-
Boka i april
Én bok rakk jeg å komme gjennom i april, og det var Martyrens forbannelse av Scott Mariani:
Den tidligere elitesoldaten Ben Hope har trukket seg tilbake fra sin brutale fortid og har endelig funnet fred og sinnsro i et middelalderkloster i de franske alpene. Men det tar ikke lang tid før brutaliteten innhenter ham. Etter å ha vært borte fra klosteret i et døgn, kommer Ben tilbake til et blodbad. Noen har brutt seg inn i klosteret og henrettet munkene – og da vekkes kamplysten i ham igjen. Han skal finne drapsmennene og ta hevn. Ben drar av sted på en livsfarlig jakt og blir trukket inn i et nett av stjålne skatter, svindel, drap og en sju hundre år gammel forbannelse.
Hva vil egentlig «De forberedte», den nådeløse gruppen som angrep klosteret, oppnå? Etter hvert som Ben finner flere ledetråder, blir det avdekket en grusom plan som truer med å ødelegge hele verden. Katastrofen må avverges – og det finnes bare én mann som kan gjøre det.
Min omtale:
Alt i alt en god bok. En spennende historie som ligner mye på andre tilsvarende bøker, men som allikevel har særpreg og holder på interessen min.
Terningkast 4.Nå holder jeg på med en bok som jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg elsker eller hater. Hver kveld leser jeg 3-4 sider og lurer jeg på om jeg skal gi opp, og så gjentar det seg neste kveld. I tillegg er det en tykk bok, så jeg kommer jo til å bruke evigheter på å komme gjennom den, hvis jeg ikke gir opp.
-
Krysstjern-runden i Rokke
Når det var meldt så fint vær som det var i dag, var det ingen tvil om at jeg ville ut og gå tur. Og med så mye skryt jeg har hørt om trailen ved Krysstjern i Rokke, var det lett å legge turen dit. Her er nummer 1 i trailen. Og når vi først skulle i de traktene, var det 3 cacher til som sto på planen, er jo greit å ta det man kan når man først er i området.
Vi ble på ingen måter skuffet. Fine grusveier og stier, godt vedlikeholdte cacher med gode koordinater og presise hint gjorde letingen til en lek og turen til en fornøyelse. Her er gutta på tur:
En av cachene utenfor trailen tok oss til denne gravhaugen:
Alltid spennende med sånne steder!
Vi klarte akkurat å få med Nairo på dagens selfie:
Vi fikk også sett noen av skapningene som lever i skogen. Firfisle, diverse fugler (men heldigvis ingen tiur, selv om det er spillsesong for de nå), og denne vakre sørgekåpen:
Det ser faktisk ut som den har pels!
Like før bilen, i nærheten av den siste cachen for dagen, møtte vi også en huggorm. Ganske stor, og faktisk litt grønnlig i skinnet. Jeg så at Nairo var veldig opptatt av å se på ett eller annet, men jeg så ikke hva det var før Eileif sa: “Se!”. Og ormen hadde helt klart også oppdaget Nairo, de var vel ikke mer enn en halvmeter fra hverandre. Jeg er ikke redd de, men jeg liker når det er mer avstand mellom oss og ormene, ingen tvil om det.
Slik ser en varde ut ovenfra:
Så kom vi frem til Krysstjern, og himmel og hav så vakkert det var!
Det var folksomt i nordenden og på vestsiden av tjernet, men etter å ha logget de cachene som lå i tilknytning til tjernet, fant vi oss en plass for oss selv og tok livet helt med ro en liten stund. Det så til og med ut som om Nairo hadde en stille stund for seg selv:
Vi måtte på et tidspunkt over en myr. Jeg er full av takknemlighet for alle de frivillige rundt i landet som gjør en stor innsats med å legge ut klopper og bygge broer over elver, vann og myrer, men her hadde de ikke gjort en særlig god jobb:
Bildet er tatt etter at vi kom oss over, og vi endte med å hoppe veldig fort fra tue til tue til høyre i bildet. Ingen av oss ble våte på beina, men det skulle jaggu ikke så mye mer myr til før vi hadde blitt det.
I nærheten av dagens siste cache hadde en eller annen spett gjort en imponerende jobb:
Lurer på om han eller hun fant det den var på jakt etter inni der?
3 timers gåtid (inklusive leting etter cacher, eksklusive pauser), såvidt over 7 km (som egentlig ble en kilometer eller to for langt for min kropp i dag) og 20 nye smilefjes på cachekartet. I strålende sol og vakker natur. Beste måten å tilbringe en søndag på!
-
Igjen hos Personal Shopper i Ski
Sist jeg var hos Personal Shopper i Ski, hadde jeg gitt en konsultasjon i bursdags- og julegave til C. Min gode venninne S fikk samme gave til jul og bursdag, og i går hadde vi en heldag sammen, nettopp i Ski. Hun hadde vært flink og spart opp en slump penger, og det hadde jeg også gjort, så vi hadde hver vår time. Og vi var de første kundene i helt nyoppussede lokaler, utrolig lekkert!
Siv gikk og hentet klær, S og jeg tittet litt rundt på senteret, og så var det tid for prøving. Strålende blid jente:
En skikkelig fin topp (som jeg mener å huske at hun kjøpte). Her ser dere også en del av klærne hun prøvde:
Denne kimono-inspirerte jakken var hun litt skeptisk til, men både Siv og jeg synes den var så fantastisk fin, så hun kjøpte den med seg:
Hvis dere ser på det første antrekksbildet og sammenligner med dette neste bildet, så ser dere hvor stor forskjell det utgjør å bytte ut en bukse med et skjørt. Veldig fint!
Når S var ferdig med å handle, måtte jeg jo spørre om hun var fornøyd med både opplevelsen og utbyttet, og det var hun så absolutt. Så det er nok ikke umulig at det blir en ny tur innover på oss en vakker dag 🙂
Etter å ha spist en nydelig lunsj, ble det en ny liten runde på senteret på oss. Jeg hadde nemlig fått fortalt Siv hva jeg var på jakt etter, så hun gikk rett ut på leting etter klær til meg når hun hadde spist. S og jeg fikk kjøpt oss hver vår BH, alltid greit å ha noen høykvalitetsBH’er som holder fasongen i litt mer enn 10 vask, selv om disse BH’ene selvsagt koster litt mer.
Så var det min tur til å prøve klær. Denne toppen ble med hjem:
Det ble jaggu denne toppen også:
Jeg er alltid på jakt etter å bli utfordret når jeg er her inne, og der leverer Siv hver eneste gang. Hun foreslo at jeg skulle prøve lyse bukser, noe jeg egentlig skyr som pesten, da de blir så himla fort møkkete. Men, prøve gjorde jeg selvfølgelig, og det endte opp med at hele dette antrekket (bortsett fra skoene) ble med hjem:
Så får vi se da, om jeg er tøff nok til å bruke hvite bukser på jobb 😉
Her er alt jeg kjøpte med meg:
I tillegg til det dere ser på antrekksbildene, så er det altså denne toppen:
I virkeligheten er bunnfargen mørkere grønn.
Og denne toppen i en nydelig knall farge:
5 topper, 1 bukse, 1 jakke og BH’en. Veldig fornøyd, og nå føler jeg at jeg har et godt utvalg som kan mikses og matches.
Når jeg ryddet på plass klærne i dag, var jeg samtidig flink og fikk kastet en bærepose med gamle klær som ikke var pene lenger, og jeg fikk gjort klart to bæreposer med hele og pene klær som går i en av innsamlingscontainerne senere i dag.
Jeg vil fremdeles anbefale en tur til Siv på Ski storsenter på det varmeste, jeg vet at jeg på ingen måte har vært der for siste gang, selv om det kanskje drøyer litt lenger til neste gang. For selv om det selvsagt koster litt å kjøpe såpass mye klær på én gang, så kjøper jeg så og si ikke klær på egen hånd lenger (det er jo mye mer behagelig å slippe å gå og lete selv!), så da legger jeg heller til side de pengene og kjøper litt ekstra der inne.
-
CITO og caching på Lindholmen
I dag bar det tilbake til Strömstads skjærgård for CITO og caching. Jeg hadde som vanlig sett meg ut en rekke cacher jeg ville prøve på, og dro avgårde i god tid for å ta noen før eventet. Endte opp med at jeg bare logget én cache før parkeringsplassen til eventet, og den cachen var enda en cache i mystery geoarten Påskeharen (se her for nummer 1 i serien).
Jeg surret litt angående parkering, men møtte så en gjeng på 4 cachere som pekte meg i korrekt retning, og ganske snart hadde jeg tatt de igjen, så vi cachet sammen frem til eventstedet:
Så er det meg og hav og strand og sånt da, jeg blir jo aldri lei. Kameraet ble flittig brukt i dag, men jeg skal begrense meg med antall bilder 😉
Det var ikke mye rydding vi trengte å gjøre på eventplassen, og glad er jeg egentlig for det. For selv om kroppen fungerte bra i dag, så fungerer det dårlig å bøye meg altfor mye. Men ett bilde på huk måtte tas, for å få med noen bølger:
En cacher til slang seg på da vi skulle plukke cacher fra eventet og tilbake til bilene. Vi kom oss litt opp i høyden, og da blir det om mulig enda vakrere:
Vel tilbake ved bilene var det to av cacherne som ville ta tre cacher til. To av de sto på min plan, så jeg ble gladelig med, det er uten tvil mer koselig å cache sammen med folk enn alene.
Den tredje cachen hadde jeg avskrevet på grunn av D/T-ratingen, men damene ville prøve seg, og jeg hang på. Og oppover bar det!
Vi kom oss opp, vi fant cachen, og damene var veldig fornøyde!
Og jeg var like fornøyd! 🙂 Det ble i dag 1 CITO, 5 mysteryer og 13 tradisjonelle, altså 19 funn totalt, og et par nye D/T-ratinger på min matrise. Nå er jeg ikke opptatt av å fylle den matrisen, men det er alltid moro å få fjernet noen hull der.
Det aller viktigste er at jeg har kost meg fra ende til annen i dag. At smertene kommer som kastet på meg etter 3 minutter i bilen på vei hjem, og som gjør at jeg bruker lang tid på å gå de 20 meterne fra garasjen til inngangsdøra, får jeg bare ta med på kjøpet. Det er uansett bedre å ha vært masse i bevegelse i dag, enn å bare ha sittet på stumpen hjemme og hatt vondt hele tiden 🙂
-
Påskeslutt
Ikke mange timene igjen av påsken 2017 nå. Det har vært en innholdsrik påske hvor jeg har fått gjort mer vil-ting enn må-ting, jeg har funnet ganske mange flere cacher enn hva jeg trodde jeg kom til å finne, og jeg har fått strikket mye mindre enn jeg ønsket da det å sitte ikke er noe jeg gjør med glede for tiden.
I dag har vaskemaskinen fått kjørt seg, jeg har fått gjort vedlikehold på to av cachene mine, og jeg har funnet en cache, noe som gjør at jeg har kommet opp i totalt 20 funn siden skjærtorsdag. Fornøyd med det!
En av cachene jeg har hatt vedlikehold på i dag var mitt første utlegg, Glende bro. Der har trærne også startet våren:
Og hvitveisen blomstrer fremdeles:
Jeg har også brukt utallige timer på å gå gjennom themes til bloggen, og har i.g.j.e.n. byttet til et nytt. Dette fungerer både med størrelse på headerbildet, farger, at det er link til kommentarfeltet fra forsiden, at det er trådet kommentarfelt og en del andre ting som er viktig for meg. Det jeg ikke liker er den utstrakte bruken av store bokstaver, men det får jeg bare leve med. Kan dere leve med det? Er det noe som ikke fungerer? Som vanlig: hyl ut og si ifra 🙂
Jeg håper dere har hatt en fin påske og at dere har fått ladet batteriene.
-
Event på Rossö
Det er ikke manko på event/CITO for tiden, og i dag var jeg på mitt fjerde på en uke. Det siste for denne gang er til helgen, det forundrer meg ikke om jeg dukker opp der også.
I dag var det event på idylliske Rossö, like sør for Strömstad. Jeg hadde aldri vært der før, og jeg kjører sjeldent veiene i de traktene, så jeg ville prøve å få tatt noen flere cacher i området når jeg først var der. Noen av de har vært der en stund, andre var nesten splitter nye (men selvsagt uten FTF-muligheter).
Det ble 3 stopp på vei ut til eventet. Færre enn jeg hadde planlagt, men på de andre stedene var det enten folk i veien, eller så var jeg usikker på hvor jeg skulle kjøre.
Siden det ikke ble så mange stopp, var jeg tidlig på eventstedet, og da fikk jeg tid til å titte litt rundt. Rossö er helt klart en av de mange perlene i den svenske skjærgården, med små, idylliske hytter og sjøbuer:
Utsikten var det heller ikke noe å si på:
Vi var ikke så mange på event i dag, men koselig var det uansett. EO disket opp med nydelige muffins:
Og for de som samler på skjell, var dette området en skattekiste ut av en annen verden. Her et av de større eksemplarene:
Pappaen til EO tok sjøveien til eventet:
Og så var det denne utsikten igjen da:
På vei hjemover ville jeg igjen prøve meg på de jeg hoppet over på vei til eventet, og en cachekompis hang seg på. De fleste av cachene jeg ville ta hadde han allerede tatt, men det var én cache han ikke hadde logget, og så ble jeg med han til en cache han hadde på planen, som jeg heller ikke hadde tatt.
Totalt endte jeg opp med 11 funn i dag: 1 event, 4 mysteryer (3 hadde jeg løst helt på egen hånd!) og 6 tradisjonelle. En veldig fin cachesøndag!
-
Event og cachetur på Venås
I dag var det duket for et CITO på Venås, og jeg øynet muligheten til å kombinere dette med å ta en cachetur med Nairo. Det er noen cacher her og der på Venås og Høiås som jeg ikke har logget, og dette var en fin anledning til å få litt flere smilefjes på kartet i det området.
Dette CITO’et appellerte nok mer til de yngre eventdeltakerne, og det er stor stjerne i boka til EO for gjennomføringen og sysselsettingen av barna. Godt oppmøte var det også, både av store og små!
Ved eventslutt var det godt å komme igang med turen, det ble kaldt å stå stille. Nairo var mer enn klar til å bli med på tur.
Jeg hadde notert meg 8 cacher, men 3 av de var fulle av DNF’er i nettloggene, så de hoppet jeg over.
Turen gikk på gamle og godt opptråkkede jordveier til nye grusveier og små skogsstier. Sistnevnte er mest koselig, spør du meg:
Akkurat her var vi ikke så langt fra en vei, og Nairo ble veldig nysgjerrig når han hørte bildur:
Sola dukket også opp!
Det var skikkelig deilig med 5 km i skogen i dag! Nairo og Eileif gikk 1 mil i går, så jeg tror Nairo er veldig fornøyd. Men nye eventyr venter i morgen 🙂
Må også nevne at jeg var så og si smertefri under turen. Så var det 35 minutter i bil hjem, og da hadde ryggen/hofta/beinet stivnet igjen. Bare et par uker igjen til MR nå, jeg vil vite med sikkerhet hva dette er så jeg får gjort noe med det. Men, stivnet bein eller ikke, en herlig påskeaften!
-
Til Strömstad på skjærtorsdag???
Det er ren galskap å dra til Strömstad på skjærtorsdag hvis man ikke har planer om å feste. Derfor tenkte jeg at det var trygg bane når geocachingeventet ikke begynte før klokka 17. Men der tok jeg skammelig feil, gitt.
Jeg hadde overtalt Eileif til å bli med, og vi skulle få i oss middag i Strömstad før eventet begynte. Vi trodde vi var smarte når vi ikke valgte hovedveien inn til Strömstad, men politiet hadde satt opp sperringer stort sett over alt, så derfor havnet vi midt i streeten allikevel.
Etter det som da ble obligatorisk køkjøring gjennom sentrum, fant vi oss parkeringsplass like ved eventplassen, sånn cirka her:
Så gikk vi ned til Buktens for å spise, og vi hadde faktisk flaks nok til å få oss bord inne. I tillegg kom maten såpass fort at vi rakk å bli ferdige før eventstart, men selvsagt hadde det allerede kommet mange når vi kom:
Det gikk rykter om et stort cacheslipp ved eventslutt, noe vi ikke gadd å henge oss på. Så når vi kom hjem og jeg sjekket mailen, hadde det blitt publisert over 80 mysteryer fra én CO, og like etterpå kom det et par tradisjonelle og en rekke whereigo’er fra en annen CO. De to tradisjonelle ligger ikke langt unna meg i luftlinje, men de ligger så utilgjengelig til i villsvinland at de skal få være for min del, ihvertfall sånn foreløpig.
-
Lystett gardin
Når sola kommer inn under taket over verandaen og skinner inn gjennom verandadøra, treffer den tv’en i en sånn vinkel at jeg ikke ser det minste av hva som foregår på den. Dette har irritert meg i de 11 årene jeg har bodd her, men jeg har ikke gidda å gjøre noe med det, før nå.
Kid interiør har en stund hatt salg på lystette gardiner, og jeg slo til på en grå variant, tenkte at det ville stå best i stil med sofa, puter og pledd. Men, som med de fleste farger, så er ikke grått grått, og for meg ser det ut som gardinen har en bruntone i seg som resten ikke har. Det kan være fordi gardinen henger helt inntil furuveggen. Men uansett så henger ikke gardinen helt inntil sofaen, så jeg overlever nok helt sikkert.
Hovedsaken er at gardinen gjør jobben sin, og det gjør den så absolutt! Lyset dere ser på gardinen på neste bilde er ikke sola som skinner gjennom, men blitzen på kameraet.
Jadda, jeg skulle ha strøket gardinen før jeg hang den opp. Jeg lover å stryke kjøkkengardinene før jeg henger opp de i løpet av påska, for det gjør jeg jo alltid.
Nå lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal begynne å se på Legenden om Narnia. Jeg vet jo at jeg ikke klarer å holde ut til halv tolv, så da er det kanskje ikke noe vits?
-
Oppsummering av den første apriluka
Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:
Ukens høydepunkt:
Her må jeg ta med to ting.
1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!Ukens nedtur:
Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.Ukens savn:
Egentlig ingenting.Ukens hverdagsøyeblikk:
Er nødt til å dele dette i tre:
1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!
3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:
Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:
En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!
Ukens Nairo:
Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :pUkens shopping:
Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.Ukens naturbilde:
Det ble tatt på festningen i dag:I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀