-
Nummer 18 – favorittcachekalender
Vi holder oss i Østfold når jeg i dag presenterer 18. plassen i min favorittcachekalender. Cachen som har havnet på denne plassen, er Budalsvika (GCPF3B). Det er fler adkomster til Budalsvika, men begge gangene vi har vært der, har vi valgt å gå fra Sverige, fra et sted som heter Råbocken, som ligger midt mellom Ed og Nössemark. Da går turen ca 4 km hver vei gjennom Tresticklans nasjonalpark, og naturen er helt fantastisk her!
Det er godt skiltet og merket, og stiene er nydelige. I de partiene det er vått, er det bygget opp “brygger” å gå på, men det er allikevel greit å ha skikkelige tursko på seg.
Budalsvika er en hytte eid av Den Norske Turistforeningen, og du kan lese mer om hytta på Ut.no.
Første gangen vi var her, var 3. september i år, og det var da vi fant cachen. Lettfunnet men allikevel godt gjemt, og det er sånn man vil ha det når man har gått i halvannen times tid.
Vi gikk også hit 28. oktober. Da hadde vi egentlig et annet mål, men det ble droppet, og vi hadde en fin matpause ved hytta istedenfor.
Jeg regner med at dere har skjønt at Budalsvika har havnet på min favorittliste nettopp fordi naturen er så vakker her. Tresticklan nasjonalpark har fler merkede løyper man kan gå, og jeg skal så absolutt teste ut alle sammen. Fine stier, nydelig natur, vakre små og store tjern, nei da kan ikke naturen i vårt nærområde by på særlig mer.
Del dette på:
-
Nummer 19 – favorittcachekalender
Vi fortsetter på nedtellingen, og har nå kommet til 19. plass. Her finner vi Jettegryte (GC378N5), og den befinner seg her i Halden, i nærheten av Erte.
Ifølge Wikipedia, er en jettegryte et glatt og ofte sylindrisk hull i fast fjell. De har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen, og de varierer i størrelse fra noen få desimeter til mange meter, både i bredde og i dybde. Nord-Europas dypeste og bredeste finnes i Helvete i Oppland.
Vi dro for å finne denne cachen 28. januar i år.
Jeg minnes vinteren 2011-12 som snøfattig, men når jeg ser disse bildene igjen, ser jeg jo at vi hadde en del snø, ihvertfall akkurat denne dagen 🙂
Jeg husker ikke hvor langt det er å gå inn fra parkeringsplassen til jettegryta, men turen går på fine skogsstier, og det er skiltet mot gryta.
Denne cachen har fått en plass i favorittcachekalenderen min fordi den tar oss til et fantastisk naturfenomen. Som jeg skriver i det opprinnelige blogginnlegget, hadde jeg lenge hatt lyst til å ta turen inn dit, men skal jeg være helt ærlig, tviler jeg på at jeg hadde gjort det hvis det ikke var for cachen. Og nei, jeg tok ikke turen tilbake dit i sommer 😉
Del dette på:
-
Nummer 20 – favorittcachekalender
På plass nummer 20 finner vi endelig noe annet enn en lang skogstur til et utkikkstårn. På denne plasseringen har jeg nemlig Kaseneken (må leses på svensk) (GC20RR3). I Uddevalla i Västra Götaland står det et gammelt eiketre. Man kan se det fra hovedveien, men man må kjøre litt hit og dit for å kunne gå helt frem til det, og i forbindelse med en geocachingdag 23. oktober 2010, gjorde Eileif og jeg nettopp dette.
Ifølge cachebeskrivelsen er det ingen som vet eksakt hvor gammel denne eika er, men det antas at den er minst 500 år gammel.
Eika har overlevd en danske på jakt etter trevirke til båtbygging, orkanen som 2. juledag 1902 felte 600 andre trær i området og sprengning for tunneler like ved. Og siden det ikke er hver dag man har mulighet til å klemme noe som er over 500 år gammelt, benyttet jeg sjansen 🙂
Kaseneken havnet på min favorittliste fordi jeg aldri ville ha fått oppleve dette majestetiske treet uten geocaching. Jeg er ikke spesielt botanisk interessert, men man blir litt andektig når man står ved siden av et så stort tre og tenker over hva treet har fått gjennomgå i så mange år.
Del dette på:
-
Nummer 21 – favorittcachekalender
På 21. plass har jeg nok et utkikkstårn, nemlig Skårefjell her i Halden (GC1VG1K). Jeg har visst om tårnet lenge, men vi tok ikke turen hit før 9. oktober 2011. Og da var det selvsagt en cache som var årsaken til at vi dro dit 😉
Det finnes ihvertfall 2 veier til Skårefjell. Den mest vanlige er fra Erte, men begge gangene jeg har vært der, har jeg gått via Klepper (andre gangen var 7. oktober i år). Dette er en liten skogssti som er godt merket, men parkeringsplassen er bare stor nok til 3 biler.
Tidvis kan det være litt bløtt her og der, men sånn er det jo når man går i skogen.
Vel oppe blir du møtt av tårnet og en gapahuk. Gapahuken er kjekk å ha hvis du blir overrasket av dårlig vær på veien opp, og det er også laget til en bålplass foran gapahuken, så det er fritt frem for å ta med litt ved og noen pølser, alltid kos med litt grilling.
Jeg er så glad for at det finnes ildsjeler som driver med frivillig arbeid som dette!
På grunn av høydeskrekken min har jeg ikke vært øverst i tårnet, men utsikten er formidabel fra den midterste avsatsen også:
Cachen her er en helt vanlig regular-boks. Ikke noe spesielt med den, men den havner i favorittkalenderen min fordi turen hit er så fin. 5,33 km tur-retur Klepper, og selv om det er litt stigning, er turen helt overkommelig både for store og små. Ifølge cachebeskrivelsen er det ca 5,5 km hver vei hvis man går fra Erte, tror jeg må prøve den veien en gang også.
Del dette på:
-
Nummer 22 – favorittcachekalender
Da har vi kommet til 22. plassen, og der har jeg Björnerödspiggen (GC1GY8G). Jeg har vært der to ganger. Første gang var sammen med Eileif 17. juni 2010, og det var da vi fant cachen der. Andre gangen gikk Nairo og jeg dit, da drev jeg med stigningstrening til Norge på tvers-turen i sommer (skal ikke skryte på meg at treningen hjalp…).
Björnerödspiggen ligger i Strömstads kommun i Västra Götaland, og begge gangene jeg har vært der, har jeg tatt utgangspunkt i en merket sti som går fra Krokstrand-traktene (fra øst mot vest). Der finnes det en ørliten parkeringsplass med et infoskilt. Men såvidt jeg har hørt, går det an å gå opp dit fra vest også, noe som virker logisk siden Bohusleden går over toppen.
Det er ingen superbratte partier oppover, det går mer jevnt og trutt mot toppen:
Og når man kommer opp, må man selvsagt en tur opp i utkikkstårnet:
Björnerödspiggen er 222 meter over havet, og er Bohusläns høyeste punkt. Utsikten er derfor formidabel:
Og det er også en gapahuk der, så man kan sette seg ned og nyte noe medbragt eller fyre opp grillen og kose seg med noen pølser:
Så hvorfor er denne med i min favorittcachekalender? Nok en gang er det naturopplevelsen som teller. Det er en litt mer slitsom tur enn det jeg helst vil gå, men belønningen er såpass stor med naturen og utsikten at det er verdt slitet. Og jeg er evig takknemlig for at folk legger ut cacher på slike steder, så man faktisk finner disse perlene. Og skulle du ta turen dit, må du huske på å skrive i gjesteboka som ligger i “postkassa” på venstre side av gapahuken, uansett om du skal finne cachen eller ikke 🙂
Del dette på:
-
Bursdagsgutt
For to år siden i dag, ble det født 7 valper i Malung i Sverige. 7 små knøtter som i dag er spredt rundt i Norge og i Sverige, og som alle har stamtavlenavn som begynner på Z. En av disse knøttene flyttet hjem til oss, så i dag feirer vi bursdag!
Og at det er en vakker kar vi har hos oss, er det ingen tvil om, ihvertfall ikke i mine øyne 😉
Selvsagt har bursdagsgutten fått gaver:
Lick treat’en er utformet som en roll-on-deodorant, men den er fyllt med flytende biffsmak (finnes i fler smaksvarianter), og skal være glimrende når man trener, da man slipper alt godbitsøl i lommene. Nairo er enn så lenge litt skeptisk til den, men vi prøver 🙂
Det orange gummibeinet har åpninger langs begge sider og en vegg i midten, så man kan dytte inn godbiter, slik jeg har gjort på bildet over. Denne var stor suksess!
Men jeg skal ikke putte for store godbiter inni, de får han rett og slett ikke ut på egen hånd. Den var forøvrig like morsom uten godbiter i også 😉
Og “godbitkrokodilla” er alltid populær. “Få den da, mamma!!!!!”
Gratulerer med dagen til verdens beste Nairo, mammas lille vakre!
PS! Kan ikke fatte og begripe at han har vært så liten som dette!
Del dette på:
-
Nummer 23 – favorittcachekalender
På 23. plass har jeg cachen Snarsmon (GC2T81X). Første gang vi var her, var 8. mai 2011, og ingen av oss hadde hørt om dette stedet før. Og det er en annen grunn for hvorfor jeg er så glad i geocaching, man får oppleve utrolig mange steder man ellers aldri ville ha hørt om eller dratt til.
På Wikipedia står blant annet følgende om Snarsmon:
Snarsmon er et skogsområde i Tanum kommune i Västra Götaland, ca 3 km nordvest for Vassbotten. I området finnes rester av bosetninger etter det reisende folket. Disse bosetningene ble anlagt ved slutten av 1800-tallet.På cachesiden står også dette:
Det er nå gravd ut 4 store og 2 små hus her, men det sies at det skal ha vært opp mot 30 bygninger i området. Snarsmon var et fristed for det reisende folket, men de ble jaget derfra rundt 1920.
Fra den offisielle parkeringsplassen, er det ca 2 km å gå inn til Snarsmon. Den første delen av veien er en bred grusvei, og så går man inn på en liten sti hvor det er lagt ut planker over de våteste områdene. Selve Snarsmon er en kupert åpen plass rett ved en myr.
Sist jeg var der, oppdaget jeg et skilting mot Snarsmon et lite stykke før den offisielle parkeringsplassen, så det er tydelig at man kan gå en runde der. Men da må man gå et stykke på asfalt til eller fra bilen.
Man går også forbi Ejgdesjön, en vakker innsjø:
Denne cachen har havnet på min favorittliste nettopp fordi naturen er så vakker og historien så interessant. Det er spennende å se restene av boligene, og å forestille seg hvordan det var å leve der, midt ute i skogen. Det er en lettgått tur som de fleste orker, og på de rette dagene kan man være heldig og få se dyr på turen også.
Del dette på:
-
På småveier i Sverige
Jeg vet ikke hvordan det er ellers i Norge og i Sverige, men i våre nærområder er det ihvertfall sånn at det finnes utallige små skogsveier (både med og uten asfalt) i Sverige, mens i Norge er det ytterst få. Jeg synes det er fryktelig vanskelig å finne frem på alle disse småveiene, og det gjør det ikke noe bedre at jeg ikke får ut gode kart på skriveren pluss at vi ikke får opp kart i en del av grenseområdene på GPS’en. Allikevel la vi i dag i vei mot tre cacher vi ikke hadde peiling på hvor skulle ligge, bortsett fra sånn cirka retning.
Den første var Hällesmörk – Minnesstenen. Vi fant da frem til riktig avkjørsel til slutt, etter å ha kjørt feil et par ganger, og når vi fant parkeringsplassen, gikk vi noen meter feil to ganger også, før vi fant rett sti. Vi så ikke snurten av noen minnestein, men cachen fant vi.
Så skulle vi til Lommelands kyrka, og trodde vi hadde funnet riktig bakvei, men neida, det hadde vi så aldeles ikke. Jeg var i ferd med å gi opp, men plutselig så vi et skilt mot Lommeland, og like etter dukket kirken opp, og cachen var lett.
Hovedmålet for dagen var den tredje og siste cachen, nemlig Dragonkullen. Hadde vi kommet fra gamle E6, hadde det nok vært enklere å finne frem, men vi kom fra de dype skoger østfra, og vi slet derfor litt. I tillegg står det ikke noe skilt mot Dragonkullen fra sideveien til E6, men vi tok en kvalifisert gjetning og traff riktig.
Nydelig å gå i skogen i dag, vi har den første skikkelige vinterdagen for sesongen, og bakken har allerede frosset. Litt snø var det også i morges, men det var så lite at det ikke la seg. Trærne har her hjulpet til med å lage trappetrinn av røttene sine:
Dragonkullen er et utkikkspunkt, derfor gikk turen dit litt oppover. Heldigvis har jeg to snille gutter som venter på meg hvis jeg havner litt for langt bak:
Da vi kom opp, etter å ha logget cachen, oppdaget vi et utkikkstårn. Hverken Eileif eller jeg er særlig glad i å gå opp i de, men siden utsikten fra fjellet ikke var så god på grunn av mye trær, var det bare å gjøre et forsøk. Etter å ha tatt noen bilder fra den første avsatsen, klatret jeg veldig forsiktig opp trappen til øverste avsats, holdt meg fryktelig godt fast, og fikk tatt noen bilder gjennom rekkverket. Jeg gikk altså ikke opp på toppen, jeg bare stakk hodet opp gjennom luka 😉
Og for dere som ikke er lokalkjente, eller som drar på harry-handel andre steder enn på Svinesund og/eller Nordby: det er altså ny og gammel Svinesundbru du ser på bildet over 🙂
Tårnet var ikke på mer enn to etasjer, men det var absolutt nok for å få en fantastisk utsikt, ihvertfall fra der jeg stakk hodet opp 😉
Vi satt oss ned ved foten av tårnet og koste oss med kaffe, kakao, boller og KvikkLunsj. Selv om det ikke var mer enn ca 1,3 km å gå fra bilen og til Dragonkullen, så ble jeg småsliten siden forkjølelsen og spesielt hostingen ikke har sluppet helt taket ennå. Det var småkjølig å sitte der, men sola har vist seg fra sin vakreste vinterside i dag, så det var deilig!
Da vi gikk derfra, gikk vi direkte inn på feil sti og ser derfor en liten kolle på vår venstre side. Vi gikk opp dit, og det var jo DER utsikten var! En fin krakk med bålplass foran, og ikke et eneste tre mellom oss og havet, innseglingen til Halden og bruene:
Jaja, da vet vi hvor vi skal gå for å se noe uten å måtte klatre neste gang 🙂 I motsatt retning er fortsettelsen av innseglingen til Halden, man ser tydelig Nexans-tårnet (fabrikktårnet jeg alltid orienterer meg etter når jeg er på tur i høyden) og bak til høyre ser man røyk fra pipa til Saugbrugs:
På vei tilbake til bilen fikk Nairo springe løs litt, og da har vi en lykkelapp det er umulig å ta ordentlige bilder av 😉
Vel hjemme igjen var det bare å fyre opp i ovnen, kun 13 grader i stua er litt vel lite for oss 😉
God lørdag og god 1. desember, alle sammen!
Del dette på:
-
Nummer 24 – favorittcachekalender
Tidlig i november spurte jeg etter tips til noe å blogge om. Tove foreslo en cachekalender av noe slag, og det er nettopp det jeg tenkte å gjøre nå. 24 favorittcacher av de vi har funnet så langt.
I en del områder i Norge lages det adventscacher. Helt vanlige cacher som blir lagt ut og publisert dag for dag i desember. Det er altså IKKE det min cachekalender går ut på, jeg tar et tilbakeblikk og prøver å forklare hvorfor jeg likte akkurat disse cachene. Og så vil jeg også tro at de av dere som ikke driver med caching kanskje vil få et turtips eller tre 🙂 Alle innleggene vil bli linket til i menyen Favorittcachekalender 2012, som ligger under Turer, geocaching og tips – Turer og geocaching.
Det er mange grunner til hvorfor en cache faller i smak hos meg. Noen ganger er det en fantasifull boks i ellers kjedelige omgivelser, andre ganger en kjedelig boks i fantastiske omgivelser. Noen ganger er det turen frem til boksen som er spennende, andre ganger er gjemmestedet så oppfinnsomt at man liker den av den grunn.
På 24. plass ligger cachen Öneskymtan, Kville (GCVGE4) og den ligger i Västra Götaland i Sverige, øst for Fjällbacka og Hamburgsund. På cachesiden står det at dette er en utsiktsplass 135 meter over havet, og at berget er et sjømerke som har hatt stor betydning for sjøfarten. Det svenske Lantmäteriverket satt opp et merke på berget i 1923, men nå står bare jernkrampene igjen. I 1994 bygde Tanum kommune et utkikkstårn der.
Eileif, Nairo og jeg tok turen dit 13. januar i år. Vi hadde et fantastisk fint vær, og selv om det var litt klatring, var det helt greit med sola i ansiktet:
Utsikten var formidabel!
Og vi storkoste oss med noe varmt i koppen og litt å bite i ved picknikbordet ved utkikkstårnet.
Grunnen for at denne cachen havnet på 24. plass, er rett og slett turen opp og utsikten der oppe. Jeg husker jeg synes det var en litt slitsom tur, men det var så absolutt verdt turen, og jeg anbefaler den til alle som er i området, uansett om dere skal finne cachen eller ikke.
Del dette på:
-
Kursavslutning og så geocaching med selskap
I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.
Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.
Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:
Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.
Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:
Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:
Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉
Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.
Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.
Del dette på:
