• Helgens hendelser

    Jeg skal ikke påstå at helgen hadde begynt da jeg kjørte til jobb om fredag, men jeg tar det med allikevel. P4 er fast inventar på radioen i bilen. Stort sett setter jeg meg alltid i bilen for sent til å høre dagens inngangsspørsmål til konkurransen Fem kjappe, men akkurat om fredag var jeg tidlig nok ute, så jeg sendte SMS med riktig svar, og jaggu ble jeg plukket ut til å være med på lufta! Nervøs som bare rakkern, men jeg kom meg gjennom alle 5 spørsmålene med riktige svar (husker bare 4 av de), og ble den heldige vinner av et gavekort på togreiser fra Vy. Ikke at jeg tar toget så veldig ofte, men gratis transport til og fra f.eks. Oslo en gang eller to er slettes ikke dumt. Og veldig artig å ha vært med i konkurransen 😀

    I går måtte jeg ut og finne noen cacher igjen. For min egen del trengte jeg 6 funn, men for å komme litt på vei i periodens challenge fra HQ, måtte jeg ha noen flere funn. Hadde egentlig ikke det minste lyst til å dra ut, ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, så jeg tvang meg ut alene og dro til Sarpsborg-området. Der ble det 10 funn: 5 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge) og 2 tradisjonelle. Turens eneste bilde ble tatt da dagens BeReal skulle tas idet jeg var ute og gikk:

    Da jeg hadde logget cachene og sjekket hvordan jeg lå an i forbindelse med periodens challenge, oppdaget jeg at lab-cacher ikke teller med i challengen, så da har jeg ikke kommet like langt på vei som det jeg håpet. Men det er noen lørdager igjen å ta av, så jeg får bare gjøre en bedre innsats da.

    Kvelden ble tilbragt i sofaen sammen med Stjernekamp:

    Og ja, strikketøy! Har fått tilbake litt strikkelyst, så får vi se hvor lenge det varer 😉

    Like før jeg skulle legge meg, satt tannkjøttverken igang igjen. Det er jo ikke tannverk jeg har, sånn egentlig, men det er nok tanna det kommer fra, og det er tannkjøttet sin feil. Slet en stund før jeg sovnet, sov godt når jeg først sovnet, våknet noe før kl. 0300 med ekstreme smerter igjen, klarte å sovne etter en times tid, og sov godt frem til litt over 0600. Fikk en runde med smerter en times tid etter det, men resten av dagen har det gått greit, bank i bordet. Det er ømt, og kroppen er utslitt, men heller det enn de smertene.

    Jeg nevnte jo duftlys her om dagen, her er det:

    Fremdeles kjenner jeg ingenting av lukten når jeg er i nærheten av lyset, men jeg kan kjenne det såvidt når jeg går gjennom stua.

    I ettermiddag, sammen med middagen, ble det reprisen av gårsdagens Skal vi danse:

    Jeg hadde jo fått med meg hva som skjedde i går, men jeg må liksom bare se allikevel.

    Nå er det snart natta, og en ny og helt sikkert innholdsrik uke venter.

    Comments Off on Helgens hendelser
  • En helt vanlig søndag

    Dette har vært en hjemmehelg, noe som innebærer mangel på ting å blogge om. Men nå har det blitt like naturlig for meg å blogge på søndager som det er å vaske seg etter dobesøk, så da slo det meg i går kveld at jeg kunne jo lage et innlegg hvor jeg viser dagen min i bilder, noe jeg har fått fin respons fra dere på når jeg har gjort det tidligere. Så here goes 😊

    Kl. 0619: våknet:

    Jeg våknet egentlig klokka 0500, men det er altfor tidlig å stå opp i helgen, heldigvis klarte jeg å sove litt til.

    Kl. 0659: frokost til Nairo og te til meg:

    Kl. 0800: frokost til meg:

    Grovt brød med sardiner i olivenolje. Jeg spiser kun dette eller makrell i tomat til frokost på helgene, en av de få måtene jeg får i meg fet fisk på.

    Kl. 0901: livestreaming fra Ingrid Bjørnov:

    Dette har hun holdt på med helt siden pandemiens spede begynnelse, og selv om det kan være opptak av og til, så dukker hun opp på Facebook-siden sin hver søndag kl. 0900. Noen få minutter med enten en tekst, litt musikk, litt informasjon, litt skravling om hva som helst, eller litt tur i hagen hennes. Veldig koselig!

    Kl. 1027: skifte på senga:

    Kl. 1111: Ut med Nairo i et grusomt vær:

    Det har både regnet, sluddet og snødd i dag (dere ser øverst på bildet over hvor vått det er på jordet), det blåser som bare dét, og det har til og med tordnet. Da Nairo var ferdig med sitt fornødne, gjorde han helomvendig og ville hjem. Ikke noe vits å være ute i sånt vær!

    Kl. 1222: dagens tredje kopp med te:

    Kl. 1404: satt igang vaskemaskinen:

    Kl. 1554: middag:

    Pasta Carbonara fra glass. Ikke laget av meg.

    Kl. 1736: fyr i ovnen:

    Vi ventet ganske lenge med å fyre opp i dag, men etter middag var det ikke bønn lenger.

    Kl. 1738: frukt:

    Jeg gikk egentlig forbi ovnen for å komme meg på kjøkkenet og ta meg en sjokoladebit, men så kom jeg på at jeg hadde kiwi og at dét er mer fornuftig enn sjokolade.

    Resten av kvelden dropper jeg å ta bilder av, for da hadde det blitt enda et bilde av Nairos mat og enda et bilde av en kopp te. Og SÅ interessant er det ikke 🤣

    Comments Off on En helt vanlig søndag
  • Første helg etter ferieslutt

    Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.

    Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.

    Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:

    Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?

    I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:

    (nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).

    Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊

    For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.

    Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!

    Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:

    Namnamnam!

    Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:

    Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.

    Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:

    Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!

    Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.

    Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:

    Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!

    I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:

    Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:

    Sola i øynene! 🙈

    Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?

    Der var den!

    Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!

    Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:

    Smoothie

    Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.

    Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!

    Comments Off on Første helg etter ferieslutt
  • Manglende gjennomføringsmotivasjon

    Denne helgen har til 80 % bestått av å titte på en eller annen skjerm. Fredag var det stort sett PC og TV, i går var det OL på formiddagen, PC, mobil, husarbeid og tur med Nairo på ettermiddagen, og TV med filmen What A Girl Wants (for noe elendig møl!) og strikketøy på kvelden:

    I dag var det OL på formiddagen:

    Og ellers har det vært PC og mobil, husarbeid og tur med Nairo. Nairo vil forøvrig ikke gå tur når det pissregner, så turene har vært korte og effektive.

    Jeg vil jo egentlig ut og cache hver lørdag. Lysten på å finne flere har på ingen måte avtatt, og jeg synes det er helt blæh at jeg siden funn nummer 5000 den 8. august (altså 6 måneder og 5 dager siden) bare har funnet 207 cacher. Det er et snitt på litt over 34 cacher pr måned, noe som ikke var unormalt å ta pr dag for bare et par-tre år siden.

    Det er gjennomføringsmotivasjonen som har stoppet opp. Jeg kan fortsatt gå langt, men jeg må gå i krabbetempo, og da frister det ikke selv med kortere turer på 3-4 kilometer. Og å bilcache alene er rimelig pyton siden jeg synes det er vanskelig å følge med på trafikk og GPS samtidig. Bycaching er fremdeles ikke veldig festlig, og da må jeg uansett gå i krabbetempo. Og når alt dette er utelukket eller sterkt begrenset, er det jaggu ikke mange alternativer igjen.

    Joda, jeg vet at jeg nå sutrer. Alt går, bare jeg vil. Og jeg vil jo! Så nå skal jeg bruke de kommende 3-4 dagene på å bygge opp motivasjon og saumfare cachekartet mitt for potensielle turer (og nå kan jeg jo se i Sverige igjen også!), og så skal jeg ut til lørdag. Ferdig snakka, basta bom!

    Comments Off on Manglende gjennomføringsmotivasjon
  • Nyttårshelgen 2021-2022

    Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3

    Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.

    Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:

    Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:

    Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.

    Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:

    Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.

    I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:

    Noe han koste seg veldig med:

    Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:

    Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.

    Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:

    Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:

    Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p

  • Glimt fra helgen og 1. advent

    Om fredag møtte jeg en veldig kosete pus, som også var på jakt. Og idet han(?) forsto at kosestunden var over, var det bare å hive seg over byttet:

    Jeg spurte om han fanget musa, men han tittet ikke engang i min retning, så jeg vil tro han om ikke annet var veldig nært 🙂

    Hver kveld går en av oss tur med Nairo til postkassa og tilbake. Er det jeg som går, er jeg alltid utstyrt med hodelykt (og mobiltelefonen i lomma, i tilfelle hodelykta går tom for strøm). Om fredag hadde jeg ikke trengt å ta med meg noen av delene, for det var bokstavelig talt månelyst:

    Det lyset dere ser på trærne helt i høyre bildekant kommer fra naboens traktor, men se ned på veien nederst i bildet, så ser dere hvor mye månen lyste opp! Og ikke glem den fine stjerna oppe i høyre hjørne, det er sikkert noen av mine kjære <3

    Jeg går ut ifra at det fremdeles pågår jakt i store deler av distriktet, derfor går jeg ikke på skogstur for tiden. Derfor ble det en liten gåtur langs Prestebakke-/Aspedammenveien i går, da fikk Nairo lese noen aviser han sjelden leser, og jeg fikk funnet en cache. Og det var så vakkert i går, med frost på bakken og på trærne, noe som gjør at Nairo også får frost på seg:

    På vei tilbake til bilen fikk vi også et glimt av sol idet vi nærmet oss Bøkevangen:

    Og det var så vakkert utover Ørsjøen:

    I dag tidlig sov jeg skrekkelig lenge til meg å være, så det var begynt å bli lyst da jeg gikk ut med Nairo. Imens han gjør sitt fornødne på siden av gårdsplassen, ble jeg oppmerksom på noe ute på jordet. Og joda, der sto det elg igjen. Først så jeg “bare” 3 (trøtt i trynet og ikke briller på meg), men da jeg gikk inn og tok frem kikkerten, oppdaget jeg en fjerde elg også. Frem med zoom på mobilkameraet, ekstremt dårlige bilder, men lett å tyde 4 elg:

    Det er jo 1. advent i dag, og tradisjon tro har vi satt igang med pyntingen. Lysene på garasjen er tent, kransen hengt opp på ytterdøra. Kula med lys i som alltid har hengt i det lille vinduet i innergangen er dessverre ødelagt, men jeg har allerede bestilt en ny variant som jeg får hentet til uka. Adventsstaken er satt opp i stua:

    Det kommer mer pynt her frem til jul.

    Og adventsstaken er satt opp på kjøkkenet:

    Nye julegardiner er hengt opp for første gang, og jeg ble veldig fornøyd. Det hører kappe til, men den er det ikke plass til på grunn av alle glassbjellene. I tillegg har jeg kjøpt 4 spisebrikker med små røde hjerter på, der er bunnfargen bittelitt gråere enn gardinene er, men jeg tror det blir bra uansett.

    Håper dere alle får en god adventstid, og at dere holder dere friske. Mitt mål er å ikke bli syk, sånn at vi får feiret julaften sammen med mamma i år også.

  • Glimt fra helgen

    Jeg er ikke helt i 100 for tiden, og bestemte meg allerede tidlig i uka at jeg skulle holde meg hjemme denne helgen. Hadde ingen spesifikke planer, bare noe småtterier jeg ville ha gjort. Men jeg bestemte meg også for at hvis jeg ikke gadd å gjøre de tingene, så var det også helt greit. Men noe småtterier ble det 🙂

    Fredag kveld, og Nairo henger bokstavelig talt over pleddet i sofaen:

    Han ligger gjerne der når jeg ikke sitter i sofaen, så når jeg går forbi og ser det trøtte trynet der, må jeg bare bortom og nusse han på snuta eller imellom øynene <3

    I går gikk jeg ut for å fjerne en del mose, løv og kvister fra garasjetaket, og jeg tok Nairo med meg ut. Og hjelpsom som han (tror han) er, ville han undersøke de tingene jeg dro ned fra taket. Flytte seg var han ikke interessert i, og dermed så han slik ut:

    Jeg ba han flytte seg flere ganger, men han kom tilbake hver eneste gang. Og han som synes veldig mye er skummelt, synes ikke det var noe ekkelt hver gang det landet noe på han. Lille raringen <3

    Når jeg først holdt på ute, bestemte jeg meg for å fjerne løv fra takrenna til høyre for inngangsdøra. Og da ble jeg oppmerksom på at vi har blomster, midt i oktober:

    De er jo så vakre at det er nesten ikke til å tro. Med fare for å gjenta meg selv: midten av oktober!

    Eileif og jeg er ikke spesielt romantiske av oss, så jeg tok en tur i solnedgangen med Nairo istedenfor:

    Og i dag har vært en helt normal søndag, uten egentlig noe som helst å blogge om.

  • Dekk, konfirmasjon og medhjelper

    Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?

    Fredag
    Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:

    Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.

    Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).

    Lørdag
    Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:

    Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:

    Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.

    Det flagges for konfirmanten:

    Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:

    Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!

    Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.

    Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3

    Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:

    Skjønner ikke hvordan han fikk puste!

    Søndag
    Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.

    Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:

    Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p

    Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:

    Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.

    Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!

  • Hjemmehelg

    Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:

    Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:

    Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.

    Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:

    Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:

    Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.

    I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.

    Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:

    Og det blomstrer i veikanten:

    Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.

    Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:

    Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.

    Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂

  • Tak og helg

    Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, så det sånn ut fra innkjørselen vår:

    Åh, så godt det er å se at de er igang! At vi en stund ikke kan se ut gjennom kjøkkenvinduet er en bagatell jeg kan leve godt med 🙂

    Eileif har fått seg en smell i ryggen igjen, dessverre. Men når det først skulle skje, var det litt fint på en måte at det skjedde nå, for da har ikke Nairo vært alene hjemme når det har hamret og bråket på taket. Jeg har nemlig vært litt bekymret for det, men det går fint nå som Eileif er hjemme.

    Her ser dere stillaset på den andre siden av huset, og ganske mye mer av taket:

    Og jeg er sjeleglad for at det ikke er jeg som holder på der oppe, det er fryktelig langt ned!

    Helgen har gått stille for seg. Eileif holder seg mest mulig i ro, med bare noen korte gåturer rundt i 1. etasje eller bittelitt ut med Nairo for å få beveget litt på seg. Jeg hadde planer om å dra ut og finne noen cacher i går, men det var meldt regn alle de stedene jeg kunne tenkt meg å dra, så jeg ble hjemme. Skikkelig sløvedag iblandet litt sånn sedvanlig husarbeid som å tømme oppvaskmaskinen, vaske bad og toalett, og rydde bort grill, bord, solseng og solstoler fra verandaen. Vi har ikke brukt verandaen stort i sommer, så da blir den ikke brukt noe mer nå utover høsten. Og så var det jo Stjernekamp og strikketøy i går kveld.

    I dag har stort sett gått ut på det samme, men adskillig mindre husarbeid :p Gåtur med Nairo (brukte 3 minutter kortere tid på en av turene vi går ofte, fordi han ikke fikk lov til å bli stående og snuse over alt. Håper de snart finner ut av denne grusomme sykdommen/tilstanden som florerer blant hunder for tiden!), mye sløvings foran pc’en, og reprisen av gårsdagens Skal vi danse sammen med strikketøy. Nå kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har to pinner igjen å strikke (for da tar garnet slutt), så er det festing og vasking igjen, og så er jeg ferdig!

    Og for dere som har noe med skolevesenet å gjøre, og som har eller kan ta høstferie i uke 40: det er 3(!) uker igjen til høstferien!