Koselig overraskelse i skogen
En hel liten ny verden har åpenbart seg for meg nå som jeg har blitt oppmerksom på det som for meg er nye traktorveier i nærområdet. Det er utrolig deilig å slippe å kjøre noe sted for å gå tur, og det er jo spennende å se hva som befinner seg innenfor en radius på noen få kilometer fra huset! Det at jeg må gå opptil en kilometer på asfalt får jeg bare ta med på kjøpet.
I dag var planen å ta en kortere runde i samme området som jeg gikk forrige helg. Håpet var å slippe å gå i bushen, og det klarte jeg nesten i dag, det ble bare et par hundre meter gjennom kratt og over et jorde (hadde aldri gått over jordet hvis det allerede var sådd der), ellers gikk hele turen på gamle traktorveier og på grusveier som er i daglig bruk, pluss de obligatoriske meterne på asfalt.
Siden vi bor i et ekstremt flatt fylke og dermed ytterst sjeldent opplever noe annet enn skog når vi går på tur, så blir de små overraskelsene desto større. Det kan være et glimt av utsikt, et lite vann, rester av gamle boplasser eller en godt skjult gapahuk. I dag kom vi over en liten bekk som ble et lite fossefall:
Fossen gikk tilbake til å være en liten bekk som gikk tvers over veien, og videre ned til dette huset som absolutt har sett sine bedre dager:
Man kan vel trygt si at det er lavt under taket der :p Neste gang jeg går denne runden, tror jeg jaggu at jeg skal gå helt bort til restene og titte litt mer nøye på det.
Nairo hadde mye energi på turen i dag, så vi hadde en del diskusjoner om hvordan man skal gå når man går på tur. Vi er ikke helt enige, han mener det er om å gjøre å komme seg fortest mulig frem (selv om han ikke vet hvor han skal), jeg mener at man kan gå i et normalt tempo uten å dermed rusle. Men, han har blitt utrolig flink til å holde seg i ro når jeg ber han om å sitte mens jeg tar bilder:
Som dere ser har vi strålende sol i dag (og da skinner pelsen til Nairo i mørkebrunt), men det blåser noe veldig. Og da er det faktisk en fordel å gå tur i tykkeste skogen, for inni der blåser det ikke så mye 🙂
God søndag, og til dere som har påskeferie: god påske! Håper dere får en avslappende påske med pusting med lave skuldre 🙂
12 Comments
Tove
Så moro og spennende. Ja er det ikke deilig å kunne gå på tur uten å bruke bilen først?
Ha en strålende flott og koselig påske!
Kjersti
Tove: Veldig artig å komme over sånne ting i skogen! Turer blir så stort tiltak hvis man må kjøre noe sted først, så det er veldig godt å bare kunne kle på seg og gå rett ut døra.
Tusen takk, dere også!
Annikken Sundet Røllander
Så fin en plass å gå til når sommervarmen setter inn 🙂 God påske til dere alle !
Kjersti
Annikken: Ja, det var veldig fint inni skogen der! Tusen takk, det samme til dere 🙂
boerboelheidi
Kjenner jeg føler meg litt heldig som har så flotte turmuligheter utenfor døra 🙂
Det er jo behagelig å gå tur når det er flatt, men litt morsomt med litt høyde noen ganger også, om man har valget. Kjente i dag at det litt for mye nedover hjemover, når v kom helt ned på flaten var det en stor lettelse!
Kjersti
Heidi: Ja, der er du absolutt heldig og jeg er litt misunnelig 🙂
Min blåhvalkondis liker best når det er flatt, ingen tvil om det 😉 Men det er helt klart bedre å komme seg opp i høyden, det blir som regel fler ting å se på da enn bare trestammer 🙂
gryanettn
Fine Nairo! 🙂 Så ut som en koselig tur det! Er alltid gøy å utforske litt rundt om i nærområdet. Vi er ganske heldig med å ha turområder rett utenfor huset, og vi er stadig på oppdagelsesferd rundt om for å finne nye veier. God påske til dere fra meg og Baldrian 🙂
Kjersti
Gry Anett: Det var en veldig koselig tur, og som du sier er det moro å utforske nærområdet. Jeg har bare aldri vært klar over at det fantes småveier i åssiden her, jeg trodde det bare var ufremkommelig skog.
Tusen takk, god påske til dere også 🙂
Kristina
haha, definitivt lavt under taket ja! 🙂 …høyres forresten ut som Vilma er slik som Nairo. Ho vil også fram her i verda! Endå me har trent mykje på dette med bandtrening så ser det berre ikkje ut til å gå inn i knolten hennar, og no er ho nesten EITT år gammal – hallo, snakk om å vera treig i oppfattelsen.. Heino var lett å trene til å gå fint i band, og eg har også trent bandtrening med hundar til vennar av meg utan problem. Men grisen, ho er sta som eit esel. Men no har me byrja å vera endå meir konsekvente og det ser ut til å hjelpe LITT i alle fall…
Kjersti
Kristina: Jeg som er såpass lav ville kanskje klart å komme meg inn der uansett? 😉
Jeg har aldri vært noe flink til å trene båndtrening med noen av mine hunder, så jeg kan bare skylde meg selv. Det er nok det at jeg ikke er konsekvent nok, pluss at når jeg ser hvor lett andre ting går inn i hodet hans, så blir jeg litt frustrert over at akkurat dette ikke funker. Men, jeg får enten leve med det eller legge mer energi inn i treningen 🙂
DoggieBag.no
Det ser ut som Nairo er veldig fornøyd på det bildet 🙂
Kjersti
DoggieBag.no: Det var han også 🙂