-
Ærlig talt!
Ja, jeg vet at mars er en lunefull måned. Ja, jeg vet at vi bor i Norge, og at været er ustabilt. Ja, jeg vet at vi kan få snø til langt uti mai. Men ærlig talt!
Det begynte å snø i går kveld, og det sluttet ikke å snø før for en times tid siden. Riktignok ligger det ikke store mengder, men allikevel. Ærlig talt!
Det er mars! Den første vårmåneden! Skal da for svingende ikke ha snø nå! Nå skal vi ha hestehov og snøklokker og krokus og kvitrende fugler og varmende solstråler! Ikke bøttevis med snø og 9 sekundmeter vind!
For ikke å snakke om noen dager med minusgrader, ifølge værmeldingen! Ærlig talt!
Jeg føler for å krype under dyna og bli der et par ukers tid. Å gå i hi sånn på senvinteren, eller tidligvåren eller hva man nå skal kalle denne årstiden. Snakk til meg når snøfaren er over. For ærlig talt! Dette er ikke morsomt!Og ja, jeg har byttet tema på bloggen igjen. Håper det er selvforklarende at man må scrolle ned når man ser det store headerbildet. Jeg har forsøkt å få det mindre uten hell, men jeg skal prøve litt til. Og si ifra hvis noe ikke virker eller er tungvint. Og si gjerne ifra hvis dere har noe positivt å komme med også, for vi driver jo med ærlig talt i dag 😉
Del dette på:
-
Boka i februar
For en stund siden leste jeg Den lange hvite skyens land av Sarah Lark. Det var første bok i en trilogi, og jeg storkoste meg med den. Nå i februar har jeg lest ferdig bok nummer to, nemlig Maorienes sang:
1893: New Zealand er en magnet for alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William Martyn, som er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine, Helen Davenports og Gwyneira Silkhams temperamentsfulle barnebarn, forelsker seg i ham, og Will virker ikke avvisende. Men så kommer Kura-Maro-Tini på besøk. Hun er Elaines kusine og halvt maori, og hennes eksotiske skjønnhet og sjarme vipper Will av pinnen. Rivaliseringen mellom kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som skal sette dem begge på prøve. Etter hvert oppdager begge to sin indre styrke – og til slutt finner de lykken på nye, uventede steder.
Maorienes sang er en frittstående oppfølger til Den lange, hvite skyens land – en uforglemmelig familiesaga fra det eksotiske New Zealand.Jeg synes ikke bokomtalen yter boka rettferdighet. Bokomtalen beskriver boka som en kjedelig kjærlighetsroman, men det er den så absolutt ikke! Her er min omtale:
Det er langt mellom de gode bøkene her hos meg for tiden, men denne bryter den dårlige rekka. Bok nummer 1 i trilogien fikk terningkast 5, og det gjør jaggu denne også. Nydelige skildringer av både steder og personer, personene er troverdige og lett å bli glad i, språket er både forståelig og godt, og ingenting av dette dras ut i det kjedsommelige.
Det som gjør at boka ikke får terningkast 6, er bruken av klisjeer og at boka til tider er forutsigbar. Anbefales uansett!Jeg er i gang med den siste boka nå, og har egentlig ikke lyst til å legge den fra meg. Er så spennende å lese hva som skjer!
Del dette på:
-
Valpelukt og pirayatenner
Pufflingens har for tiden sitt C-kull, og jeg er så heldig at jeg har fått komme på besøk! Jeg sier jo aldri nei til å hilse på valper, jeg kunne ærlig talt bodd på et gulv i nærheten av ei valpekasse! Så her kommer et bildedryss, og jeg holder meg til å bruke de navnene som Pufflingens bruker istedenfor de lange, vanskelige stamtavlenavnene 🙂
Mini-Miko:
Godt med melk fra mamma Muffy:
Karhu vasker snuta etter maten:
Mini-Miko er en staselig gutt:
Ser ikke ut som Guldis likte det hun tygde på:
Guldis er jo bare vakker:
(imens jeg sitter her og laster inn bilder, kommer valpelukta tilbake i nesa mi <3 )En målrettet Calluna:
Bakholdsangrep fra Karhu:
Carex er like målrettet som søsteren:
Fluffy valpepels på Carex:
Guldis har fått øye på noe:
At lapphundene har noen snodige sovestillinger, er det ingen tvil om. Her er enten Calluna eller Carex:
Mamma Muffy la seg i gangen, helt inntil ytterdøra, og da ville Mini-Miko være med. Ser dere valpen?
Siden sist jeg var på besøk her, har de fått en ny hund, nemlig Briza:
I tillegg har de katter, og en av de har kattunger nå. Her er en av de vakre skapningene, som pussig nok er en uke eldre enn valpene, men selvsagt mye mindre:
Har du lyst til å lese mer om katteoppdrettet, kan du gå inn til Pixlingens.Og til sist må jeg jo ta med godjenta mi Sally:
Hun satt på fanget mitt størsteparten av dagen, og jeg skulle så gjerne tatt henne med hjem og hatt henne på fanget her også. Jeg er glad i de fleste hundene jeg treffer, og jaggu er jeg glad i noen hunder jeg aldri har truffet også, men noen sniker seg litt lengre inn under huden min enn andre, og Sally er en av de. Men, skal jeg være helt dønn ærlig, kunne jeg fint kommet hjem med 4-5 hunder i dag jeg altså, hvis jeg kunne ha gjort som jeg ville 😉Tusen takk for noen herlige timer, Katharina! Jeg setter stor pris på at jeg får komme på besøk når du har valper, og jeg skulle gjerne sett at vi ble flinkere til å treffes når du ikke har valper også 🙂
Del dette på:
-
Forandring fryder, eller?
En eller annen gang i fjor skrev jeg at vi var på jakt etter ny sofa, men at det ikke ble noe av. Da romjulssalget 2016 satt igang, fulgte jeg nøye med i både reklame i postkassa og på nett, og kom over en sofa jeg synes så helt grei ut, og som fylte de kriteriene jeg hadde satt (ihvertfall nesten alle). Eileif og jeg prøvesatt sofaen og slo til, og selvsagt var det 8 ukers leveringstid, er det ikke alltid sånn når det er noe man virkelig ønsker seg?
Husker dere dette innlegget, der jeg hemmelighetsfullt fortalte om ukens shopping? To av dere trodde dere visste hva jeg hadde handlet, og selv om dere var inne på riktig tankegang, så tok dere feil. Jeg hadde kjøpt nytt gulvteppe! Men sofaen er ikke så ulik i hverken farge eller tekstil.
Men først, den minst spennende delen av stua, der det tidligere så sånn ut:
Reclineren var ødelagt og ble brukt som lagringsplass for turklær.Nå ser det sånn ut der:
Treseteren og det store stuebordet har blitt flyttet hit, teppet som ligger sammenrullet skal kastes, og sofaen kommer helt sikkert til å hovedsaklig bli brukt som lagringsplass for turklær (vedovnen står like utenfor høyre bildekant, og den gjør at det blir veldig varmt å oppholde seg i den delen av stua).Så til den spennende delen av stua, som så sånn ut før:
Eileif beslagla reclineren, Nairo sov til tider i treseteren (den som nå har blitt flyttet), og toseteren var min.Det var to grunner for at jeg ville ha ny sofa: 1: jeg fikk ikke noe støtte i ryggen når jeg satt “feil vei” i toseteren for å se på tv, og 2: det ene setet i toseteren var ødelagt, noe som bidro enda mer til at jeg satt vondt.
Nå ser det sånn ut der:
Litt vanskelig å se på bildet, men sofaen er en “u-sofa” hvor sjeselongen på venstre side stikker lengre ut enn på høyre side. Den er mellomgrå, gulvteppet, putene og de tre pleddene er mørkegrå. To av pleddene har jeg lagt utover sofaen med en gang for å spare sofaen litt, tross alt får Nairo lov til å være oppe i den.Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skjøv sofaen frem og tilbake i dag, for å finne ut hva som var best plassering. Enn så lenge har jeg endt opp med at den bare står inntil veggen i bakkant, på høyre side har vi plassert bordet som tidligere sto der treseteren står nå, og så bruker vi de to hjørnebordene som stuebord. Planen min er å få tak i en hylle jeg kan henge opp på veggen til venstre, slik at jeg har lett tilgang til de tingene jeg trenger tilgang til. I tillegg er det nå litt mer kronglete å komme ut verandadøra, men det er viktigere at Eileif får ha reclineren sin.
Om jeg er fornøyd med forandringen? Joda, jeg er glad for å sitte ordentlig, men jeg er ikke spesielt glad i forandring, så jeg kjenner at det vil ta tid før jeg venner meg til dette. Det blir nok bra til slutt!
PS! Nairo er IKKE fornøyd, han klarer ikke å finne ut hvor eller hvordan han skal sove. Hadde det ikke vært for varmt der treseteren står nå, hadde han garantert lagt seg der 😉
Del dette på:
-
Midlertidig vinter i vinterferien
Det snødde tunge, våte filler da vi sto opp i morges. Nå er ikke det noe uvanlig i februar, men jeg oppdaget det uvanlige da jeg kom meg i bilen og kjørte til jobb. Ubrøytede veier. Normalt er de kjappe med å brøyte veien her på bygda, siden det kjøres en del tømmertrafikk her, men i dag hadde de tydeligvis prioritert andre steder først.
Dype spor som selvsagt ikke har blitt laget inne i riktig kjørebane, men mer midt på, sånn at man MÅ ut i slapsen når det kommer bil i mot. Det skal sies at jeg er ekstremt lite glad i å kjøre på vinterføre, men i dag kjørte de fleste nesten like sakte som meg.
Jeg stoppet ikke for å ta noen bilder før jeg var ganske nærme byen, og der var det selvsagt mer oppkjørt og mindre snø:
45 minutter brukte jeg på å komme meg på jobb.
Det ble mildere og mildere utover formiddagen, og da ble veien på utsiden av jobb omgjort til en aldri så liten elv. Heldigvis var støvlene mine tette! Og utover ettermiddagen har det også blåst opp, så det meste av snøen er allerede borte. Midlertidig vinter, altså.Nå har jeg vinterferie, og det skal bli så godt å sove lenge (ha…ha…ha…)! 🙂
Del dette på:
-
Vinterferiemandag
Ingen vinterferie på meg riktig ennå, men det er helt greit å jobbe når det er stille på skolene. Får unna en hel haug med ting som ellers blir litt nedprioritert, og det er veldig deilig!
Et sammendrag av dagen følger:
Av og til må jeg ha med litt mer enn normalt på jobb. I dag var en sånn dag:
Fast hver mandag morgen er å fylle bensin:
Klarte å fylle for kr. 350,00 i dag, alltid stas å lande på et rundt tall! Men altfor flaut å ta bilde av det 😉Jeg sliter med å få i meg yoghurt om morgenen, den er altfor kald. Så da ble det å prøve havre- og quinoagrøt i microen, og det ble seendes slik ut:
(ja, tablettene er fremdeles en del av frokosten). Grøten ble helt grei på smak når jeg hadde litt sukker over, men i konsistens lignet den mest på en god, gammeldags svamp…Til lunsj kostet jeg på meg ei purke:
Purke er et vanlig bakverk i Østfold, og jeg tror den finnes under andre navn andre steder i landet også. Men det er altså et søtt bakverk som i dette tilfellet er påsmurt med smør, salat, ost, skinke, agurk og paprika. Nam!En tom skolegård er virkelig tom!
Etter jobb måtte jeg innom her en tur:
Hvorfor? Noen dager til, så får dere vite 🙂Nairo fikk en liten ettermiddagstur da jeg kom hjem:
Og da oppdaget vi at svanene er på vei tilbake:
Regner med at det ikke er lenge før vi har hele jordet fullt av gjess også, pluss noen traner. Skal love deg at man våkner brått når de setter igang!Etter litt avslapping foran pc’en var det på tide å tømme oppvaskmaskinen:
Eileif kom hjem samtidig som jeg holdt på med det, og han satt igang med middagen, som i dag var kjøttboller og hjemmelaget potetmos:
Fast hver kveld er å se på repriser av The Big Bang Theory, og da strikker jeg alltid litt samtidig:
Nairo liker å ligge høyt med hodet når han sover, men i dag så jeg en ny variant. Han lå med hodet inntil stolen til Eileif, og det har han såvidt jeg husker aldri gjort før:
Litt vanskelig å se på bildet, men han hviler altså hodet oppetter stolen.Et kvarters tid med pc-tid nå, og så er det MasterChef Australia og mer strikking på planen.
Fortsatt god mandagskveld, og god vinterferie til dere som har det!
Del dette på:
-
Seks nøster = fire kluter + ett håndkle
Mens jeg ventet på å få prøvd det siste skjørtet på mottakeren, strikket jeg litt med de seks nøstene jeg kjøpte like før jul. Siden dette var bomullsgarn var det kluter og håndkle det gikk i, og her er resultatene:
Den første kluten ble ensfarget lilla, og er strikket etter mønsteret Amors piler som du kan finne gratis her på Ravelry:
Kanskje litt vanskelig å se mønsteret, men det er piler som går både opp og ned.Så ble det kluten Fargerik vårdrøm fra boka Kluter: strikking hele året av Bitta Mikkelborg:
Denne kluten er anbefalt å strikkes i et flerfarget garn, men jeg benyttet to forskjellige farger, strikket frem og tilbake med én farge, og byttet så farge på de neste to pinnene. Teknikken kluten er strikket i er enkel og lett å få inn i fingrene, og jeg synes den gir et tykkere resultat.Så ble det kluten Restekluten fra samme bok:
Litt mer telling her, men også et helt greit mønster.Den siste kluten strikket jeg på skrå:
(ja, jeg har vasket det sammen med en rød klut som loet).Og så var det håndkleet, som ble strikket på samme måte som jeg har strikket kluter tidligere, nemlig 3r og 1 vr (forutsatt at man har riktig maskeantall, nemlig delelig på 4 + 1):
En god blanding av enkle mønster hvor man egentlig ikke trenger å tenke, og noen litt mer avanserte hvor man må telle litt, men allikevel enkelt.Nå er jeg igang med nok en klut og et håndkle. Begynner å bli litt lei, men jeg har en del garn igjen som passer til kluter og håndklær, så jeg får bare strikke opp det garnet jeg har.
Del dette på:
-
Denne uken
En litt amputert utgave, men here goes:
Ukens høydepunkt:
Uten tvil å slippe den siste operasjonen og dermed være ferdig med operasjonene. Oh lykke!Ukens nedtur:
Jeg har i det siste kjent mer og mer på hvor psykisk utmattende det er å gå gjennom disse operasjonene. I dag er det 5 1/2 uke siden første operasjon, noe som betyr 5 1/2 uke med smerter, med for lite næring, med slitenhet, med lite motivasjon til å holde ut. Det skal sies at den følelsen snudde umiddelbart etter siste tannlegetime, men det tar litt tid å komme seg opp igjen, og smertene er jo fremdeles ikke borte.Ukens savn:
I tilfeldig rekkefølge: Pappa. Han skulle fylt 84 år om tirsdag, og selv om jeg har levd i nesten 34 år uten han, så kommer jeg til å savne han så lenge jeg lever. Spise det jeg vil. Tygging er ikke noe problem, men varm mat fungerer bare i den ene siden av munnen. Sjokolade funker ikke, jeg testet med en M&M i dag, og det var bare vondt. Turgåing. Selv om det gikk noenlunde greit i går (med smertestillende innabords), så gjør det såpass vondt at jeg får ta det pent en stund til.Ukens shopping:
Til bursdag og jul i fjor ønsket jeg meg gavekort/penger til et kjøkkenservise jeg ønsker meg. I romjula bestilte jeg middagstallerkner, suppeboller og krus, og det kom tidligere denne uka. Siden jeg mangler frokosttallerkner vil jeg ikke ta serviset i bruk ennå, så det står nedpakket på gjesterommet:
Dere får se når jeg har fått råd til å kjøpe resten 🙂
Ukens strikketøy:
Starten på et håndkle:
Det kommer et rent strikkeinnlegg en av de nærmeste dagene, så jeg får vist frem de siste prosjektene jeg er ferdig med.Ukens naturbilde:
Fra gårsdagens lille skogstur:
Det er vakkert langs Store Erte, altså!God søndagskveld!
Del dette på:
-
En liten skogstur
Det har jo ikke blitt mange turene så langt i år, av logiske årsaker. Litt bittert siden denne vinteren har vært perfekt for turgåing med milde dager og så og si ingen snø. Men for meg har det ikke vært noe vits å legge ut på tur når smertene har vært så store.
Jeg spiser fremdeles smertestillende, ikke mer enn jeg må, men allikevel litt for mye utifra hva jeg kunne ønske. Men i dag ville jeg ut, og jeg fant en runde med noen cacher hvor jeg hadde tatt noen av de for et par år siden, og så var det 5 cacher jeg ikke hadde tatt som sammen med tidligere funn ville gi oss en liten rundtur.
Først dro vi ned til Tistasenteret og handlet morsdagsgaver til mamma og var hos henne en liten stund. Så var det tid for tur ved Store Erte.
Cachene lå som perler på en snor og ble like enkelt funnet. Det var først når vi var ferdig med funnene og kom ned til vannet at kameraet ble tatt ut av lomma:
Det blåste surt, men ellers var både vær og føre upåklagelig. Sola varmet faktisk de gangene vi var i le for vinden!
Nairo var ikke det minste interessert i å bli tatt bilde av i dag:
Turen var på såvidt over 3 km, og smertene holdt seg unna. Hovedproblemet var faktisk ising når jeg pustet gjennom munnen, så helt smertefritt var det dessverre ikke. Men det var godt å være ute litt igjen!Runden med cacher anbefales så absolutt, tar ikke mer enn en times tid i lettgått terreng.
Del dette på:
-
Så sto jeg der og gråt
Jeg er jo ferdig med tre operasjoner i munnen, og i dag skulle jeg ha et ikke-kirurgisk inngrep. Jeg var ikke helt sikker på hva det innebar, så jeg gruet meg nok litt ekstra. Smertene etter forrige ukes operasjon har vært overkommelige, og selv om jeg nå synes jeg har gått på smertestillende lenge nok, så er det ihvertfall godt at tablettene virker.
Så lå jeg der i tannlegestolen, bedøvelsene ble satt (og jeg h.a.t.e.r de sprøytestikkene), og musikken fra headsettet runget i ørene mine. Tannlegen holdt for det meste på med fortenner, og så beveget han seg bakover til det området som ennå ikke har blitt operert. Jeg stusset litt over dette siden jeg har time for det området om 3 uker, men tenkte at han vet jo hva han driver med.
Etter å ha gapt i litt under en time var han endelig ferdig, og han tok stingene fra forrige operasjon. Så gikk vi ut til skranken, og jeg sier at da sees vi i slutten av februar. Hvorpå han svarer at den operasjonen kan vi bare droppe, da han i dag fikk skrapt bort såpass mye at operasjon ikke er nødvendig.
Så da stor jeg der og gråt. Og gråt. Og gråt. I pur lettelse over at jeg nå er ferdig, i lykkerus over at smertene blir borte før jeg hadde trodd. Takk og pris for at det var sent på dagen og stort sett alle tannleger, assistenter og pasienter hadde gått hjem, for jeg klarte ikke å stoppe å gråte.
Smertene er selvsagt der fremdeles, og det tar nok tid før de forsvinner helt. I tillegg er isingen helt forferdelig, og i motsetning til for 4 1/2 år siden, da det bare iset når jeg fikk i meg noe kaldt, så iser det nå også av varme ting, ihvertfall på enkelte tenner. Men nå kan jeg ihvertfall få satt ordentlig igang med den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet for å bli kvitt isingen så fort som mulig, selv om det kan ta mange måneder.
Jeg er ferdig! Ingen flere operasjoner på forhåpentligvis veldig lenge! Kontroller hos spesialisten blir det selvsagt, og vanlige timer hos den vanlige tannlegen, men jeg er ferdig! Det er så absolutt verdt noen tårer!
Del dette på:
