Operasjon på Nairo
I går kveld skulle jeg pusse tennene til Nairo. Han er ikke det minste glad i det, men han godtar det og sitter stille mens jeg holder på. I går fikk jeg pusset på den ene siden, og når jeg begynte på den andre siden trakk han hodet tilbake og gikk fra meg. Jeg trodde det bare var nykker, så jeg ropte han tilbake, han kom og satt seg ned og jeg forsøkte igjen. Samme resultat, han rykket tilbake. Og da fikk jeg øye på blod på tannbørsten. Fikk Eileif ut på kjøkkenet til meg og ba han holde Nairo mens jeg tok på meg hodelykta og fikk tittet inn i munnen hans, og der så jeg tydelig tegn på at den ene jekselen oppe hadde knekt. Huff! Jeg har ikke sett noen tegn på at han har hatt vondt i munnen, han har spist som normalt. Det eneste unormale jeg har sett de siste dagene er at han har slikket seg mye på labbene, men der har jeg ikke funnet noe galt uansett hvor mye jeg har kjent og klemt. Antagelig har han slikket fordi han har hatt blod i munnen og har trodd det har kommet fra en labb.
Jeg ringte veterinæren i dag og fikk time klokka 14, så jeg dro hjem fra jobb og hentet Nairo og så tilbake til by’n. Det var ikke mange sekundene veterinæren måtte titte før hun var helt enig i min konklusjon, og hun ville ha han rett på operasjonsbordet for å fjerne tanna. Så da var det sprøyte på Nairo og så satt vi en stund på et lite rom mens vi ventet på at sprøyta skulle virke. Nairo kastet opp like før han la seg ned, og jeg ble sittende og se på pusten hans. Jeg rett og slett hater sånne situasjoner, jeg får assosiasjoner til den siste turen til veterinæren med Arkas, og jeg vet også at noen av mine venner som har Finsk Lapphund har hatt problemer når hundene deres har blitt lagt i narkose/skal våkne opp igjen etter narkose. Så når veterinæren kom innom oss for å sjekke og jeg sa at jeg var bekymret for pusten hans, fikk jeg beskjed om å gå. Og jeg skjønte jo da at min nervøsitet påvirket Nairo, så det var bare å gjøre som damen sa.
Det var ikke godt å sette seg i bilen og se kobbelet ligge ved siden av meg…
Jeg dro på jobb igjen, men oppdager mens jeg sitter i bilen at jeg jo ikke har med meg jobbnøklene. Gikk allikevel opp og fikk en kollega til å låse opp kontoret mitt. Jeg visste at jeg ikke fikk gjort noe som krevde konsentrasjon, men jeg fikk ihvertfall ryddet litt og kastet en del papirer. Så hadde jeg ikke lenger ro på meg til å sitte der, så jeg dro på butikken og kjøpte meg litt mat. Dyreklinikken skulle ringe meg når jeg kunne få hente han, men det kom ikke til å skje før tidligst klokka 16 og antagelig ikke før ved 17-tiden, så jeg måtte prøve å få i meg noe mat.
Så jeg kjørte tilbake til Dyreklinikken, spiste litt, tittet på klokka, spiste litt til og lurte på hva jeg skulle gjøre for å få tiden til å gå uten å bekymre meg halvt ihjel. Akkurat i dag hadde Dyreklinikken besøk av en representant fra Royal Canin, så jeg endte med å skravle hund med henne i over en time. Veldig hyggelig, og veldig takknemlig for selskapet!
Jeg trodde jeg skulle hente en fortsatt neddopet hund da de ropte meg inn klokka fem, men han var rimelig våken der han satt i buret, full av blod:
Stressa var han også, det er han jo alltid hos veterinæren, men det varmet langt inn i hjerterota da han logret da han så meg! Jeg fikk med meg tabletter fra veterinæren pluss resept på andre medisiner. Tanna var ute, det hadde gått helt fint, og såret var sydd igjen med selvoppløsende tråd. Så da var det en kjapp tur innom apoteket for å hente ut resepten, og så var vi hjemme like etter klokka 18.
Nairo er nå i kveld fryktelig sliten, fryktelig stressa og fryktelig urolig. Han synes antagelig det er ekkelt å drikke, for han går til stadighet til vannskåla, men det er ikke mange dråpene han får i seg om gangen. I skrivende stund har han faktisk lagt seg ned, men han har altså gått frem og tilbake og pepet frem til nå. Og jeg har så vondt av han!
Nå blir det myk mat en ukes tid, og så får vi bare ta resten som det kommer og tilpasse medisinene så godt vi kan. Stakkars lille gutten min, jeg håper så inderlig at han ikke har gått med denne tanna særlig lenge. Helt utrolig hvor flinke de er til å skjule smerte!
12 Comments
Annikken
Uff stakkars Nairo og stakkars deg . Ingen god følelse når dyra våre ikke har det greit . Godt problemet er oppdaget og gjort noe med for som du sier skjuler disse dyrene vondtene sine godt og det er ikke godt for oss eiere å alltid se det . Håper han friskner til raskt og er gode gamle Nairo snart igjen ❤️Suss til Nairo fra oss
Kjersti
Annikken: Det er ordentlig vondt å oppdage at det er noe galt og ikke vite hvor lenge det har vært sånn. Tror ikke det er mange dagene, men jeg vet jo ikke. Er veldig glad for at det var en grei sak å fikse, selv om jeg synes det er pyton.
Jeg skulle så ønske jeg kunne forklare han at det går over og at det ikke er noe farlig! Men jeg satser på at det går seg til i løpet av noen få dager.
Suss tilbake til dere <3
boerboelheidi
Stakkars Nairo, og deg 🙁 Det blir vel en lang natt hos dere tenker jeg, eller sovner han som oftest etter å ha vært dopet? Vet du har nevnt det før, men husker ikke helt.
Forhåpentligvis har han ikke gått med det så lenge, og nå er jo tannen uansett ute. så krysser fingrene for at det går helt greit fra her.
Hunder og smerte kan være så vanskelig å se/forstå, og ofte er det slik at man i ettertid tenker på og forstår de små tegnene som har vært der. Man sjekker jo ikke hele hunden hver eneste dag, og de fleste hunder skjuler jo smertene så langt de kan.
God bedring til dere <3
Kjersti
Heidi: Han har bare vært dopet én gang før, og da var det en lettere søvn enn denne gangen. Jeg husker faktisk ikke hvordan natta gikk den gangen, men nå sjekket jeg blogginnlegget fra forrige gang og ser at jeg har skrevet til deg at natta gikk bra, så da håper jeg at det går bra denne gangen også.
Jeg hørte en gang om en Sheltie som gikk en hel skogstur med brukket bein, så de er helt klart flinke til å skjule smerte! Men man føler seg jo uansett som en litt dårlig hundemamma, selv om man kanskje ikke har noen forutsetning for å oppdage noe sånt.
Tusen takk! <3
Eva
Stackars Nairo, om några dagar är allt bra igen❤
Krya på klem ❤
Kjersti
Eva: Om jeg bare hadde klart å forklare han det!
Tusen takk, klem tilbake <3
Nøve
Det gror utrolig fort i munnen!
Nalle opererte ut en jeksel i vinter. Han fikk smertestillende noen dager, men tørrforet åt han faktisk tørt! Min veterinær mente det var like greit at maten ikke lå som en grøt i munnen.. Det gikk veldig bra, ihvertfall – og det gjør det sikkert med Naioro også, nå som tanna er ute.
God bedring!
Kjersti
Nøve: Jeg vet, er ikke så mange månedene siden jeg hadde sting i munnen selv 🙂
Jeg fikk beskjed om myk mat til Nairo i en ukes tid, og jeg skjønner jo argumentasjonen bak det, at det kan gjøre vondt å tygge. Men jeg skjønner også argumentasjonen til din veterinær. Jaja, jeg har satt noen kuler til bløting nå, så får vi se hva han vil selv. Godt å høre det gikk bra med Nalle, det gjør det sikkert med Nairo også 🙂
Tusen takk!
Ina
Vet hvordan det er, overhode ikke morsomt når dyra har det vondt . Å dem ikke klarer å fortelle det. Masse godbedring . ?Voffe klem fra meg og Tilla
Kjersti
Ina: Nei, det er ikke det minste moro! Tusen takk, klem tilbake til dere 🙂
Tove
Uff, stakkars Nairo. Godt det er fikset og så ønsker jeg god bedring til Nairo.
Kjersti
Tove: Ja, jeg synes også synd på han nå. Hadde greid seg med mine operasjoner. Tusen takk!