-
Event i går, morgentur i dag
Forrige gang jeg var på et event, var mitt eget jubileumsevent 18. januar. Så kom korona, og alt som var planlagt ble avlyst. La det være sagt at jeg har ingen problemer med å ikke få dratt på noe så bagatellmessig (i den store sammenhengen) som et geocachingevent, men det var veldig deilig når det ble åpnet for eventer igjen. Derfor dro jeg hjemmefra noe før kl. 9 i går, med kurs for Solbergfoss i Askim. Hadde flere cacher på planen, men det ble bare 2 på vei opp, da var det 2 andre jeg stoppet ved, men som jeg ikke fant/ikke ønsket å lete godt nok etter.
Da hadde jeg brukt såpass med tid at jeg dro rett til eventet, og for en fin eventplass!
Noen kjente, noen kjente nick med ukjente fjes, og noen ukjente nick med ukjente fjes. Men utrolig koselig å endelig slarve litt caching med likesinnede igjen!
Jeg dro fra eventet en halvtimes tid før eventslutt, ville ta noen cacher på vei hjem. Planen var 8 funn i går, men jeg hadde planlagt veldig dårlig og blant annet tatt med cacher litt høyere i vanskelighetsgrad enn jeg hadde tid til. Så da jeg hadde lagt den siste cachen bak meg, hadde jeg bare 7 funn. Dermed ble det spontan mobilcaching i Fladstadparken i Rakkestad:
En ikke-vedlikeholdt cache som var grei å finne, og som noen hadde lagt inn en nødlogg i. Funn er funn 🙂
Dessverre er vi inne i en ny varmebølge (nei, jeg liker ikke varmen), og derfor gikk jeg ut med Nairo før klokka 8 i dag. Hadde tenkt å gå frem og tilbake på en grusvei i nabolaget, la han rusle i sitt eget tempo i langlina, men en flokk kanadagjess satt en stopper for det. Dere kan se de rett over kornet på jordet til venstre for veien:
Eller, det er feil å si at flokken stoppet oss, for de fløy jo. Men det var igjen noen gjess i åkeren på begge sider, og de virket ikke interesserte i å flytte seg. Sånn som denne, som såvidt ser over toppen av åkeren:
Dere kan skimte hodet midt i bildet 🙂
Derfor bestemte jeg meg for at vi skulle snu, det var ikke noe vits å stresse gjessene mer enn nødvendig. Dessuten var det allerede varmt i sola.
Fanget dette blinkskuddet:
Det er ett eller annet mildt og tankefullt i uttrykket hans på dette bildet som bare går rett i hjertet mitt <3
Modent korn er vakkert, altså:
Og så dugg i gresset, da:
Egentlig veldig fornøyd med det bildet (over) også, spesielt med tanke på at det er tatt med mobilen.
Resten av dagen har vi bare vært inne. 2 vifter går for fullt, bare for å få litt bevegelse i lufta. Og selv om jeg synes det er noe dritt med såpass varmt vær, så synes jeg mer synd på Nairo.
Planen for de kommende dagene er å sørge for at alt er i orden til å vise dere det siste vi har holdt på med i sommer. Men jeg kan gi dere en lite sniktitt til:
Selv om ingen av dere har kommentert noe på de to foregående sniktittene jeg har lagt ut, regner jeg med at de fleste av dere har en anelse 🙂
Del dette på:
-
Ferien er helt klart over
Det er ingen tvil om at ferien helt klart er over, det er bare å se på frekvensen jeg blogger i nå kontra hvor mye jeg blogget i ferien. Ingen tvil om at det skjer mer bloggverdige ting når hverdagen består av turer istedenfor jobbing 😉
Jeg vet det “bare” er torsdag i dag, men denne første uka tilbake på jobb har gått svimlende fort. Nok å gjøre hele tiden, sørge for at så mye som mulig er klart først før lærerne kommer tilbake og så før elevene kommer tilbake. Og det er uansett godt med hektiske dager, så jeg skal ikke klage på annet enn at det nå skal bli varmt igjen, og det liker jeg ikke.
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg håpet jeg i løpet av denne uka skulle kunne fortelle dere om den shoppingen jeg gjorde, men dessverre ser det dårlig ut. Det er ikke alt som er i orden ennå, men en liten smakeprøve kan dere få:
Og så lover jeg at dere får en fyldig dokumentasjon på alt så snart alt er i orden.
Hvis alt går etter planen, tar jeg turen til Askim til lørdag for litt caching og å delta på et event for første gang siden jeg holdt mitt eget jubileumsevent 18. januar. Jeg vet jeg fint skal klare å ikke ta på noe og å holde avstand, og jeg satser på at de andre er like bevisste sitt ansvar.
Del dette på:
-
To do-lista for sommerferien
Jeg blir mye mer motivert til gjøre ting hvis jeg har de på en liste, og i likhet med i hjemmekontorperioden, laget jeg også en to do-liste for sommerferien. I dag er siste feriedag, og da er det jaggu på sin plass å se hva jeg har gjort. Og bare så det er sagt: jeg har gjort flere ting enn det som står på lista altså 🙂
Male hytta:
Det satt jeg i parentes med en gang, for jeg kjenner meg selv godt. Og denne sommeren har jo værmessig vært perfekt for maling ute. Men jeg bare må ta meg sammen og få det gjort, for det trengs! Det er bare så kjedelig…Klippe plen:
Det tok ikke lang tid i våres før dette egentlig ble en uoverkommelig oppgave, og derfor har det ikke blitt gjort. Men nå er jeg dritt lei av å ha et villniss istedenfor en plen, så til neste år skal jeg være flink! Tror jeg…Kaste gammel maling:
Gammel maling har blitt lagret på vaskerommet siden jeg kjøpte huset for 15 år siden, nå er det på tide å bli kvitt det. Og vi har begynt, men siden det er mer igjen, har jeg ikke markert punktet som ferdig.Vaske soveromsgardiner:
Tykke, nesten lystette gardiner som må vaskes for hånd i badekaret. Ikke det mest morsomme jeg gjør, men når man først setter igang, er det jo ikke egentlig store jobben. Skyllingen er det som tar tid (og knekken på ryggen min), ellers er det bare å gjør det en formiddag det skal være pent vær, henge de ut, og så er de tørre i tide til leggedags. Godt å ha gjort det!Besøke Annikken:
Det er nesten litt patetisk å måtte skrive opp sånt på en to do-liste, men det gjorde det enkelt for meg å få gjort det. Og det var så koselig!
Lage lab-cacher med bonuscache:
Til min store overraskelse fikk jeg en mail i mai med beskjed om at jeg hadde blitt trukket ut til å få lage en lab-cache! Det var ingen søknadsprosess, HQ valgte helt av seg selv. Så på en av regnværsdagene i ferien gikk jeg gjennom nordsiden av Halden sentrum, tok koordinater og skrev ned spørsmål, kjørte til stedet for bonusmysteryen og tok koordinater, og dagen etter ble de publisert. Arkitektur i Halden:
Helt ærlig, så er det vel ikke verdens mest spennende lab-cache akkurat. Men årsaken til at jeg ville fremheve arkitektur, er at den virtuelle cachen jeg har i sentrum dreier seg om brødrene Colbjørnsen, og at de var delaktige i å sette fyr på bygningene i Halden sentrum for å unngå å bli beleiret av svenskene. Det resulterte jo i at store deler av sentrum måtte bygges opp igjen, og de 5 bygningene jeg har i lab-cachen er eksempler på hva som ble bygget opp. Dermed blir lab-cachen på en måte en fortsettelse av den virtuelle, og det er jeg veldig fornøyd med.
Støvsuge bil innvendig:
Ordet “innvendig” er totalt overflødig, for hvem i huleste støvsuger bilen utvendig? Men det ble ihvertfall gjort, en tidlig kveld etter at jeg hadde sløvet hele dagen og var dritt lei av å sitte på stumpen.Sitte en kveld på verandaen:
Er det ikke det man gjør om sommeren, da? Lange lyse kvelder på verandaen (terrassen/plattingen/fyll inn det som passer best). Men nei, det har jeg ikke gjort. Jeg synes det er drit kjedelig å bare sitte der, jeg sitter ikke komfortabelt, det svirrer insekter rundt meg hele tiden, og da kan jeg like godt sitte inne. Hadde vi hatt besøk, hadde det blitt noe annet. Da synes jeg det er kjempekoselig! Eller hvis jeg hadde hatt noe komfortabelt å sitte i, noe annet enn vanlige utestoler (selv om de er regulerbare og mulig å ligge i).Sage ned greiner:
Jeg fikk jo tatt noen greiner som blokkerte sikten i utkjørselen tidligere i sommer, men jeg skulle tatt noen som henger ut over innkjørselen også. Så langt kom jeg ikke, men det er langt fra for sent. I tillegg skulle jeg også fått bort de to døde plommetrærne som står mellom inngangsdøra og veien.Lage Brigadeiros sammen med Eileif:
Joda, de ble laget:
De ble blogget om, og de ble spist opp 😉 Og til info: de smakte bedre etter å ha fått enda flere timer i kjøleskapet, og de ble ikke dårlige på de 2 ukene det tok meg å spise de.
Vaske vedovn:
Eller mer spesifikt: vaske glassdøra i vedovnen. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor så å si alle nye vedovner har glassdør. Altså, jeg forstår at det er koselig å se på flammene, men du skal jo ikke fyre mer enn en gang eller to før glasset er så møkkete at man ikke ser flammene. Eller er det vi som fyrer feil? Uansett: det er jo fint å få vasket det glasset av og til, så nå er det klart for fyring igjen til høsten.Salt karamell-milkshake i Strømsfoss-kiosken:
Skulle egentlig blitt tatt som en egen utflukt en dag, men vi stoppet der på vei hjem etter en mislykket cachetur:
Og selv om cacheturen var mislykket, så var milkshaken vellykket 😀
Vaske badet:
Bør egentlig ikke trenge å skrive det opp på ei liste for å få gjort det, men det trengtes litt mer enn vanlig renhold, og det fikk jeg gjort.Rydde på hytta:
Mamma bor på hytta for tiden, og hun hadde gjort en ryddejobb og dermed samlet sammen en haug med ting som jeg måtte gå gjennom før noe kunne kastes. Det var vel 6 store pappesker, en stor sekk og et par bæreposer, jeg kom hjem med en bærepose, et selvlaget brettspill og to malerier. Resten skulle mamma gå igjennom enda en gang, så får vi se hvor mye som faktisk blir kastet 😉Cache:
Selvfølgelig skulle jeg cache i ferien! 😀 Det ble cachet totalt 9 dager i ferien, og bildet av Hobøl kirke fra kjøreturen Eileif, Nairo og jeg hadde skal få representere feriecachingen:
Jeg hadde egentlig lyst til å ta en cachetur med teltovernatting ett eller annet sted, men det ble det ikke noe av. Jeg hadde også lyst til å prøve meg på 200 funn på et døgn, men siden man skal holde avstand til alle man ikke deler hus med var det uaktuelt å spørre noen, og selv om Eileif har sagt ja til å være med, ville ikke han klart å bidra med noe annet enn å kjøre. Og jeg vet at jeg hadde blitt lei av å hoppe ut og inn av bilen og skru opp 200 PET-rør selv, derfor droppet jeg den planen. Så fasit for cachingen i ferien ble 99 funn i juli (om jeg bare hadde gidda å ta 1 til 😉 ) og 7 i går, altså 106 feriefunn. Færre enn ønsket, men allikevel fornøyd.
???:
Vi har brukt en del tid på å ordne med noe annet, men det skal få et helt eget blogginnlegg så fort alt er i orden. Men som jeg lovte i går, skal dere få se noe jeg kjøpte i går i den anledning, og det er denne:
Jeg håper jeg kan fortelle i neste uke, men jeg vil ikke love noe 😉
Sånn, da er det få timer igjen av årets sommerferie, og nedtellingen har begynt til noen feriedager i høstferien, bare 8 uker igjen! 😀 😉
Del dette på:
-
Ulveholtet og shopping
Nei, jeg har ikke glemt at jeg allerede har blogget om jenteturen til Ulveholtet om torsdag. Men jeg tok jaggu turen tilbake dit igjen i dag, og i dag skulle turen gå på Nairos premisser. Jeg ville ha han med på en ordentlig skogstur i dag, og siden jeg aller helst går med han på steder det er lite sjanse for å treffe folk, tok jeg sjansen på Ulveholtet. Kan ikke huske at jeg noen sinne har møtt folk der, selv om jeg har sett flere biler på parkeringsplassen.
Jeg visste at det kom til å bli varmt i dag, derfor overførte jeg bare #1-10 av den ene trailen. Da kunne jeg ta annenhver på vei inn og annenhver på vei tilbake, og hvor langt inn vi skulle gå, kom helt an på hvor varmt det ble for oss.
Skiltingen er bra i de traktene:
Vi kom frem til Gruvehytta:
Det var egentlig mer enn varmt nok allerede da, men både Nairo og jeg var i god form og Nairo fant til stadighet vann (pluss at han fikk vann av meg, selvsagt), så vi fortsatte bittelitt til. Og da vi hadde funnet #7, snudde vi og gikk samme vei tilbake. Dermed ble det 7 nye smilefjes, og det i et terreng som var mye mer lettgått enn der vi gikk om torsdag. Fine stier, få våte partier. Kun noen hundre meter med gjengrodd traktorvei, selv Nairo ble irritert på den strekningen, for gresset var høyere enn han. Og gjett om jeg måtte plukke flått av han etterpå!
Bekk i sommersol:
Er man tørst, så kommer man seg ned selv om det er stupbratt:
Han fant seg forøvrig et mye bedre sted å drikke noen få hundre meter senere, da gikk han til og med uti med beina for å kjøle ned potene litt.
Eileif jobber ettermiddag, så jeg ville avslutte ferien med sushi. Eller, avslutte er feil å si, for jeg skal jo spise middag i morgen også, men da jobber Eileif formiddag og vi kan spise sammen, og han spiser ikke sushi. <- tidenes mest tungvinte setning?
Sakura sushi er det eneste stedet jeg handler sushi fra, og de åpnet ikke før kl. 14. Dermed hadde jeg en liten halvtime å slå ihjel, og da kjørte jeg ut på Sparkjøp på Svinesundparken. Hadde egentlig ikke noe spesielt jeg skulle handle, men hadde et par ting jeg ville titte etter. Parkerte i skyggen, tok en kjapp tur gjennom butikken, og kom ut med dette:
To par supermyke kosebukser, kun kr. 99,- pr stk:
Finnes også i andre farger. De er altfor varme akkurat nå i sommervarmen, så jeg gleder meg til det blir kjøligere og jeg kan ta på meg disse <3
To store håndklær:
Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen sinne har kjøpt meg håndklær før, og nå begynner jeg å bli rimelig lei av utvaskede håndklær jeg har hatt i 20 år.
Og så kjøpte jeg én ting til, men den får dere ikke se før i morgen 😉
Så var det bare å komme seg til Sakura, og så hjem. Og den observante leser vi se at dette bildet er nesten 100 % likt alle de andre bildene jeg har postet av sushi fra Sakura:
Tokyo maki og 1 Inari. Namnamnam! <3
(jeg har fjernet mesteparten av wasabien, er ikke veldig glad i det)Den observante leser vil også se at dette ikke er de normale spisepinnene man får på Sakura. Tror dere ikke at jeg fikk ordentlige spisepinner i gave av de??? Jeg ble så rørt, så utrolig koselig av de <3 Jeg handler jo ikke SÅ ofte der, det er ikke min skyld alene at de går i overskudd, for å si det sånn. Men nå har jeg mine helt egne spisepinner <3
Del dette på:
-
Juli 2020
Månedens høydepunkt:
Generelt sett er jo det å ha ferie et høydepunkt. 4 uker (minus 3 dager med jobbing) hvor man kan gjøre stort sett akkurat som man vil. Er litt lei meg for at vi ikke fikk tatt ihvertfall én natt borte fra huset, en telttur eller noe sånt, men sånn ble det ikke denne sommeren.Månedens bok:
Denne boka leste jeg ferdig siste kvelden i juni, derfor rakk jeg ikke å få den med i juni-oppsummeringen. Boka heter Bryllupsgaven, og er skrevet av Marlen Suyapa Bodden:
Omtalen min finner du her.
Jeg startet på en ny bok 1. juli, og selv om jeg har lest hverken mindre eller mer i juli enn jeg pleier å gjøre resten av året, så sliter jeg veldig med å komme meg gjennom denne boka. Forhåpentligvis blir jeg ferdig før august er slutt…
Månedens Nairo:
Vakreste gutten på tur:
Månedens geocaching:
Jeg hadde mange cacheplaner for juli. Få av de ble det noe av, og noe av det som det ble noe av ble ikke helt vellykket, men noen bra opplevelser har det absolutt vært. Som f.eks. turen langs Trollstien på Ormtjern:
Og turen til Bjørkelangen sammen med Raymond:
Og turen i går, som var min femte gang til Ulveholtet:
Månedens strikketøy:
Noen få pinner har det blitt i juli:
Jeg blir fortsatt ikke fornøyd, så nå strikker jeg bare for å bli ferdig. Så får det bli som det blir.
Månedens naturbilde:
Klarte ikke bestemme meg, så det får bli tre bilder. Først fra turen til Bjørkelangen:
Så fra turen hjem fra Gvarv:
Og til sist en solnedgang her hjemme:
Del dette på:
-
Jentetur til Ulveholtet
4 ganger tidligere har jeg cachet ved Ulveholtet. Nå har alle de gamle cachene blitt arkivert og det har kommet nye, og da må man jo tilbake dit. Så C og jeg avtalte ny tur i dag, og A og L ble med. Strålende sol fra nesten skyfri himmel gjorde dagen veldig mye bedre enn de to foregående dagene, hvor det bare har regnet.
Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp turen da jeg gjerne ville ha en runde (ikke frem og tilbake), og ikke for langt. Nå ligger det to runder der oppe, så jeg endte med å lage en “ny” runde helt nordvest i området, litt fra den ene trailen og litt fra den andre. Dermed startet vi med mye gåing på grusvei og litt utsikt:
Akkurat denne veien har jeg ikke gått før, og etter en god stund hører vi bruset fra en elv. Jentene går foran C og meg, og jeg trodde knapt mine ører da A sa at det ikke var noen bro. Ikke noen bro???
Nei, her var det ikke noen bro… Dere som har fulgt meg en stund vet at Eileif, Nairo og jeg måtte avbryte en tur i disse traktene i fjor, nettopp på grunn av manglende bro over en stri elv. Ikke på samme sted som i dag, men allikevel.
Jeg gikk litt oppover langs elva for å se om det var smalere noe sted, men nei. Så da var det bare å snu og gå samme vei tilbake…
Jeg begynner å få et litt sånn hat-/kjærlighet-forhold til Ulveholtet nå, for det er sabla fint der, men når det er andre gang man må avbryte en tur i det samme området, frister det liksom ikke til gjentakelse. Og jeg ville jo så gjerne at spesielt jentene skulle få en positiv førstegangsopplevelse av caching.
Vi gikk tilbake til bilen, og tok lunsjen der:
Og selv om jeg var fryktelig irritert og litt grinete over “bomturen”, var det veldig koselig å være på tur:
Selve runden jeg hadde lagt opp til var på 18 cacher. Jeg hadde også tatt med 2 til (sånn gå frem og tilbake til), for da ville det naturlig bli en runde som gjenstår til en eventuelt neste gang. Nå måtte alt revurderes på grunn av den hersens elva, og da vi hadde fått i oss litt mat, bestemte vi oss for å gå innover der vi egentlig skulle kommet ut etter endt runde, gå så langt vi gadd, og så snu og gå tilbake. For det er jo den delen av turen som er den fineste, der vi skulle kommet ned etter runden.
Jentene oppdaget denne larven:
Jeg er jaggu litt usikker på om den er i live…eller kanskje det bare er “skallet” som er igjen, at den har blitt en sommerfugl?
Pikene på broen:
Den broa har jeg gått over både i tørketid og på vinteren, så jeg vet den står der.
Så kom vi frem til koia, som var der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle spise. Men vi tok oss en pause allikevel, før vi snudde og gikk tilbake samme vei:
Vi endte med å gå nesten dobbelt så langt som jeg hadde tenkt. Og den siste biten frem og tilbake til koia var mye bløtere enn jeg hadde sett for meg, så selv om ingen av oss var direkte slitne, ble hele turen mer utfordrende enn jeg hadde planlagt.
C har jo vært med meg og cachet et par ganger før. Jentene har hjulpet meg ved én anledning tidligere, en dag jeg trengte ett funn. I dag overgikk de alle mine forventninger, det var SÅ moro å ha de med! Jeg sa ifra størrelse, hint og avstand til neste cache, og de la i vei og fant alle 15 for meg (vel, et par av de så jeg før de 😉 ). Jeg kunne bare stå i stien og de kom med loggene så jeg fikk signert, og de la tilbake. Og når de endte dagen med å si at vi må gjøre dette igjen, er det tydelig at de koste seg. Og det må jeg jo si at jeg gjorde også, til tross for at vi ikke fikk gått den runden vi skulle gått. Og jeg vil også gjerne på tur sammen de igjen <3
Del dette på:
-
Det skjer egentlig ikke så mye
Fredag hadde jeg egentlig ingen planer, og dagen endte med å bli så totalt sløv at jeg utpå ettermiddagen var så lei av å sløve at jeg støvsugde bilen innvendig. Ærre mulig? :p
I går dro Eileif, Nairo og jeg på cachetur til Hobøl. Målet var en rekke mysteryer jeg løste i vinter. Den siste setningen der fortjener vel en forklaring, siden de fleste av dere sikkert vet at jeg hater mysteryer. En CO har lagt ut 51 mysteryer hvor oppgaven er å finne ut hvilket band/artist som synger/spiller på en link vedlagt i cachebeskrivelsen. 10 og 10 cacher for hvert tiår, og selv om 80-tallet var de desidert letteste cachene for min del, var det utrolig moro å løse alle oppgavene. Og jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at det er første og siste gang jeg synes det har vært moro å løse mysteryer.
Det ble også noen cacher utenom mysteryene, og en av de var Hobøl kirke:
En veldig søt kirke, som også er veldig gammel:
Og det var en fin hage ved siden av, som var åpen for alle:
Siden det for det meste var park&grabs i går, ble det ikke tatt mange bilder. Men her kommer et totalt intetsigende bildet tatt på gåtur mellom 2 cacher, som ikke hadde noe med hverandre å gjøre:
Målet i går var minst 30 cacher, det ble 26 funn og 1 DNF. Så ikke helt i mål, men det blir antagelig en cachetur til på meg før juli er over.
I dag har vært som søndager flest, avslappende og rolig. Eileif er nå ferdig med sin ferie, jeg starter i morgen den siste ferieuka mi med å dra på jobb. Akkurat det samme som de to foregående mandagene.
Del dette på:
-
En liten tur i Prestegårdsskogen
På vei til Fredrikstad, ikke langt fra Borge barneskole, ligger Prestegårdsskogen. Der ligger det noen cacher, og dit hadde jeg tenkt meg i dag. Etter et lite ærend i byen fant jeg ut at jeg skulle ringe C og høre om hun ville være med på tur, for selv om hun ikke driver med caching, vet jeg at hun er glad i å gå tur. Hun var spontan og sa ja, så jeg hentet henne, og vi dro innover.
Jeg ble ikke helt klok på hvordan jeg skulle finne en grei runde å gå på forhånd, så det ble til at jeg navigerte oss fra cache til cache, avhengig av hvordan terrenget så ut og hvor cachene lå. Og det endte med en ganske grei runde, selv om det ble litt sikksakk.
Ikke langt etter starten fant vi denne rasteplassen:
Selfie er obligatorisk:
C hjelper gjerne til med å lete, og hun fant to av dagens 10 funn. Det var en vi ikke fant, rimelig irriterende, men sånt skjer.
En av cachene var klatrecache, heldigvis var den av et slag selv jeg takler:
Jeg følte meg aldri så redd som uttrykket på bildet tilsier, så gudene vet hvorfor jeg lager denne grimasen 😀
Mot slutten av den runden vi tok, var det et gjengrodd hogstfelt hvor vi ikke klarte å finne noen sti. Idet vi nærmer oss skogkanten, hvor vi forstår at det er en sti om et par titalls meter, får vi øye på disse buene:
Det så ut som eik som antagelig har vokst altfor fort i høyden og ikke klart å kompensere med bredde og stabilitet. Artig!
Det ble noen koselige timer med mye skravling og et rolig tempo, noe som passet både C og meg godt. Jeg forsøkte med memoryfoam-såler i de nye turskoene mine i dag, men det var ingen suksess. Men terrenget og tempoet gjorde at jeg ikke fikk noe vondt, og det var godt å kjenne 🙂
Del dette på:
-
Brigadeiros – brasilianske sjokoladeboller
Som nevnt tidligere i år, er Youtube-kanalen til Barry Lewis noe jeg følger fast. Alltid like moro når han legger ut nye videoer, selv om det er sjeldent jeg prøver å lage noe av det han viser. Jeg har vel bare prøvd noe én gang tidligere, og selv om det ikke ble helt vellykket, så smakte det godt.
For ikke veldig lenge siden la han ut en video om Brigadeiros, som norske oppskrifter kaller brasilianske sjokoladeboller. Jeg synes det så lett ut, og jeg hadde lyst til å prøve, og i dag var dagen.
Her er alt du trenger:
Kakaopulver, søt kondensert melk, strøssel (jeg fant ikke sjokoladestrøssel i de butikkene jeg var innom), smør og små muffinsformer (kanskje det heter konfektformer?). Mengdene finner du i oppskriften hos Barry.
Ha kakaopulver, kondensert melk og smør i en kjele:
Jeg hadde også i bittelitt salt, for det sto det i en norsk oppskrift jeg leste. Og så er det bare å røre kontinuerlig først på middels varme. Først smelter alt sammen, og når de første boblene kommer, skrur du ned på lav varme og fortsetter å røre. Det er spesielt viktig å røre på bunnen og på sidene, for dette brenner seg fort. Og tipset til Barry om å bruke en myk slikkepott var veldig lurt, for da kommer du godt til i bunnen. Min slikkepott bøyde seg litt av varmen, så ikke bruk favoritten din 😉
Hvis du ser på videoen til Barry, så sier han at du skal ta kjelen av varmen når massen bruker noen sekunder på å finne tilbake til seg selv hvis du fører slikkepotten over bunnen, så det var nettopp det jeg gjorde. Da helte jeg det over i en liten langpanne kledd med matpapir:
Da fikk det først stå på benken til det ble romtemperert, og så satt jeg det i kjøleskapet i en times tid.
Barry skriver det ikke i oppskriften, men han sier i videoen at det lønner seg å ha smurt hendene før man begynner å rulle massen til baller, og det sier jeg meg enig i (vi brukte meierismør siden det allerede er i oppskriften). Men vi trengte ikke noen skje for å ta opp deler av massen, vår variant oppførte seg egentlig som myk karamell, så det var bare å dra av så mye du vil ha og rulle. Så dyppes det i strøssel og settes i de små muffinsformene.
Det gikk veldig fort å rulle opp denne massen, og vi endte med ca 36 boller:
Så inn i kjøleskapet igjen, der de oppbevares. De smelter ikke fort i romtemperatur, men de bør ikke oppbevares der.
De hadde stått inne i et par timer da vi smakte på de, og min ærlige dom er som følger: Litt for fyldige for meg, men liker du mørk sjokolade, vil du antagelig like disse. Hvis du i tillegg liker brownies som er flytende i midten, er disse virkelig midt i blinken, for der er jeg enig i det Barrys yngste datter sier i videoen, de smaker som veldig fyldige brownies.
Jeg er usikker på om jeg kommer til å klare å spise opp disse før de blir dårlige, så hvis du ikke har et stort forbruk av sjokolade, så er disse antagelig noe du lager til selskap eller andre festligheter.
Del dette på:
-
En avbrutt tur og en milkshake
I går la Eileif, Nairo og jeg ut på en lang cachetur på ca 10 km rundt Kløsa, et vann i Rakkestad. Starten på turen var rimelig gjørmete etter hogstmaskiner:
Men da vi hadde kommet forbi dette partiet, var det en blanding av fine stier og myr. Jeg regner med at myrene var sterkt delaktig i hvorfor vi fant denne:
Det var bare den ene vi fant som var moden, men vi så noen kart også.
Jeg hadde småvondt i føttene i går. Stoppet tidlig for å ta av gnagsårsokkene, og det hjalp en stund, men så ble det verre igjen. Og da vi etter cache nummer 5 kom til en myr vi måtte over, bestemte jeg at her var det stopp. Og ja, det var en skikkelig nedtur. Jeg er dritt lei av å ikke klare å gjennomføre normale turer uten å få vondt, og jeg er dritt lei av å måtte avbryte turer jeg til vanlig ville klart uten problemer. Er det bare alderen, må jeg regne med sånt?
Vi satt oss ihvertfall rett ned der vi bestemte oss for å snu, og tok en pause. Nairo var ikke imponert over at vi hadde stoppet:
Det går an å smile selv om man er sur på sin egen kropp:
Nairo satt lenge og luktet mot dit vi skulle gått:
Det jeg må si jeg var glad for i går, var at det var Eileif og Nairo jeg var på tur med, for det er lettere å måtte stoppe sammen med de enn samme med andre, sprekere mennesker.
For et par uker siden tagget ei venninne meg i et innlegg fra Strømsfoss-kiosken på Facebook, de hadde lagt ut menyen sin, og en av tingene de serverer, er milkshake med salt karamell. Salt karamell er vel noe av det beste jeg vet, så da bestemte vi oss for å stoppe i Strømsfoss på vei hjem.
Det ble først en tur innom Møllerens hus, og der er det så mye å se på at jeg faktisk kunne gått rundt der ennå. Herlighet, for en alt-mulig-butikk, ihvertfall når det gjelder klær og interiør!
Så var det rett over brua og ned på rasteplassen, der denne båten lå fortøyd:
Eileif sto i en korona-vennlig kø, og returnerte med denne til meg:
Knallgod! Joda, den kunne godt smakt enda mer salt karamell, men god var den! Så den ble absolutt et plaster på såret for den avbrutte turen.
Del dette på:
