Knall og fall og jæ… bløt!
I dag tok Nairo og jeg turen tilbake til Björnerödspiggen for å gjøre oss ferdig med cachene der. Det er cachene langs stien opp fra sørvest vi ikke hadde tatt alle av, og med det fantastiske høstværet som har vært i dag, måtte vi bare ut.
Vi la i vei, og selv om første cache innebar mer bushing enn jeg synes er moro, så var det godt å bli ferdig med den. Cache nummer to endte dessverre som DNF, da jeg ikke gadd å tilbringe mer enn 20 minutter med å lete. Så ja, jeg må tilbake enda en gang.
Videre oppover gikk det greit med de siste 5, de var stort sett alle der koordinatene sa de skulle være. Den siste var like i nærheten av disse tripp-trapp-tresko-soppene:
Det var faktisk et øyeblikk hvor jeg lurte på om en av soppene var cachen jeg leita etter, men jeg hadde ikke lyst til å ta på de før jeg måtte.
Vi tok oss en pause på toppen, bare koste oss i solskinnet og stillheten:
Det vil si…Nairo er jo ikke kjempegod på å slappe av hvis han ikke er ordentlig utslitt, så han vandret rundt og rundt meg, tygget litt på noen greiner og tittet seg rundt:
Like før vi skulle gå fra toppen, hører vi to skudd i det fjerne. Dette stresset Nairo veldig opp, og jeg klarte ikke helt å roe han ned før vi hadde gått en god stund.
Jeg vurderte å lete etter den cachen jeg ikke fant på vei opp, men jeg hadde bare lyst til å komme meg tilbake til bilen.
Det var halvbløtt i terrenget i dag etter de siste dagers nedbør, så jeg passet hele tiden på hvor jeg satt beina. Kom til et lite område med vann og gjørme midt i stien, så jeg skulle sette beina på den våte mosen til høyre for stien før jeg gikk videre opp på en stor stein på venstre side. Det jeg ikke oppdager før jeg har prøvd å sette ned beina er at den våte mosen ikke var noen våt mose, men en dyp sølepytt. Dermed ender jeg med begge beina nedi 50 cm vann og overkroppen boms ned på den store steinen. Ordene som kom ut av meg da gjengis ikke på trykk!
50 cm er litt under en tredjedel av min totale høyde, så ja, jeg var bløt til midt oppe på lårene. Kliss, dryppende våt. Merkelig nok kjentes føttene tørre ut, og jeg tenkte at jeg nok en gang var strålende fornøyd med turstøvlene mine, men jeg fant fort ut da jeg kom hjem at jeg var våt i beina også.
Venstre arm tok av for fallet, ihvertfall kjentes det ut sånn der og da. Men etterhvert som jeg nærmet meg bilen kjentes ikke armen så ille ut, og jeg ble egentlig ganske positivt overrasket, jeg var redd jeg hadde slått meg skikkelig.
Utover ettermiddagen fant jeg ut at venstre hofte og øverste delen av venstre lår også hadde tatt av for mye av sammenstøtet, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha et saftlig blåmerke der i løpet av en dag eller to. Og armen har virkelig begynt å verke, så den er nok stiv og støl i morgen.
De første gangene vi gikk til Björnerödspiggen, likte jeg virkelig turen opp. Uansett hvilken vei opp vi tok. De siste gangene jeg eller vi har vært der, har det alltid vært noe som har gått galt. Ikke alvorlig galt, men småting som gjør at turen ikke blir noe koselig. Og nå har jeg lyst til å boikotte hele piggen, jeg må bare finne den siste cachen først!
6 Comments
boerboelheidi
Det kunne vært en flott cache 😀
De var ikke så tette disse skoene nei.. :p Var borti en lignande situasjon en gang med nye sko, men slo meg ikke.
Har også erfart at smertene kan komme senere om man slår seg, og at man blir stiv og støl på steder man ikke slo seg også, håper det ikke blir for galt 🙂
Kjersti
Heidi: Ja, men veldig lett å gjennomskue midt på vinteren :p
*ler* Nei, når vannet kommer inn i de ovenfra, er de nok ikke så tette. Men jeg er veldig glad for at jeg følte at jeg var tørr på beina resten av veien til bilen, der er absolutt en positiv egenskap ved de som jeg ikke forventet!
Det kjennes fremdeles bare ut som om det er armen og hofta/låret som verker. Er stiv og øm, men jeg overlever jo dette også. Men jeg må innrømme at jeg ble litt redd uti der. Eileif vet alltid hvor jeg går når jeg går alene, så hadde det skjedd noe verre, så håper jeg at jeg hadde klart å ringe han.
boerboelheidi
Neida, jeg hadde ikke engang tenkt over det, om den stakk opp om vinteren.. :p Må innrømme at jeg har ihvertfall en om ikke to som ikke var så gjennomtenkt da jeg la de ut, i forhold til årstiden.. men det er ingen sopp, men er en del trær som mister løvet sitt om høsten 😉
En ting som er fint om man går alene og bruker endomondo, er at andre kan se hvor du er (som man har lagt til, eller har tilgang til din endomondo), man må ha på mobildataen når man går da, men det ser ikke ut til at det blir brukt så mye, ikke hos meg ihvertfall. Jeg har ikke alltid på mobildataen selv, men noen ganger (etter jeg nesten har falt skikkelig og slik) så har jeg tenkt at det blir ihvertfall enkelt å finne meg, det blir faktisk en liten sikkerhet.
Kommer jo litt an på hvor man går også, men jeg virrer jo att og fram i skogen, noen ganger går jeg høyt opp (alt er relativt) og andre ganger går jeg bortover en eller annen kant, og sjelden jeg går på stier.
Kjersti
Heidi: *ler* Jeg mistenker at jeg vet hva du mener 😉 Enkel på vinteren, litt mer vanskelig på sommeren 🙂
Jeg bruker aldri mobildata når jeg går tur (bortsett fra når jeg har gått meg bort og må sjekke kart for å se hvor jeg er og hvor jeg skal/vil). Så der hjelper ikke Endomondo noe hvis Eileif skal finne meg. Men, selv om man går litt bort fra stier og veier, så er det en trygghet at noen vet i hvilket område man er, sånn at de har en mulighet til å finne deg hvis det skulle skje noe og man ikke har mulighet til å ringe.
Tove
Uffda! God bedring, håper det går fort over. Veldig kjedelig og det måtte jo være et skikkelig og skumnelt blauthøl. Ikke helt enkelt å komme seg opp igjen heller kanskje? Tenkte at jammen var det bra du ikke fant den ene i tilfelle jeg også ønsket å ta turen, men nå vet jeg at jeg ikke ønsker å gå der 😉
Det er litt skummelt det der med å gå aleine, man vet jo aldri om det skjer noe. Og det er neimen ikke alltid det er mobildekning. Men med din fantastiske orden og planlegging så ville det uansett ikke være noe problem. Eileif ville garantert funnet deg 🙂 Bank i bordet for at det aldri blir nødvendig. God søndag! Håper den blir god tross alt.
Kjersti
Tove: Takk! Det gjør ikke noe vondt å gå, men låret/hofta er ømt. Armen er litt mer vond å bevege på, men den hemmer meg heldigvis ikke nevneverdig.
Pytten så akkurat ut som mosedekket stein, så jeg var bombesikker på at det var fast grunn under der. Kom meg egentlig greit opp, siden hele overkroppen havnet på fastland.
Hvis jeg skal være dønn ærlig, så er det egentlig en fin tur, uansett hvilken side man går opp fra. Den jeg gikk i går er ikke så bratt og litt lengre enn fra den andre siden, hvor det er brattere. Men utsikten er ikke noe å skryte av før man kommer opp i utkikkstårnet, og der er jeg, som kjent, en pyse 😉
Som jeg sier til Heidi her, så vet Eileif alltid hvor jeg skal. Så jo, han hadde helt sikkert funnet meg hvis det hadde gått veldig galt. Men ja, jeg banker i bordet sammen med deg, for så vondt vil jeg ikke ha 😉
Takk det samme! Her blir det nydelig vær i dag, og jeg vil gjerne ut i dag også, men vet ikke helt hvor jeg skal gå. Ikke Björnerödspiggen ihvertfall! :p