-
Bursdagsgutt in da house!
For 6 år siden i dag ble det født en vakker liten skapning. Jeg visste det ikke da, men han har blitt en stor del av livet mitt, og selv om han til tider kan være så irriterende at jeg har lyst til å…ja, det skal jeg ikke engang si, så er han mammas lille vakre, og i dag har han bursdag!
Vi startet feiringen med et aldri så lite triks. Nairo vet ikke helt hvordan han skal ligge ennå:
Men han klarer å snu seg oppå der, og da er det mye lettere å gi han belønning:
Et elegant svalestup ned:
Er egentlig ganske stolt av dette trikset, altså! I tillegg får det igang blodsirkulasjonen på ryggen min, og selv om det gjør litt vondt, så er det helt okay 🙂Så var det klart for gave:
Nairo er flink til å pakke opp selv, og han sørget for at tyggebeinet ikke hadde så mye som en kvadratmillimeter papir på seg:
Litt ekstra må han jo få til middag på bursdagen sin, og det ble våtfôr, leverpostei og vanlig tørrfôr:
Nam-nam-nam!
Hipp hurra for den skjønneste, rareste, galeste og mest valpete 6-åringen jeg vet om!Del dette på:
-
To bøker i november
Så er november over, og det er på tide med bokomtaler igjen.
Den første boka var Uten et spor av Rick Mofina:
En kjærlighetsfull familie under hardt press faller fra hverandre… Bilmekanikeren Jeff Griffin og hans kone Sarah reiser fra Montana til Manhattan for å gi sin ni år gamle sønn Cole en drømmeferie – samtidig som de i all hemmelighet forsøker å takle de hjerteskjærende tumultene som risikerer å føre til skilsmisse.Akkurat idet de er i ferd med å forsones, forsvinner mor og sønn sporløst… Under sightseeingturen til Times Square går Jeff inn i en butikk for å kjøpe batterier til kameraet sitt, og da han kommer tilbake til stedet der han gikk fra Sarah og Cole, er de borte.
Den panikkslagne faren søker ledetråder, og klokken tikker… Jeff kjemper mot angsten og er kritisk til politiets arbeid, og vil selv gjøre alt for å redde Sarah og Cole. Han vet at hans og Sarahs kjærlighet er verdt å kjempe for. Men han kan ha mistet sjansen til å fortelle henne det. Han frykter nemlig at de har havnet midt i en farlig floke med globale følger.
Min omtale:
En spennende bok som til tider griper meg og gjør at jeg ikke har lyst til å legge den fra meg. Men det går i bølgedaler, og nedturene med blant annet dårlig språk (kan være på grunn av oversettelsen) og tynn handling er så store at helhetsinntrykket trekkes langt ned. Terningkast 3(+).
Helt til i går kveld trodde jeg det skulle bli med den ene boken i november, men jeg klarte jaggu å lese ferdig Hemmeligheter av Kate Morton i går kveld:
1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt. 2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener – Dorothy, Vivien og Jimmy – som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.Og her er min rykende ferske omtale:
På forsiden av boka står det “Kate Morton skuffer aldri!”. Klarer ikke si meg enig der, for med denne boka skuffet hun meg.
Boka prøver å balansere på et punkt mellom drama, krim og historie. Jeg synes dramabiten er bra, krimbiten blir for søkt og lite troverdig, og historiebiten er både bra og rotete. Jeg skulle ønske at rekkefølgen på det som blir avslørt kontra det det blir spurt etter og lurt på var motsatt. Og jeg tror ikke på avslutningen.
Samtidig skriver hun bra, og jeg lever meg inn i boka, spesielt historiebiten.
Terningkast 4.Nå er det bare én måned igjen av dette året, og jeg ønsker deres tilbakemelding på om dere vil ha disse innleggene neste år også. Jeg synes det er moro å skrive de, men jeg vil også at dere skal synes det er nyttig å lese de. Så legg gjerne igjen en kommentar uansett om det er ris eller ros, så ser vi om desemberbøkene blir det siste innlegget av dette slaget, eller om det blir flere 🙂
Del dette på:
-
Glimt fra dagen
Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.
99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.
Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:
Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:
Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:
Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:
Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!
Ikke like glad i dugging på brillene.I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.
Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…
Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:
Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!
I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:
Og så var det strikking og TV:
Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p
Del dette på:
-
Himmel og hav
Jeg har slitt med lav energi og at alt er tungt i det siste, noe som også gir utslag i fysiske vondter. Det finnes helt sikkert mange ting man kan, og kanskje også bør, gjøre for å komme seg ovenpå igjen, men for meg var det viktig å finne ut av hva som gir meg energi. Og selv om det er mye jeg er glad i å gjøre, så var det én ting som sto klart ut fra begynnelsen når det gjelder å gi meg energi og overskudd, og det er å gå tur. For selv om det kan være fysisk krevende å gå tur, så sitter jeg alltid igjen med en god, sliten følelse.
Hvis vi legger til Eileif og Nairo i turen, slenger inn noen cacher og legger turen til vakker og lettgått skog som ender i havet, da blir det ikke noe annet enn perfekt for meg, og det var nettopp det vi gjorde i går, vi dro til Öddö rett sørvest for Strömstad.
Vi plukket den ene cachen etter den andre, lettfunnede og godt vedlikeholdte cacher. Men sommerfuglene i magen tok skikkelig til vingene da jeg ved den nest siste cachen vi tok hørte brølet fra bølgene. Og der på den lille stranda ble vi værende en stund. Nydelige farger, lukten av hav, sjelefred fra ende til annen.
Nairo venner seg aldri helt til havet, men luktene og smakene er spennende:
Vinden er litt brysom når han får den rett i ansiktet:
Men titter han etter lyder innover på land, kan han stå sånn i evigheter:
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra. Ville bare se på bølgene, prøve å fange sjøsprøyten på bilde, få det der perfekte bildet hvor dråpene fyker i alle retninger, men som samtidig skaper en form for symmetri, et system i kaoset. Jeg vil ikke si jeg klarte å få det til, men jeg tok et langt sted i riktig retning.
Og en sånn mestringsfølelse er også med på å gi energi og opptur.Å ta gode bilder av Nairo er også noe jeg drømmer om. Dette bildet skriver seg ikke på noen måte inn i historiebøkene som godt, men morsomt er det så absolutt.
Hav og himmel. En følelse av uendelighet.
Gyldent lys, hvitt hav, våt sand, brun tang. Jeg må bare uttrykke takknemlighet for at vi var akkurat der akkurat da:
Nairo avsluttet sin stund på stranden med å flytte litt på den:
En deilig dag som absolutt ga påfyll på energikontoen. Det er ingen tvil om at jeg må bli flinkere til å ha sånne plussdager, spesielt i perioder hvor jeg er mye sliten. Selvsagt må det fylles opp med hvile også, det gjelder å finne den gyldne middelveien som gjør at alle rom i sjela får det de trenger.Del dette på:
-
Lunt ribbeskjørt
Pinnene går ikke akkurat varme her i huset, men det blir strikket litt hver dag, og da går det jevnt og trutt fremover.
Det forrige prosjektet som ble ferdig, var Lunt ribbeskjørt. Og jeg var bombesikker på at det aldri i verden kom til å passe, den smale saken her burde egentlig bare passe på ett av beinene mine:
Men, som det står i oppskriften (som du finner gratis på Ravelry), så blir det veldig tøyelig, og jaggu fikk jeg det på meg.(beklager uklare og generelt dårlige bilder)
Jeg har brukt garnet som anbefales i oppskriften, Drops Merino Extra Fine i fargen mellomgrå, og jeg er veldig fornøyd.
Jeg burde nok strikket det noe lenger, men det får jeg heller gjøre neste gang, hvis jeg strikker det til meg selv flere ganger. Det er nemlig superenkelt, og ei veldig god tidtrøyte hvis du ikke orker å konsentrere deg med telling og sånt.
Jeg har ikke brukt det noe sted ennå, men med ullstilongs er skjørtet absolutt varmt nok på de kjøligere høstdagene, og jeg er sikker på at det er like anvendelig til hverdag som til fest.Del dette på:
-
Opp og ned på Sauøya
Sauøya er en liten øy nesten innerst i Halden havn, og der har jeg aldri vært før. Siden det også er cacher der, valgte Eileif og jeg å dra dit i går før turen på julemarkedet på festningen. Vi hadde ikke gått mange meterne på stien før denne utsikten åpenbarte seg:
Veldig uvant å se sentrum og festningen fra denne kanten!Det har regnet i noen dager, og det regnet også i går, så alt av løv, røtter og steiner var glatt. Men det var åpen og fin skog på øya, så veldig fint å gå der selv om det gikk mye opp og ned.
En av cachene lå ikke langt fra denne ruinen:
Jeg aner ikke hva dette en gang i tiden har vært, det var ikke lett å finne noe ved hjelp av et kjapt google-søk. Men jeg fant ut at Marit Sandemo har bodd på øya en periode for mange år siden, selv om det nok ikke var i disse ruinene (det er noen få bolighus på øya).Totalt 7 cacher ligger her ute, og utifra tidligere logger mistenkte jeg at det var én vi ikke kom til å finne. Det fikk jeg rett i, og den ligger ett eller annet sted i nærheten av denne utsikten:
Fyttegrisen så høyt og bratt! Takk og lov, så slapp vi å gå hverken opp eller ned akkurat her.Den siste cachen er en klatrecache, og her turte ikke Eileif å klatre opp nettopp fordi det var så sleipt etter alt regnet. Så 5 funn ble det, og det er slettes ikke galt en søndags formiddag.
Klikk gjerne liker på Facebook-siden min, da får du beskjed i feed’en din når jeg har lagt ut et nytt innlegg. Smart, ikke sant? 🙂
Del dette på:
-
På julemarked både i går og i dag
Etter turen på Venås med Nairo i går, dro vi direkte til festningen og julemarkedet der. Eileif er ikke særlig glad i sånt, så derfor var han hjemme. Jeg var på jakt etter en spesiell ting som jeg ønsket meg selv og som også skulle gis bort til jul, men det var dessverre utsolgt og ikke ventet inn igjen før i januar 🙁 I tillegg ville jeg jo se etter andre potensielle julegaver, selv om jeg faktisk er ganske ferdig med julegaveplanleggingen. Gjelder bare å få kjøpt gavene før jeg kan si meg helt ferdig.
For første gang var julemarkedet i år utvidet til å også befinne seg på Place d’Armes, og det var ordentlig koselig:
Jeg startet uansett med å gå inn i indre festning og titte der. Mye å se på, og det største problemet var faktisk å finne alle butikker og utsalg, da noen av de lå bortgjemt i små smug. Og det var alt ifra Norges- og Haldenreklame i butikken til Halden turist, via hjemmelaget strikketøy og glasspynt og smykker og kranser og treverk, via sjokolade og såpe og lys og mandler, til billetter til neste års opera på festningen. I tillegg til alle små boder med mat man kunne spise der og da, og bokutsalg og helt sikkert enda mer som jeg ikke husker i farten.Juletreet på Dronningens bastion var tent:
Og utsikten over sentrum var upåklagelig, selv i litt ruskete høstvær:
Idet jeg prøver å finne veien ut fra en labyrint av utsalg og kafé inne i en bygning, ser jeg et tynt skjerf/sjal som jeg faller pladask for. Prisen avskrekker meg, så jeg går derfra, og på vei tilbake mot bilen bærer jeg bare en liten pose med hjemmelagede marsipangriser til Eileif og sjokolade med havsalt til meg selv.En kort stopp for å ta bilde av en vakker trapp:
Da jeg kom hjem, klarte jeg ikke helt å slippe tanken på skjerfet, og etter en meningsutveksling med venner på Facebook, slo tanken meg om å spørre Eileif om han ville gi meg skjerfet til jul. Så kunne jeg i så fall ta med meg Nairo til by’n i dag igjen, gå en tur ett eller annet sted, og så stikke innom festningen igjen. Jeg visste jo ikke hvilken butikk som hadde utsalget med skjerf, så jeg måtte benytte muligheten.Ikke bare sa Eileif ja til å gi meg skjerfet i gave, han foreslo helt på eget initiativ at vi skulle dra ned begge to! Den mannen er rett og slett for god til å være sann, ikke bare skulle jeg få det fine skjerfet, men han skulle i tillegg gjøre noe for meg som han hater!
Så i dag dro vi igjen til sentrum, og startet dagen med litt caching. Så kjørte vi til festningen og satt kursen rett mot utsalget. Jeg fant igjen skjerfet, betalte, og oppdaget i samme sekund at det var Halden Spa & Velvære som hadde utsalget, så skjerfet kunne jeg fått tak i når som helst 😉
Nå har dere sikkert skyhøye forventninger til hvor lekkert dette skjerfet må være, siden jeg falt så nesegrus for det. Og det ER lekkert, men egentlig ikke noe ut over det vanlige:
Litt vanskelig å se de ordentlige fargene, men det går i en blass olabuksefarge, i en lys grå-beige farge, og i en litt mørkere gammelrosa farge. Og jeg tror det kommer til å passe perfekt til mange av de nyere plaggene mine.Litt mer shopping ble det også. Eileif er veldig glad i spekepølse, så da ble vi enige om at han skulle få det av meg til jul. I tillegg er det spennende med litt nye smaker på ost, så da ble det en røykt gulost med skinke, en kremet gårdsost (vakuumpakket), og den gode, gamle nøkkelosten:
Til venstre står det karamellkjeks fra Nederland, en helt fantastisk kjeks som jeg ved et par anledninger har smakt på jobb.Så det ble litt mer shopping på julemarkedet enn jeg hadde regnet med, og helt klart shopping av andre ting enn jeg hadde planlagt. Men fornøyd er jeg!
Del dette på:
-
Geocaching på Venås
Denne helgen er det julemarked på festningen, og dit ville jeg. Samtidig må jeg jo få gått en tur med Nairo, men å ta med seg han inn på festningen ville vært dyreplageri, så jeg så meg ut en runde med cacher på Venås og dro dit først.
Været var ikke helt stabilt i dag, og vi fikk et par skikkelige skurer underveis. Men Nairo er ordentlig flink, og sitter stille og venter imens jeg logger:
Etter at vi fikk ubudne gjester her hjemme (les: villsvin), så har jeg mistet lysten på å gå tur i skogen. Nå aner jeg ikke om det er sett villsvin på Venås, og jeg vil ikke vite det heller, men jeg følte meg rimelig trygg der i dag, helt til vi står på toppen av en bakke og jeg ser at det er noe som krysser veien et stykke nede i bakken. Jeg hadde ikke på meg brillene, så jeg kunne ikke se hva det var. Og dermed var jeg litt mer utrygg resten av runden.Nairo var også litt mer på vakt i dag enn han pleier å være på skogstur, men det kan være på grunn av både lukter og lyder han ikke er vant med. Venås og Høiås er jo mye mer populære turområder enn han er vant til å gå i her hjemme.
Det var 14 cacher som sto på planen i dag, men jeg hadde bestemt meg for å ikke å gidde å lete lenge hvis det var noen som ikke åpenbarte seg rimelig kjapt. Været innbød ikke til å bruke mye tid, og jeg ville oppom festningen før det begynte å mørkne (selv om det selvsagt er mer stemning på et sånt marked når det er mørkt). Så det var 3 cacher vi hoppet over, og dermed 11 nye funn. Veldig fornøyd med det!Vi måtte bushe litt for å komme fra den siste cachen tilbake til bilen uten å gå gjennom en hage, og så gikk det radig de få meterne langs asfaltveien:
Etter dagens tur ligger jeg greit an når det gjelder 100 turdager i 2016, og litt bedre an når det gjelder mitt uuttalte cachemål for året. Allikevel har jeg mer tro på at jeg klarer 100 turdager enn at jeg klarer cachemålet, men det er fremdeles 42 dager igjen å gjøre det på.Del dette på:
-
Klar – svisj – ferdig
For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!
Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.
Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.
Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.
Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:
Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.
Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.
I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:
To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉
Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.
Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:
Det er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3Del dette på:
-
Kjekkas klut og Flettefille håndkle
To nye strikketøy har blitt vasket og tørket, og er endelig klare til å bli vist frem:
Kjekkas klut og Flettefille håndkle:
Begge oppskriftene er klut-oppskrifter hentet fra boka Kluter – strikking hele året av Bitta Mikkelborg.Jeg ville strikke et sett til jul, og begynte med kluten. Igjen har jeg brukt et mye tykkere garn enn det oppskriften sier (jeg har brukt Drops Paris farge 12-rød og pinne nummer 5), noe som ga meg en stor klut:
Det jeg ikke tenkte på, var at jeg ikke fant noen måte å gange opp mønsteret på for å strikke et håndkle i samme mønster, derfor fant jeg et helt annet mønster til håndkleet, og settet hører nå sammen bare ved hjelp av fargen:
Dette er første gang jeg prøver meg på fletter, og ved hjelp av flettepinner som ser nesten ut som ei reke, gikk det egentlig ganske greit. Men jeg ble dritt lei hele mønsteret, så håndkleet ble egentlig ikke så stort som jeg ville ha det. Sånt skjer.Prosjektet jeg holder på med nå er helt avhengig av størrelse, og det ser ut som jeg har bommet stort. Det er vanskelig å finne ut 100 % sikkert om jeg har bommet før jeg blir ferdig, så jeg får bare fortsette, og blir det feil til meg, så finner jeg sikkert noen det ikke blir feil for. Smør dere med tålmodighet, dere får se før eller senere 🙂
Del dette på:
