalv:

Denne rådyrbukken var det umulig å bli kompis med, han var av ukjent grunn rimelig hissig:

Men han var veldig søt da 🙂

Så satt fôringsrunden i gang. Først startet Tuva (hun som driver stedet) med å fortelle oss litt om historien bak Langedrag, hvordan foreldrene hennes startet det opp, og hva de ønsker å oppnå med driften. Så var det mating av ulveflokken vi tittet på først, før vi gikk videre til gaupene. Så var det reinsdyrene sin tur, og da fikk de som ville være med inn for å mate. Jeg ble med inn, og ett av dyrene kom bort og spiste mosen vi tok med inn, rett fra hånda mi 🙂 Det var også reinsdyrkalver der, en stolt mor viste frem avkommet sitt:

Så fikk vi bli med inn til fjellrevene. Tispa de hadde, ble flyttet til en annen park i vinter, og det var hun som var tryggest på å komme og spise av hendene til besøkende. Gutta som er igjen var veldig skeptiske, men den ene av de stakk bortom noen få hender og spiste skinke.

Så gikk Tuva inn til sin ulveflokk, bestående av tre hanner. Det var helt fantastisk å se det samspillet hun hadde med disse store dyrene, etter 32 år med ulvetrening var det ikke noe å utsette på språket hennes. Det gikk totalt på ulvenes premisser, og man skjønner at de er trygge på henne og anser henne som sin leder når de blotter magen for henne:

“Ligg unna, nå koser sjefen vår med meg!”:

Her har Tuva kjøtt i hendene, og bare ved hjelp av tannvisning, noen små lyder og øyefasongen, signaliserer hun at kjøttet er hennes. Ulvene demper og viser tydelig at de forstår hva som gjelder:

Her står hun med kjøttet inne i knyttet neve. Bare slikking fra ulven:

Hun åpnet også neven så hun hadde fingrene inne i munnen hans, ikke antydning til at han ville ta etter noe som helst annet enn kjøttet! Helt fantastisk å se på!

Til slutt signaliserte hun at det var greit å ta kjøttet fra henne. Hun ser kanskje litt skremt, overrasket eller redd ut her, men det var hun ikke på noen som helst måte. Hun visste nøyaktig hvordan ulvene kom til å reagere når hun ga de signalet.

Det ga meg frysninger helt inn i beinmargen å se på dette! Tuva sa selv at det var stort for henne hver eneste gang, hun tar ikke dette for gitt på noen måte, og vet hun må jobbe hardt for å opprettholde lederskapet sitt, og at hun må være 100 % konsentrert hver eneste gang.

Så var tiden kommet for at vi skulle være med inn til ulvene. Ikke inn til Tuva sin flokk, men til de fire guttene vi tittet på først. Vi var totalt 7 personer pluss Tuva, og det var med stor respekt vi gikk inn til de. Normalt pleide de å trekke seg unna når det kom folk inn i innhegningen, men for første gang ble de stående og betrakte oss mens vi gikk ned til sitteplassene. Og siden Tuva hadde med mat, tok det ikke lang tid før de sto på 3-7 meters avstand:

Jeg har ikke på noen måte ord for å beskrive hvilken følelse det var å være så nært ulv, uten noe gjerde eller vindu imellom. Det var totalt uvirkelig, helt fantastisk og magisk, og en livslang drøm som gikk i oppfyllelse.

Ulvene der inne var en pappa med hans tvillinggutter pluss en sønn til fra et annet kull. Pappaen var den som holdt seg mest i bakgrunnen (sjefen sender troppene frem for å undersøke), de andre holdt seg på passelig avstand helt til vi kastet mat til de. Da var de bare en meter fra oss på det nærmeste.

Litt usikker og fryktelig nysgjerrig 🙂

Vi satt der inne i ca en time, men jeg kunne godt ha vært der hele dagen og bare observert, tittet på kommunikasjon, signaler og samspill:

Siste stopp for dagen var en tur inn til gaupene. Besøkene inn til ulvene og gaupene inngår ikke i inngangsprisen og har 15 års aldersgrense, og dyrt er det forsåvidt også, men for oss var dette verdt hver eneste krone i en så spesiell anledning.

Både Eileif og jeg var litt mer skeptiske til gaupene enn til ulvene. Kanskje fordi vi er mer hundemennesker enn kattemennesker? Eller kanskje fordi gaupene ikke på langt nær var så skeptiske som ulvene var. For nå fikk vi fire som gikk inn dit 5 store katter spankulerende rundt beina våre til enhver tid!

Vi tuslet rundt i innhegningen deres, og på ett tidspunkt måtte jeg faktisk stoppe opp da en gaupe kom og skulle gå mellom Eileif og meg. 20 cm fra en stor katt uten gjerde mellom, fantastisk!

Tuva hadde med kjøtt til disse også, og litt trening må jo en pusekatt ha:

Her er alle fem:

Den ene hunnkatten fikk en unge tidligere denne uka, og mammaen kom i går ut av hiet sitt for første gang siden fødselen, for å få mat. Vi hørte høylydte protester fra hiet, den lille krabaten var ikke fornøyd med å være alene!

Det gjaldt å følge med over alt hele tiden, kattene var rundt oss uansett hvor vi var:

Egentlig er det ikke så stor forskjell på en gaupe og en huskatt. Strekker seg gjør de uansett hvor store eller små de er 🙂

Legg forresten merke til klørne på frampotene 😉

Som en liten hilsen fra besøkene inn til ulvene og gaupene, fikk vi kort med en liten hilsen fra Tuva, vi fikk hver vår ulve-pins, og vi fikk velge mellom en gaupe-pin og en gaupe-kjøleskaps-magnet hver oss. Så da valgte vi en av hver av sistnevnte:

I tillegg spanderte vi på oss hver vår hettegenser (min er rød, Eileifs er blå-sort), og en liten ulvebamse som skal henge i bilen:

6 timer brukte vi på Langedrag, og etter en liten stopp for å spise på vei hjem, parkerte vi hjemme like etter kl. 23. 16 timer totalt, og et fantastisk minne rikere. Har du muligheten til å dra til Langedrag, anbefales det på det sterkeste, hvis du har den minste interessen for dyr. Allerede i dag sitter jeg og kan ikke helt forstå at jeg faktisk har opplevd det jeg gjorde, tar nok noen dager før det synker inn! Men om jeg skulle prøve å oppsummere besøket på Langedrag i ett ord, må det være: Magisk!

{minsignatur}