-
Januarbøkene
Så var januar over, og her er de to bøkene jeg leste:
En av mine favorittforfattere er John Grisham, og nå er det veldig lenge siden jeg har lest noe av han. Men i januar leste jeg Svindleren:
Malcolm Bannisters situasjon innenfor murene ser ikke spesiell lys ut, men han har et ess i ermet. Han vet hvem som drepte dommer Fawcett, og han vet hvorfor. FBI ønsker å vite det, og Malcolm ønsker å fortelle. Men alt har en pris. Spesielt så eksplosiv og farlig informasjon som Malcolm innehar…Min omtale:
Det er lenge siden sist jeg leste noe av Grisham, så det var godt å komme “hjem” til hans verden igjen.
Denne boka ble ikke en favoritt, da jeg synes historien blir tung og til tider vanskelig å henge med i, men jeg synes både beskrivelser, språk og personer er både gode og troverdige. Terningkast 4.Den andre boka er skrevet av Clive Cussler, og heter På dypt vann:
En mektig og grådig kinesisk forretningsmann tjener en formue på menneskesmugling. Jakten på mannen fører Dirk Pitt til Louisiana. Dette er den 14. romanen om Dirk Pitt.Jeg har ikke lest noen av bøkene om Dirk Pitt før, men det tror jeg heller ikke er nødvendig. Det virker som om hver bok er avsluttende.
Min omtale:
Dette er en spennende bok med gode beskrivelser, og jeg føler absolutt at jeg blir dratt inn i boka og blir kjent med personene. Jeg har ingen formening om dette kunne vært tatt fra virkeligheten, men jeg håper da inderlig ikke det.
Boka er litt langdrøy, derfor får den terningkast 3.Nå er jeg i gang med en tykk bok så jeg er faktisk usikker på om jeg rekker å lese den ferdig før februar er over, selv om den så langt (etter å ha lest under 100 sider) er så bra at jeg ikke har lyst til å slukke lyse og legge meg til å sove på kveldene.
Del dette på:
-
Tilbakeblikk på forrige uke
Ukens høydepunkt:
Helt klart at torsdagens operasjon ble utsatt. Med så mye smerter jeg hadde tidlig i forrige uke, klarte jeg ikke helt å mobilisere krefter til å gå gjennom en helg til med smerter, så jeg er veldig takknemlig for at tannlegen foreslo utsettelsen.Ukens nedtur:
Smerter.Ukens savn:
Jeg må si sjokolade igjen. Jeg har stort sett ingen problemer med å se andre spise sjokolade, eller å gå forbi sjokolade på bordet eller i butikkhyllene, men enkelte dager blir søtsuget overveldende. Jeg tør ikke prøve å spise sjokolade, men jeg prøvde meg på et glass Oboy, og det fungerte fint så lenge jeg lot melka bli litt temperert! Hurra! 🙂
Ukens Nairo:
Veldig ofte må jeg opp en tur i løpet av natta. Nairo sover aldri i senga på natta, det blir for varmt for han, men når jeg kryper under dyna igjen, hopper han gjerne opp sammen med meg, legger seg helt inntil beina mine og gjerne med hodet oppe på foten eller leggen min. Og det er SÅ koselig!Ukens shopping:
Det er faktisk 14 dager siden jeg kjøpte dette, men jeg må bare vise dere:
Kjøpt på Clas Ohlson for under kr. 200,- og til helt enkel hverdagsbruk er det helt fenomenalt! Veldig lite lyd lekker ut, og lyden i ørene er super for et så billig headset. Anbefales!Ukens strikketøy:
Jeg jobber fortsatt for å strikke opp disse nøstene jeg kjøpte en liten stund før jul, og nå er jeg i gang med det siste prosjektet med disse fargene:
Dere skal få se alt jeg har strikket med disse nøstene når dette er ferdig og alt har blitt vasket og presset.Ukens naturbilde:
Siden det ikke blir noen gåturer på meg for tiden, må jeg ta et bilde fra gårsdagens kjøretur:
Tiddelibom!Del dette på:
-
Søndagskjøretur
Jeg lengter så veldig ut for tiden, men jeg tør ikke gå noen særlig tur før operasjonene er over og smertene har begynt å avta. Derfor ble det en kjøretur i dag, og selvsagt noen cacher underveis.
Første stopp var ved en gammel skanse like over grensa. Her har vi funnet en cache tidligere, men den er tydeligvis arkivert og en ny har kommet på plass der. Og fine steder drar vi gjerne tilbake til:
Jeg er bombesikker på at det er Darth Vader som gjemmer seg der oppe!
Det ble ikke mer enn 6 funn i dag, men det er helt greit. Hovedmålet for dagen var å komme meg ut, og det gjorde jeg.Nairo fikk også luftet seg litt, både ved den første cachen og ved den siste, som var like over grensa på norsk side, men da litt lengre nord enn den første cachen:
Som dere ser på de to første bildene, så var været skyet med opphold. Innen vi kom til siste cache hadde det begynt å snø, skikkelig julesnø dalte ned i store flak. Men utsikten var fremdeles fin:
Nairo har lagt på seg litt i det siste, og ved siste veiing satt han ny personlig rekord med 19 kilo! Om han nå begynner å være litt for tung eller om det bare er en fluffy pels, er jeg jaggu ikke helt sikker på, men her ser han litt chubby ut gitt:
Tenk, i dag er det 6 år siden vi reiste til Malung og hentet han hjem!Et siste bilde fra den siste cachen for dagen:
Det var ordentlig godt å se noe annet enn husets fire vegger, jobbene, og et tannlegekontor.Del dette på:
-
Med Mini tilbake til ungdommen
Eileif og jeg har gått i ungdommen! Nå kjente vi ikke hverandre når vi var ungdom, så det er litt moro å oppleve dét også 😉 Hvorfor vi har blitt ungdom igjen?
Et par måneder før jul forhåndsbestilte jeg Nintendo Classic Mini, og i går kom den endelig!
Og den er virkelig liten! Men heldigvis er håndkontrollen nøyaktig sånn den skal være.Så nå sitter vi og koser oss med Zelda og IceBreaker og PacMan og Ghosts&Goblins og DonkeyKong og en haug med andre spill. Og selvsagt Mario:
Frustrasjonen er stor når vi ikke får det til like lett som vi gjorde for…kremt…maaange år siden, men dæven så moro det er! Ser for meg mange timer og såre tomler etterhvert 😉 Og så bare venter vi på at det kommer løse håndkontroller til salgs igjen, så vi kan spille mot hverandre.Og ja: lydene og grafikken er nøyaktig sånn som det var den gangen, nostalgi på høyt plan!
Åh, som vi koser oss! 🙂
Del dette på:
-
Endrede planer
Som nevnt i går har den siste uka vært helt forferdelig. Smerter ut av en annen verden gjorde at jeg lå stort sett hele helgen, og mandag morgen ringte jeg tannlegekontoret for å få noen tips og råd. Det har hjulpet litt utover uka, men smertefri har jeg absolutt ikke vært.
Eileif og jeg kom inn til Moss en time før oppsatt tid i dag, så jeg skulle få tatt en tablett. Da tok en av tannpleierne meg til side og kom med følgende forslag: siden jeg skulle ha operasjon både i dag og til mandag, og siden jeg har hatt så mye smerter den siste uka, så kunne vi droppe dagens operasjon, gjennomføre mandagens operasjon, og så finne en ny tid for den jeg skulle hatt i dag.
Det er jo å bare utsette “lidelsene”, men det passet meg helt ypperlig. Hadde jeg kunnet ta operasjon i dag og utsatt den jeg skal ha til mandag, hadde det også vært helt ypperlig. Men to operasjoner så tett opptil hverandre var helt utenkelig for meg, så jeg er veldig glad for forslaget, selv om det betyr flere dager å grue seg til.
Så det eneste tannlegen gjorde i dag, etter ønske fra meg, var å fjerne alle stingene etter den første operasjonen. Det vil si at jeg kan klare å tygge litt myk mat i helgen, og det skal bli så godt! For det går mye i flytende føde for tiden, noe jeg begynner å bli rimelig lei. Som i dag, blomkålsuppe:
Det er ikke noe i veien med blomkålsuppe, jeg har spist mine liter av det opp igjennom årene, men man blir rimelig lei når man bare spiser suppe, potetmos, biola, yoghurt og shakes.Selv om jeg nå får en pustepause, så er jeg på ingen måte smertefri. Så helgen blir helt klart av det stille og rolige slaget. Kanskje få gjort litt forefallende husarbeid av det helt enkle slaget, og ellers ta det helt med ro og knaske smertestillende.
Del dette på:
-
Nok et lunt ribbeskjørt
Beklager at det er så stille fra meg for tiden, men dagene går med til å jobbe, spise smertestillende, og holde meg mest mulig i ro. Dagene etter operasjonen sist uke har mildt sagt vært forferdelige på alle måter, og i morgen er det på’n igjen 🙁
Men det var ikke det jeg skulle snakke om i dag. Det blir ikke mye strikking for tiden, men nå har jeg endelig fått ferdig det “store” prosjektet jeg har holdt på med en stund, og det var nok et lunt ribbeskjørt. Forrige gang strikket jeg til meg selv, denne gang har jeg strikket til C.
Samme garn, Drops Merino Extra Fine, men denne gang i fargen mørk grå. Etter flere prøvinger ble det også lengre enn mitt, så neste gang jeg eventuelt strikker et sånt til meg selv igjen, skal jeg være flinkere til å prøve det.Oppskriften finner du her på Ravelry.
Jeg holder fremdeles på med noen småprosjekter, dere får se når garnet er brukt opp.
Del dette på:
-
Jeg feiga nesten ut…
I dag var det nok en operasjon som sto på planen. Eileif hentet meg to timer før jeg hadde time, da det tar en stund å kjøre til Moss, og jeg må være der inne en time før for å ta en beroligende tablett.
I bilen på vei innover tok redselen totalt over og tårene trillet uavbrutt. Hadde jeg kjørt selv akkurat der og da, så hadde jeg snudd bilen og kjørt hjem, rett og slett feiget ut. Jeg klarte ikke på noen som helst måte å si til meg selv at jeg skulle klare det, og jeg hadde ferdig i hodet mitt det jeg skulle si når jeg kom inn på tannlegekontoret. At vi bare måtte droppe det.
Nå klarte jeg allikevel å gjennomføre det. Tabletten hjalp ingenting, adrenalinet mitt var altfor høyt for at den skulle ha noen effekt. Men for første gang prøvde jeg i dag å ha musikk på ørene, og det hjalp bittelitt. Ikke så mye at jeg nå ikke gruer meg til neste uke, men en mikroskopisk bedring er bedre enn ingenting.
Tannlegen ville ikke ta ut stingene han sydde for to uker siden, så nå har jeg sting i hele overkjeven. Jeg har også fått beskjed om å tygge litt på den siden som ble operert for to uker siden, så da får jeg jo prøve på det da. Jeg har jo ikke tygget der på to uker fordi det har gjort vondt, men nå gjør det jo mer vondt på den andre siden. Og får jeg mat mellom tennene, så får jeg være forsiktig med å få det løs uten å dra i stingene.
Jeg føler meg på ingen måte stolt over meg selv for at jeg klarte å gjennomføre dette til tross for at jeg var så redd som jeg var. Jeg synes egentlig bare synd på meg selv, og har lyst til å pakke meg litt inn i den følelsen en liten stund. Trøste meg selv, sutre og klage litt.
Del dette på:
-
Forundringspakke til Nairo
Jeg synes det er litt vanskelig å finne tyggeting til Nairo som faktisk varer litt. De fleste tingene jeg kommer over, er borte i løpet av null niks. Så jeg tittet litt rundt og forhørte meg litt her og der, og endte opp med å legge inn en bestilling på nett.
Ingenting å utsette på selve nettbutikken, men siden jeg ikke på noen som helst måte er fornøyd med fraktselskapet de bruker, velger jeg å ikke legge ut navn på noen av de. Så gjenstår det å se om både Nairo og jeg blir fornøyde med innholdet i denne store esken:
Jeg bestilte litt av hvert når jeg først var i gang, både av tyggeting og godbiter. Og Nairo var ekstremt interessert etterhvert som jeg pakket opp. Ikke noe rart, kanskje? 🙂
Her er det godbiter (oksekjøtt, vom og fjærkre), tyggesnacks av lam, tørket andehals, tyggerull av kylling, tyggebein med fyll, og leversnacks.Og jeg oppdaget at jeg ikke har plass til dette, så jeg måtte rydde i et kjøkkenskap 😉
Del dette på:
-
Oppsummering av uke 2
Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.
Ukas høydepunkt:
Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:
Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!Ukens nedtur:
Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.Ukens savn:
Sjokolade. Definitivt sjokolade.Ukens hverdagsøyeblikk:
Utsikten fra den ene jobben min:
Ukens Nairo:
Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:
Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉Ukens shopping:
Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:
En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.Ukens strikking:
For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.Ukens naturbilde:
Må bli dette fra turen i går:
Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
Ferdig med cachene i Eskevikskogen
Sist helg turte jeg ikke gå noen tur. Nå venter 4 uker med like mange operasjoner, så inneværende helg er antagelig siste mulighet til å gå tur på en stund. Jeg var ikke helt sikker på om smertene ville holde seg unna i dag heller (har ikke vært smertefri en eneste dag enda), så da planla jeg en liten tur, for å være på den sikre siden.
Lille julaften tok jeg noen cacher i Eskevikskogen, men jeg fikk ikke fullført runden. Derfor gikk turen tilbake dit i dag, og i dag ble jeg ferdig. En utrolig fin runde i lett skogsterreng, med mulighet for avstikkere til andre cacher. Anbefales!
Smertene holdt seg også nok unna til at de ikke ble plagsomme.Jeg lurer veldig på hvor jeg skal gå tur når jeg er i stand til det igjen. Går jeg i områder hvor det ferdes lite folk, er det som regel i områder hvor villsvina er. Og vil jeg unna grisene, må jeg til populære turområder, noe som er ekstremt stressende for Nairo (og dermed stressende for meg også). Greit at jeg kanskje overdriver muligheten for å møte villsvin, men jeg er så redd de at jeg ikke har det minste lyst til å ta noen sjanser. Jaja, jeg har noen uker på å gruble litt.
Del dette på:
