-
Middagsopptur
Nå kan vi helt klart si at konklusjonen vi har dratt tidligere stemmer, Ekspresskassene inneholder gjennomsnittlig flere smakløse retter enn Originalkassene. Foregående uke var nemlig første uke med Originalkasse på en stund, og der var det mye godt i forhold til hvordan det har vært de siste ukene. Det må også nevnes at det er litt mer jobb å lage maten i Ekspresskassene, men heller det enn smakløs mat.
Vi startet med Bratwurst om onsdag:
Knallgodt! Ingenting å klage på i det hele tatt, selv varme tomater smakte godt i denne kombinasjonen.På torsdag ble det flyndre:
Knallgodt dette også! Jeg blir mer og mer glad i grønnkål for hver gang jeg spiser det, og den sausen grønnkålen kokte i var også nydelig! Flyndra var forresten rødspette.På lørdag lagde jeg meg ørret:
Det var da jeg oppdaget at vi ikke hadde fått med fennikel i kassa, og retten mistet nok en del smak på grunn av det. Potetene sto inne 10 minutter lengre enn oppskriften tilsa, og de ble allikevel ikke gjennom”bakt”. Ellers en helt ok rett, tzatzikidressingen var god, som alltid.I går ble det pai:
Dette er vel første gang vi med hånden på hjertet kan si at vi husker å ha spist dette tidligere, og litt leting i arkivet beviste at vi husket rett. Det var gjort mikroskopiske endringer i oppskriften, men det var like godt nå som sist.Og i dag spiste vi wok:
Nå hadde Eileif fått kjøpt fennikel, så denne retten ble komplett. En veldig annerledes smak på wok enn vi er vant med, men veldig godt! Og ikke spesielt hot.En ekstrem opptur, og nå kommer vel denne ukas kasse på døra ganske snart.
Del dette på:
-
For et vinterferievær!
Det været som har vært nå i vinterferien har vært helt fantastisk! Sol fra morgen til kveld, kjølig på kvelden, natta og morgenen, men nydelig midt på dagen. Hadde det ikke vært for all is og skare, skulle jeg vært på et par ordentlig langturer.
Men, det har blitt tre småturer som alle har fått telle med i 100 turdager i 2016, noe som betyr at jeg har 17 tellende turdager i år. Og mange flere skal det bli!
I dag fikk jeg med meg Eileif, og da gikk turen til et lite vann på Prestebakke. Nairo og jeg har gått her før, men det har kommet en treklatrecache der i etterkant, og siden jeg ikke visste hvor høyt man måtte klatre, var det greit å ha med Eileif, som har litt mindre høydeskrekk enn meg 😉
Vi startet i krysset ved Prestebakke kirke. Ørsjøen er vakker nå:
Så tok vi inn på naturstien like ovenfor Bøkevangen, og da måtte vi passere stabburet hvor vi tilbragte bryllupsnatta vår i 2. etasje:
Det var en del snø og is i stien, men i dag hadde jeg broddene på meg, så det gikk så fint, så.Vi fant bevis på at Doffen virkelig har daua:
(vi snakker laaaangt fra tjernet, så den har ikke klart å svømme hit for egen finne).Neste bilde har jeg lyst til å kalle “Mann som logger i soloppgang” 😉
Jeg hadde helt fint klart å logge denne selv, det var ikke så høyt. Men det er alltid koselig å være to på tur 🙂Så kom vi ned til tjernet. Ikke en lyd å høre bortsett fra isen som var veldig snakkesalig.
Nairo synes lydene fra isen var litt skumle, men han holdt seg i ro:
En innholdsrik vinterferie går nå mot slutten, og jeg er strålende fornøyd med feriedagene mine. 3 korte turer, 17 cacher logget, en veldig overrasket og glad mamma, og en glad Kjersti som har fått gjort masse VIL-ting og noen MÅ-ting. Kan det bli bedre?Del dette på:
-
Hos Personal shopper med mamma
Før jul ble jeg oppmerksom på at Ski storsenter har Personal shopper. Jeg prøvde å få til en dag der når jentene og jeg skulle på juleshopping, men det fikk jeg ikke til. Så slo det meg for noen uker siden at jeg kunne gi det i morsdags- og bursdagsgave til mamma, og også en konsultasjon til meg selv, og i går var dagen.
Mamma visste ingenting annet enn at jeg skulle hente henne kl. 0830, hva hun skulle ha på seg, at det ble lunsj ca kl. 1300, og at hun var hjemme tidlig på kvelden. Jeg hentet henne som avtalt, og vi satt kursen nordover på E6. Jeg hadde beregnet god tid, og godt var det, for vi fikk noen ulyder i bilen ved Sarpsborg. Etter to kjappe stopp forsvant lyden, og vi fortsatte i retning Ås.
Mamma prøvde å gjette hva vi skulle, men hun klarte ikke engang å komme i nærheten. Det nærmeste hun kom, var når vi nærmet oss Ski og hun sa at vi skulle på Ski storsenter. Og det var jo helt rett, men hun visste jo ikke hva vi skulle!Veldig bak skjema, men allikevel ikke for sent ute kom vi oss inn på senteret og fant damen vi skulle finne. Etter å ha presentert oss, ga jeg mamma et ark som informerte om hva vi skulle:
Skal love dere at hun lurte veldig, og det tok litt tid før hun fikk summet seg.Konsultasjonen startet med en farge- og behovsanalyse.
Mamma hadde jo ikke rukket å tenke etter hva slags klesbehov hun hadde, så det ble mest fokus på hverdagsklær.Når de hadde pratet ferdig, tok mamma og jeg en titterunde rundt på senteret imens Siv sprang rundt til butikkene og hentet klær. Og så var det tid for prøving.
Jeg synes denne toppen var veldig fin på mamma, men hun var ikke enig:
Og så likte jeg veldig godt denne jakka, men mamma var heller ikke enig med meg i det:
Hun prøvde mye mer, og endte opp med å kjøpe buksa hun har på seg på bildene, pluss to topper i blått. Klærne var selvsagt en del av gaven.Nå var vi sultne, så det var absolutt på tide med litt mat. Omelett på mamma:
Og Cæsarsalat på meg:
Nam!Så var det min tur, og selv om jeg nå visste hva jeg gikk til, så var jeg ganske spent. Fargeanalysen overrasket meg litt, da jeg fikk beskjed om at jeg fint kan bruke kalde farger. Joda, med den økende mengden av grå hår forstår jeg jo hvorfor. Men det er jo de varme fargene som ligger mitt hjerte nærmest, så det blir nok en tilvenningsprosess å faktisk titte på de kalde fargene når jeg shopper. Og som Siv sa, alle farger er lov, når man vet litt om hvordan man kan bruke de 🙂
Behovsanalysen min var kort og grei: jobbklær. Så Siv gikk på shopping, mamma og jeg gikk igjen litt hit og dit på senteret, og jeg ble ordentlig glad når jeg fant noen nye vispeboller til kjøkkenet, da alle vi hadde var sprukket i bunnen.
Etter ca 45 minutter var det prøving av klær, og jeg så allerede før jeg begynte at dette kunne bli både spennende og utfordrende. Først prøvde jeg noen bukser, alle i modell skinny. Jeg har aldri eid så trange bukser, så dette var absolutt noe nytt! Her med en cardigan over:
Så et antrekk som jeg likte godt, men som ikke ville fungert i min hverdag:
Variasjonsmulighetene er jo uendelige når det gjelder topp i dette antrekket, men jeg føler meg ikke tøff nok til skinnjakke, uansett om det er ekte eller fake skinn.Så over på disse kalde fargene:
Denne hadde en bred stripe i utringningen og ned på midten som jeg ikke helt klarte å bli fortrolig med. Og fargene er jo så lite typisk meg.Nok en topp i “feil” farger:
Så hva ble med meg hjem? Jo, buksa, cardiganen fra det første bildet, skjerfet fra det andre bildet, toppen fra det siste bildet og en topp til. Så nå gjelder det å være tøff nok til å bruke dette på jobb, overbevise meg selv om at det er komfortabelt, og forstå at det kler meg. Ingen har noensinne påstått at jeg liker forandringer, men ingen kan påstå at jeg ikke gjør et forsøk 🙂Så hva synes jeg om en tur hos Personal shopper? Jo, det var absolutt en opplevelse som frister til gjentakelse. Siv er ei hyggelig dame som det er lett å prate med. Hun er lidenskapelig opptatt av jobben sin, hun har full oversikt over hva butikkene har inne, og hun følger med i motebildet. Første konsultasjon koster kr. 600,- pr person, påfølgende konsultasjoner koster kr. 300,- pr person. Siv fører kartotek over størrelser, farger, hva du eventuelt kjøper (det er ingen kjøpeplikt), snitt og slike ting, sånn at neste gang du tar turen, er det enklere å finne noe, og man kan også bygge videre på det man har kjøpt tidligere. I tillegg er det jo luksus å slippe å gå rundt i butikkene og lete selv, man slipper å kle av og på seg ørti ganger fordi man har tatt med seg feil størrelse eller feil farge i prøverommet, og jeg følte meg veldig godt tatt vare på fra start til slutt.
Jeg kan med glede anbefale en tur til Siv på Ski shoppingsenter! Jeg hadde låst meg i klesveien, ante egentlig ikke hvordan jeg skulle kle meg for å fremheve det som burde fremheves og skjule det som burde skjules, og trengte rett og slett hjelp. Og det fikk jeg! Ta det som en venninnedag, en mor- og datter-dag, en kjærestedag (ja, hun hjelper også menn), eller kanskje en dag helt for deg selv. Det er hektisk, det er mange inntrykk som skal fordøyes og det er også litt slitsomt, men det er fryktelig moro og veldig lærerikt!
Del dette på:
-
Geocaching i vårsol
Jeg har tatt et par feriedager nå som det er vinterferie på skolene, og jeg var fast bestemt på at i dag skulle Nairo og jeg ut og kose oss i skogen, uansett hvordan vær det ble. Været ble perfekt, vindstille, skyfritt og en strålende sol som allerede varmer, så da må det jo være vårsola!
Geocaching har det ikke blitt mye av i det siste, men nå har abstinensene blitt så store at jeg måtte finne noen. Valget falt på en hel MultiPT og deler av en vanlig PT rett over grensa. Jeg har aldri tatt noen MultiPT før, så jeg var spent på hvor lang tid jeg kom til å bruke på oppgavene og letingen, men denne var veldig grei, så jeg brukte ikke mye unødvendig tid.
Begge PT’ene går i nærheten av et grustak, her er litt av det:
Vi fulgte skogsveier hele tiden. Noen områder lå i sol og var derfor helt bare, andre områder lå i skygge og var derfor fulle av is og skare. Men det gikk fint, selv om jeg hadde latt broddene være igjen hjemme.
Nairo storkoste seg! Masse ukjente lukter som måtte undersøkes, og utsikter som måtte sjekkes ut:
Det skulle blitt 17 funn i dag, men jeg endte på 16. Den siste hoppet jeg rett og slett over, da den lå tett inntil en hytte med flere bjeffende hunder, og jeg så Nairo ble utilpass av dette. Så den får vi komme tilbake til en annen gang, jeg har jo mange igjen av den vanlige PT’en.En skikkelig deilig dag! Gleder meg til flere sånne utover våren. I morgen skal mamma og jeg ha en mor-datter-dag. Hun aner ikke hva vi skal, så det skal bli spennende å se reaksjonen hennes. Og jeg lover å blogge om det hvis jeg får lov av henne og de andre som er involvert 🙂
Del dette på:
-
Ovenifraogned-genser
Jeg kan jo egentlig ikke strikke. Rette, vrange, legge opp og felle, det er vel det eneste jeg er 100 % sikker på. Men det finnes faktisk en god del man kan strikke bare ved hjelp av den lille kunnskapen! Jeg har tidligere vist dere luer, skjerf og sitteunderlag, og for en haug med år siden klarte jeg (med v.e.l.d.i.g. god hjelp av strikkekyndige mennesker) å strikke to gensere. Men jeg har glemt det jeg lærte da, så jeg trodde gensere var uaktuelt å prøve seg på igjen, helt til jeg kom over en oppskrift i et Allers jeg hadde fått.
Men, så oppdaget jeg at den var strikket i ull, og de tykke ullgenserne bruker jeg ikke til daglig. Så jeg ville ha den i tynnere garn, og siden en av sjefene mine er dreven med strikkepinner, hjalp hun meg å regne om masker og størrelser. Så nå sitter jeg og strikker og strikker. Ikke mange pinnene pr dag, men siden det ikke er noe mønster og det bare er rette og vrange, går det veldig fint å strikke mens jeg ser på tv. Gjett om jeg føler meg dreven! :p
Nå har jeg akkurat gjort ferdig den ene siden (om det blir forstykke eller bakstykke vet jeg ikke før den andre siden er ferdig, må se hvem som blir finest), og jeg er i gang med den andre delen:
Som dere skjønner av overskriften, strikkes denne ovenfra og ned. Jeg sliter med å få fine kanter nederst på ermene, men utover det er det null og niks problem. Frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake.Hvis noen er interessert i oppskrift, kan jeg legge ut både originaloppskriften og den modifiserte oppskriften når jeg er ferdig med hele genseren og viser dere hvor fin(?) den ble 🙂
Del dette på:
-
Middager i uke 7
Nå har vi unnagjort nok en uke med matkasse. Jeg kan ikke hoppe i taket og juble over denne ukens middager heller, men noe godt har det absolutt vært.
Vi startet med fiskeboller om onsdag:
Godt og helt ok, absolutt en rett som kan lages på egen hånd også.Torsdag var det hamburger:
Denne var knallgod! Jeg har klaget litt over at det har vært mye tomater i rettene i kassene, men akkurat her savnet jeg faktisk tomater. Det skulle også egentlig være et pitabrød oppå hamburgeren, men det orket jeg ikke.Dagen etter prøvde vi oss på kyllinggryte:
Dette var også kjempegodt! Porsjonene var litt små, og vi savnet mer tilbehør, men det går jo an å gjøre noe med hvis man lager dette selv. Grønnkål er faktisk veldig godt!I går spiste vi sei:
Smakløst på alle mulige måter. Seien i seg selv var jo helt ok, men det var ingenting som smakte noe.Og i dag har vi spist tapasboller:
Dette var godt, sånn helt midt på treet godt.Alt i alt skal jeg ikke si meg misfornøyd med ukas middager, men jeg tror jeg nå kan dra konklusjonen at det jevnlig er litt smakløse ting i Ekspresskassene. Vi har derfor bestilt Originalkassen de neste to ukene, så får vi se om det er bedre. Vi har jo hatt Originalkassen flere ganger før, men siden det ofte er rød fisk i de, blir det til at vi dropper de siden Eileif ikke spiser rød fisk.
Del dette på:
-
Liten skogstur i sola
Vi har fått vinter igjen her nede. Et par centimeter med snø, noen kuldegrader, og, ihvertfall i dag, sol. Veldig deilig og idyllisk, men jeg merker at det blir mindre turer når det er sånt vær. Både fordi det er tyngre å gå, men også fordi jeg er en stor pingle som ikke kjører mer enn nødvendig på glatte vinterveier.
Men, Nairo må jo ut uansett, og han fortjener så absolutt noe annet enn de korte turene langs veien. Så i dag tok vi det jeg kaller OL-løypa mi, etter denne turen.
Sola varmer ikke nevneverdig ennå, men jeg måtte bare stoppe og nyte den noen sekunder. Se bort ifra det faktum at jeg er midt i en oppoverbakke og det helst var en stopp for å få tilbake pusten.
For det er nettopp det som er resultatet av altfor lite turgåing i det siste; dårlig kondis. Jeg skal ikke skryte på meg å noensinne ha hatt god kondis, men det skal ikke mange dagene med lite aktivitet til før jeg merker det godt. Så da håper jeg på en fin vår, en ikke altfor varm sommer og en vakker, regnfri høst, sånn at jeg har en sjanse til å klare 100 turdager i 2016. Dagens tur er nemlig nummer 13, så selv om jeg fremdeles ligger foran skjema, hadde jeg helst sett at jeg lå enda litt mer foran skjema.Nairo storkoste seg selvfølgelig:
Det er ikke umulig at sporene dere ser videre oppover i bakken er fra en rev, for det var ingen menneskespor å se noe sted. Nairo var ihvertfall veldig interessert, både i de sporene, og i alle de andre sporene vi fant på veien.PS! Det går helt fint med Nairo og den nye vedovnen nå. Ikke er han redd den lenger og ikke bryr han seg om de synlige flammene.
God morsdag, god valentines (til de av dere som feirer det, vi gjør ikke), og god søndag til dere alle!
Del dette på:
-
Fra gammel til ny
For en stund siden fikk vi beskjed om at vi skulle ha branntilsyn her hjemme, noe som skulle innebære sjekk av pipe fra topp til bunn pluss sjekk av ildsted. Vi visste at vi kom til å få tilsnakk på vedovnen, jeg var ganske sikker på at vi kom til å få fyringsforbud. Så vi måtte bare gjøre noe med det, og bestilte ny ovn.
I tillegg var jeg sikker på at vårt alltid tilstedeværende fravær av flaks (les: mangel på flaks) ville gjøre seg gjeldende i denne situasjonen også, og at vi ville bli nødt til å rive hele pipa eller noe sånt.
Om mandag var tilsynet her, og Eileif kunne med glede sende meg en sms og si at vi hadde ikke fått fyringsforbud, “bare” beskjed om å bytte ovn. Ikke måtte vi rive pipa heller, men vi må forlenge takstigen litt (nye forskrifter tilsier lengre stige enn hva som har vært obligatorisk tidligere, hvis jeg ikke har forstått feil).
Mandag kveld fikk jeg tatt avskjed med den gamle ovnen:
Ja, jeg vet at muren ser helt forferdelig ut… Men ovnen har vært god, veldig god! Den rommet omtrent et helt tre om gangen, den har varmet utrolig bra, og det har aldri vært problematisk å fyre opp i den.Den hadde også en rist man kunne sette i åpningen, slik at man fikk litt peis-følelse:
Men jeg kan ikke huske at jeg noen sinne har sittet foran ovnen og tittet inn i flammene, så den risten ble nok aldri brukt.Om tirsdag kom de med den nye ovnen. Dessverre måtte de bytte røret som går inn i muren, og dermed fikk vi ikke lov til å fyre på to døgn. Antar det har med noe herding eller noe sånt å gjøre. Så det har vært to kalde dager. Heldigvis har utetemperaturen stort sett vært over 0 disse to dagene, så innetemperaturen har holdt seg over 12 grader. Ikke spesielt koselig, men bedre enn hvis det hadde vært -15 ute.
I dag fikk jeg æren av å fyre opp i den nye ovnen for første gang:
Milevis forskjell fra den gamle, men jeg skal nok venne meg til denne også.(“Autisten” Nairo fikk forresten omtrent hjerteinfarkt da vi kom hjem om tirsdag (han var med meg på jobb) og han fikk øye på den nye ovnen. Måtte bruke litt tid på å lokke han bort dit for å vise at det ikke var noe farlig. Trodde han ville reagere på å se flammene også, men det har gått fint. Og det er ikke meningen å misbruke diagnosen autisme, det er kun for å forklare hvor lite han liker og takler forandringer)
Og selv om den er slankere og mer elegant enn den gamle “bamse”ovnen, så synes jeg jo at den passer inn også.
Jeg har måttet lufte en del i dag, men det er ifølge bruksanvisningen helt riktig at det skal komme noen lukter fra ovnen de første gangene den er i bruk. Så jeg får nok ikke helt trivselstemperatur her før jeg legger meg. Men det jeg allerede kan si at jeg savner, er lyden av knitrende ved. Hører ikke i det hele tatt at det er fyr i ovnen så lenge døren er lukket. På den positive siden trenger vi nå ikke å gå bort og lukke opp døra for å se om vi må legge i ovnen, nå rekker det å ta en titt på ovnen istedenfor i ovnen 🙂Del dette på:
-
Bøker lest i januar
Jeg er jo en lesehest og har vært det så lenge jeg kan huske. Jeg har delt en del boktips tidligere, nå tenkte jeg at jeg kunne se tilbake på måneden som ligger bak oss og dele med dere bøkene jeg leste da.
Jeg leser kun på senga, det er min måte å roe helt ned på. Dermed blir det ikke lest mye om gangen, for selv om jeg med ujevne mellomrom leser bøker jeg ikke har lyst til å legge fra meg, så er jeg så disiplinert at jeg klarer å slukke lyset og legge meg til å sove. For får jeg ikke søvn, er jeg ikke en spesielt koselig person å ha med å gjøre 😉
Bokelskere.no er en fin nettside hvor man kan registrere seg gratis og ha full oversikt over bokhylla si. Jeg legger inn alt jeg leser der, og skriver også en liten omtale og triller terning når jeg har lest ferdig en bok. Da er det lett å gå tilbake og se hvilke bøker man har lyst til å lese på nytt og hvilke bøker man egentlig kan gi bort fordi man aldri kommer til å lese de igjen.
Det har bare blitt to bøker i januar. Den første leste jeg egentlig i desember, men ble ferdig med den 1. januar, derfor får den bli med i januaroversikten. Den heter Blodsbånd, og er skrevet av Sharon Sala.
Blodsbånd Sannheten er nøkkelen til friheten – hvis den ikke dreper deg først.
Savannah Slade er ikke den hun trodde at hun var. Avsløringen i farens testament snur opp ned på alt: søstrene er ikke hennes riktige søsken – og dessuten kan hun være arvingen til en ufattelig formue. Kjæresten Judd bryr seg ikke om sannheten om familien hennes, bare han får være sammen med henne. Men Savannahs behov for å finne ut alt om hvor hun kommer fra, er viktigere for henne, og snart reiser hun fra Montanas vidder til Miamis kyst. Den formuende og mektige familien Stoss er ikke akkurat overbegeistret over at Gerald Stoss´ datter har dukket opp fra fortiden. På den andre siden har slekten deres aldri latt seg påvirke av ytre forstyrrelser. De har alltid hatt makt til å eliminere enhver trussel mot det perfekte livet de lever. En gang fra eller til spiller ingen rolle …Denne boka gjorde ikke store inntrykket på meg, her er det jeg skrev i omtalen:
Jeg liker historien, men synes språket er for dårlig skrevet, så det fenger rett og slett ikke. I tillegg blir alt som skjer litt for forutsigbart, det blir på en måte aldri spennende. Terningkast 2.
Så gikk jeg over til Hele livet på en dag av Alyson Richman:
Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg.
Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien.
New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.»
Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.Denne gikk rett i hjertet mitt, her er omtalen:
Denne boka grep meg, spesielt historien til Lenka. Skildringene fra hennes opplevelser skar i hjertet mitt, spesielt når man vet at dette faktisk har skjedd, om kanskje ikke akkurat hennes opplevelse. Josef fikk jeg ikke samme grepet om, og jeg skulle gjerne visst litt mer om hva som skjedde videre. I tillegg synes jeg den norske oversettelsen av bokas tittel er helt på trynet. Men, dette ble en favoritt, og terningkast 5.
Jeg har vært så heldig og få en haug med bøker i det jeg kaller “kiosklitteratursjanger”. Intet ondt ord om kiosklitteratur, jeg har lest en del gode bøker jeg putter inn i den sjangeren. Men, det er ikke til å stikke under en stol at det er mye dårlig også. Selvsagt gjelder det samme for andre typer bøker, men statistisk sett (og jeg liker jo statistikk) er det større sjanse for at jeg misliker en bok i kiosklitteratursjangeren. Derfor prøver jeg å lese litt variert, så jeg ikke skal bli lei.
I tillegg klarer jeg ikke å ikke lese ferdig en bok, uansett hvor dårlig den er. Den eneste gangen jeg har gjort det, var når jeg forsøkte å lese Kristin Lavransdatter.
Nå har jeg 8 bøker som venter på meg, pluss 4 jeg har forhåndsbestilt til Mammutsalget (hvorav 1 er en strikkebok og dermed ikke sengelektyre). Og skulle jeg mot formodning gå tom for bøker, har jeg nok av bøker å ta av i bokhyllene. Hvilket minner meg på at jeg må skaffe meg flere bokhyller…
Del dette på:
-
Matkasseuka er over
I dag fikk vi spist siste rett i denne ukens matkasse. Vi har hatt ekspresskassa denne uka også:
Første rett ut var karbonader om tirsdag:
Har bare én ting å si om dette: NAM! Absolutt alt var godt, selv potetmosen med små klumper (jeg vil helst ha glatt potetmos). En STOR opptur etter forrige ukes skuffelse.På onsdag spiste jeg ørret alene da Eileif jobbet overtid.
Dette er altså egentlig to porsjoner, og jeg ble nok litt over passe mett. Ikke det helt store var det heller. Forstår ikke hensikten med bernaise til fisk, fisken var ikke beinfri, og forkokte poteter er ikke noen kulinarisk opplevelse.Kyllingen tok vi om torsdag:
En helt ok rett, kyllingen var veldig god. Vi har helt klart gått glipp av noe når vi tidligere ikke har prøvd å lage kylling på denne måten.I går var det Taco:
Sånn midt på treet plasserer jeg dette. Likte ikke helt smaken på tacokrydderet, men tzatzikidressing er alltid godt 🙂I dag var det altså gulrotsuppe:
Har aldri smakt gulrotsuppe før, men det var ikke helt det store. Smaken på suppa ble helt klart bedre av baconet, men vi kommer helt sikkert ikke til å lage dette igjen.Dette var den niende uka med matkasse, og selv om det har vært noen nedturer, så har det absolutt vært noen oppturer også. Vi skal ha en ukes pause nå, så en uke med kasse igjen, og så får vi se hva vi gjør fremover.
Om jeg kommer til å skrive flere innlegg som dette er jeg usikker på. Men dere har ihvertfall fått ærlige oppdateringer på hva vi mener om maten, og jeg kommer fortsatt til å svare ærlig hvis noen spør.
Del dette på:
