-
Og der kom snøen her i sørøst
Enn så lenge er det for mildt her til at snøen legger seg, men nå har fnuggene dalt jevnt og trutt siden ganske tidlig i ettermiddag:
Det meldes snø og vind gjennom hele natta, og også en liten minusgrad eller to, så kanskje det ligger et par millimeter i morgen tidlig?Sesongens første snø kom hverken tidlig eller sent i år:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.Ser ut som november er gjennomsnittet uansett hvordan jeg vrir og vender på det.
Jeg er ikke klar for vinter i det hele tatt i år. Ikke det at jeg noensinne har vært noe glad i vinteren, men jeg har følt meg mye mer klar tidligere år enn jeg er i år. Bare tanken på snø og glatt og kaldt gjør at jeg grøsser, og jeg klarer ikke helt å se for meg at vi skal ha det sånn i 5 måneder til. Men jeg venner meg sikkert til det i år som alle tidligere år. Og skulle vi få 10-15 cm, blir jeg sikkert glad av å se Nairos glede over alt det hvite.Del dette på:
-
Marerittet har blitt virkelighet
For 11 år siden i går satt jeg gråtende på avsatsen til peisen med en nøkkel i hånda. Gledestårer over å endelig være huseier for første gang! Langt ute på landet, med stillhet og natur. I går fikk jeg bekreftet det jeg de siste månedene har vært redd for, nemlig at det bor en villsvinflokk her. Dette dyret ble i går skutt 700 meter unna huset vårt:
Foto: Hans-Kristian Berg Flokken skal være på ca 25 dyr totalt. Og i dag fikk jeg høre at det ihvertfall har vært en flokk villsvin i et av områdene vi går oftest tur.
Min umiddelbare reaksjon er at jeg faktisk ikke har lyst til å bo her lenger. Jeg har ikke lyst til å være redd hver gang jeg skal ut på gårdsplassen, og jeg synes det er fryktelig trist å bo på landet men å måtte kjøre til byen for å gå tur.
Greit, jeg tror ikke at grisene går til umotivert angrep. Og jeg vet at de i utgangspunktet er sky dyr. Men når jeg i tillegg vet at de befinner seg i hagen til naboer, så føler jeg meg ikke spesielt trygg. Og det å ikke føle seg trygg i sitt eget nabolag er jeg sikker på de fleste kan være enig i at ikke er noe festlig.
Jeg vil presisere at dette innlegget ikke skal være en innfallsvinkel for å diskutere hvilke dyr som bør og ikke bør finnes i norsk fauna.
Del dette på:
-
Oktoberbøkene
To bøker ble det i oktober. Den første var Joyland av Stephen King:
Bestselgerforfatter Stephen King er tilbake -denne gangen med en roman om livet, eller snarere døden, innenfor Joylands porter. Collegestudenten Devin Jones tar seg sommerjobb i fornøyelsesparken Joyland, i håp om å glemme jenta som akkurat har dumpet ham. Men kjærlighetssorgen blir etter hvert overskygget av langt verre ting: arven etter et ondskapsfullt drap, skjebnen til et dødssykt barn, og mørke hemmeligheter om livet – og det som kommer etter. Livet til Devin Jones blir aldri det samme etter sommeren i Joyland. Joyland er en totalt oppslukende og fascinerende fortelling om kjærlighet og tap. Det er en historie om å bli voksen og å bli gammel – og om dem som aldri får oppleve det, fordi de møter døden altfor tidlig. I Joyland kommer Stephen Kings fantastiske evner som historieforteller virkelig til sin rett. Joyland er både en krim, en grøsser og en bittersøt oppvekst- og dannelsesroman, som vil røre selv den mest hardkokte leser dypt.Jeg har vært stor fan av King i mange år. Noen av bøkene er så ekstreme at jeg ikke forstår de, men jeg liker de allikevel. Andre er så realistiske i sin ekstremhet at de setter seg innunder huden og blir værende der for evig. Her er omtalen av denne boka:
Det er umulig å putte Stephen King inn i en sjanger, da han helt klart skriver mange forskjellige typer bøker. Denne har jeg puttet i sjangeren Drama, da jeg ikke synes den kvalifiserer til Krim, selv om det absolutt er et innslag av det her også.
Boka er på alle måter bra skrevet, jeg lever meg godt inn i den og får en god følelse av både hovedperson og andre personer. Allikevel synes jeg boka mangler ett eller annet, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på akkurat hva. Kanskje jeg forventet meg mer Krim/Action?
Terningkast 4.Bok nummer to var Etter deg av Jojo Moyes:
Den etterlengtede oppfølgeren til den internasjonale bestselgeren ET HELT HALVT ÅR.
Lou Clark har ikke glemt.
Halvåret med Will Traynor forandret henne for alltid. Nå kan Lou gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg. Men hun slites mellom fortidens hendelser, nåtidens forpliktelser og valgene hun må ta for fremtiden.
ETTER DEG er en gripende historie om kjærlighetens styrke, og hvordan de valgene vi tar kan forandre våre liv for alltid.Jeg hadde tenkt å spare denne en stund til, men jeg klarte ikke dy meg. Her er min omtale:
Jeg hadde store forventninger til Et helt halvt år, og den innfridde. Dermed hadde jeg også store forventninger til Etter deg, men den innfridde dessverre ikke.
Det er på ingen måte en dårlig bok, men jeg får ikke den samme inderlige følelsen av denne boka som jeg gjorde av den forrige. Det er ett eller annet som mangler (uten at jeg klarer å sette fingeren på nøyaktig hva), så jeg synes dette er mer en EasyReading-bok i motsetning til forløperen, som var mer en Drama-bok.
Slutten åpner for en fortsettelse, kanskje det allerede har kommet uten at jeg har fått det med meg.
Terningkast 4.Jeg var ikke klar over det før jeg leste begge omtalene mine nå, men konklusjonen for oktoberbøkene må være at jeg ikke helt klarer å finne ut hva som mangler. Pussig at jeg har skrevet det på to omtaler rett etter hverandre! Kanskje hjernen min ikke har vært helt med i oktober?
Del dette på:
-
Middagstips: Taquitos
Nå er det evigheter siden sist jeg tipset om en middag, så her kommer en rett både Eileif og jeg har fått helt dilla på: Taquitos:
Jeg er ikke 100 % sikker på hvor jeg fant oppskriften, men Eileif bekrefter nå at dette er den oppskriften han følger, så da fant jeg den sikkert her 🙂Dette er altså så supergodt at dere bare er nødt til å prøve! I tillegg er det (ifølge Eileif 😉 ) ekstremt enkelt å lage. Vi får 6 ruller ut av én oppskrift, og siden de er ganske mektige, rekker det til to middager. Bare vær obs på at lefsene blir litt dvaske når du varmer de dagen etter, men smaksmessig har det ingenting å si.
I tillegg ser vi for oss at det må være genial turmat uansett om man steker de på stormkjøkken/primus, eller pakker de inn i folie og legger i bålet. Gjør klar alt på forhånd og ta med.
Vel bekomme!
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Twin Peaks kjøkkenklut og håndkle
Nå har jeg endelig fått somlet meg til å få vasket mitt forrige strikkeprosjekt, nemlig kjøkkenklut og håndkle i mønsteret Twin Peaks:
Mønsteret finnes her på Ravelry.com, og det er gratis å laste ned (og gratis å registrere seg på Ravelry også).Dette var et skikkelig enkelt mønster som det var lett å følge, og forsåvidt også lett å lære seg utenat.
Jeg har brukt garnet Paris fra Drops på pinne 5, noe som er et tykkere garn enn anbefalt i oppskriften.
Det gjorde at jeg fikk en mye større klut, og håndkleet ble passe stort når jeg fant noen mønsterdeler jeg kunne repetere sideveis. I lengderetningen er det jo bare å fortsette på mønsteret så lenge du vil.Fargen jeg har brukt er rustrød, det kom dessverre ikke særlig godt frem på bildene.
Jeg er godt over halvveis i prosjektet jeg holder på med nå, men jeg har blitt dritt lei mønsteret (selv om det er veldig fint), så nå i kveld har jeg satt igang med nok et prosjekt. Jeg skal allikevel være streng mot meg selv, jeg får ikke lov til å strikke en eneste pinne på det nye prosjektet før jeg har strikket 4 pinner på det gamle prosjektet. Dermed blir jeg jo ferdig med det eldste samtidig som jeg får litt belønning ved å holde på med det nye. Smart, ikke sant? 😉
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Fremdeles ikke ferdige på Saltö
Nok en tur til Saltö i dag, og selv om vi nå begynner å nærme oss slutten på cacher der ute, har vi fremdeles noen igjen. 14 funn ble det i dag, da gjenstår det 1 tradisjonell og 1 letterbox på selve øya, 1 tradisjonell på en holme på utsiden av øya, og 3 mysteryer i tilknytning til øya. Jeg regner ikke med at hverken letterboxen eller mysteryene noen sinne blir smilefjes på mitt kart, men jeg håper vi finner de 2 tradisjonelle ihvertfall. I tillegg ligger det flere like innenfor øya, og enda flere på andre øyer og halvøyer i nærheten, så det blir garantert flere turer til området.
Nairo har lært seg å finne vann han kan drikke selv om vi er omringet av saltvann:
Gutta mine nyter utsikten:
Vi skriver 22. oktober i dag, og fremdeles er det blomster som nekter å innse at sommeren er over:
Denne holmen synes jeg ligner på en miniutgave av en blanding av Gaustatoppen og Ayers Rock:
Må neste prøve å komme meg ut på den på sommeren!Tittei!
Etter en haug med klatring opp på en topp man ikke ville ha gått opp på hvis det ikke hadde ligget en cache der, tok vi oss en pause. Nairo ville ikke høre snakk om pause, så han tok i bruk sin fantastiske egenskap: graving!
Kunne stått i timevis å bare tittet på havet og svabergene:
Det var ordentlig rufsevær i dag, med både vind og regn. Men sjøen var veldig stille, så jeg fikk ikke de dramatiske bildene jeg hadde ønsket meg. Neste gang, kanskje?Følg meg gjerne på Instagram, der kommer det til tider bilder som ikke blir postet her.
Følg også gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Noe jeg aldri har gjort før
2016 er tydeligvis året der jeg gjør ting jeg aldri har gjort før, går utenfor komfortsonen min, og utfordrer meg selv litt.
I dag har jeg gjort noe jeg egentlig aldri har drømt om, men som jeg har hatt lyst til å prøve ihvertfall én gang i livet. Om det ga mersmak? Gi meg litt tid til å fordøye det først 🙂
Her kommer et bilde som på alle måter vil gi næring til de som synes det er moro å le av hvordan vi så ut i våre yngre dager. Jeg synes ikke det er pent å le av gamle bilder, for de fleste av oss husker jo at vi følte oss fine den gangen. Men jeg skal innrømme at dette ikke er hverken et bra eller et fint bilde, det er heller ikke det som er hensikten bak å legge ut dette bildet.
Bildet er antagelig tatt høsten 1994, da var jeg sånn ca 21 år gammel:
Så kommer et bilde som er tatt for et lite år siden, og kanskje dere allerede ser hvor jeg vil, hva jeg vil at dere skal fokusere på?
Ja, greit, jeg er dobbelt så gammel på bilde nummer 2 som på bilde nummer 1, men det er ikke hverken alderen eller rynkene jeg sikter til.Her er et bilde fra i dag:
Jupp, jeg har farget håret for første gang!!!Med det øverste bildet ville jeg poengtere hvor mørk jeg faktisk har vært, jeg ble litt overrasket selv da jeg tittet gjennom gamle bilder. For jeg har jo blitt så vant til å være grå, og dermed se lysere ut i håret at jeg litt har glemt hvordan jeg så ut før det grå tok overhånd.
Med bilde nummer to ville jeg vise hvordan jeg normalt ser ut, hvor grå jeg har blitt. Den grå luggen er jo veldig dominerende, men den er jeg til gjengjeld veldig glad i. Og la det være sagt: jeg har absolutt ingen problemer med å være gråhåret, jeg hadde ikke noe behov for å prøve å gjøre meg selv yngre. Men jeg hadde rett og slett lyst til å prøve å farge håret ihvertfall én gang i livet, og nå er det gjort. Og jeg valgte den fargen som var nærmest min opprinnelige farge, men allikevel bittelitt lysere. I tillegg valgte frisøren min en transparent farge, så det er fremdeles lett å se at jeg er grå, men det er ikke like fremtredende.
Hva med den grå luggen, spør du? Nei, den farger jeg aldri 🙂
I tillegg klippet hun over tuppene, jeg har funnet ut at den korte lengden jeg klippet til tidligere blir litt for kort for meg, så jeg skal la det gro litt igjen nå.
Umiddelbart synes jeg det ble veldig mørkt, men det er jo fordi det er uvant. Veldig uvant! Men jeg er absolutt fornøyd, og om jeg kommer til å fortsette å farge får tiden vise.
Forresten: hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg en vakker dag kom til å farge håret, hadde jeg bare ledd og sagt: “No way!”. Så ja, selv om jeg var veldig klar for å gjøre denne forandringen, så er jeg stolt av meg selv for at jeg turte!
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Uønsket invasjon
I sommer har vi hatt to vepsebol oppunder taket på utsiden av badet og soverommet. De har egentlig ikke plaget oss så lenge vi har holdt vinduene lukket, så jeg har ikke brydd meg noe om de, selv om jeg misliker veps sterkt.
Nå i høst, og spesielt den siste perioden hvor det har blitt merkbart kaldere, har det oftere og oftere kommet veps inn på soverommet. De liker tydeligvis heller ikke kulda så godt.
Den siste uka har Eileif tatt 5-10 veps hver dag på soverommet, og det var også det siste han gjorde i går kveld før han la seg (her bør jeg kanskje nevne at Eileif har fått noen dager jobb igjen, så han legger seg før meg. I tillegg sover han på gjesterommet for tiden, da han snorker så ille at jeg ikke får sove). Når jeg så gikk og la meg, oppdaget jeg en veps som kom krypende ut fra puta jeg lå på. Vekke Eileif, Eileif drepe veps, jeg legge meg igjen. Men nei, jeg fikk ikke engang lagt hodet på puta før jeg oppdaget enda en veps på puta. Eileif drepe igjen, og da sjekket han også hele puta, hele dyna, og mellom madrassen og veggen. Tomt for veps.
Ved 03:30-tiden i natt bråvåknet jeg av at det summet like ved ansiktet mitt, og da ga jeg opp. Jeg rev med meg mobilen og klærne mine, og la meg på sofaen med et pledd både under og over meg. Fysj!
Når vi beveget oss opp på soverommet i ettermiddag, var det vel en 10-15 veps der inne, og jeg kommer ikke til å sove der mer før problemet er løst.
Vi aner ikke hvordan eller hvor de kommer seg inn, men vi bor tross alt i et gammelt og skjevt hus, så det finnes helt sikkert massevis med små åpninger de kommer seg gjennom. Så nå legger jeg meg på gjesterommet og Eileif tar sofaen, og så satser vi på at vi får sove godt begge to.Spørsmålet er jo om vi bare skal vente til det blir jevnt minusgrader og vepseproblemet løser seg selv, eller om vi skal ringe skadedyrkontrollen og ta den utgiften det eventuelt blir (hvis ikke forsikringen dekker noe av det).
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Flere kluter
Nå har jeg endelig fått strikket opp garnet jeg strikket kluter av sist, og det ble to kluter til.
På den blå strikket jeg 2r 2vr, så rett over rett og vrang over vrang på neste pinne. På tredje pinne forskjøv jeg det så det ble vrang over rett og rett over vrang, og på fjerde pinne var det rett over rett og vrang over vrang igjen. Så gjenta hele sulamitten:
Jeg har ikke blitt helt fortrolig med dette garnet, for jeg synes ikke noe mønster kom godt frem på de. Men, som jeg skrev sist, det er jo bare en klut.På det brune garnet gjorde jeg det samme som på den forrige blå kluten, nemlig 3r og 1vr, men denne gangen hadde jeg justert maskeantallet og fikk dermed det mønsteret jeg ønsket og forventet:
Den er helt lik på “baksiden”. I tillegg digger jeg sikksakkmønsteret som automatisk kom av fargene i garnet!Har brukt pinne 3,5 på begge klutene.
Jeg ligger litt på etterskudd med blogginnleggene om strikking, så jeg er allerede ferdig med neste prosjekt, men det skal vaskes og gjøres fint før dere får se det. Og når jeg om en halvtimes tid setter meg i sofaen, legges det opp masker til enda et prosjekt 😉
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
-
Ikke akkurat vår beste cachedag
I dag dro vi til et lite område like nord for Strömstad for å ta 13 cacher. Dvs, det var 1 av de jeg var ganske sikker på at vi måtte hoppe over, men lite visste jeg om hvordan turen skulle gå.
Nairo vil alltid hjelpe oss med å knyte sko når vi skal dra. Hva han mener er hjelpsomt og hva vi mener er hjelpsomt er nok to vidt forskjellige ting 😉
Men vi kom oss avgårde, i regnvær. Det var ikke meldt regn i dag, så vi satset på at det ville gi seg, og det fikk vi rett i. Bare noen få dråper mens vi gikk, og så satt det igang igjen like etter at vi satt oss i bilen.Underveis til området oppdaget vi regnbuen. Det jeg ikke oppdaget før jeg fikk bildene over på pc’en, var at regnbuen var dobbel:
Det var som sagt 13 cacher totalt, 11 i en trail og 2 utenom. Den første var en av de “single” cachene, og det ble et greit funn. Underveis til neste cache kom vi over denne vakre pumpa:
Nummer 2 var den første i trailen, og den var også grei, og veldig søt. Neste var den siste av de “single”, også et greit funn, og like i nærheten var det en nydelig bålplass som var klargjort til tak:
Så tilbake til trailen, og nok et funn, selv om denne var litt mer utfordrende.Så kom dagens første DNF, og det på en 2/2-cache. Helt patetisk at vi ikke klarte å finne den.
På vei til nummer 4 i trailen fant vi en sti som gikk nøyaktig i den retningen vi skulle. Og som geocachere flest, valgte vi jo den stien, rett på kompasskurs er jo mye bedre enn rundt. Vel, som de fleste geocachere opplever når de tar sånne valg, så opplevde vi også (som vanlig) at det ikke var det lureste valget. Men vi kom oss ned den bratte skråningen med stein på stein på stein uten å brekke så mye som et lite bein:
Nummer 4 i trailen fant vi, det var en artig og utfordrende sak. Nummer 5 ble en DNF igjen, også med såpass lav D/T at vi burde ha funnet den. Nummer 6 hoppet vi over, det var den jeg forventet at vi ikke kom til å klare. Nummer 7: nok en DNF. Denne hadde litt høyere D/T, så det er greit at vi ikke klarte den. Det ble heldigvis et funn igjen på nummer 8, men så kom det en DNF på nummer 9. Da følte jeg at vi kanskje burde ha holdt oss hjemme i dag. Nummer 10 var heldigvis enkel og grei. Den siste var jeg usikker på om vi kom til å klare, men jeg har lært å ikke undervurdere Eileifs innsatsvilje og pågangsmot. Men de egenskapene hjelper ikke det minste når vi ikke engang klarer å se cachen!Dermed endte vi opp med 1 som vi hoppet over, 7 funn og 5 DNF’er. Ikke misforstå, jeg klager ikke på 7 funn, langt der ifra. Men jeg tror jeg har satt ny personlig rekord i antall DNF’er på én dag, og det var ikke det minste moro. Så nei, dette har ikke akkurat vært vår beste cachedag.
Følg gjerne Facebook-siden til bloggen.
Del dette på:
