Østmarka i varmen

Raymond og jeg tok turen til Østmarka, sånn ca øst for Ski, i går, for å ta noen cacher. Den som fristet mest var en cache utlagt i desember 2003, en måned vi begge manglet i Jasmer-matrisen.

Fant en fin parkering med skilter i alle himmelretninger:

Den første delen gikk over myr, men det var klopper og steiner over alt:

Det var varmt i går. Ikke sånn jeg er i ferd med å smelte-varmt, men varmt nok til at det ble veldig varmt å drive med kraftanstrengelser, som å gå tur. Men det var godt å være på skikkelig tur igjen, og en veldig fin måte å avslutte ferien på.

Deler av veien vi gikk, gikk gjennom gammel skog og vill natur:

Og stein, til tider veldig mye stein:

Vi gikk også forbi et fint vann, der det lå flere hytter, og vi så folk som hadde overnattet og folk som var ute på vannet både i båt og på SUP:

Det var på sin plass med en pause når vi hadde kommet til den innerste cachen, den som var målet for dagen:

Ja, jeg satt meg rett ned på skogsveien 🤣

Gikk samme vei tilbake, og det var en cache til i området som vi måtte gå en omvei til. På kartet så det ut som mye oppover i 700 meter (luftlinje), så jeg valgte å gå direkte til bilen imens Raymond tok turen opp til den siste cachen. Jeg gikk ikke spesielt fort, og kjenner jeg Raymond rett gikk han ganske så fort, så det endte med at jeg bare ventet i rundt 15 minutter fra jeg kom til bilen til han var der også. Og turen opp hadde visstnok ikke vært så ille som det så ut som på kartet, men jeg angret uansett ikke på at jeg droppet cachen.

Min alene-tur tilbake til bilen besto i å grue seg litt til å gå ned denne veldig steinete stien: