• Noen cacher i Fredrikstad i går

    Det er ikke ofte jeg drar på cachetur til Fredrikstad, og jeg hadde nok ikke gjort det i går heller, hadde det ikke vært for et event på Kråkerøy. Og når jeg først skulle på eventet, måtte jeg jo ta noen cacher til. For det går jo ikke an å bare ta én, ikke sant? 😉

    Først en kjapp park&grab, så til en tidligere adventscache ved en veldig fin sti:

    Installasjonen var forseggjort og hele området var veldig fint, så der vanket det et favorittpoeng fra meg:

    Så rakk jeg to kjappe funn til, den ene måtte jeg gå 35 meter til, den andre ca 80 meter. Helt greit når jeg finner gode nok parkeringsplasser.

    Eventet var på Værste (ikke verste som i mest forferdelige, men som i verksted) på Kråkerøy, og jeg fikk meg en skikkelig tur down memory lane da jeg kjørte utover, for jeg gikk på kurs i et lokale på stadion på Kråkerøy for mange år siden, og i går parkerte jeg i parkeringshuset på stadion. Tuslet ut til eventet, og det var mye folk der, noe som jo alltid er moro. Folk holdt avstand, spriten var lett tilgjengelig, det var oppholdsvær og godt humør. Perfekt!

    Jeg benyttet muligheten til å gå til en cache på utsiden av eventet, helt nedtil sjøen. Og der lå det en stor båt:

    Og det var en veldig fin liten rasteplass der:

    Jeg hørte hele tiden fugl, og ble på tilbakeveien oppmerksom på en haug med fugler som satt på stokker ute i vannet. Nesten umulig å se på bildet:

    Men jeg tror jaggu det var skarv.

    På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å prøve meg på en multi, men jeg fant ikke engang det jeg skulle finne på startpunktet. En annen cacher kom forbi, og etter en stund oppdaget vi at han fikk GZ på sin mobil et godt stykke unna der jeg fikk GZ på min GPS. Et godt eksempel på at GPS ikke fungerer best i alle situasjoner. Der fant vi fort det vi var på jakt etter, og noen utregninger senere fikk vi grønt lys i certitude. Da var det bare å gå til sluttkoordinatene, og finner jaggu ingenting. Lufta var litt i ferd med å gå ut av meg, men så kom en annen cacher kjørende forbi og fikk ropt instruksjoner til oss, og der var jaggu cachen. Hurra!

    Jeg hadde planer om ett stopp til på vei hjem, men det ville bety at jeg bare kom opp i 8 funn, og det synes jeg var litt lite. Så jeg bråbestemte meg for å dra til Gamlebyen og ta den ganske nye lab-runden der, pluss bonusen hvis den ikke var altfor langt unna. Det er sikkert 30 år siden sist jeg var i Gamlebyen, og selv om jeg ikke skulle på sightseeing, så gledet jeg meg litt, og ble ikke skuffet. Så mye å se på, og så mange butikker jeg skulle vært innom! Men det ble fullt fokus på lab’ene, og en kirke var ett av stoppestedene:

    Der var det bryllup i går, og de hadde verdens søteste bryllupsbil:

    En tur bortom torvet måtte jeg:

    Og jeg tok en avstikker nedom denne porten, hvor du kan skimte byferga i bakgrunnen:

    De 5 stoppestedene var relativt kjapt unnagjort, og etter å ha funnet bonusen, måtte jeg ta bilder av kampen for tilværelsen:

    Det vil si, jeg tror det er nok mat til alle der, for det sto hele tiden folk og kastet mat til de. Og så var svanefamilien så fin!

    Jeg tok ingen av de andre cachene i Gamlebyen, fint å ha noe å dra tilbake dit for.

    Det er jo Earthcachehelg denne helgen, og den opprinnelige planen min var å dra til Jeløya i Moss i dag, der det skulle være CITO (så hadde jeg fått suveniren for sesong 2) ved en Earth (så hadde jeg fått suveniren), og så event og antagelig slipp av en ny Earth. Men jeg kjente allerede i går at jeg ikke var motivert til å dra hjemmefra kl. 7 i dag tidlig, derfor stoppet jeg ved den siste Earthcachen her i Halden som jeg ikke har logget. Men selv om det står på cachesiden at det er på privat grunn og at cacheeier har innhentet tillatelse, så var ikke fruen i huset interessert i å ha meg der. Vi hadde en fin samtale, men selv om jeg forklarte hvorfor jeg var der, var hun klar i sin tale. Det respekterer jeg fullt ut, så jeg dro og sendte senere inn en Needs archived-logg. Dermed gikk jeg glipp av Earth-suveniren denne gangen, men det er jo ikke akkurat verdens undergang. Og det ble 13 funn i går, en helt grei lørdag.

  • Første fyring for sesongen

    At høsten har vært mild så langt er det ingen tvil om, men jeg lurer på om kanskje det nye taket også har hatt en finger med i spillet siden i dag er første dagen vi (eller rettere sagt jeg, siden Eileif er på jobb) fyrer denne sesongen:

    Det var 16 grader i stua da jeg kom hjem fra jobb, og det synes jeg var litt lite. I skrivende stund, litt over 3 timer etter at jeg fyrte opp og ca 12 vedkubber senere, er det 22 grader og stigende her. Og m.e.r. e.n.n. v.a.r.m.t. n.o.k! Må lære meg på nytt at varmen først stiger opp før den kommer ned 😉

    Comments Off on Første fyring for sesongen
  • Bursdagshelg

    Jeg har bursdag i dag! Hipp hurra for meg! 😀

    I går ville jeg jo ut på tur. Gåturen ble skrinlagt pga Eileifs ankel, kjøreturen gikk også i vasken da Eileif går på nattjobbing nå i natt og ville sove seg frempå i går formiddag. Og siden jeg liker å komme meg ut relativt tidlig, dro Nairo og jeg alene på tur. Dermed ble det ikke mange funn, som jeg hadde ønsket meg, men det ble ihvertfall noen.

    Jeg gadd ikke kjøre langt, derfor dro vi til Store Erte for å ta noen av cachene i en ganske ny trail der. Jeg hadde ikke tenkt godt nok igjennom den avgjørelsen, for dette er et populært turområde og det er ikke båndtvang lenger. Så det endte med at Nairo og jeg busha en hel del for å komme oss unna folk og løse hunder, og turen ble deretter tung. Så vi snudde mye tidligere enn jeg hadde tenkt. Men de kilometerne vi gikk var veldig fine:

    Noe grusvei ble det, men også veldig fine skogsstier:

    Vi tok oss en pause ved den innerste cachen vi skulle finne, og Nairo fant ut at graving var en fin pausesyssel:

    Og jeg prøver stadig vekk å få til en fin selfie av Nairo og meg, men det er jaggu vanskelig 😉

    Det var ikke sol i går og det kom noen små skurer med regn, men jeg koste meg i skogen. Og så tok jeg en liten tur nedom vannet på vei tilbake til bilen:

    Det var noen som campet like til venstre for bildet over, men jeg smøg meg forbi og kom meg ut på odden for å ta dette bildet:

    I dag har jeg bare sittet på stumpen, hele dagen (bortsett fra en tur ut med Nairo). Jeg har sett på Skal vi danse fra i går, jeg har festet garn i ermer og bolen på genseren, jeg har kost meg med alle de utrolig koselige hilsnene på telefon, sms, Facebook, Snapchat og Twitter, og jeg har fått akkurat det jeg ønsket meg av mannen min:

    Headsett med mikrofon (hater propper i ørene), så har jeg til både når jeg vil se på noe i fred på pc’en og når jeg skal snakke lenge i telefonen 🙂 Og så fikk jeg ny dunpute, den gamle er kanskje nesten like gammel som meg… Pluss putebeskytter, det hadde jeg aldri hørt om før, men jeg ser poenget med den. Og så penger fra mamma da, jeg har noen ideer om hva jeg skal kjøpe for de.

    Selvfølgelig har jeg kost meg med den samme middagen som jeg har hatt på bursdagen min de siste årene:

    Nå er straks både langhelgferien og bursdagen over, og det er tilbake til normalen igjen fra i morgen.

  • 2 dager ferie

    Tradisjon tro har jeg tatt meg 2 dager ferie nå som det er høstferie. I går tok jeg meg en kjøretur mutters alene for å finne noen cacher. Det ble jo relativt lite caching i september, så jeg har tenkt å prøve å få en bedre måned nå i oktober, og da er det vel ingenting som er bedre enn å starte på den første dagen i måneden? 🙂

    Jeg overførte en haug med cacher i retning Askim og tilbake, på noen veier jeg sjelden kjører. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alle, ikke minst fordi jeg synes det er vanskelig å se parkeringsmuligheter før jeg faktisk er der. Men her var det enkelt å parkere:

    Jeg kom meg etterhvert helt opp til Askim og tok noen cacher her og der som var greie å parkere ved, før jeg satt kursen nedover igjen, en annen vei enn jeg hadde kjørt opp (stort sett). Der stoppet jeg ved Brekke kraftverk:

    Vann er alltid interessant:

    Og siste stopp for dagen var en gammel husmannsplass:

    Det var flere steder jeg måtte hoppe over fordi jeg enten ikke fant noen god parkeringsplass eller fordi jeg så parkeringsmuligheten for sent, det er ulempen ved å bilcache alene. Men det ble 18 funn, og det er jo slettes ingen dårlig start på måneden.

    I dag var det husarbeid som sto på planen, og jeg har fått gjort alt jeg hadde tenkt å gjøre. Det skal sies at det var enda en ting jeg hadde lyst til å få gjort, men litt for mye sløving ved pc’en satt en effektiv stopper for det 😉

    Jeg har vasket badet, så nå skinner krana så mye som en gammel kran er i stand til:

    Jeg oppdaget i konfirmasjonen om lørdag at festdraktveska mi var i ferd med å løsne fra beslaget sitt, så jeg har fått festet det skikkelig:

    Og jeg har fått vasket en haug med klær og sengetøy:

    Jupp, jeg må sette strykebrettet i spenn foran vaskemiddelskuffen, for ellers åpner skuffen seg og da blir ikke tøyet skikkelig rent.

    Og så har jeg fått gått en tur med Nairo, han fikk kose seg litt i langlina. Og han fikk også blitt skikkelig sinna på en stor tank som sto inntil veien, den hadde da ingenting der å gjøre!

    Er jaggu lenge mellom hver gang jeg hører han knurre fra skikkelig dypt nede i magen, og når det er for noe så uskyldig som en tank, må jeg jo bare le litt av han. Men jeg gjorde det samme som når man trener en valp/unghund som er i spøkelsesfasen (noe Nairo jo egentlig har vært store deler av livet sitt), nemlig å sette meg ned ved tanken og ufarliggjøre den, og til slutt inviterte Nairo meg til lek, så da visste jeg at alt var bra <3

    Og så har jeg gledet meg over at det fortsatt finnes blomster i grøftekantene, selv om vi skriver oktober:

    Planen for i morgen var en gåtur sammen med Eileif og Nairo, men Eileif har skadet ankelen sin, så jeg skal prøve å sy sammen nok en kjøretur. For ut på tur skal jeg i morgen, åkke som!

  • September 2020

    Månedens høydepunkt:
    Definitivt konfirmasjonen jeg fikk delta på om lørdag:

    Månedens bøker:
    Jeg holder på med en murstein som jeg ikke blir ferdig med på en god stund. Den er murstein både i at den er tung å holde i (rundt 800 sider) og i at den er tung å lese.

    Månedens Nairo:
    Kommer ikke over hvor søt han var da han la seg sånn:

    <3

    Månedens geocaching:
    Det har ikke blitt mye caching i september, men jeg hadde en fin dag ute på kjøretur og event denne dagen jeg blant annet var her på Storedal:

    Månedens strikketøy:
    Jeg er så stolt over at det har gått så bra å strikke ermene til genseren!

    Bare 3 1/2 stripe igjen 😀

    Månedens naturbilde:
    Høye trær på Prestebakke:

    Værmessig synes jeg september har vært fin, så jeg håper på flere sånne dager i oktober.

    Comments Off on September 2020
  • Det nærmer seg

    Det er som sagt ikke mye jeg strikker om gangen når jeg setter meg ned med strikketøyet, men nå går det unna! Se bare her:

    Er ikke mange pinnene igjen før ermene er ferdige! Og når det er gjort, så er det halsen og montering igjen. Får høre om kollegaen min fremdeles gidder å montere for meg, og om det skal gjøres før eller etter halsen. Åh, som jeg gleder meg til å bli ferdig!!!

  • Dekk, konfirmasjon og medhjelper

    Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?

    Fredag
    Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:

    Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.

    Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).

    Lørdag
    Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:

    Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:

    Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.

    Det flagges for konfirmanten:

    Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:

    Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!

    Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.

    Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3

    Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:

    Skjønner ikke hvordan han fikk puste!

    Søndag
    Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.

    Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:

    Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p

    Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:

    Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.

    Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!

  • Negler til nye festligheter

    De neglene jeg har hatt de siste ukene var jo til ære for Eileifs bursdag:

    Like fine, bare “utgrodd”.

    I dag var det ny time, og jeg hadde bestemt hva jeg ville ha. For til helgen skal jeg i en konfirmasjon til ei jente jeg er veldig glad i, og da skal jeg ha på meg festdrakten. Og siden festdrakten går i grått og sort, ville jeg ha grå negler. Med hjerter på, til ære for konfirmanten:

    (Beklager mørkt bilde, vi har dårlig med lys her i huset…)

    Og ikke nok med det, men disse neglene er også mine bursdagsnegler, og siden jeg er rimelig glad i meg selv, passet det godt med hjerter i den anledningen også 🙂

  • Kjøretur i går, gåtur i dag

    I går dro jeg hjemmefra litt før klokka halv ni for å ta en lang kjøretur gjennom en stor del av Østfold. Jeg er dritt lei av å cache alene, men skal det bli noen funn på meg i disse korona-tider, må jeg jo bare komme meg ut. Og planen var å få tatt en del av mesterskapscachene.

    Jeg startet med å kjøre til Degernes. Her brukte jeg fryktelig mye lengre tid enn jeg hadde håpet, og jeg endte opp med å sende en melding til CO for å få hjelp. Idet jeg hadde sendt meldingen, snudde jeg meg rundt og fikk øye på boksen. Typisk!

    Så var det videre oppover til Rakkestad. Denne gikk lett som en plett, og så dro jeg sørover til Skjeberg. Der var det denne brua som sto på planen:

    Her hadde jeg sett i flere logger at folk hadde måttet bruke hjelpemidler, men jeg fant og fikk tak i cachen i løpet av sekunder, så jeg tror kanskje den ikke var replassert sånn som den skulle vært.

    Så dro jeg nordover igjen, denne gangen til Varteig og nok en bru. Men her var det utsikten som fanget min interesse:

    Det vil si, cachen her var helt fabelaktig, og verdt hvert eneste favorittpoeng den har fått!

    Videre opp til Skiptvet, den var en rask og enkel sak. Samtidig som jeg var i Skiptvet, tok jeg også en labrunde der, på Skiptvet bygdetun:

    En av de bedre lab’ene jeg har tatt, og bonusen var også enkel og grei.

    Videre nordover, og nå til Våler. Også en enkel og fin cache som gikk kjapt å ta, og siste stopp før jeg kjørte sørover igjen var Moss, som hadde en veldig forseggjort installasjon.

    Rygge kommune var en enkel multi, problemet her var mugglertetthet og at jeg bare såvidt akkurat rakk opp til cachen. Men det gikk på hengende håret!

    Så var det Råde, og her brukte jeg usannsynlig lang tid på å finne en parkeringsplass. Måtte kjøre noen kilometer frem og tilbake for å finne steder å snu, og til slutt måtte jeg ta en grøfteparkering med nødblinken på. Liker ikke sånt, men men.

    Siste stopp for dagen var en superenkel park&grab i Berg i Halden, og dermed var jeg 16 funn rikere, hvorav 11 av de var mesterskapscacher. Med det klatret jeg en del på resultatlistene, men noe høyere kommer jeg ikke siden jeg ikke får cachet mer i september, som er den måneden mesterskapet pågår. Jeg blir nok også dyttet litt nedover listene etterhvert som de bak meg på lista får tatt flere cacher, og det er fremdeles en del cacher til som skal bli publisert.

    I formiddag tok jeg med meg Nairo til lysløypa på Prestebakke. Det er lenge siden vi har gått der, og det er en fin liten runde på ca 3,5 km. På den måten fikk han litt nytt å lukte på, og jeg fikk testet ut de nyeste turskoene mine litt mer. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si… Ikke det minste vondt i tåa nå som jeg har funnet ut hvordan jeg best skal snøre skoene. Ikke spesielt vondt under føttene, sånn som jeg kan få i andre sko. Men 3,5 km med smerter i skinnleggen på høyre bein er ikke spesielt koselig, og jeg aner ikke hvorfor. Det er ikke krampe, og det gir seg i løpet av få minutter hvis jeg stopper eller når gåturen er over. Jeg har hatt dette fra og til i lengre tid, men i dag merket jeg det spesielt godt, og jeg vet ikke om det har med de nye skoene å gjøre. Så neste ting jeg skal prøve er turstøvlene mine, se hvordan både tåa og leggen reagerer på de. Skulle da leggen bli bra men tåa bli vond, får jeg gå med tursko på venstre fot og turstøvel på høyre fot 😀 😉

    Nairo koste seg ihvertfall på turen, og som vanlig var det en vakker utsikt utover Ørsjøen:

    Det var mye folk der i dag, men ikke turgåere. Det var (antar jeg) grunneiere som rydder bort gress, tynner trær og feller trær, og det blir riktig så fint!

    Comments Off on Kjøretur i går, gåtur i dag
  • Sakte men sikkert

    Det er ikke mange pinnene jeg strikker om gangen når jeg først setter meg ned, men det går sakte men sikkert fremover. Nå har jeg to striper/8 pinner igjen på det første ermet:

    Det vil si, jeg har to striper igjen ifølge oppskriften. Men jeg får det ikke helt til å gå opp med to striper igjen kontra hvor mange masker oppskriften sier at jeg skal ha til slutt. Så det første jeg skal gjøre når de to stripene er ferdige, er å måle og se om det er passende lengde på ermet. Hvis det er det, og jeg får det på meg, er det jo bare å felle av. Hvis det ikke er langt nok, får jeg fortsette å strikke. Og når jeg så strikker erme nummer to og sammenligner etterpå, finner jeg fort ut om jeg har gjort feil på en av de.

    Jeg må også si at denne gangen gikk det utrolig mye lettere med 5 pinner! Jeg aner ikke hvorfor, for jeg gjør ikke noe annerledes enn sist, men jeg tror noe av grunnen kan være at jeg har hatt en lang pause fra strikking med rundpinne, og at jeg derfor ikke helt husket hvor mye lettere det er med rundpinne enn med 5 pinner. Så får jeg bare krysse fingrene for at det går like lett på det andre ermet 😉