For en helg!

Så er snart denne helgen over også. For første gang på lenge synes jeg helgen har vært lang, men en helg kan egentlig aldri bli lang nok, og jeg gleder meg ikke noe mer til mandag uansett.

Når jeg står opp på morgenen og ikke skal på jobb, er det selvsagt min jobb å gå ut med Nairo. Kurven hans blir da stående igjen oppe, og så tar E den med seg ned når han står opp. Normalt ligger Nairo aldri å sover hverken i kurven eller i buret i stua, han pleier å ta gulvet eller sofaen i bruk til dagtidsoving. Men akkurat i går var tydeligvis unntaket som bekreftet regelen. Jeg satt ved pc’n og hørte lett gjennkjennelige lyder av at Nairo var borti buret. Så ble det stille på han en god stund, og siden jeg mistenkte hva som hadde skjedd, tok jeg med meg kameraet og snek meg rundt hjørnet for å se etter han. Og der lå han. I buret. Våknet selvsagt av at jeg tok bilder, men sovnet der inne igjen etterpå. Søte lille gutten i det store buret.

I går formiddag mistet vi nettilgangen. Ikke verdens undergang, spesielt ikke så lenge det var både langrenn og skiskyting på tv. Og normalt pleier nettilgangen å bli fikset relativt fort, så jeg tok livet helt med ro.

Alle tre gutta dro en tur opp på Prestebakke for litt miljøtrening av minstemann. Det hadde gått helt fint frem til noe snø hadde rast ned fra et tak i nærheten, da var resten av tiden de var der preget av redsel og skjelving.

Ettermiddagen kom og gikk, og vi fortsatte med tv-titting. Det vil si, jeg beslagla tv’n i stua for å se på repriser av Grey’s Anatomy, E og D gikk opp for å se på video. Fremdeles ikke noe nett, og for andre gang i livet logget jeg meg på nett via mobilen (første gangen var på E’s bursdag for to år siden, bare for å gratulerer han med dagen på FB i tillegg til ansikt til ansikt). Ingen kunne fortelle meg om vår nettleverandør hadde problemer eller ikke, så vi visste jo faktisk ikke om det var noe galt her eller på linja. Modemet lyste ihvertfall som normalt.

Kvelden i går skulle brukes til å se på Spellemannsprisen, men når klokka bikket 22 var jeg så trøtt og lei av tv’n at jeg valgte å finne senga istedenfor. Den hadde heldigvis ikke gjemt seg, så det tok ikke lang tid 🙂

Våknet i morges og husket umiddelbart at jeg hadde drømt at det lå 72 blogginnlegg i rss-feeden som skulle leses, og jeg kategoriserte ikke det som et mareritt, så jeg luftet Nairo og gikk inn på “kontoret”. Men neida, fremdeles ikke noe nett. Og for dere som sover litt lengre enn til klokka 0645 i helgene: det er ikke noe å se på på tv så tidlig! Men takk og pris sto E opp tidlig i dag for en gangs skyld, så jeg fikk litt selskap.

Litt bryllupsting skjer egentlig hver helg, og denne dagens innsats kan dere lese om i bryllupsbloggen. Men jeg må allikevel vise dere ett av bildene jeg har lagt ut der. For her kan dere se id-brikken vi bestilte i Gårdsbutiken forrige lørdag. Den kom i posten her om dagen og ble veldig fin!

Når jeg festet den i båndet hans fikk han totalt raptus i noen minutter, for han var hellig overbevist om at det var en leke som plinget mellom beina hans, og uansett hvordan han hoppet rundt og vred på seg, så fant han ikke leken 😉 Nå har han sluttet å bry seg om lyden.

Så dro Nairo og jeg en tur ned til Elgåfossen. Hans engstelige side slo inn med en gang vi kom ut av bilen, og det igjen ga utslag i en løs mage… Men jeg tenkte at det bare er å fortsette, vi skulle jo ikke akkurat gå tur, bare rusle litt og se på snø og trær og høre på fuglene. Og etter litt skepsis gikk alt så mye bedre, og vi slo oss ned på en liten plass ved bunnen av fossen. Nairo hoppet rundt i langlina, jeg hoppet rundt etter han for å vikle han løs fra busker og trær. Leka jeg hadde med meg (kong i tau) var også spennende, ihvertfall en stund. Men så ble han oppmerksom på en lyd, og den lyden var to personer som gikk gåstav-tur på stien forbi oss. Nairo knurret! Og så ble alt så forferdelig igjen, og når han kommer i den sinnstilstanden blokkerer han så det er umulig å nå inn til han. Ble sittende lenge for at han skulle avreagere før vi tuslet en bakvei tilbake mot bilen. Hadde det ikke vært is ennå, hadde vi ikke kommet frem den veien, for det lille elveleiet vi måtte krysse var heldigvis islagt ennå.

Vel hjemme igjen, og en stund etter det kom nettet tilbake også. Sånn omtrent idet 5-mila startet. Nettet vant den første timen, så var det 5-mila for alle penga, og det ble spennende! For et VM våre dyktige langrennsløpere og hoppere har hatt! Helt utrolig, gratulerer så mye!

På en luftetur i hagen rett etterpå fikk selvsagt Nairo noia igjen, da det var folk ute hos naboen. Så da brukte jeg vel en halvtime på at han skulle få avreagere, slik at han gikk inn fornøyd istedenfor pipende og skjelvende. Jeg har aldri før hatt en valp som har vært så engstelig for både lyder og nye steder, så her skal det jobbes fremover!

Hva har dere gjort i helgen da? Total avslapping, fornuftige gjøremål eller kost dere med uteliv av den ene eller andre sorten?

Bildene kan dere også se i denne mappen.

{minsignatur}