-
Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
Del dette på:
-
Mislykket leting etter gapahuk
For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!
Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.
Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:
Det ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:
Etter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:
Nairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉
Her tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.
Og slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:
Det kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:
Bad hairday :pSå snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!
Men, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!
Joda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!
Så tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:
Jeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!Håper dere har hatt en god helg også!
Del dette på:
-
Ikea
Jeg er ikke glad i å shoppe, men jeg synes stort sett alltid det er moro å komme hjem med nye ting. I dag ble intet unntak fra den regelen. Mamma og jeg tok nemlig turen til Ikea på Furuset i Oslo, jeg var på jakt etter det jeg manglet til garderoberommet. I tillegg kommer man jo alltid hjem med litt ekstra når man er på Ikea 😉
Det var ganske lite biler der da vi parkerte ved 11-tiden. Bildet er tatt da vi dro ved 1330-tiden, da var det nesten fullt. Jeg fant egentlig ganske kjapt alt jeg skulle ha av det som sto på lista, og mamma fant seg også litt smått og godt. Og etter å ha brukt det som virket som en halvtime på å dra/dytte/skyve på en blytung handlevogn over full parkeringsplass belagt med issvuller og småstein, var det godt å sette seg i bilen og komme seg hjem igjen. Fangsten ser slik ut:
Bekväm krakk, Isfjorden gulvspeil, Ingolf stol og 2 stk Malm kommode, alt i hvitt. I posen er det møbelknotter (sånne til å sette under møbler for å unngå riper i gulvet), duftlys, telys, dobørste (som selvsagt ikke passet inn på dobørsteholderen jeg har fra før) og blekkspruter til tørkestativet (sånn til å henge opp mange småplagg på, for å spare plass).Nå er jeg sliten som bare dét, men jeg klør etter å sette igang med montering. Får se om jeg tar meg tid til litt av det i morgen 😉
Del dette på:
-
Stor, passe, ubrukelig og test
Av og til gjør jeg ting jeg ikke kan. Noen ganger blir det vellykket, andre ganger blir det total fiasko. Denne gangen er det strikking det er snakk om. Jeg har strikket 3 gensere (noe jeg ikke skal gjøre igjen), jeg har strikket en mengde skjerf på rundpinne, noe som stort sett alltid blir veldig bra, uansett om jeg strikker mønster eller ikke, og nå prøver jeg meg på luer. Fant denne oppskriften for en stund siden, kjøpte inn garnet Silja på Sparkjøp og satt igang. Det jeg ikke tenkte på var at lua i oppskriften er en sånn hengelue som jeg ikke liker, så det første forsøket ble for stort for meg:
Men det går jo an å brette opp vrangborden, så er den passe 🙂På de neste luene bestemte jeg meg for å kutte ut 6 runder grunnfarge og 2 runder stripe, og da ble de helt perfekt til mitt hode:
Den til venstre ser sort ut, men den er mørkebrun.Så fant jeg ut at jeg ville prøve meg på et lapphundmønster noen postet på FB. Det ble total katastrofe og lua er helt ubrukelig:
Årsaken er at det er så lange felt med mønster, og da hadde jeg ikke lært hvordan man kan “hente opp” den andre fargen slik at trådene ikke blir så lange bak. Så denne lua står nå til pynt hos en isbjørnbamse på kjøkkenet. Jeg prøvde på en tilsvarende lue da jeg hadde lært “hente opp”-teknikken (eller hva det nå kalles), men fremdeles ble det ikke bra, så den rekket jeg opp. Jeg har nå lagt dette mønsteret på hylla, så får jeg se om jeg prøver meg nok en gang ved en senere anledning.For øyeblikket kjører jeg en test på perlestrikk (tror det heter det) istedenfor vrangbord:
Aner ikke om det blir brukbart i det hele tatt, men jeg begynner å bli dreven på å rekke opp, så da gjør jeg det hvis det ikke blir bra.Det som er så genialt med denne oppskriften er at den er superenkel og man slipper å telle hele tiden. Så hvis du bare såvidt kan strikke (du trenger bare å kunne legge opp masker og å strikke rette og vrange), så er dette et prosjekt som er helt overkommelig. Det eneste uoverkommelige med det er hva i alle dager jeg skal med en haug med luer. Kanskje det er luer som kommer til å ligge under juletreet til familie og venner i år? 😉
Del dette på:
-
Vi har garderoberom!
I går satt vi igang med siste finish på garderoberommet. Alt av oppussingsutstyr ble fjernet og hele rommet ble vasket fra gulv til tak. Jeg er nok litt pirkete og fant en haug med ørsmå detaljer jeg gjerne skulle gjort anderledes, men det får bli i et annet liv. Men det var to små flekker som ble malt, og da sa jeg meg fornøyd.
I går kveld klarte jeg ikke å styre meg lenger, og satt igang med innflytting av klær. Jeg hadde bestemt meg for å gå gjennom alt jeg eier og har av klær, så to store sekker sto klare på garderoberommet. Én til klær som skal kastes og én til klær vi leverer i en UFF-container. Det tok ikke lang tid før den første kast-sekken var full, og da var jeg knapt kommet halvveis i ryddingen.Her har jeg fått fylt opp min del av hyllene, resten av plassen er Eileif sin:
Vi har to store kurver til som skal inn hit, men de er i bruk på soverommet for øyeblikket. Men det skal ikke bli noe problem å få tatt de i bruk, jeg har f.eks. mange flere strikkasokker enn jeg trodde! I tillegg trenger vi en liten skammel på garderoberommet, for de øverste hyllene er litt vel høye for oss. Derfor ble det mer “kast de tykke genserne opp på hylla”-metoden enn “jeg vil ha tellekanter”-metoden. Og hvis vi også tar oss råd til å kjøpe et par-tre små kommoder, så får vi enda litt bedre plass og kan få litt av undertøyet ned i de.På motsatt side har jeg fått hengt opp jakker, kjoler og skjørt:
Jeg har ikke fått på plass sko og støvletter enda, jeg tror det er det eneste av mitt som gjenstår. Det fine er at vi nå får frigjort kottet i 2. etasje til turtøy, badetøy og shortser, og det skal bli godt å få tatt en skikkelig gjennomgang av det også.Så langt har jeg fylt 2 sekker med tøy som skal kastes og nesten 1 som skal til UFF. Så får vi se hva fasit blir når Eileif er ferdig. Det er altså så deilig å få tatt denne gjennomgangen, kaste klær som hadde sine glansdager for evigheter siden, gi bort klær jeg ikke bruker og finne klær jeg hadde glemt at jeg hadde. Og enda mer deilig er det å endelig ha et garderoberom, bare 9 år og 3 måneder etter at jeg tok de første malingsstrøkene der inne! Happy helg! 😀
Del dette på:
-
Bildeforskjeller
Når man tar bilder, så ønsker man jo å gjengi virkeligheten så godt som overhode mulig. Jeg er ihvertfall ikke den som redigerer bilder i hytt og pine, men dessverre er jeg også for lat til å lære meg alt om manuelle innstillinger på kameraet. Så jeg må nøye meg med at det blir som det blir, men det er uansett mye forskjellig som kan komme ut av det samme motivet avhengig av hvilket kamera man bruker og noen andre småting selv jeg gidder å gjøre.
Sola er fantastisk for tiden, både på morgenen og på ettermiddagen. Og her er et knippe bilder som viser hvor store forskjellene kan bli, det er vel ca 3 minutter mellom første og siste bilde.
Mobilkamera. 
Mobilkamera, full zoom. 
Speilrefleks uten blits. 
Speilrefleks med blits. 
Speilrefleks med blits, motiv litt til høyre for forrige bilde. Skulle jo ikke tro det var samme solnedgang!
Mobil-bildene er altfor rosa i forhold til virkeligheten, speilrefleksbildene med blits er altfor røde og mørke i forhold til virkeligheten. Men alle 5 variantene er vakre på sin måte, og det er egentlig ganske fascinerende å se hvor forskjellig man kan se den samme solnedgangen.
Del dette på:
-
Tilbake på Instagram
Facebook (både privat og blogg), Twitter, Pinterest, Endomondo og Geocaching. Det er ikke måte på hvor mange steder jeg har en profil hvor andre kan kontakte meg, følge med på meg. Og mange flere sosiale medier er det jo, men nå får det være nok. Trodde jeg.
Jeg hadde en gang en profil på Instagram, men da brukte jeg Eileifs telefon. Det fantes ikke Instagram-app til mobilen jeg hadde, så jeg fulgte med på Instagram via nettsiden, som den gangen ikke var spesielt god. Så det endte opp med at jeg slettet hele profilen, jeg ble liksom ikke glad i Instagram på noen måte.
Menneh…nå har jeg jo en splitter ny og veldig oppdatert mobil, og i dag klarte jeg ikke stå imot presset lenger. Hvem som presset meg? Nysgjerrigheten min 😉 Så får vi se da, om jeg blir glad i Instagram denne gangen. Dere finner meg her (siden jeg ikke kan bruke det samme nicket en gang til, måtte jeg slenge på et 2-tall, så det ble pilariskjersti2), og jeg har også lagt til en “Følg meg”-knapp i menyen på høyre side her. Jeg lover ikke at jeg blir veldig aktiv der inne altså!
I samme meny på høyresiden her finner dere også knapp til Pinterest-profilen min. Pinterest har jeg blitt ganske så glad i, men der inne går det mest i drømmehus og steder jeg har lyst til å se. Ta gjerne en tur innom der også!
Nå har det skyet over, men Nairo og jeg fikk oss en fin liten tur i sola tidligere i dag:
Jeg brukte et annet bilde på Instagram, og det er nesten gjort ugjenkjennelig med alle filtrene man kan legge på. Moro jo! 😉Legg gjerne igjen en kommentar med nicket ditt til både Instagram og Pinterest hvis du er der, jeg vil gjerne følge med på dere!
Del dette på:
-
Valpelykke
En stund etter at jeg sto opp, fikk jeg et vakkert skue ut av kontorvinduet. Jeg er bombesikker på at det var pappa som feiret bursdagen sin med å farge himmelen rosa:
Gratulerer med dagen, kjære pappa! Det ligger roser på graven din, og du er i hjertet mitt, alltid <3Til torsdag er Pufflingens valper 8 uker, så denne helgen var siste mulighet for meg for å få hilst på de igjen. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det gjelder å hilse på valper 😉 Det blir også litt spesielt for meg så lenge jeg har falt så totalt for valpenes mamma, Muffy er liksom litt min (men hun skal få fortsette å bo hos deg, Fia 😉 ).
Valpene ble sluppet ut når jeg kom, og de har blitt store siden sist jeg var der! Dette tror jeg er Lilla Alchemilla:
Og dette tror jeg er Aconitum, som jobber med å rydde opp i hagen:
Her er jeg rimelig sikker på at det er Anthriscus som har satt seg ordentlig på rumpa, akkurat sånn bare valper kan:
Mamma Muffy veileder to valper i hvordan å komme over skyhøye brøytekanter:
Jeg tror det er Adonis som ligger her og tar livet helt med ro:
Her er det nok Aconitum igjen, som har funnet seg en pinne. Den pinnen vil “tante” Sally gjerne ha, og hun tok den også. Se så slukøret valpen ser ut på siste bilde, stakkars.
Liten valp med høye bakbeinsløft på tur ut i den store verden sammen med mamma:
Sally-jenta, som jeg også er så glad i:
Vakre lapphundrumper! Og så de bittesmå halene som allerede krøller seg så fint!
“Road-kill”-leke var kjempepopulært, og både Muffy og valpene ville gjerne ha den. Muffy hadde drakamp med de, men på de to siste bildene ser dere at valpene samarbeider for å lure mamma. En valp står klar til å gjøre en avledningsmanøver, en annen distraherer mamma, og den tredje stikker av med leka 😉
Utspekulerte små pelsdotter 😉
Vi kom oss inn og satt oss selvsagt i valpenes område, kjøkkenet. Den ene grinda, som deler spisestua fra kjøkkenet, sto delvis åpen. Allikevel klarte disse to å legge seg på hver sin side av grinda og late som om de ikke fikk tak i hverandre. Det var et skikkelig leven med bjeffing, knurring og flekking av tenner, akkurat så nydelig som valper får det til. Innimellom stoppet de, akkurat som de ville si “Nei, vi gjør ikke noe galt, vi er så uskyldige, såhh!”, og så satt de igang igjen 😉
Men selv små og søte valper blir trøtte og slitne innimellom, og vakrere og mer uskyldige skapninger skal man lete lenge etter:
To tvillinger som sover søtt:
Tror det er Adonis til venstre og Anthriscus til høyre.Her er det Anthriscus som sier “Hei!”:
“Neida, jeg er ikke trøtt i det hele tatt!”:
“Jeg bare blunker til deg, jeg har bare ikke lært å blunke med kun ett øye enda”:
“Det var da veldig så tung snuta mi ble da!…zzzz.zzzz” 😉
Valpekos!
Valpepiraya!
Og en trøtt og sliten mamma Muffy:
Jeg har ikke engang tenkt å si sorry for å bombardere dere med så mange bilder i ett og samme innlegg, for jeg klarte ikke kutte ut noen. Alle bildene forteller jo en liten historie!Tusen takk for at jeg fikk komme en siste gang og hilse på valpene, Fia! Jeg skulle så ønske at en av de skulle flytte hit til meg, men det får bli en annen gang, en gang i fremtiden. Og så må jeg ønske alle valpene lykke til i sine nye hjem, jeg håper jeg får fulgt med på de via bilder her og der.
Del dette på:
-
Sakte men sikkert
Det tar sin tid med dette garderoberommet, men når jeg har ventet i 9 år, så har noen uker fra eller til ikke noe å si.
Siden forrige innlegg om garderoberommet har vi fått gjort en hel del. Vi la gulv i romjula, og det ble ikke helt som jeg tenkte meg da noe av gulvet jeg hadde var transportskadet og dermed umulig å bruke. Derfor ble det litt mer av det vanlige gulvet og litt mindre av skipsgulvet, men med tanke på at det kommer til å stå ting på gulvet under hyllene, så blir det nok ikke så galt når alt blir ferdig.
Stanga på veggen til høyre er til å henge støvletter på, i tillegg er det en stang under hver av hyllene til høyre også, de er til korte og lange klær. Krokene kommer til å brukes til slips og vesker og slikt.Vi har også fått opp alt av gulvlister (den siste i dag), vi har fått opp taklampa (ledningen må kuttes og festes), og for en liten stund siden var en kompis her og fikk listet rundt loftsluka:
Nairo er selvsagt med og sjekker hva jeg gjør 😉Jupp, døra er helt forferdelig. Men den er så tykk av maling at den vil jeg pusse ned før jeg maler den hvit, og det står ikke på prioriteringslista. Og sånn på sikt så kommer jeg til å ønske meg/spare til 2-3 små kommoder (har allerede funnet en kjempefin og passende variant på Ikea), et helfigurspeil som kan stå på gulvet (veggen bak Nairo er mur, og den har jeg ikke lyst til å bore i) og en liten stol/krakk/puff. Så det som gjenstår nå før jeg kan flytte inn klær er som sagt siste finish på taklampa, bittelitt flekkmaling, kjøpe og montere stikkontakt (se ved gulvet på det øverste bildet), bytte lysbryter, og så en skikkelig vask av hele rommet. Åh, som jeg gleder meg til å flytte inn! 🙂
Del dette på:
-
To the other side
Jeg fikk min første mobiltelefon i 1997. Markedet var ikke stort da, og veldig mange hadde akkurat den samme telefonen, nemlig denne:
Nokia 1610 Bildet er lånt herfra.
Opp igjennom årene har jeg hatt mange telefoner, alle Nokiaer, her er et lite utvalg:
Nokia 5310 
Nokia 6500 slide 
Nokia 6300 
Nokia 6720 classic 
Nokia 3510i 5310 (bilde lånt herfra): en absolutt favoritt!
6500 slide (bilde lånt herfra): robust og veldig fancy med børstet stål.
6300 (bilde lånt herfra): også en god telefon, men jeg husker jeg mistet den i gulvet x antall ganger, så det kom støv inn under skjermen.
6720 classic (bilde lånt herfra): denne kjøpte jeg fordi jeg ville ha GPS på telefonen for å starte med geocaching. Generelt sett en elendig telefon med en elendig GPS, men jeg må allikevel takke den for å ha fått meg igang med geocachinga 🙂
3510i (bilde lånt herfra): husker at tastene var ekstremt vanskelig å venne seg til, veldig myke og geleaktige.For 2 eller 3 år siden kjøpte jeg denne:
Nokia N8 Bilde lånt herfra.
Jeg skulle jo egentlig ikke ha smarttelefon og heller ikke telefon med touchskjerm, men jeg klarte ikke helt å dy meg. N8 har vært en god telefon, og den har tålt mye. Men siden denne telefonen har operativsystemet Symbian, så har den ikke hengt helt med når det gjelder apper. De få appene som finnes blir ikke oppdatert, og telefonen har generelt blitt tregere og mer hakkete. Så siden i høst har jeg grublet på ny telefon. Jeg ønsket meg penger til både bursdag og jul, og jeg har lest mobiltester opp og i mente. Jeg har spurt Facebookvenner om tips, og jeg har sett på utseender og funksjonalitet.
Jeg vant jo et Samsung mini-nettbrett på jobb i høst, og det har vært med på å påvirke meg i den retningen jeg nå har tatt. For jeg føler meg som en sviker ovenfor Nokia og mitt 18 år lange forhold til de, men en Windowstelefon var ikke aktuelt. Så i dag har jeg tatt det store steget og gått over to the other side, nå har jeg denne liggende ved siden av meg:
Samsung Galaxy S5 Elkjøp hadde den på kampanje 2. og 3. januar, men først i dag fikk de den inn på lager. Og etter å ha trykket litt på den, lastet ned en del apper og endret litt på innstillinger, så er jeg glad for at jeg har blitt vant til menyoppsettet fra nettbrettet, ellers hadde jeg slitt adskillig mer og bannet mye høyere.
Den lange ventetiden fra 2. januar til i dag har tatt bort det meste av gleden ved å skulle kjøpe ny telefon, men det blir helt sikkert veldig bra når jeg venner meg til den og får den sånn som jeg vil ha den 🙂
Del dette på:
