-
Tilbake i Trømborgfjella
Nå har jeg stort sett holdt meg i ro helt siden operasjonen, men i dag ville jeg ut og gå tur. Påskeferie, nydelig vær og Eileif har friuke. Ut!
Vi dro tilbake til Trømborgfjella, der vi var 2 dager før operasjonen. Nå skulle vi ta den midtre delen av runden, så vi startet med en transportetappe der det ikke var noen cacher. Det var fremdeles frost i bakken stort sett hele veien, og litt vann, is og snø her og der:
Vi kom snart til der vi var sist, med utsikt mot den gapahuken vi ikke stakk nedom:
Gapahuken ligger på odden midt i bildet, helt bakerst.
Så kom vi inn på nye stier, og der lå cachene som perler på en snor. Vi krysset myr på klopper:
Og vi tok pauser og selfier:
Nairo var storfornøyd med å være på tur:
En liten stund etter å ha tatt av fra en runde og gått inn på tilbakeveien, fant vi oss en liten knaus hvor vi tok matpausen:
Nairo ble tilbudt tyggebein, som han slettes ikke ville ha (han ville gjerne ha det da vi kom hjem):
Men en bit av våre brødskiver ville han gjerne ha, og han fikk 😉
Like etter matpausen gikk vi forbi en perfekt liten rasteplass:
Er ikke det typisk da, at man finner en rasteplass etter å ha tatt pause?
Det var noe gåing på grusveier, men også mye på stier. Og det var nydelig skog:
Det ble 16 funn (alle mysteryer, siden La Linea-geoarten er mysteryer), og ikke mindre enn ca 7,5 km. Og vet dere hva? Ikke det minste vondt i noen av leggene! Hurra! Sliten, ja. Utgått i beina og føttene, ja. Men ikke antydning til sånne smerter som jeg har hatt de siste to årene. Så ikke bare var det en herlig tur med favorittgutta mine, men det var den første smertefrie turen på omtrent 2 år. Jeg er så takknemlig! ❤
Del dette på:
-
Etterkontroll på sykehuset
I dag er det 4 uker siden operasjonen, og det har gått bare bedre og bedre. Har ikke hatt noe vondt i høyre legg i det hele tatt, men både på den lille gåturen Eileif og jeg hadde for 2 uker siden og på en liten tur jeg hadde med Nairo i går, har jeg merket litt vondt i venstre legg. Sukk og stønn, jeg trenger ikke en runde til med dette liksom… Så jeg var veldig spent da jeg troppet opp på sykehuset for etterkontroll i dag:
Kontrollen i dag skulle foregå på samme måte som forundersøkelsen jeg var på i februar, og tror dere ikke at sykepleieren som skulle være med meg i dag var den samme, utrolig hyggelige damen som passet på meg før og etter operasjonen! Det var så koselig å se henne igjen, og jeg gjorde mitt beste for å fortelle henne hvor godt ivaretatt jeg følte meg for 4 uker siden. I tillegg fikk vi skravlet enda mer, og det var også superhyggelig!
Hun tok blodtrykk i begge beina pluss lyttet etter puls i begge føttene før jeg skulle opp på tredemølle i 10 minutter. Hun økte hellingen på den underveis, og jeg kjente ingenting i høyre legg (forrige gang var leggen ødelagt etter 400 meter). Men til min store overraskelse fikk jeg heller ikke vondt i venstre legg! Overlegen var innom et par ganger, og hun tittet igjen på bildene jeg tok med kontrastvæske i høst, og hun kunne ikke se noen grunn for hvorfor jeg skulle få vondt i venstre legg. Etter tredemølla var det ny runde med blodtrykk og puls, og både sykepleier og overlege var veldig fornøyd med alle tall. Så da er jeg fornøyd også, og så krysser jeg fingrene for at den vondten jeg har kjent i venstre legg bare har vært “hikke”, og at jeg nå bare kan gå så mye jeg vil for å få tilbake litt kondis. Takk for norsk helsevesen og de hvitkledde englene som jobber der!
Del dette på:
-
Negler som priser våren
Da jeg kjørte hjemover etter negltimen i dag, var jeg ekstremt usikker på hva jeg skulle kalle dette innlegget. For det snødde! Heldigvis er det plussgrader, så snøen legger seg ikke, men det virker allikevel så feil å skrive noe om vårlige negler når det snør, men men.
Da jeg var hos S og co om lørdag og sa at jeg skulle bytte negler i dag, sa de at jeg skulle ha noen vårlige negler, og det ble også nevnt stemorsblomster. Nå ble det ikke helt stemorsblomster, men det ble jaggu ikke langt unna. Men først; her er de gamle neglene:
Jeg har slutta helt med å være flink til å bruke neglolje, og når jeg ser sånne nærbilder av tørre neglbånd og tørt rundt neglene, grøsser jeg litt. Skjerpings!
Jeg sa vårlig og stemorsblomster til Maria, og sånn ble det:
Dette må være de aller søteste neglene jeg noen sinne har hatt! Har du sett noe så nuffelig? 🥰 Og de må da være veldig passende nå på våren, eller? 😊
Del dette på:
-
Hår, påske, bål, feiring og vedlikehold
Sånne titler blir det når jeg ikke har vært ute og cachet på en lørdag, men heller skal skrive et innlegg som skal omhandle en hel helg. Da blir det litt om veldig mye 😂
Om fredag var det “moro-dag” på jobb, og denne månedens oppgave var “nytt hår”. Siden jeg ikke eier en eneste parykk, var det bare å finne på noe moro med mitt eget hår, og dermed ble det høye musefletter:
Det var ikke aktuelt å ta bilde av ei 48 år gammel “jente” med høye musefletter på noen annen måte enn dette, tror aldri jeg har følt meg så dum på jobb noen gang 😜
Da jeg kom hjem om fredag oppdaget jeg at den ene miniatyrpåskeliljen hadde slått ut i blomst:
Flere blomster er på vei, og jeg har noen i normal størrelse et par andre steder på tomta også, som jeg håper kommer med blomster i år igjen.
I går skulle jeg til byen en tur, og stakk oppom S og S for å skravle og levere en forsinket bursdagsgave. Hadde jeg ikke skullet videre, hadde jeg antagelig blitt der hele kvelden for skravling, det er alltid så superkoselig! ❤ Men det ble ei pølse på bålpanna før jeg dro videre:
Gårsdagens store happening var min mammas bursdag. Vi har ennå ikke fått feiret det runde tallet hun fylte 3 uker etter at Norge stengte ned for 2 år siden, men jeg håper vi kan ta det igjen snart. Må bare få ned smittetallene enda litt til i Norge og Danmark først. Men vi var 5 stykker i går, og mamma hadde laget stroganoffgryte fra bunnen. Nam!
Jeg har noen cacher som trenger vedlikehold (fytte grisen, så kjedelig det er med vedlikehold! Like kjedelig som husarbeid…), så i dag tok jeg med Nairo for å bytte boks og logg på en av de. Jeg visste at det ikke var lange turen, rundt 500 meter én vei, og at det var lett å gå, så det ville bli en liten test for beinet. Og det gikk veldig fint! Tempoet var ikke høyt da Nairo skulle snuse for hver tiende meter:
Så jeg kan ikke påstå at det var en kjempetest av beinet, men jeg hadde uansett ikke noe vondt. Så får vi håpe det blir litt mer turer fremover, det er jo snart påske.
Vi fikk ikke den strålende sola på den lille turen i dag, været har vært litt mer grått i dag enn de siste dagene. Men sola dukket såvidt opp mellom trærne:
Håper dere har hatt en fin helg!
Del dette på:
-
Mars 2022
Månedens høydepunkt:
Det er kanskje merkelig å kåre en operasjon til månedens høydepunkt, men operasjonen markerer et vendepunkt jeg har ventet på i mange måneder, og jeg gleder meg til å gå turer uten å måtte stoppe jevnlig:
Det går fortsatt veldig fint forresten, veldig lite vondt nå, blir fortsatt lett sliten, men ingenting i forhold til hvordan det var. 50 % sykmeldt forrige uke, 25 % sykmeldt denne uka, og så er det null sykmelding til uka hvis det ikke skjer noe spesielt i løpet av helga. Og det regner jeg ikke med.
Månedens bøker:
Helt konge av Øystein Pølsa Pettersen:
En håndbok for en metode som kan brukes til alle aspekter ved livet. Skrevet i et stort sett lett språk, men noen setninger måtte jeg lese på nytt for å virkelig få med meg innhold og mening.
Jeg tror nok man må være på rett sted mentalt for å dra nytte av denne boka, og med det mener jeg at man må være åpen for og klar til å gjøre en radikal endring i livet sitt. Jeg er tydeligvis ikke helt der, og derfor appellerte denne ikke helt til meg. Kanskje er det nettopp når man ikke er helt i vater i livet at man bør benytte KONGE-metoden, men jeg tenker jeg heller drar frem boka igjen når jeg føler jeg kan ta den inn over meg og starte å bruke metoden.
Terningkast 4.Tsarens datter av Gill Paul:
Dette er den fjerde boka jeg leser av Gill Paul, og alle har gått rett hjem hos meg. Det er ikke ofte jeg gråter av bøker, men denne gjorde det umulig for meg å ikke bli rørt. Fantastisk skrevet, spennende vinkling på hva som kanskje kunne ha skjedd, gode beskrivelser av både omgivelser og mennesker.
Terningkast 6 og favorittbok!Månedens Nairo:
Når han tror at tannpirkeren jeg har i munnen er godbit:
Han var altså så gira på å få den “godbiten” at han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg! ❤
Månedens geocaching:
Turen Eileif, Nairo og jeg hadde i Trømborgskogen i midten av mars var helt nydelig:
Herlig vær, greie cacher, alt var bare helt nydelig!
Månedens strikketøy:
Jeg har fått strikka ganske mye i mars, men jeg vil ikke vise frem for mye:
Månedens naturbilde:
Fra turen jeg hadde til Hvaler helt i begynnelsen av måneden:
Det er ingenting som slår hav!
Del dette på:
-
Hva står på deres bucketlist?
Jeg grubler litt på å lage meg en bucketlist, en sånn liste over ting jeg har lyst til å oppleve/gjøre i løpet av livet. Etter litt googling ser jeg at mange lager forskjellige bucketlister; noen for de forskjellige årstidene, noen for de kommende 5 årene, noen for resten av livet, noen for karriereplaner, noen for selvutvikling, noen for reiser og så videre.
Derfor lurer jeg på hva dere har på deres bucketliste, og om dere har laget flere lister for forskjellige temaer, forskjellige tidsperioder eller forskjellige-noe-helt-annet? Og skriver dere ned alle ting, inklusive de tingene som dere vet kan bli omtrent umulig å få gjennomført, eller bare de tingene dere vet det er mulig å få til? For jeg føler jeg lett kan bli demotivert av å ha ønsker/planer som jeg antagelig aldri får oppfylt. Jeg trenger litt inspirasjon og input fra dere, fyr løs!
Del dette på:
-
Litt caching i vårsola
Jeg ville ut og finne noen cacher i går. Tør ikke gå noe særlig ennå, så det måtte bli kjøring med bittelitt gåing. Vi har ikke begynt å gi Nairo “svensketabletten” ennå, derfor er det bare Norge som er aktuelt, og da ble det som det pleier å bli, kjøring nordover mot Rakkestad og Mysen/Askim, og så snu og kjøre en annen vei nedover.
Det er merkelig at det skal være så tilfredsstillende å finne disse:
Men akkurat denne er ekstra fin på grunn av fargen, og den matcher perfekt til nåværende neglelakk 😄
Kirker er alltid et naturlig sted å stoppe for å finne cacher, og ved Eidsberg kirke har jeg leta før, uten å finne. Men da mest fordi det har vært mugglere i nærheten. Nå gikk det som en drøm, og kirken var også fin:
Etter et par stopp til, bråbestemte vi oss for å stikke nedom Vamma kraftverk for å ta en lab-runde der. Og det angret vi ikke på, for dette var et spennende og interessant sted med mye historie. Som for eksempel denne gamle trappa:
Vi så idet vi kjørte dit at det var et populært sted for hundelufting, derfor fikk Nairo bli i bilen. Men det ble en selfie allikevel:
(bilder av Nairo kommer senere 😊)
Det var langt ned, noe jeg sliter mer med enn Eileif. Så jeg holdt meg stort sett midt på de gangene vi gikk over bruer. Men jeg ble allikevel fascinert av beliggenheten til huset i bakgrunnen:
Er det så idyllisk som det ser ut, eller er det så mye støy fra kraftverket at det bare blir slitsomt?
Vi fant også noen lysende soler, årets første for min del:
Etter å ha tatt bonusen til lab-runden, dro vi videre til Staås batteri. Der tok vi med Nairo ut selv om det ikke var mange meterne vi skulle gå, og vi ble først møtt av et infoskilt:
Nairo hoppet rett opp på en av murkantene, han ville ha full oversikt:
Vi tittet oss litt rundt, det lille området besto bare av slike firkantede “hull” som dere ser noen av her:
Cachen ble funnet, og utsikten ble beundret:
Og denne utsikten gjør at jeg forstår hvorfor det var hensiktsmessig å ha et forsvarsverk her.
Nok en kjapp stopp ble unnagjort før vi stoppet ved Svinndal kirke. Her surret jeg bittelitt før jeg fant cachen ved hjelp av en tidligere logg, og så tok jeg meg tid til å ta bilde av kirken:
Nest siste stopp for dagen var Sæbyvannet. Her ble Nairo også med ut, og vi nøt sola, alle tre:
Nairo ville absolutt ned til vannet for å drikke, og han klarte å finne en liten plass hvor isen hadde gått. Men for å komme seg opp derfra igjen måtte han helt ut i vannet for å snu, så vi kan dermed si at Nairo har tatt årets første bad. Han ble ihvertfall våt under magen 😆
Siste stopp var en cache i et busskur. Jeg er ikke det minste glad i å stoppe i busslommer, men Eileif fant cachen kjapt, og det kom ingen buss. Puh!
16 funn ble det i går, 10 tradisjonelle, 5 lab-cacher og 1 mystery. I tillegg fikk jeg testet leggen min litt i en liten oppoverbakke som normalt sett ville gitt meg vondt, men i går gikk det helt fint! Litt sliten i beinet ble jeg jo, og litt øm i lysken, men leggen fungerer igjen, hurra! ❤ Nå er det bare opptreningen som gjenstår når jeg ikke lenger kjenner lysken, og jeg er så takknemlig!
Del dette på:
-
Tåke
Tåke
Hva skjuler du for meg
I ditt hvite ytre
En svak kontur
Av land et sted
Men fortsatt bare tåke
Jeg ser jo bare hvitt
Jeg ber deg
Kan du forsvinne
Du er så trøttsom
Jeg vil ha klare morgener
Hvilken sang? Og hvilket område skjulte tåka? Jo mer detaljert, jo flinkere er du 🙂
Del dette på:
-
En veldig rolig uke
Denne uka har jeg bare tatt det med ro, akkurat som jeg skulle. Var hos min fastlege om onsdag for blodprøve, og fikk samtidig 100 % sykmelding ut uka, noe jeg er veldig glad for. For det har vært vondt. Ikke uutholdelig på noen som helst måte, men vondt og ømt. Har liksom måttet passe litt på hvordan jeg har gått og stått og sittet og ligget, men det har gått over all forventning. Ikke noe mer blod fra innstikksåret etter tirsdag kveld, og såret gror fint. På den andre side; blåmerkene utvikler seg fremdeles 😉 Tok samme dag turen innom begge jobbene i 5 minutter hver, det var veldig koselig!
Eileif var hjemme med meg til og med onsdag, etter det har han jobbet. Nairo har vært godt selskap å ha, ikke minst for sløvingens del:
På bildet over har han akkurat strukket seg, og da får han av og til det jeg kaller “ekorn-hale”, det vil si at halen står rett opp. Supersøt! ❤
Selv om det gjør litt vondt, så har jeg forsøkt å gå litt hver dag. Litt rundt i huset, og selvfølgelig litt ute med Nairo. Og været har vært helt upåklagelig, skikkelig vårvær med et par minusgrader om natta og helt fantastisk sol fra skyfri himmel på dagen. Krokusen har satt stor pris på det:
Og jeg har flere ganger bare stoppet opp for å nyte den lille varmen fra sola og de fine omgivelsene vi har:
Det har blitt mye TV- og YouTube-titting, bittelitt strikking og bittelitt helt enkelt husarbeid så lenge det ikke har gjort vondt. Jeg har sovet godt om natta, faktisk har det vært to netter denne uka som jeg har sovet nesten til klokka 7, og det er jo totalt ulikt meg. Jeg tror det er kroppens måte å si at jeg faktisk har vært gjennom en operasjon/et inngrep, og at den trenger å restituere seg. Og det har jeg absolutt tenkt å lytte til litt til, så jeg regner med at det blir en 50 % sykmelding fra i morgen, jeg drar på jobb i morgen tidlig og tar en telefon til legen når de åpner, han sa at vi godt kunne gjøre det på den måten. For jeg ville ha ut denne helgen på meg for å se hvordan det gikk. Men det kjennes ut som jeg trenger å ta det litt pent en stund til.
Jeg har ikke testet leggen ordentlig ennå, vil vente til det gjør enda litt mindre vondt i lysken. Så noen ordentlig tur blir det ikke på en stund, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å ha en bukse inntil lysken ennå (og jeg nekter å gå tur i skjørt!). Men jeg har trua på at dette blir ordentlig bra til slutt, og det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
Operasjon for å fikse leggen
Om det kalles operasjon eller inngrep (eller noe helt annet) er jeg jaggu ikke sikker på, men mer om det senere.
Jeg har jo snakket om denne vonde leggen min i evigheter, at jeg ikke kan gå i normalt tempo uten å få vondt, at jeg må gå i krabbefart og ta hyppige pauser. I april i fjor postet jeg dette innlegget, hvor vi trodde at vi hadde funnet løsningen, men det stemte jo ikke. I august i fjor postet jeg dette innlegget, da jeg hadde vært hos legen og blitt henvist til to undersøkelser. Den første var en kontrastvæskeundersøkelse i september:
Og da resultatet fra den undersøkelsen kom tilbake, var det ikke noe vits i å gjennomføre den andre undersøkelsen, for svaret var helt klart og tydelig, jeg hadde åreforkalkning i pulsåren i lysken på høyre side. Årsaken er umulig å vite 100 % sikkert, men arv/gener og usunn livsstil er nok synderne uansett hvordan vi vrir og vender på det.
Dermed ble jeg henvist til sykehuset Østfold Kalnes for forundersøkelse 7. februar:
Her var det først måling av puls og blodtrykk i beinet (både min lege ved en tidligere anledning og sykepleieren hadde problemer med å finne pulsen i foten min), så var det opp på tredemølle i 10 minutter (det tok 400 meter før jeg hadde skikkelig vondt, og det var uten noe særlig helling på mølla, og også i et helt greit tempo), og så ny måling av puls og blodtrykk. Overlegen kom inn og tittet på resultatene, og hennes konklusjon var at det måtte inn en stent i pulsåren. Mulig også en støttestent mot venstre, men det måtte tas “på sparket” under operasjonen/inngrepet. Blodfortynnende må jeg gå på resten av livet i tillegg.
To dager senere var det tid for en fastende blodprøve hos min fastlege:
Og så var det bare å vente på innkalling til operasjon/inngrep. Den kom overraskende fort, og om fredag måtte jeg på Haldenklinikken for å ta en ny blodprøve:
Det sto ingenting i brevet om at jeg måtte være fastende til den blodprøven, men ifølge sykepleieren skulle jeg ha vært det. Men det var ikke tid til å gjøre noe med det, så blodprøven ble tatt og det ble notert at jeg ikke var fastende.
Helgen gikk med til å prøve å roe meg selv ned, for jeg må være ærlig og si at jeg gruet meg. Jeg er ganske flink til å krisemaksimere, så det var mange scenarioer som fløy gjennom hodet mitt, men skogsturen med Eileif og Nairo om lørdag hjalp godt til å få tankene over på noe annet.
I går morges var det bare å holde seg unna alt som kan spises og drikkes, komme seg i dusjen, og så dro vi innover til Kalnes. Eileif dro hjem igjen da det var unødvendig at han skulle sitte på parkeringsplassen i 6-8 timer, jeg tuslet inn og satt meg til å vente. Det tok ikke lang tid før en veldig koselig sykepleier hentet meg, og jeg fikk egen seng på overvåkningsrommet:
Hun gjorde meg klar, og så ble det litt venting før jeg ble kjørt til operasjonsrommet. Der ble det lokalbedøvelse, og så var selve operasjonen/inngrepet unnagjort på veldig kort tid, og det eneste jeg merket var bedøvelsessprøyta og de to gangene jeg fikk kontrastvæske. Utover det var det ikke noe vondt eller ubehagelig, takk og pris! Og de trengte heller ikke legge inn støttestent, det greide seg med en stent på 3,5 cm.
Ble så kjørt ned til overvåkningsrommet igjen, der jeg skulle ligge flatt i 2 timer uten å løfte hodet eller beina, sånn at blødningen i pulsåra skulle stoppe. Litt sliten her:
De to timene gikk rimelig sakte av gårde, med jevnlige sjekk av blodtrykk og blødning, men da klokka var 13, kunne jeg få sette meg opp med litt assistanse og så endelig spise litt. Og dette var et herremåltid:
Så var det opp og gå litt, litt flere sjekk av blodtrykk og blødninger, og etter nesten to timer til ble legen ringt på for å skrive meg ut. Da ramlet datasystemene ned, så hun fikk ikke skrevet meg ut, men jeg fikk lov til å dra hjem allikevel 😀 Og jeg må også si at den hvitkledde engelen som passet på meg i disse 4 timene var verdt sin vekt i gull og enda litt mer. Rolig og behagelig, veldig koselig å prate med (og vi var innom mange temaer!), og veldig oppmerksom på hver lille ting.
Kvelden i går gikk helt fint, tok livet med ro og gikk og la meg ganske tidlig. Var mer sliten enn jeg egentlig ville innse, men det var nok mye anspenthet som forsvant ut av kroppen. Eileif er hjemme og passer på meg, og lar meg nesten ikke gjøre noe som helst på egen hånd <3 Men i dag har gått veldig bra, ikke noe blødninger siden i går kveld (og da var det bare et par dråper), men jeg har tatt det rolig i dag også. Går litt rundt omkring, har tatt en dusj, og ellers bare slapper av.
I morgen skal jeg til fastlegen for en ny blodprøve, så blir jeg innkalt til sykehuset for en kontroll om 4 uker, og så igjen om 1 år. Og forhåpentligvis er det ikke lenge til jeg kan begynne å gå ordentlige turer igjen, og bygge opp litt kondis sånn at jeg kan få gjort mitt store mål for året: gå en mil uten å krepere underveis. Som jeg gleder meg!
Del dette på:
