Pilaris – Kjerstis blogg

Etter noen dager med en god del minusgrader har vi nå fått mildvær, og det gir utslag på kvaliteten på skogsveier og stier. Det merket vi godt da vi tok turen til en skog sånn omtrent mellom Tanum og Fjällbacka i går:

Målet for dagen var en rekke mysteryer vi hadde løst, ulempen med disse var at det ikke var en runde å gå, men litt hit og dit og opp og ned og frem og tilbake. Ikke min favorittmåte å ta cacher på, men det var bare å traske i vei. Og ta bilder av hverandre samtidig:

🤣

Som nevnt i overskriften har det blitt mildvær, og dermed ser mye av underlaget slik ut:

Ikke festlig i det hele tatt, og jeg må huske å legge både turbuksa og jakka til vask!

En av cachene lå på et utkikkspunkt, og da må man som regel oppover. Ikke fant vi noen sti heller, så det var klatring i steinur:

Og ikke var det noen utsikt å skryte av heller, den var borte i tåka:

Men vi tok oss tid til en selfie:

Og så fant vi stien på vei ned. Alt som normalt, med andre ord 😂

Det ble en gåtur til for resten av cachene i denne serien, og da var vi litt for nærme en elg. Men det gikk bra, det også. Og så tok vi en avstikker til en cache som ikke var en del av serien:

Cachen ligger på en liten øy utpå der, og selv om det ikke ser sånn ut, så var det is der, men altfor mye overvann til at Raymond ville gå ut. Så da får vi vente på varmere tider og en svømmetur eller vassing.

Det ble 1 DNF og 15 funn, alle mysteryer. En helt grei cachedag med mye pust- og pes-bakker og verdens beste cacheselskap!

Det er vinterferie på skolene denne uka, noe som på ingen måte innebærer automatisk ferie for meg. Men jeg har tatt meg en feriedag i dag, og dermed åpnet gårsdagen seg som en mulig cachedag. Raymond var ikke vond å be, og vi dro til Lommeland, ikke veldig langt over grensa fra meg. Der skulle vi finne en liten utvalgt haug med cacher i tilknytning til og rundt Lommelanda kulle:

Det var isende kaldt i går, -14 grader da jeg dro hjemmefra! Men fordelen med så kalde netter på vinteren er at det gjerne blir fine dager, og i går var ikke noe unntak. Sola tittet opp over åsen like etter at vi satt igang gåturen:

Vi var bortom Lommeland gamle kirke:

Det er bare klokketårnet som står igjen der, etter at ny kirke ble bygget:

Enda mer sol og skyfri himmel:

Det var ikke alle cachene det var en logisk vei eller sti til, men av og til kan det være positivt (selv om det er slitsomt å bushe). I går kom vi tilfeldigvis over en liten grotte med noen fantastiske istapper:

Denne bilen har gjort sitt:

Det tok sin tid, men vi ble til slutt ferdig med alle cachene på dette området, så det ble 12 funn: 9 tradisjonelle (hvorav 2 arkiverte), 2 mystery og 1 multi.

Raymond kjørte før meg fra der vi hadde parkert, og da jeg kjørte tok det ikke lang tid før jeg fant han og bilen midt i veien. Han hadde møtt på Undrum med familie, en cacher jeg har vært litt på tur med før og han er også CO på et par av cachene vi tok i går. Han har stort sett gitt seg med caching dessverre, så det er ikke stort vi ser til han for tiden. Men jeg stoppet så klart bilen for å skravle litt, og ikke minst for å kose med denne skjønne lille jenta, som ikke fikk nok kos:

Utrolig koselig å få skravlet med de, og så håper jeg vi ser mer til han i cachemiljøet fremover.

Det var ordentlig godt å komme hjem til fyr i peisen og en stor kopp te, for jeg var skikkelig gjennomfrossen. Etterhvert som jeg fikk tilbake varmen, fikk jeg den følelsen jeg husker fra barndommen, når man hadde vært ute i kulda hele dagen. Røde kinn som brenner litt, fingre som blir mer og mer medgjørlige. Nydelig! Og det var en superfin dag ute i frisk luft, og det var vel verdt å bruke en feriedag i dag for å lande litt før 4 arbeidsdager.